krikkert

Generelt sett gjelder det i norsk rett et prinsipp om at du må være part i en avtale/sak for å kunne påvirke saken. Den som ikke er part har ingen rett til å påvirke saken, og ingen rett til å få opplysninger om parten(e).

Det er kun eier av bilen og fører av bilen som kan klage til virksomheten (parkeringsforskriften § 44) og videre til Parkeringsklagenemnda (§ 45). Andre må ha fullmakt fra en av disse. Hverken selskapet eller nemnda plikter å behandle klager fra andre enn disse, se nemndas prinsippavgjørelser i sak 486 og 13020. Såvidt jeg vet har nemnda ikke behandlet spørsmålet om hva som kreves av dokumentasjon for at man er fører. I sakene for nemnda har det tvert imot blitt dokumentert at klageren hverken var eier eller fører (og antagelig heller ikke hadde påstått å være noen av delene). Med tanke på at det å erklære seg som fører av bilen innebærer at man samtidig erklærer seg solidaransvarlig for kontrollsanksjonen etter § 37 er det fullstendig urimelig å kreve noe mer av dokumentasjon enn en egenerklæring om at "jeg parkerte bilen". Det finnes ingen person i verden som påtar seg å måtte betale kontrollsanksjonen hvis man taper bare for å komme i en posisjon for å kunne klage på den -- ikke når det å klage etter fullmakt er en rent risikofri løsning. "Min egenerklæring om at jeg var fører er tilstrekkelig dokumentasjon. Hvis dette ikke kan aksepteres, send saken videre til Parkeringsklagenemnda."

Utgangspunktet er at kommunen selv velger hvilke kvalifikasjonskrav de stiller til faste og midlertidige stillinger, Rt. 2014 s. 402. Det er i og for seg ikke ulovlig å stille større kvalifikasjonskrav til en fast stilling enn til en midlertidig stilling. Men domstolene har ikke akseptert at man nekter en midlertidig ansatt fast ansettelse begrunnet i egne målsetninger om ønsket kompetanse i virksomheten (LB-2017-80601, Fredrikstad kommune ble ikke hørt med argumentasjonen om at det var en målsetning å ha 40 % sykepleiere og 60 % helsefagarbeidere ved sykehjemmene som grunnlag for at en midlertidig ansatt ufaglært assistent ikke skulle kunne ansettes fast). Arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd setter opp fem muligheter for midlertidig ansettelse: a) arbeid av midlertidig karakter, b) egentlige vikariater (dvs. i fravær av én eller flere andre ansatte), c) praksisarbeid (herunder også ansettelse som lærling), d) arbeidsmarkedstiltak i regi av/samarbeid med NAV, e) idrettsutøvere, trenere, dommere, og ledere i organisert idrett. Tidligere hadde man en generell midlertidig ansettelsesadgang (f), denne ble opphevet fra 1. juli 2022. Det finnes to frister før man ikke lovlig lenger kan være midlertidig ansatt. 1) FIRE år: Hvis man utelukkende har vært ansatt for arbeid av midlertidig karakter (bokstav a). 2) TRE år: Hvis man har vært ansatt som vikar (bokstav b) eller på generelt grunnlag (bokstav f). 3) TRE år: Hvis man har vært ansatt i kombinasjon av a, b, og f. Lærlinger, deltakere i arbeidsmarkedstiltak, og idrettsutøvere m.fl. (c, d, og e) kan ikke opptjene tid når de er ansatt som dette. De har heller ikke krav på fast ansettelse, selv om lærlingetiden etc. skulle gå ut over tre/fire år. Det er veldig få kommunale stillinger som er "midlertidig karakter"-arbeid (bokstav a). For deg vil det derfor antagelig være treårsfristen som gjelder. For at du skal ha krav på fast ansettelse fra 1.1.2024 må du ha vært sammenhengende ansatt fra 30.12.2020 til 31.12.2023 (lovkravet er mer enn tre år, ikke tre år eksakt), og ingen del av tiden kan ha vært lærlingetid. Det kravet vil du ikke fylle før 2.1.2024. Man kan også bli fast ansatt i medhold av grunnbemanningslæren. Grunnbemanningslæren sier, i korte trekk, at arbeidsgivere plikter å ansette vikarer i fast stilling hvis de dekker et stabilt og varig vikarbehov. Hvis en virksomhet har ca. 500 årsverk, og et stabilt fravær på 13-15 %, så vil virksomheten ha et stabilt vikarbehov på mellom 64-75 årsverk. Dette stabile vikarbehovet kan ikke virksomheten dekke ved midlertidige ansettelser, fordi behovet er så stort og stabilt at begrunnelsen for midlertidig ansettelse ikke finnes.

Innen frivilligheten er det ikke helt uvanlig at en underordnet instans prøver å klage sin nød til en over-overordnet instans. Det kan være helt akseptabelt, men det kan også være konfliktskapende og ødeleggende for organisasjonen. Det kommer an på hva nøden går ut på. Et styre som misbruker organisasjonens midler er f.eks. et annet forhold enn et styre som ikke holder styremøter hver tredje måned, bare hver fjerde, selv om begge deler er brudd på regler/vedtekter. En kontrollkomité arbeider vanligvis på oppdrag for årsmøtet og har ingen egen selvstendig myndighet (med mindre det unntaksvis er bestemt noe annet i vedtektene). Jeg vil mene at for at en sak skal være verdt å ta opp med kontrollkomitéen må det være en sak som er såpass viktig at styret vil kunne måtte gå av. Terskelen blir da nokså høy. Årsaken til dette er at daglig leder arbeider såpass tett med styret og er såpass avhengig av styrets tillit at en uenighet som går til kontrollkomitéen (og da indirekte til årsmøtet) har høy risiko for at enten styret eller daglig leder kommer til å måtte gå av. Hvis styret ikke må gå av, så vil tilliten til daglig leder ha fått seg en knekk.

Man kan ikke overdra større rett enn den man selv har. Dette er lovens utgangspunkt - en servitutt følger med eiendommen uavhengig av hvem som er eier. Dette kan man naturligvis ikke omgå ved å dele opp eiendommen. Tinglysningsloven § 20 bestemmer at når et dokument er registrert i grunnboken (dvs. tinglyst), går rettigheten dokumentet gir uttrykk for, foran alle rettigheter som ikke er registrert samme dag eller tidligere. Også dette kan ikke omgås ved å dele opp eiendommen.

Det rettslige utgangspunktet er at man får en betalingsfrist på to uker etter at avgjørelsen er rettskraftig. Etter dette tidspunktet løper det renter, og avgjørelsen kan sendes til tvangsinnkreving. Det er Statens innkrevingssentral som krever inn statens saksomkostninger, og du kan lese mer om mulighetene på nettsidene deres. Statens kostnader til rettssak (så lenge staten bruker Regjeringsadvokaten, i alle fall) er vanligvis noe lavere enn dine. Staten opererer med lavere timekostnad enn private advokatselskaper (ettersom staten ikke regner inn fortjeneste).

At noen har pant betyr at hvis lånet blir misligholdt, så kan de i stedet for (eller i tillegg til) å gå på låntaker også forfølge den som til enhver tid er eier av pantegjenstanden (for pantegjenstanden, ikke for andre eiendeler). Risikoen er altså at man hvis selger ikke innfrir lånet kan måtte betale for å avverge tvangssalg/tilbakelevering av bilen. Hvor stor denne risikoen er kommer i realiteten an på selgers økonomi. Med mindre det er snakk om relativt dyre og lett omsettelige biler vil de fleste banker velge utlegg i lønn (hos selger - dette kan man ikke gjøre hos kjøper). Det finnes flere måter å sikre seg på. Den enkleste er å kreve at heftelser skal være slettet før man betaler. Dette er ikke alltid mulig for selger å få til, og er ofte urealistisk å forvente. Et alternativ er å holde igjen deler av kjøpesummen som sikkerhet. Et annet alternativ er å betale deler av kjøpesummen direkte til kreditor. Man kan f.eks. be banken om oppgjørsbeløp på en gitt dato i fremtiden. Da vil banken regne ut hva som skal betales på den dagen for at lånet skal være oppgjort, inklusive renter mv. Dette kombineres gjerne med en innfrielsesgaranti, dvs. at banken garanterer for at pantet vil bli slettet hvis dette beløpet innbetales innen denne dagen. Hvilke av disse alternativene du har tilgjengelig kommer an på avtalen din med selger. Med mindre det er særskilt avtalt har du nemlig ingen rett til å kreve å få innfri pantene selv. Du har heller ingen rett til å holde tilbake kjøpesummen uten konkrete holdepunkter for at selger vil misligholde avtalen. Du har gjort en muntlig avtale om å kjøpe bil. Det betyr at du plikter å betale hele kjøpesummen direkte til selger når tingen blir overlevert deg, kjøpsloven §§ 48 og 49.

Hun velger selv om og hvor mye hun ønsker å dele ut i "farsarv" når hun sitter i uskiftet bo, så lenge hun behandler alle arvingene likt (arveloven § 24). Arvingene har ikke krav på noe før 1) hun gifter seg, 2) hun blir samboer, 3) formuen blir mishandlet. Å kjøpe bil og bobil, (selv ikke med lånefinansiering) er ikke å mishandle formuen. Å bake inn høyrentelån i lavrenteboliglån er vanligvis en finansielt fornuftig sak -- lengre løpetid, lavere terminbeløp, og lavere rente. Det finnes disposisjoner hun kan gjøre for å sørge for at det ikke blir noen farsarv igjen, men du har ikke nevnt noen eksempler som peker at hun vil i den retningen.

Hvis de var gift og deres felles netto verdier var <8G så er han i praksis enearving. Dette fordi han normalt har krav på halvparten av felleseiet, og deretter en fjerdedel av arven (minimum 4G). Hvis felleseiet var på 8G har han da normalt krav på 4G boslodd og 4G arv.

Det vil være en massiv risiko som kjøper vil forvente et betydelig prisavslag for å overta hvis selger forteller om risikoen, og et eierskifteforsikringsselskap vil forvente at risikoen opplyses om i salgsoppgaven.

Sammenslåing av to seksjoner er det hjemmelshaverne som søker om, jf. eierseksjonsloven § 20. Det krever i seg selv ikke noe vedtak fra styret eller årsmøtet (og styret kan heller ikke kreve dette). Reseksjonering av en seksjon slik at formålet endres må kreves av hjemmelshaver. Hjemmelshaver må ha samtykke fra årsmøtet, og årsmøtet må samtykke med minst 2/3, se eierseksjonsloven § 21 annet ledd og § 49 annet ledd bokstav d. Det er et krav for å få innvilget reseksjonering at den nye bruken er i tråd med byggetillatelsen og arealplanen, se § 21 annet ledd og § 7 første ledd bokstav g. Hva må _hjemmelshaver_ gjøre? 1) Sjekke om byggetillatelse og planverk gjør det lovlig å bruke seksjonen til bolig. 1a) Hvis det ikke er lovlig må det søkes om bruksendring. Dette krever ikke styrets/årsmøtets samtykke, men det er lurt å ha på plass allerede nå. Gå videre til 2, og så 3, og så 4. 1b) Hvis det er lovlig, gå videre til 2, og så 4. 2) Be om innkalling til ekstraordinært årsmøte for å behandle spørsmålet om formålsendring 2a) Får man ikke høyt nok flertall må bruken tilbakeføres til en bruk som er i tråd med formålet. 2b) Får man flertall, gå videre. 3) Hvis man måtte søke om bruksendring etter 1a bør det gjøres her. 4) Begjære reseksjonering for bruksendringen, og eventuelt også sammenslåingen. Hva må _styret_ gjøre? 1) Innkalle til årsmøte når det bes om av seksjonseierne, se pkt. 2 over. Hva er konsekvensene av å la det skure og gå? Overtredelsesgebyr for seksjonseierne. Muligens tvangsmulkt hvis det blir en ulovlighetssak av det. Det er ikke opp til styret å håndheve den offentligrettslige plan- og bygningslovgivningen. Privatrettslig sett har styret rett til (og plikt til) å håndheve eierseksjonsloven § 25 tredje ledd, som sier at bruksenheten bare kan brukes i samsvar med formålet. Mislighold av denne plikten vil svært ofte kunne være et vesentlig mislighold som gir styret rett til å kreve salg etter eierseksjonsloven § 38. Dette vil særlig gjelde hvis seksjonseieren ber årsmøtet om samtykke til formålsendring, og årsmøtet ikke samtykker. Det vil da være respektløst overfor årsmøtets avgjørelse om styret lar den ulovlige bruken fortsette.

Utgangspunktet er at boligen skal leveres tilbake "ryddet, rengjort, og i samme stand som ved overtakelsen" etter husleieloven § 10-2. Det gjelder to unntak. Det ene er mangler som utleier plikter å utbedre, og det andre er forhold som skyldes "alminnelig slit og elde". Spiker i vegger er ikke alminnelig slitasje og elde. Det er bevisst påførte endringer. Dette er endringer leietaker har lov til å gjøre i kraft av disposisjonsretten, men på sin egen regning. Se f.eks. HTU-2022-3232 som handlet om monteringen av en taklampe: Leietakers ansvar når vedkommende flytter ut er å levere tilbake boligen i den stand den var da den ble overtatt. Dette følger av husleieloven og trengs ikke reguleres nærmere i kontrakten. Skal man slippe unna dette ansvaret må det avtale med utleier til.

Dette høres ut som Danske Banks praksis, i alle fall. Finansavtaleloven § 4-22 første ledd regulerer bankens mulighet til å kreve overtrekksrente: Hovedregelen er altså at overtrekk som "ellers skyldes bruk eller lignende disponering av betalingsmidler" så kan kontoen belastes med gebyr og rentekostnader, når dette er en del av kontoavtalen. Hvis overtrekket har skjedd i aktsom god tro, kan banken ikke kreve gebyr/rente før det er gått en rimelig frist. Når det er snakk om Vipps og straksbetaling vil beløpet i praksis være på konto før en rimelig frist er gått ut. Finansdepartementet skriver i spesialmerknadene til bestemmelsen (Prop. 92 LS (2019-2020) s. 379-380) at nettopp det at man får lov til å disponere pengene (transaksjonen avvises ikke) i seg selv kan være et argument for at kunden har vært i aktsom god tro. Dette er klagemat til Finansklagenemnda.

Skatteloven § 9-3 annet ledd gir fritak for beskatning av gevinst ved salg av boligeiendom når 1) eieren har eid eiendommen i minst ett år når salget skjer/avtales, og 2) eieren har brukt boligen som egen bolig i minst ett av de siste to årene før salget. Du har eid 50 % av boligen i mer enn ett år og 50 % av boligen i mindre enn ett år. Du kan ikke selge skattefritt uten å kunne påberope deg mors eiertid som din egen - det forutsetter at du har fått eierandelen i arv eller ved gave (ikke ved salg). Du opptjener kun brukstid/botid når du eier - brukstid som leietaker teller ikke med, se Skatte-ABC pkt. 33-4.3.2 (Bolig - realisasjon: Brukstid før ervervstidspunktet). Det vil si at for 50 % av boligen har du mer enn ett års brukstid, og for 50 % av boligen har du mindre enn ett års brukstid. Du kan ikke selge skattefritt uten at 1) mor har brukstid som sammen med din blir over ett år i løpet av de siste to årene, og 2) du kan påberope deg mors brukstid som din egen. 50 % av gevinsten er skattefri. 50 % av gevinsten er skattepliktig, med mindre du 1) venter med salget til du har opparbeidet deg ett års eier- og brukstid, eller 2) kan overta nok eier- og brukstid fra din mor til å oppfylle kravet.

Hvis arbeidsgiver forskutterer sykepenger (dvs. at du får lønn under sykdom uavhengig av arbeidsgiverperiode, arbeidsgiver får refusjon fra NAV) vil du få lønn i juni som vanlig. Følger arbeidsgiver "generaloppgjørsmodellen" så vil du normalt også få gjort opp feriepenger i juni som vanlig og full lønn når du tar ut ferie (enten det er i år eller neste år). Hvis arbeidsgiver ikke forskutterer sykepenger så vil du bli trukket i lønn fra det tidspunktet arbeidsgiverperioden løper ut. Du får sykepenger fra NAV fra arbeidsgiverperioden løper ut, du krysser da av på kravblanketten for at du ikke avvikler ferie. Du vil antagelig ikke få sykepenger før tidlig i juli, avhengig av behandlingstiden i NAV (ettersom NAV ikke lar deg sende inn kravblanketten før sykmeldingsperioden er utløpt). Hvis arbeidsgiver ikke følger generaloppgjørsmodellen vil du få utbetalt sykepenger i juni og måtte sette av til når du tar ferie.

Det følger av ferieloven § 3 første ledd at loven er ufravikelig til skade for arbeidstaker, med mindre en bestemmelse eksplisitt sier at den kan fravikes. Feriepenger reguleres av lovens kapittel III. Etter ferieloven § 10 skal feriepenger beregnes med 10,2 % av "arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret". Disse reglene kan fravikes ved tariffavtale, men ikke ved individuell avtale. Til gunst for arbeidstaker kan reglene fravikes - det vanligste er at arbeidstaker har fem uker ferie og 12 % sats i stedet for fire uker og én dag ferie og 10,2 % sats. Etter ferieloven § 11 skal feriepengene utbetales "siste vanlige lønningsdag før ferien", men senest én uke før feriestart (nr. 1 første ledd). Har man flere ferieperioder løser nr. 1 annet ledd dette ved å bestemme at arbeidsgiver kan velge mellom to løsninger: - Forholdsmessig utbetaling av feriepenger forut for hver ferieperiode (dvs. at hvis du tar halve ferien i juni og halve i oktober får du halve feriepengene i mai/juni og halve feriepengene i september/oktober, mot tilsvarende lønnstrekk i juni/juli og oktober/november) - "Generaloppgjørsmodellen", hvor arbeidsgiver utbetaler feriepenger som om de var vanlig lønn i ferien, og at det som overstiger vanlig lønn utbetales i juni. Dette er vanlig i stat og kommune, og innebærer at man trekkes i lønn for fem uker ferie i juni og får utbetalt opptjente feriepenger. Arbeidsmiljøloven § 14-15, som regulerer utbetaling av lønn, sier rett frem at utbetalingstiden for feriepenger reguleres av ferieloven. Ferieloven § 11 kan fravikes ved tariffavtale, men ikke ved individuell avtale. Å avtale at feriepenger "er inkludert i timelønn" er i strid med ferieloven § 10. Å utbetale feriepenger sammen med timelønn er i strid med ferieloven § 11. Ingen av disse bestemmelsene kan fravikes uten tariffavtale. Hva gjør man med dette? Jo, det sier ferieloven selv noe om i § 14: I vår sak har arbeidsgiver forsettlig unnlatt å sørge for at arbeidstaker "gis ... feriepenger i samsvar med reglene i loven her" (min utheving). Stortinget har altså bestemt at hvis du har fått feriepenger men på en annen måte enn lovlig, så utløser dette likevel rett til erstatning. Erstatningen skal tilsvare økonomisk tap og velferdstap. "Velferdstap" sikter til f.eks. det at man ikke får avviklet ferie. I en dom fra Agder lagmannsrett fra 16. desember 2015 (LA-2015-37805) var situasjonen den at en arbeidstaker (drosjesjåfør) hadde avtalt lønn med "45 % inkl. feriepenger" av brutto innkjørt beløp eks.mva. Arbeidsgiver (drosjeeier) ble pålagt å utbetale feriepengene på nytt, selv om arbeidstaker var klar over situasjonen, og uavhengig av om arbeidsgiver visste om at ordningen var ulovlig: Det domstolene anerkjenner er at ved å ha løpende utbetaling av feriepenger (herunder "inkludert i timelønn"-beregninger), så forhindrer arbeidsgiver arbeidstakerne i å ha ferie, fordi arbeidsgiver - i strid med loven - ikke setter av feriepenger som ferien kan finansieres av. Man er da i en situasjon hvor all ferie er ferie uten lønn, og at avviklingen av ferie i realiteten er avhengig av at arbeidstaker setter av penger fra året før - nettopp den situasjonen ferieloven skal forhindre. Det gjelder et unntak - hvis arbeidsgiver kan bevise at arbeidstaker har hatt til hensikt å spekulere i ordningen for å få dobbel utbetaling, så kan man gjøre unntak fra retten til å få feriepengene erstattet likevel. Men terskelen her er veldig høy. Det er ikke nok at arbeidstaker har visst om at feriepengene er inkludert. Forsinkelsesrente beregnes fra vanlig lønningsdag i mai/juni (siste lønningsdag før ferie). Feriepenger for 2022 som ikke er utbetalt til denne tiden i 2023 blir rentebærende med 10,75 % per år.

Det er veldig, veldig, veldig sjelden at man kan si at en tomt ikke har noen bruksverdi. Bruksverdi vurderes objektivt, så det at du ikke kan bruke tomta til det du ønsker er ikke det samme som at den ikke har noen bruksverdi. Med en festeavtale til bolig/fritidsbolig har man veldig nær samme fysiske og juridiske råderett som en eier, innenfor festeavtalens grenser (se tomtefestelova §§ 16 til 19). Hvis bortfesterens oppførsel er i strid med vesentlige forutsetninger for festeavtalen (for eksempel at bortfester aktivt hindrer oppfyllelsen av formålet med festeavtalen) kan man ellers også heve festeavtalen, se tomtefestelova §§ 29 og 26. Denne adgangen er uavhengig av oppsigelse. Hvis det er inngått en festeavtale mellom 1. januar 1980 og 2005 skal det vært avholdt kartforretning - det er et krav før en del av grunneiendom festes bort i mer enn 10 år, og kommunen skal gi tillatelse til delingen (delingsloven 1978 § 2-1 annet ledd). Festeavtalen vil da antagelig ligge i kommunens arkiver. Det er også godt mulig det ligger en kopi hos Statens Kartverk i forbindelse med opprettingen av grunnboksblad for festetomta. Statsarkivet/Digitalarkivet har i utgangspunktet kun det som er tinglyst før 1951. Nyere dokumenter ligger hos Kartverket.

Rent formelt sett må alle medlemmene av organisasjonen innkalles til årsmøte/generalforsamling, hvor temaet er oppløsning. Det må skrives en protokoll fra dette møtet hvor det fremkommer at saken ble presentert, at det ble stemt over, hva som var nødvendig stemmekrav (vanligvis 2/3 flertall), hvor mange som stemte for, og hvor mange stemmeberettigede som var til stede. Denne protokollen sendes inn som vedlegg til Samordnet Registermelding for å få foreningen slettet fra Enhetsregisteret.

Hva slags vilkår avhenger litt av når avtalen ble inngått. Er festeavtalen inngått før 1976 så gjelder festeavtalens regler, da må man finne igjen denne. Er festeavtalen inngått etter 1975 men før 2002 er regelen 80 år uten oppsigelsesadgang med mindre det er avtalt oppsigelsesadgang. Er festeavtalen inngått etter 2002 er regelen at den løper til oppsigelse eller innløsning. Er det oppsigelsesadgang er fristen to år hvis ikke annet er avtalt. Kortere frist enn to år er ikke bindende for festeren. Når det gjelder festeavgiften følger det av tomtefestelova § 11 at det hverken kan avtales eller kreves inn en festeavgift som er "urimeleg høg i høve til det som vanlegvis vert betalt på staden ved nye feste av liknande tomter på liknande avtalevilkår". Hvis endrede reguleringer har ført til at man betaler for noe ingen andre ville betalt noe for, så kan dette være urimelig.

Det er straffbart å gi uriktige opplysninger til offentlige myndigheter når det du gir kan påvirke din eller andres rettslige stilling. Hvis du har løyet til det offentlige er du i faresonen. Hvis hun har oppnådd fordeler hun ikke har krav på, og du har medvirket til det ved å lyve, så vil du kunne straffes for medvirkning til bedrageri. Det er ikke nok at du har visst om det, du må ha hjulpet eller støttet henne.

Hva som regnskapsmessig og skattemessig er feriepenger og som beskrives som feriepenger på lønnsslippen er ikke alltid det samme som det som etter loven er feriepenger. Som for eksempel her.

Leietaker kan med loven i hånd la dette beløpet stå hos utleier og så sende regning etter at leieforholdet er over, under henvisning til at utleier er skyldig forsinkelsesrente av det ulovlig innbetalte beløpet, jf. husleieloven § 3-7 tredje ledd. Eller bare betale delvis leie tredje siste måned og erklære motregning for differansen. For et leieforhold på ett år og 10k i månedlig leie (20k for månedlig forskudd) blir det rundt 2k i rente. Bedre enn bankrente på depositumskonto.

Det følger av folketrygdloven § 11-24 at alle økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver "som gis i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon av arbeidstid" skal føre til at arbeidsavklaringspenger reduseres med samme beløp, men ikke skadeserstatning eller feriepenger. Utbetaling av tidligere opparbeidet mertid skal ikke føre til reduksjon av AAP. Det er pensjonsgivende inntekt, men det er ingen sammenheng med overgang til AAP/oppsigelse/reduksjon av arbeidstid. Det er heller ikke et resultat av arbeidsinnsats mens du mottok AAP. Det er en etterbetaling av lønn som du ikke fikk på det tidspunktet du opparbeidet deg lønnen. Utbetalingen av feriepengene dine er feriepenger. Det er en litt lettvint omskriving å si at du "fikk feriepenger i juni". Ferielovens system er at man får feriepenger når man tar ferie, men at at "den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien" kan utbetales i juni, se ferieloven § 11 nr. 1 annet ledd. Har du ikke tatt ferie har du ikke fått feriepenger i lovens forstand, og du kan få utbetalt dette uten at det påvirker arbeidsavklaringspengene.

Dette er ikke innafor husleieloven. Husleieloven åpner for at utleier kan kreve at leietaker betaler leie på forskudd, det vil si at leien betales fullt ut før leieobjektet er "brukt". Loven begrenser forskuddsadgangen til én måned fremover i tid fra tidspunktet leien skal betales. Det betyr at hvis du skal betale leie 1. januar, så kan du bare avkreves leie for perioden 1. januar til 31. januar. Man kan ikke operere med "flytende forskudd", altså et forskuddsbeløp som ikke er knyttet til noen bestemt måned/termin. Dette følger eksplisitt av husleieloven § 3-7 som forbyr betaling av "andre eller større pengebeløp". Husleieloven § 1-2 sikter ikke til en vurdering av leietakerens totalsituasjon, men en vurdering av det enkelte punkt i avtalen opp mot loven. Det spiller da ingen rolle om utleier kunne ha krevd et (høyere) depositum - det har han ikke gjort. Leietakeren kan da velge mellom å påberope seg avtalen eller å påberope seg loven. Avtalen for øvrig er bindende, se NOU 1993:4 s. 101-102:

Det forutsetter at kandidaten ville ha bestått hvis han/hun hadde oppgitt kilden (fordi kandidaten da samtidig oppgir at dette ikke er en "ny selvstendig drøftelse og analyse ut fra den konkrete oppgaven").