krikkert

Du overtar eiendommen i den tilstand den er, med lovligheter og ulovligheter. At du ikke visste om at veggen var satt opp uten eiers tillatelse gjør ikke veggen lovlig. Kostnadene med å rette opp ligger på den som til enhver tid er andelseier. Kostnadene må du eventuelt gå på tidligere eier/eierskifteforsikring med.

Prinsippet om bristende forutsetninger er ulovfestet, det er det ingen lov som sier noe om. Men det finnes tilstøtende prinsipper i avtaleloven §§ 33, 36, og 39.

I utgangspunktet er ikke dette en mangel, fordi noe som skal være en mangel må ha eksistert på tidspunktet man kjøpte gjenstanden, se forbrukerkjøpsloven § 18 (selv om det først viser seg senere). I dette tilfellet vil man imidlertid kunne gå fra avtalen fordi vesentlige forutsetninger for kjøpet har falt bort. Når man kjøper et klippekort bygger det på en forutsetning om tilgjengelighet innenfor en gitt periode. Når denne svikter, uavhengig av skyld hos selger, vil kjøper normalt ha rett til å gå fra avtalen.

Ingen kan forklare dette uten å ha innsyn i straffesaksdokumentene.

Jeg antar at disse er andelseiere, i og med at det er et borettslag (det er mulig de er leietakere, og da må man håndtere utleier, noe som er en annen problematikk). Et borettslag har kun ett effektivt virkemiddel, og det er salgspålegg etter burettslagslova § 5-22. For å kunne gi en andelseier pålegg om å selge boligen må andelseieren ha fått en advarsel om at vedkommende misligholder sine plikter overfor borettslaget eller de øvrige andelseierne, og det må være snakk om et mislighold som er vesentlig. "Vesentlig mislighold" er et juridisk fagbegrep som lettest kan forklares med at andelseierens oppførsel/pliktbrudd gjør det direkte urimelig å forvente at borettslaget skal finne seg i det. Det er også et krav at mindre/lettere grep enn salgspålegg ikke kan løse saken. Det å protestere på vannregninger og kreve at borettslaget skal dekke X utgift er i utgangspunktet ikke noe pliktbrudd, i alle fall så lenge det ikke skjer på en trakasserende måte. Å ikke delta på dugnad er heller ikke noe pliktbrudd. Misbruk av fellesarealer som parkering er pliktbrudd, men vanligvis ikke et alvorlig nok pliktbrudd før det har skjedd gjentatte ganger. Her vil man også måtte begrunne hvorfor det å taue vekk bilen (for andelseiers regning) ikke er en god nok løsning. Det sterkeste kortet her er vel gjentatt verbalt misbruk av andre andelseiere, særlig barn. Gjentatte utrykninger vil avhenge av hva som er den utløsende årsaken til utrykningene og hva slags ordensregler man har i borettslaget.

Straffeprosessloven § 224 fjerde ledd er en hjemmel for å starte etterforskning hvis barnets dødsfall er plutselig og uventet selv om det ikke er rimelig grunn til å mistenke noe straffbart. Plikten følger av påtaleinstruksen § 7-4 sjette ledd. Selvmord hos barn under 18 år leder vanligvis bare til begrenset etterforskning for å avklare at det faktisk er et selvmord, se Riksadvokatens rundskriv 2/2011 pkt. 4.2.3.

1. Trygderettens tidligere kjennelser publiseres her og kan søkes i. 2. Uførhet og invaliditet er ikke det samme. Invaliditet måler i hvilken grad livsutfoldelsen din er begrenset, mens uføregrad måler i hvilken grad du er ute av stand til å delta på arbeidsmarkedet. Mister du én finger kan du ha en invaliditetsgrad opp mot 20 %, men du er ikke nødvendigvis ufør i det hele tatt. 3. Trygderetten behandler vanligvis alle sine saker skriftlig. Det skal ekstremt mye til for å få en muntlig høring i Trygderetten. Hvis Trygderetten behandler saken muntlig skjer det i rettens lokaler i Oslo.

Selvmord er ikke straffbart. Det etterforskes hvis man ikke er sikre på dødsårsak (altså om det er selvmord eller drap), eller hvis det er grunn til å tro at noen har medvirket til selvmordet på straffbart vis.

Man kan gi avkall på ytringsfriheten, herunder kan man avtale å gi avkall på ytringsfriheten. Dette er utgangspunktet. Et slikt avkall/en slik avtale kan være ugyldig av de samme grunnene enhver annen avtale kan være ugyldig - svik, urimelighet, tvang, osv. Men bindinger på ytringsfrihet kan også være ugyldige fordi hensynene som begrunner ytringsfriheten blir satt til side. Man kan på en måte si at samfunnets interesse i ytringsfriheten din er sterkere enn din egen interesse i å selv bestemme over om du skal gi avkall på den eller ikke. I offentlig sektor er de allmenne prinsippene enda sterkere. Her stemmer det ganske greit at en slik klausul i beste fall er en oppfordring. Så har man spørsmålet om hva som skjer hvis man bryter avtalen. Motparten kan ikke uten videre gå fra sin side av avtalen - det forutsetter at avtalebruddet er et vesentlig mislighold slik at det er objektivt urimelig at motparten forholder seg til avtalen. Her vil det være relevant hva slags brudd det er snakk om. Å ta med seg avtalen til en advokat vil antagelig aldri regnes som et brudd i det hele tatt. Å fortelle om situasjonen i psykologisk behandling, heller ikke. Man må vurdere hvilke legitime interesser taushetsklausulen skal verne, og om bruddet går ut over disse interessene, og i hvilken grad.

"Under opplæring" kvalifiserer ikke etter næringsmiddelhygieneforskriften. Forskriften sier at hunden må være spesielt trent. En hund under opplæring er per definisjon ikke spesielt trent.

Utgangspunktet er at enhver bedrift (eller eier) selv bestemmer om hunder (eller andre dyr) skal være tillatt i lokalene. Dette er en del av eiendomsretten. Restauranter har særskilte forbud. Dette følger av matloven §§ 6 og 7, næringsmiddelhygieneforskriften § 1, EU-forordning 852/2004 vedlegg II, kapittel IX, nr. 4: "Egnede metoder skal tas i bruk for å bekjempe skadedyr. Egnede metoder skal også tas i bruk for å hindre at husdyr får adgang til steder der næringsmidler tilberedes, håndteres eller lagres (eller, dersom vedkommende myndighet tillater det i særlige tilfeller, for å hindre at slik adgang fører til forurensning." Restauranter kan altså ikke tillate at "husdyr får adgang til steder der næringsmidler tilberedes, håndteres eller lagres". Det er gitt ett unntak fra dette i næringsmiddelhygieneforskriften § 15 som bestemmer at forbudet mot husdyr ikke gjelder for "nyttehund". Nyttehund er definert i § 14 som "førerhund eller servicehund som er spesielt trent til å utføre oppgaver for blinde eller sterkt svaksynte personer eller for personer med fysisk funksjonsnedsettelse". Det er ikke krav om støtte fra NAV eller noen spesiell form for dokumentasjon, men det er et krav om at hunden er spesielt trent for å utføre oppgaver for blinde/sterkt svaksynte, eller for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Dette vil bli vanskelig å dokumentere hvis man ikke går gjennom de offentlige ordningene. En terapihund er ikke en nyttehund etter denne definisjonen. Den ikke bare kan nektes adgang, den skal.

Ja, de øvrige delene av blanketten skal fylles ut.

Det er kjøperen som betaler dokumentavgift. Men gjenlevende ektefelle er fritatt fra dokumentavgift når han/hun overtar eiendom på skiftet, dokumentavgiftsloven § 8. Du setter avgiftsgrunnlaget til 0.

Det er ikke nødvendigvis sannsynlig at dette står i årsmøteprotokollen hvis det bare er holdt ordinære årsmøter. Spørsmålet er uansett hva selger visste, og hva du som kjøper hadde grunn til å regne med å få vite om. Be om årsmøteprotokollen. Hvis det ikke står noe der bør du spørre styret i sameiet hvor lenge dette har vært kjent og hva som er blitt kommunisert ut når til styret (hvis selger satt i styret) eller seksjonseierne (hvis selger ikke satt i styret).

De har lov, men de gjør det i praksis ikke. Hvis de skulle gjort det ville det vært fordi opplysningene dine fremstår som forfalskede eller utroverdige.

At det kan oppstå uforutsette omstendigheter er en del av den risikoen man tar når man låner ut penger. Ut fra hva du beskriver er det få holdepunkter for at det har skjedd noe straffbart, forutsatt at informasjonen er sann. Det er imidlertid ikke uvanlig i boligbyggeprosjekter at ting blir forsinket, særlig hvis kommunen har stilt krav om kontroll av uavhengig tredjepart og denne uavhengige tredjeparten har merknader. Terskelen for straffbart bedrageri er at mottakeren grovt uaktsomt har gitt villedende opplysninger som har påført investorene en risiko for økonomisk tap. Den terskelen er ganske høy - det er ikke nok at man burde ha gjort en bedre jobb på forhånd, eller at man burde hatt bedre oversikt. Det er ikke straffbart å ha et kaotisk prosjekt på gang. Dette er i utgangspunktet en sivil sak, hvor man må se på avtalevilkårene og vurdere om vilkårene for å kreve inn pengene er oppfylt.

Skatteetaten kan be om opplysninger fra hvem de måtte ønske. En leietaker vil imidlertid ikke kunne pålegges å gi Skatteetaten opplysninger. Årsaken til dette er at skatteforvaltningsloven § 10-2 fjerde ledd begrenser opplysningsplikten for fysiske personer som ikke selv driver næringsvirksomhet til de eksempler som er eksplisitt nevnt i bokstav a til e, og leietakere er ikke nevnt i bestemmelsen. I praksis ber man derfor heller ikke privatpersoner om kontrollopplysninger. Det er begrenset hvor mye skade en leietaker kan gjøre om leietaker skulle bestemme seg for å si noe til skattemyndighetene. Din skatterettslige posisjon påvirkes av pengestrømmene mellom dere, og disse kan normalt dokumenteres uavhengig av hva leietaker måtte si.

Det å måtte bruke av egen tid regnes ikke som økonomisk tap.

Fordi Grunnloven bestemmer at traktats- og lovgivningsmyndigheten i Norge ligger hos Stortinget og Kongen. Denne myndigheten kan generelt sett ikke delegeres bort (med noen få unntak).

Et plankart påvirker ikke vellets rettigheter og plikter. Det er det vellets vedtekter og avtaler som gjør. Det er riktig at hvis det er pliktig medlemskap så har man et sterkere mindretallsvern enn hvis det er frivillig å være medlem, og et flertall kan ikke vedta seg bort fra plikter det ikke liker å betale for. Her må man altså se på vedtektene.

Ingen kan selge en rett vedkommende ikke har. Hvis borettslaget eier garasjen kan borettslaget innenfor rammene av vedtekter og mindretallsvern både endre bruksordninger som er satt opp og vedta at den eksisterende bruksordningen skal gjennomføres. Mindretallsvernet vil generelt ikke få større gjennomslag enn at en nåværende bruker ikke kan pålegges å gi fra seg garasjen, slik at effekten trer i kraft ved neste eierskifte. Det økonomiske tapet er ikke borettslaget vedkommende - det er den som har solgt en rett vedkommende ikke eier som har påført andelseieren det økonomiske tapet, ikke borettslaget. Hvis det er snakk om en ordning som aldri er blitt praktisert slik den var ment, så blir saken en litt annen. Da har borettslaget i realiteten innført en annen bruksordning uten eksplisitt vedtak. Det er i og for seg ikke til hinder for at borettslaget kan endre bruksordningen igjen, men mindretallsvernet kan slå litt annerledes ut.

Det er ganske mange arbeidsgivere som ikke dekker mellomlegget.

Nei, kun de direkte kostnadene til lønn til arbeidstakeren som er i svangerskapspermisjon. Staten dekker ikke merkostnader ved vikaransettelse, overtidsbruk, opplæring, mv.

Fra mitt perspektiv, ja. Ikke nødvendigvis personlig, men en kort oppsummering på to-fire avsnitt som beskriver hva problemet er, hvem du har problemer med (for konfliktsjekk), når problemet oppsto (for å avklare fristproblemer), og hva du ønsker å oppnå. Det er veldig greit for mottaker å vite om at du har sendt henvendelsen til flere firmaer, men det reduserer sjansene dine for svar.

Dette er ulovfestet kontraktsrett, så det finnes ingenting skriftlig å vise til. En medarbeidsleder har den myndighet som vedkommende har fått tildelt. Om dette inkluderer adgangen til å bortvise en underordnet medarbeider kommer an på tildelingen.