krikkert

Helligdagsfredloven bestemmer at følgende dager er helligdager, se loven § 2: - Alle søndager - Nyttårsdag (1. januar) - Skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag - Kristi Himmelfartsdag - Første pinsedag, annen pinsedag - Første juledag, annen juledag På disse dagene er det ikke tillatt å "holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner" (§ 4) og "faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere [skal] holde stengt" (§ 5). Det skal være arbeidsfri fra kl. 18:00 dagen før en søndag eller helgedag og til kl. 22:00 dagen før neste virkedag. På jul-, påske-, og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15:00. Arbeid på søndager eller helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (arbeidsmiljøloven § 10-10 første og annet ledd). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at en arbeidstaker kan arbeide på søndager og helligdager mot tilsvarende fri på andre dager som er religiøse helge- og høytidsdager i henhold til arbeidstakers religion (arbeidsmiljøloven § 10-10 femte ledd). Personer som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene (som de aller, aller fleste har krav på fri på, aml § 10-10) har i tillegg til adgangen til avtale nevnt over rett til å kreve to selvvalgte dager fri i forbindelse med høytider etter sin religion, se trossamfunnsloven § 18.

At A er 15 år er mindre relevant. Han er over den strafferettslige lavalder, og en 15-åring er i alminnelighet i kognitiv stand til å redegjøre for seg på en sannferdig og fullstendig måte. Ut fra det du beskriver i første innlegg tok A forbehold om hva han var sikker og usikker på. At A "blir ledet av politiet til å svare noe han sa han egentlig ikke hørte ble sakt" stemmer heller ikke med det du skriver i det første innlegget. Du skriver: A ble spurt om X hadde nevnt noe om han hadde gjort det alene eller ikke. Til dette svarer A nei. A oppgir så Y og Z som de personene han tror at ville ha vært med X, hvis X skulle hatt med seg noen. At A spekulerer betyr ikke at informasjonen ikke kan danne grunnlag for skjellig grunn til mistanke. Informasjonen A gir politiet er, veldig forenklet, tre punkter: - "Jeg møtte X i sentrum, og han skrøt av å ha gjort et brekk i helgen" - "X henger mye sammen med Y og Z" - "hvis X har gjort et brekk, og hvis han hadde med seg to venner, så har han antagelig hatt med seg Y og Z". Informasjonen politiet har gitt A, ut fra hva du beskriver, er "X var ikke alene". Det er langt fra nok til å overbevise noen om at politiet har opptrådt så krenkende at mistankegrunnlaget svekkes.

Nei. Sameigelova § 4 bestemmer at et flertall ikke kan selge eller gi bort gjenstanden, "eller stykke eller verde som sameigar treng", og heller ikke pantsette tingen eller leie eller låne den bort over tid. Det er altså mer som forbys her enn bare salg. Men la oss se på salg av hele gjenstanden. Bestemmelsen forbyr et flertall fra å selge tingen. Hva er flertallet forhindret i da? Jo, det betyr at flertallet ikke kan bestemme salgspris, salgsvilkår, akseptere bud/sette kriterier for hvem som får lov til å kjøpe, osv - for det som ligger i det å bestemme at gjenstanden skal selges. Salg av gjenstanden oppløser ikke sameiet (man blir sameier i salgssummen i stedet). Sameigelova § 15 gir for så vidt heller ingen rett til å selge tingen. Det gir en rett til å få sameiet oppløst - det vil si en rett til å komme seg ut. Dette kan føre til salg (hvis tingen "ikkje [kan] delast utan skade"), men salgsprosessen er ute av både flertallets og den begjærende sameiers hender: salgsprosessen ligger til namsmyndighetene. Der et flertall ville kunne nektet et mindretall å kjøpe i flertallsvedtak etter § 4 kan ikke noen nekte et mindretall å kjøpe ut flertallet i en prosess etter § 15. Du kan si at § 4 er der for å gi § 15 et virkelig innhold -- den skal sørge for mindretallsvern.

Det er opp til det enkelte forbund, men slik jeg forstår det fastsettes streikebidrag vanligvis slik at man tar utgangspunkt i full streik, og så trekkes det fra dersom man har arbeidsinntekt, slik at man får streikebidrag for forskjellen mellom den inntekten man har og "fullt" streikebidrag.

Som et utgangspunkt er det innholdet i arbeidsavtalen som danner rammene for hva bedriften kan kreve av de ansatte. Hvis man er ansatt i en 50 % stilling vil det si at bedriften har krav på 20 timers innsats per uke (forutsatt 40 timers uke). Disse timenes innsats skal legges til den tiden som er avtalt i arbeidsavtalen, hvis det er avtalt. Det er ingen plikt til å avtale arbeidstid, men det skal fremgå hvordan arbeidstaker finner ut av når han skal arbeide. Er ingenting avtalt om arbeidstid har arbeidsgiver rett til å organisere arbeidet i tråd med reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven kapittel 10, mest praktisk er arbeidsmiljøloven § 10-3 som bestemmer at planen som viser når den enkelte skal arbeide skal være utarbeidet i samråd med de tillitsvalgte i bedriften. Regelen i § 10-3 om 14 dagers varsel gjelder for når den skal være drøftet med de tillitsvalgte, ikke for hvor lang tid i forveien den må være varslet til de aktuelle ansatte. Driftsinnskrenkning - dvs. "vi skal ikke lenger utføre denne oppgaven" - er som oftest en saklig grunn for å si opp arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven pålegger ikke arbeidsgiver å fortsette å levere tjenester (internt eller eksternt) som arbeidsgiver ikke har noen annen grunn til å levere. Men arbeidsmiljøloven § 14-7 annet ledd stiller derfor et tilleggskrav. Sier man opp en arbeidstaker for å spare penger, så vil oppsigelsen aldri være saklig hvis arbeidsgiver har annet passende arbeid i virksomheten å tilby (da er det ikke nødvendig å si opp den ansatte, da kan han (tilbys) omplassering), og den vil ofte ikke være saklig hvis ulempen for den enkelte arbeidstaker overstiger virksomhetens behov for innsparing. Sagt på en annen måte, en bedrift som må si opp ansatte for å avverge konkurs og velger å legge ned en avdeling som går med tap har større frihet til å si opp ansatte ved den avdelingen enn en bedrift som har store overskudd og legger ned en avdeling for å spare marginalt med midler og kjøpe de eksakt samme tjenestene fra en ekstern leverandør. I dette tilfellet har du mer eller mindre tre alternativer: 1) Fortsette som i dag. Dette fremstår som utilfredsstillende for bedriften med tanke på dødtid og tilgjengelighet. 2) Gjennomføre interne endringer. Man kan omorganisere arbeidet på avdelingen slik at det passer med bedriftens nåværende behov. Dette vil kunne utløse reforhandlinger av arbeidsavtaler, eller eventuelt endringsoppsigelser (dvs. at deler av arbeidsavtalen - f.eks. arbeidstidsdelen og/eller arbeidsoppgavene - sies opp og den ansatte tilbys en ny avtale med nytt innhold). En endringsoppsigelse krever fortsatt saklig grunn, men terskelen for å anse den som saklig er lavere enn for en fullstendig oppsigelse av arbeidsforholdet. 3) Gjennomføre eksterne endringer, dvs. planlegge nedlegging av avdelingen og kjøp av eksterne tjenester for å utføre arbeidet. Hvis noen av arbeidstakerne protesterer eller går til søksmål må man her forvente å forsvare hvorfor man ikke valgte alternativ 2. Da kan det bli offentlig skittentøyvask likevel.

Forliksrådet hvis man bare tvister om lønn/feriepenger, tingretten hvis man også krever erstatning for usaklig oppsigelse mv (arbeidsmiljøloven § 17-1 første, annet, og tredje ledd).

Hvis A er uenig i kravet er tingretten neste, merk at sluttoppgjørstvister ved avslutning av et arbeidsforhold er omfattet av seksmånedersfristen i arbeidsmiljøloven i tillegg til fristene i foreldelsesloven.

Det kan det godt tenkes at de hadde. Vitnet B (beboeren) kan ha gitt en beskrivelse av hvordan disse tre personene så ut, og når A da oppgir at X har skrytt av et brekk og mulige Y og Z som kompanjonger vil politiet kunne ha skjellig grunn til mistanke hvis X, Y, og Z stemmer med Bs beskrivelse av de tre påtrufne personene.

B har en avtale som gir ham rett til både en stilling - daglig leder - og lønn. Han har rett til både arbeidsoppgavene og lønnen - firmaet kan ikke gi arbeidsoppgavene/stillingen til C i konflikt med Bs arbeidsavtale uten å si opp Bs arbeidsavtale. B kan imidlertid ikke tvinge A til å la ham arbeide i stillingen, tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 tredje ledd utelukker i praksis dette. Hvis A utestenger B fra stillingen må B nøye seg med å kreve erstatning i penger. Hvis A og B er uenige i hva B har krav på av lønn, erstatning, osv. må B ta saken til domstolene. Merk at det gjelder kortere frister i arbeidstvister enn i andre saker.

Arbeidsmiljøloven § 15-7 tredje ledd inneholder et (ikke unntaksfritt) forbud mot å si opp ansatte for å leie inn selvstendige oppdragstakere (ENK/enmannsAS). I andre tilfeller - som f.eks. der man ønsker å slutte å utføre en oppgave selv og heller kjøpe tjenesten i markedet / leie inn ansatte - vil spørsmålet være om oppsigelsen er saklig begrunnet etter første og annet ledd. Oppsigelse for å leie inn ansatte vil i praksis svært sjelden være saklig. Oppsigelse fordi man ønsker å legge ned en avdeling og kjøpe inn tjenestene vil ofte kunne være saklig, men vil også kunne utgjøre en virksomhetsoverdragelse. Dette er imidlertid to forskjellige vurderinger.

Fra 2010 (da man gikk over til at alle år er relevant for pensjonsopptjening og ikke bare de beste 20 år) gir førstegangstjeneste pensjonsopptjening som om man hadde hatt en inntekt på 2,5G per år. Før 2010 gjaldt besteårsregelen, noe som innebærer at svært, svært få (om noen) menn tapte pensjonsmessig på førstegangstjeneste.

Du kan. Det skal nevnes at du da begår en straffbar handling (bøter eller fengsel inntil 2 år, se militær straffelov §§ 34 og 35 og forsvarsloven § 66). Men Forsvaret kan ikke tvangshente deg i utlandet, så du slipper militærtjeneste. Straffansvaret foreldes etter fem år, så planen din om å være legevikar i Norge faller jo da i fisk, du bør virkelig ikke tilbringe store deler av de fem årene her.

Vel, hvis du flytter til Kroatia så kan du ikke tvangsavhentes for å utføre militærtjeneste.

Nei. Utlevering av opplysninger til private forutsetter at den som spør kan identifisere en navngitt person han ønsker opplysninger om, jf. folkeregisterloven § 10-1 annet ledd. Private kan ikke gå på fisketur.

Valgkomitéen bestemmer i fellesskap hvordan den skal organisere og utføre arbeidet sitt. Man kan be valgkomitéens leder om å (foreslå for komitéen å) frata dette komitémedlemmet adgangen til å henvende seg til styremedlemmer i offisiell kapasitet. Medlemmet vil fortsatt kunne sjikanere styret, men uten komitéens tyngde. Komitéen kan også bestemme at henvendelser til nåværende og potensielle styremedlemmer skal skje samlet i en form og med et innhold som er bestemt av komitéen i fellesskap.

Valgkomitéen er valgt av årsmøtet. Medlemmer av valgkomitéen velges og avsettes av årsmøtet med mindre årsmøtet bestemmer noe annet.

Noen relevante momenter du bør drøfte: - Russetuss påberoper seg at det er reklamert for sent "så lenge etter bestillingen". Hvilke reklamasjonsplikter gjelder ved forsinkelse - gjelder det et fristkrav? - Russetuss påberoper seg at det ikke kan heves uvarslet - du må drøfte om vilkårene i forbrukerkjøpsloven § 23 annet ledd er oppfylt slik at det gjelder unntak fra varslingsplikten i første ledd. - Russetuss opplyser at "de kan levere klærne i løpet av et par dager". Dette er en § 22-forespørsel. Du må vurdere betydningen av forespørselen for Lises krav på heving. - Fakta gir ikke foranledning til å drøfte det nærmere, men du kan nevne at enkelte russeklær faller inn under unntaket fra angrerettsloven § 22 bokstav e fordi de har et "tydelig personlig preg". Dette vil f.eks. være klær med personlige merkesammensetninger, bussnavn/-logo, eget navn, osv. Bonus points: Det er en økonomisk forskjell på heving vs bruk av angrerett. Heving av kjøpet gir krav på forsinkelsesrente av tilbakebetalingsbeløpet fra reklamasjonsdato, mens bruk av angreretten gir krav på forsinkelsesrente av tilbakebetalingsbeløpet fra tilbakebetalingsfristen som er 14 dager etter bruk av angreretten.

Nybyggaranti er som alle andre reklamasjonsrettigheter - den dekker forholdene slik de var på overtakelsestidspunktet (selv om de først viser seg senere). Hvis det dukker opp feil eller mangler i garantiperioden så vil ditt senere arbeid på boligen kunne avskjære et krav mot utbygger hvis feilen/mangelen har blitt utløst av eller forverret av dette arbeidet. Hvis du lekter ned taket etter overtakelse får det i seg selv ingen betydning for garantien om du gjør det selv eller om du får det gjort av en profesjonell. Men hvis du får en profesjonell til å gjøre det vil vedkommende vanligvis ha en form for forsikringsdekning som kan tre inn i stedet for garantien slik at du ikke nødvendigvis lider noe tap.

Rettene til vei, vann, og avløp er servitutter som ikke forsvinner av seg selv. En servitutt forsvinner 1) ved avtale, 2) ved passivitet/mothevd, eller 3) ved avskiping etter servituttlova §§ 7 eller 17. Det å ha andre alternativer (man kan få vei via annen eiendom, man kan koble seg til kommunalt vann- og avløpsanlegg) er ikke i seg selv noe grunnlag for at en servitutt skal forsvinne. Skrur naboen av vannet vil naboen bryte servituttlova § 2, som bestemmer at eieren ikke må bruke sin eiendomsrett slik at det er til unødvendig skade eller ulempe for din rettighet til vei/vann/avløp. Brudd på dette utløser erstatningsansvar, men det er ofte mest praktisk å be tingretten om en midlertidig forføyning for å pålegge naboen å koble til vann igjen. Det er eieren av den eiendommen som skal kobles på kommunalt vann- og avløpssystem som skal betale kommunens gebyrer for dette, jf. vass- og avløpsanleggslova §§ 3 og 4. Men hvis en eiendom allerede har et OK vannsystem vil det ofte bli forhandlet frem en mellomløsning hvor både den som ønsker å legge ned brønnen og den som har vannrettigheten bidrar litt. Ved avskiping etter alternativ #3 over vil ofte rettighetshaver kunne kreve erstattet kostnadene for å skaffe seg ny tilgang til vann. For veier er det slik at servituttlova § 5 lar begge parter kreve flytting av veien. Vilkårene for å få gjennomslag for et flyttekrav er at 1) den som ønsker flytting bærer flyttekostnadene selv, og 2) at veien etter flytting er en minst like god løsning for den andre parten som den tidligere løsningen. Merk at det bare er flyttekostnadene dette gjelder - kostnader for vedlikehold og forbedringer følger de alminnelige reglene om fordeling etter bruk i veglova § 54.

Naboen har sitt eget risikobilde, som også inkluderer ekspropriasjon. Å erstatte en kabel med en tykkere kabel er antagelig ikke en utvidelse, mens å strekke tilleggskabler antagelig er det. Kommer an på sikkerhetsbildet. Poenget med høydekravet er at ingen skal komme borti kabelen ved uhell.

Eierseksjonsloven § 28 første ledd bestemmer at årsmøtet kan fastsette vanlige ordensregler. I motsetning til i borettslag kan altså ikke ordensregler fastsettes av styret. Det er heller ikke adgang til å bestemme at styret skal kunne endre ordensreglene. For å endre ordensreglene kreves det altså et nytt årsmøte.

Man bør ha i mente at den som betaler også er den som bestemmer. Har man virkelig lyst til å etablere en ordning hvor den som bor innerst har flertall alene? I dette eksempelet over vil hver boenhet ha følgende økonomiske ansvar: Bolig A - 3/48, Bolig B - 7/48, Bolig C - 13/48, Bolig D - 25/48. Dette er også stemmetallet. Med en slik ordning er det liten vits i å avholde årsmøter, eieren av bolig D kan diktere det meste av vanlige driftsavgjørelser fordi vedkommende har 25 av 48 stemmer og dermed stemmeflertall. Bolig A og B har ingen måte å sikre seg negativ kontroll mot kvalifisert flertall på uten å samarbeide med bolig C eller D for å få mer enn 13 stemmer (minst 1/3 av stemmene). Det eneste bolig A og B kan påvirke er de beslutningene som krever enighet blant samtlige. Årsaken til at man gjerne lander på at man tar en lik andel hver i boligområder er nettopp for å skape en balanse mellom hvor mye man får bestemme og hvor mye man må betale. Den som betaler minst har ingen incentiver mot å stemme for dyre løsninger (han betaler jo minst for dem), den som betaler mest har incentiver for å spare mest og holde kostnadene nede. Det er ikke urimelig å la eierne av A, B, og C kjøpe seg til mer innflytelse mot å ta mer av kostnadene.

Dagpenger skal avkortes mot arbeidet tid, jf. folketrygdloven § 4-13. Når du arbeider for bedriften skal du føre dette på meldekortet. Dette gjelder både design mv ("fakturerbart arbeid") og fakturering, regnskap, og annen administrasjon ("ikke-fakturerbart arbeid"). At bedriften senere får inntekter for det fakturerbare arbeidet gir ikke plikt til å føre timer på meldekortet. Men det at du arbeider med å beregne hva du skal fakturere og å fakturere klienter, det er arbeidede timer som skal føres på meldekort. Selv om du ikke tar deg betalt - for du sitter på begge sider av bordet og kan derfor bestemme det selv.

Innfallsvinklene blir litt forskjellige her avhengig av om nettselskapet har en rettighet eller ikke. Hvis nettselskapet ikke har noen rettighet (tinglyst eller ei), så gjelder det som er beskrevet i Huseiernes artikkel over. Men man bør som regel gå ut fra at de har en rettighet til i alle fall det som er etablert, og så heller ta det motsatte som en bonus hvis det skulle vise seg å være sant. For å sjekke tinglyste rettigheter er det ikke nok å sjekke sin egen eiendom. Man må også sjekke grunnboken for de eiendommene ens egen eiendom er utskilt fra. Noen utinglyste rettigheter kan også være bindende for deg som kjøper etter tinglysningsloven § 21 - nemlig rettigheter du "kjente eller burde kjenne til" da ditt kjøp ble tinglyst. En rett til å føre strømledninger i stolpe over eiendommen, når retten er benyttet og ledningene lagt opp, ligger i kjernen for hva man som kjøper "burde kjenne til". Hvis nettselskapet har en rettighet gjelder reglene i servituttlova. Utgangspunktet er at nettselskapet kan fortsette å bruke sin rettighet i samme omfang. Hvis de ønsker noe mer må de ha ny avtale, eller ekspropriere rettigheten (dvs. be staten om å tvinge deg til å gi den fra deg mot vederlag). "Jeg har ikke lyst til å ha kabel over huset i det hele tatt" ligger sannsynligvis utenfor hva du kan kreve. For å få gjennomslag for dét må du enten ha goodwill hos nettselskapet (i den forstand at de har andre grunner til å legge om til kabel i jord), ellers må det pålegges av noen andre (f.eks. bygningsmyndighetene). For å kreve at nettselskapet skal legge om fra kabel i luft til kabel i jord må vilkårene i servituttlova § 5 være oppfylt, og her er forutsetningene 1) at "ingen avgjerande grunn er imot det", 2) at du bærer kostnaden selv (unntak: hvis det er åpenbart at bakkekabel er til gunst for begge kan det fastsettes at kostnaden skal deles med en passende sum på hver), og 3) at den nye ordningen er minst like god for nettselskapet som den gamle. Når det gjelder hvem som betaler så er det i utgangspunktet nettselskapet som betaler (dette er en del av det nettleien går til), men nettselskapet plikter å kreve anleggsbidrag fra den som utløser eller har nytte av forbedringen i anlegget. Dette vil inkludere Telia og kan inkludere deg og dine naboer. Kostnader til graving er et av de større usikkerhetsmomentene ved flytting av kabler (se lenken til NVE over). Du bør være forberedt på at nettselskapet eller Telia vil forlange at du tar i alle fall deler av merkostnadene knyttet til å legge kabel i bakken. Det kan være lurt å be om noen prisantydninger for å avklare hva dette vil koste. Går man ut fra at nettselskapet har rettigheter til kabelføring over eiendommen din er situasjonen mer eller mindre slik at du ber nettselskapet om å påta seg en potensielt ganske stor ekstrakostnad for å muliggjøre utvidelsesplaner du ellers ikke vil kunne utføre (fordi nettselskapets rettighet er til hinder for det). PS: Krav til avstand til hustak etter veilederen til forskrift om elektriske forsyningsanlegg § 7-4 og tabell 7-1 er ikke 2,5 meter. Kravet er 4,0 meter for blank linje, 2,5 meter for belagt linje, og "betryggende høyde" for kabel.

Innbo og løsøre som har vært i personlig bruk i eierens eller eierens families husholdning er ikke skattepliktig (skatteloven § 9-3 første ledd bokstav a). Dette gjelder også biler, traktorer, mv. For traktorer er det dog slik at salget er skattepliktig hvis det er snakk om et gårdsbruk.