krikkert

En arvelater kan bare gjøre et barn arveløst hvis barnet har gjort noe straffbart, arveloven § 55. Men ingen plikter å la det være igjen noen arv når han eller hun dør. Hvis han ikke eier noe ved sin død, så er det ingenting igjen å arve. Hvis han eier mindre enn 4G netto, så arver ektefellen alt.

Den straffbare handlingen er fullbyrdet når ekteskapet er inngått, dvs. (etter norsk rett) når vigsleren erklærer partene for ektefolk. For å straffes for forsøk må man ha foretatt noe "som leder direkte mot utføringen" av det å inngå ekteskap. Ekteskap inngås etter ekteskapsloven § 11 "ved at brudefolkene møter for en vigsler", som så erklærer dem for rette ektefolk. Før man har møtt opp hos vigsleren har man ikke egentlig gjort noe mer enn å forberede seg, og de uskyldige forberedelser er normalt ikke straffbare som forsøk. Et annet aspekt er at prøvingsattesten normalt vil vise at man er gift. Det er i seg selv ingen barriere for bruk av forsøksbestemmelsen, fordi også utjenlige forsøk er straffbare, men jeg ville nok trukket linjen nærmere vigselslokalet.

Ditt "enkle poeng" med en "prisøkning på 20 %" bygger på en del forutsetninger som ikke holder stikk. For det første neglisjerer du at Elvia satte ned prisene i februar (står i artikkelen du lenket til), for det andre forutsetter du at en eventuell prisøkning i vinter vil bli like stor som prisøkningen som allerede er annonsert. Nettselskapene eier og drifter mer eller mindre alt av strømkabler mellom produsent og forbruker. Å sammenligne dette med "en tankbil som frakter drivstoff" blir, vel, nokså teit. Skal man sammenligne med vegtransport så blir nettselskapenes rolle omtrent tilsvarende: - Vegplanlegger - Byggherre - Entreprenør - Drifts- og beredskapsansvarlig - Politi- og kontrollmyndighet - Bompengeinnkrever - ... ooog lastebileier. Alt dette skal finansieres av nettleien. Nettleien settes av RMEs inntektsrammer, og hvis det viser seg at du ikke har hatt de kostnadene RME trodde du ville ha, så blir dette trukket fra i senere års inntektsrammer. I varselet om fastsettelse av inntektsrammer for 2023 har RME tatt opp at siden bransjens faktiske kostnader i 2021 var 76mio kr lavere enn man antok, så blir dette beløpet trukket fra i inntektsrammen for 2023. Så du kan skru opp nettleia og begrunne det i at du forventer økte kostnader ... men hvis du faktisk ikke har de kostnadene, så blir du pålagt å skru nettleia ned igjen i senere år. Dette betyr at å øke nettleie for å finansiere økt utbytte er å skyte seg selv i foten. Hvem tror du eier norske nettselskaper?

Ved sammenslåing av to eller flere kommuner er det den sammenslåtte kommunen som innehar de rettighetene og forpliktelsene de tidligere kommunene hadde.

Finnes det en begrunnelse du ville vært fornøyd med? Det fremstår som om du er ute etter noe å klage over.

Nei, lånekostnader regnes ikke som kostnader. Kostnader vil si driftskostnader, ikke finanskostnader. Avkastningsforventninger på investert kapital ligger inne i inntektsrammen som en fast prosentsats, og den er uavhengig av om investeringene er låne- eller egenkapitalfinansiert.

Kriteriet for at politiet skal starte etterforskning er at det er "rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige", straffeprosessloven § 224. Dette er ikke strenge krav. Påtalemyndigheten (politiet) må ha rimelig grunn til å etterforske. Det kreves ikke at man har en konkret mistenkt person, men Riksadvokaten har stilt opp tre momenter som er relevante for om det er rimelig å iverksette etterforskning (Riksadvokatens rundskriv 3/1999 Etterforskning, del III.3): Sannsynlighet, proporsjonalitet, og saklighet. Dette er ikke i seg selv vilkår for å etterforske, men momenter som påtalemyndigheten skal ta stilling til som ledd i å vurdere om det er rimelig grunn til å starte etterforskning. Sannsynlighetselementet går på anmeldelsens innhold. Hvor godt (i hvilken detalj) beskrives det påståtte lovbruddet (art og omfang av det straffbare forholdet, når fant det sted, hvor fant det sted), og hvor troverdig er anmelderen/kilden (har kilden personlig kunnskap om eller har observert selve lovbruddet, har kilden personlig kunnskap/observert andre forhold som indikerer at det er skjedd en straffbar handling, eller har kilden bare teorisert seg frem til konklusjonen han anmelder for)... Proporsjonalitetselementet er en vurdering av om det å etterforske er forholdsmessig opp mot det som påstås å ha skjedd. En anmeldelse hvor noen påstås å ha brutt fartsgrensen vil sjeldnere kunne rettferdiggjøre etterforskning enn en anmeldelse for drap, for å ta ytterpunktene av skalaen. Det tredje elementet, saklighetselementet, betyr at det ikke skal tas usaklige hensyn i vurderingen. Det vil f.eks. kunne være usaklig å starte etterforskning basert på en anmeldelse fra en kjent politisk motstander av mistenkte - da må de to andre elementene være tyngre til stede for at det skal være rimelig å iverksette etterforskning. Det er flere straffebud som direkte rammer det å lyve til det offentlige i straffesaker (hele straffeloven kapittel 22 handler om dette). Det er for eksempel straffbart å: - lyve slik at noen blir siktet eller domfelt (strafferamme 2 år, 10 år i grove tilfeller) - lyve slik at noen blir etterforsket uten rimelig grunn (strafferamme 1 år) - dikte opp en straffbar handling i en anmeldelse (strafferamme 1 år) Derfor har vi heller ikke veldig mange i kongeriket som "finner på alle mulige slags påskudd til for eksempel politiet, i håp om at de skal forårsake problemer for folk man ikke liker".

Det første du bør gjøre er å finne ut av hva som gjør at de har penger om seks måneder som de ikke har i dag. Er dette et seriøst utspill, eller prøver de å kjøpe deg unna med vage løfter om mulig betaling i fremtiden? Seks måneder er veldig lang tid å skulle vente på 150k, men samtidig veldig kort tid å skulle skaffe 150k på hvis man ikke skal låne dem helt eller delvis. Særlig hvis man tar hensyn til at forsinkelsesrentene på 150k over et halvt år er over 8000 kr i seg selv. Det andre du bør gjøre er å stille krav om en nedbetalingsplan. Det finnes ganske mye handlingsrom mellom de tre punktene 150k i dag, 25k i måneden, og 150k om seks måneder. Hvis svaret på "hva kan du betale meg i dag/i måneden" er null, så sier det ganske mye om hva de kommer til å svare på samme spørsmål seks måneder fra i dag. Det tredje du bør gjøre er å anse disse pengene som tapt, og at alt du får er en bonus. Et firma som tilbyr 150k for en jobb som oppdragstaker i utgangspunktet ikke var innstilt på å ta penger for, og deretter ikke er i stand til å betale den prisen de selv har satt/tilbudt, er i den nedre delen av seriøsitetsskalaen. Det fjerde du bør gjøre er å håpe at dette firmaet går konkurs eller totalnekter å betale før 31.12. slik at du kanskje slipper å føre dette som inntekt på din skattemelding. Skatteetaten er ikke veldig opptatt av om du har fått betalt eller ei, de er opptatt av om du har fått rett til å få betaling (og, for lønnsinntekt, om skyldneren er i stand til å betale). Det samme gjelder for merverdiavgift.

I kontoavtalen med banken står det som regel at renter godskrives konto ("kapitaliseres") én gang per år, som i praksis er minstekravet for innskudds- og sparekonti. I tiden mellom kapitalisering gir bankene regelmessig en oversikt over hvor mye du har tjent men som ikke er godskrevet deg. Dette kalles opptjente renter. Dette er et beregnet beløp. Kapitalisering skjer vanligvis 31.12. hvert år, slik at opptjente renter vil være det beløpet som er opptjent fra 1.1. inneværende år og frem til rapporteringsdato. Opptjente renter kan gå ned. Den vanligste grunnen til at opptjente renter går ned er kapitalisering. Da godskrives opptjente renter kontoen - saldo på konto går opp, og opptjente renter går ned. En annen grunn til at opptjente renter går ned er vilkårsbrudd. Er det et vilkår at saldo på konto er >X kr gjennom en hel periode vil det at saldoen går under X føre til at rentene settes ned. En tredje grunn er feilpunching i bankens datasystemer. En gang i tiden hadde jeg en bank som ved en feil satte debetrente lik kreditrente på kredittkortet mitt, slik at jeg fikk 22 % rente på positiv saldo på kredittkortet. Opptjente renter gikk naturligvis ned når banken fikk beskjed om dette.

Isolert sett kommer det an på hva disse lånte midlene går til. Ser man på resten av Elvias regnskapstall virker det som om man har konvertert egenkapital til fremmedkapital (innskutt egenkapital går fra 16mrd til 7mrd, ned 9mrd). Sum eiendeler går opp en del, men mesteparten av det er skyldig utestående konsernfordringer. Én naturlig tolkning her er at det er skattemessige hensyn som ligger bak. Elvia tok i 2022 inn over 25 % høyere inntekter enn tidligere - antagelig delvis pga. omlegging av nettleie fra 1. juli 2022 - og det førte til at selskapets skatteregning ble betydelig mye større. Det er ikke uvanlig å legge om konsernfinansiering fra (ikke-fradragsberettiget utbytte) egenkapital til (fradragsberettiget rente) fremmedkapital i slike tilfeller, særlig i bransjer hvor inntekts- og kostnadsrammene er styrt av faktorer man ikke kan påvirke på kort sikt - som nettleie. Men det er også mulig at dette er en del av konsernets utbyttepolitikk, at kravene fra Oslo kommune (som eier 50 % via Hafslund Vekst AS), kommunene i Innlandet (som eier 49,41 % gjennom Innlandet Energi Holding AS), og Åmot kommune (som eier resten) går i retning av at man ønsker økt utbytte. En annen endring kan være endret finanspolicy i konsernet, at likviditet skal styres mer fra morselskapet i fremtiden.

Jo, § 378 kan brukes i slike saker, men den brukes overfor skattesvikeren selv som regel bare hvis det unndratte beløpet er alvorlig nok til samfunnsstraff eller fengselsstraff. Her har man en tommelfingerregel om cirka 1G, dvs. folketrygdens grunnbeløp på overtredelsestidspunktet, men det er adgang til en bredere vurdering enn i saker om trygdebedrageri o.l. Overfor medvirkere (som ikke kan ilegges tilleggsskatt) brukes den i større utstrekning. Nei, det er straffeforfølgningen som ikke kan gjentas. Man kan ha flere straffereaksjoner så lenge de utmåles i samme prosess. Poenget er at staten ikke skal kunne skaffe seg "do-overs" ved å åpne straffesak flere ganger.

Påbudet gjelder ikke "når kjøretøyet står stille". Du kan ikke ilegges gebyr for at du ikke har på deg beltet når bussen står stille under kontrollen. Du kan ilegges gebyr fordi du ikke hadde det på mens bussen kjørte. Og en buss er full av vitner...

Tilleggsskatt regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjonen, og konvensjonen forbyr staten å straffeforfølge to ganger for samme forhold. Tilleggsskatt stenger derfor for fengselsstraff.

Legemidler som skal innføres til Norge skal være til ditt personlige bruk. Du kan ikke innføre legemidler til andre.

Loven bestemmer at andelseierne skal betale felleskostnader fastsatt av styret, burettslagslova § 5-19. Hva som er felleskostnader er ikke definert i loven, men den vanlige forståelsen av begrepet er at det er kostnader forbundet med drift av og investeringer i eiendommen og organisasjonen som ikke er knyttet til den enkelte boenhet (se også Karnov-note 1 til § 5-19, Lovdata Pro). At borettslaget ikke eier eiendommen er i utgangspunktet ikke noe hinder for at borettslaget (v/styret) beslutter at eiendommen skal driftes av borettslaget. Dette ligger under styrets fullmakter så lenge man ikke går utenfor grensene i burettslagslova § 8-9.

Engangsstønaden er på 92 648,- kr, og er skattefri. Denne kommer ikke i tillegg til, men i stedet for, foreldrepenger. Med mindre mor har særdeles lav inntekt (under 550,- kr dagen etter skatt) vil det lønne seg for mor å velge foreldrepenger (hvis det er snakk om flerbarnsfødsel (tvillinger/trillinger) får man imidlertid én engangsstønad per fødsel, slik at allerede ved tvillinger vil engangsstønaden kunne bli høyere enn foreldrepengene). For far, som mottar AAP, vil dagsatsen for foreldrepenger bli lik dagsatsen for AAP. Fars foreldrepengerettigheter er uavhengig av om mor velger engangsstønad eller foreldrepenger, men hvis mor velger engangsstønad er det noen begrensninger på hvor lang foreldrepengeperiode far kan ta ut (disse er mer eller mindre tilsvarende de begrensningene som gjelder når mor velger foreldrepenger).

Foreldelsesfristen for arbeidsgivers rett til å overta oppfinnelsen er 3 år fra oppdagelsestidspunktet. Denne fristen kan forlenges til inntil 13 år fra oppdagelsestidspunktet, men ikke mer enn 1 år fra arbeidsgiver fikk nok informasjon til at han kunne gjøre nærmere undersøkelser om oppfinnelsen og få på det rene at den omfattes av arbeidstakeroppfinnelsesloven. Hvis det er gått mer enn 13 år siden oppfinnelsen ble oppdaget er kravet på å få oppfinnelsen overdratt til seg foreldet. Hvis det er gått mer enn 20 år siden oppfinnelsen ble oppdaget er erstatningskrav for brudd på arbeidstakeroppfinnelsesloven foreldet. Ettårs- og treårsfristene (for uvitenhet om oppfinnelsen / uvitenhet om erstatningskravet) begynner å løpe når arbeidsgiver har informasjon nok til å ha en sak. Det vil si at arbeidsgiver må ha visse opplysninger om produktet, om oppfinneren (at det var en ansatt hos ham), og i alle fall noe om hvilken periode produktet kan ha blitt oppdaget/utviklet i.

Egenbetaling for studenter ved private høyskoler er ikke lovregulert. Det eneste lovkravet er at egenbetaling fra studentene skal benyttes "til den akkrediterte utdanningen og innenfor lovens formål", UH-loven § 8-3, og dersom høyskolen mottar statstilskudd skal egenbetalingen "komme studentene til gode", se også egenbetalingsforskriften § 4-1. Ved opptak til et studium ved en privat høyskole kjøper du en studieplass på et gitt studieløp, med alle de emner som inngår i studieløpet. At du ikke ønsker å benytte deg av alle elementene i studieløpet (fordi du ikke vil ha eller ikke trenger dem) betyr ikke uten videre at du slipper å betale for dem, like lite som du slipper å betale for burgeren din etter at den er bestilt. Forbrukertilsynet har publisert en veileder for privatskolers kontraktsvilkår. Her er det verdt å legge merke til (pkt. 3.3) at ved avbrudd er man ansvarlig for den undervisning man har hatt tilbud om å delta på, ikke den undervisning man faktisk har deltatt på. For at det skal være ulovlig å kreve betaling for tjenesten må situasjonen med andre ord være langt mer urimelig enn at man blir syk delvis ut i studieløpet.

Agrias "skjulte feil"-forsikring skal gi "erstatning hvis du som oppdretter blir erstatningspliktig for sykdom eller skade som har begynt å utvikle seg før veterinærens valpekontroll ved levering". Forsikringen dekker både "forsikringstakeren som oppdretter av en valp, samt for den som erverver en valp av oppdretter eller tidligere eier", se Agrias vilkår Hund 2023 pkt. I. Det er et vilkår at det foreligger en skjult feil, definert i forsikringsvilkårene pkt. I.8 som "en sykdom eller skade som har begynt å utvikle seg før veterinærens valpekontroll ved levering, men som ikke har vært kjent eller har forårsaket symptomer før kontrollen, og ikke lot seg oppdage ved standard veterinærbesiktigelse. Sykdommen/skaden skal heller ikke ha gitt symptomer, eller vært kjent, på tidspunkt for levering til ny eier eller fôrvert. Er dyret arvelig disponert for en sykdom som ikke har begynt å utvikle seg før levering, er det ikke en skjult feil." Det er altså krav om at sykdommen har eksistert på tidspunktet for valpekontrollen, men ikke blitt oppdaget. Hvis Agria mener at det er sannsynlig at sykdommen har oppstått etterpå, så er ikke Agria ansvarlige. Normalt vil da heller ikke selger være ansvarlig, men det er ikke fullstendig match mellom forsikringsvilkårene og kjøpslovens regler. Oppdretter har altså registrert seg, drevet med dette i nærmere ti år, og driver etter økonomiske prinsipper (om enn ikke prinsippet om overskudd), herunder risikoavveining i form av forsikringstegning. At oppdretter regner det som hobby er i og for seg ikke avgjørende, lovens definisjon legger opp til objektive kriterier. Da er også maks dekning for veterinærkostnader under Agrias "skjulte feil"-forsikring 20 000,- kr, se forsikringsvilkårene pkt. I.6. Oppdretter har nok misforstått sin posisjon her hvis man mener at det er kjøper og selger mot forsikringsselskaper. Kjøpers forsikringsselskap overtar kravet mot selger i den utstrekning de har dekket det. Det er nokså uvanlig at forsikringsselskaper krever regress, men adgang til det har de.

Dette er egentlig to forskjellige rettsforhold. Det ene forholdet er forholdet mellom kjøper og selger. Dette er et spørsmål om kjøper har fått en mangelfull vare, og reguleres av kjøpsloven (forbrukerkjøpsloven hvis oppdretter er næringsdrivende, og terskelen her er lav). Det andre forholdet er forholdet mellom selger og selgers forsikringsselskap. Dette er et spørsmål om selger som forsikret har en dekningsberettiget skade. Det er ingen automatisk sammenheng mellom disse to tingene. Forholdet kjøper-selger: Prisene som nevnes her etablerer nokså tydelig at selger faller inn under reglene for yrkesselger/næringsdrivende. Så lenge kjøperen ikke er næringsdrivende betyr det at dette er et forbrukerkjøp. Valpen har fått en utviklingssykdom. Hvis sykdommen oppsto etter overtakelse er selger ansvarsfri, ettersom forbrukerkjøpsloven § 18 bestemmer at selger bare svarer for mangler som fantes på tidspunktet for overtakelse. Hvis sykdommen viste seg innen seks måneder etter overtakelse skal man gå ut fra at den eksisterte ved overtakelse hvis ikke selger beviser noe annet. Hvis sykdommen etter sin art er medfødt regnes den alltid for å ha eksistert ved overtakelse. At sykdommen ikke ble oppdaget ved veterinærkontroll før overtakelse kan bety at sykdommen oppsto senere. Det kan også bety at den var latent og ikke ble oppdaget. Hvis sykdommen viste seg innen seks måneder etter overtakelse har selger dårlige kort siden selger sitter med bevisbyrden for at sykdommen i dette tilfellet ikke var der på overtakelsestiden. Hvis selger har rådgitt kjøper om forsikringsbehovet vil det kunne få betydning for selgers erstatningsansvar at kjøper har valgt å ikke følge dette rådet, se forbrukerkjøpsloven § 54. Ekstraordinært høye tap kan også reduseres etter samme bestemmelse. Forholdet selger-forsikringsselskap: Det virker som om forsikringsselskapet legger til grunn at sykdommen har oppstått utenfor forsikringstiden, dvs. etter at forsikringsselskapets ansvar er opphørt. Det er meget mulig at man kan ende opp i situasjonen at oppdretter havner med svarteper fordi vedkommende har bevisbyrden både i kjøper-selger-relasjonen ("hvis ingen vet sikkert, taper selger") og i sikret-forsikrer-relasjonen ("hvis ingen vet sikkert, avslås kravet").

1) Ja. 2) Satse på foreldelse.

Foreldelsesfristen for arbeidsgiver begynner etter foreldelsesloven § 3 nr. 1 å løpe "fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse" (dette er ikke mislighold som foreldes fra den dag misligholdet inntrer etter nr. 2). Arbeidsgiver kan tidligst kreve retten til oppfinnelsen overført til seg når oppfinnelsen er oppdaget, uavhengig av om det er gitt melding etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 5. Den ordinære tre års foreldelsesfrist er tre år etter oppdagelsen. Hvis arbeidstaker ikke har gitt pliktig melding (og arbeidsgiver heller ikke ellers burde visst om oppfinnelsen) vil det gjelde en tilleggsfrist på inntil 1 år fra arbeidsgiveren får slik kunnskap. Denne tilleggsfristen kan ikke føre til at foreldelsesfristen blir lengre enn 13 år. Arbeidsgivers erstatningskrav mot arbeidstaker for å ha skjult oppfinnelsen og unnlatt å gi pliktig melding foreldes 3 år etter at arbeidsgiver fikk eller burde fått kunnskap om forholdet, men aldri senere enn 20 år etter oppfinnelsen ble gitt. Arbeidstaker som forføyer over oppfinnelse før det er gått fire måneder etter at arbeidsgiver mottar melding etter § 5 kan straffes etter lovens § 11. Ved slik straffedom er foreldelse av sivile krav irrelevante, se foreldelsesloven § 11. Straffansvar foreldes to år etter at forføyelsen opphører, straffeloven § 86.

Tråden lukkes da trådstarter ikke ønsker ytterligere diskusjon.

Aksjonærer som ikke lenger klarer å samarbeide må enten selge aksjene sine, akseptere og innfinne seg med situasjonen, kreve tvangsinnløsning, eller få selskapet tvangsoppløst. Salg av aksjer kan være regulert i aksjonæravtale og vedtekter. Det er for eksempel vanlig å ha både krav om samtykke (fra styret) ved eierskifte og regler om forkjøpsrett for andre aksjonærer. Skal man utøve forkjøpsrett må man imidlertid gjøre det for alle aksjene som selges (aksjeloven § 4-21 tredje ledd). Tvangsinnløsning er regulert av aksjeloven § 4-24. Grunnkravet er at aksjeeieren har en tungtveiende grunn til å komme seg ut av selskapet, og at dette skyldes enten myndighetsmisbruk, innflytelsesmisbruk, eller at det "har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet". I små aksjeselskaper med få eiere er det ofte ikke mulig å få til tvangsinnløsning fordi selskapet ikke har nok fri egenkapital til å betale ut aksjeeieren. Da kan man ikke bli løst ut. Det siste og mest drastiske alternativet er å få selskapet oppløst ved dom, aksjeloven § 16-19. Kravet for å få selskapet oppløst er at særlig tungtveiende grunner taler for oppløsning og at styret eller generalforsamlingen har utøvd myndighetsmisbruk. Utsulting, dvs. vedvarende utbyttenekt over tid, kan være myndighetsmisbruk. I HR-2016-1439-A ble det bemerket at "unnlatelsen av over tid å gi utbytte som er passende i forhold til verdien av eiendeler og inntjening" utgjorde slik utsulting. I den saken fikk aksjonæren ikke medhold i oppløsning av selskapet, fordi selskapet kunne innløse ham. Når det er uenighet mellom to eiere i et aksjeselskap må man se på hvilke beslutninger det er uenighet om. En god del av de beslutninger du nevner er beslutninger som hører hjemme på styrets og daglig leders nivå, og god eierstyring vil si at man lar de beslutningene bli tatt der de hører hjemme. Man kan være uenig, men man bør ikke la det eskalere til åpen konflikt blant eierne så lenge beslutningen er innenfor et rimelig og fornuftig handlingsrom.

Erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning/tort og svie) dekkes ikke av pasientskadeerstatningsordningen (se pasientskadeloven § 4). Hvis du har fremmet et slikt krav så ser man bort fra det ved beregningen av om totalkravet ditt overstiger 10 000,- kr. Du skriver at invaliditeten ikke er over 15 %. Dette indikerer at du har krevd menerstatning, siden vilkåret for menerstatning er at man har fått en pasientskade som vil ha virkninger i minst 10 år, og at den medisinske invaliditet er på over 15 % (forskrift om menerstatning ved pasientskade § 3). I særlige tilfeller kan man se bort fra varighetskravet og betydelighetskravet. Du kan se på hvor skadet man i praksis må være for å komme over 15 % ved å lese invaliditetstabellen i forskriften. Du mener at det er "opplagt" at kravet er på >10 000 kr. Men hvis kravet består av flere poster, så kan situasjonen fint være den at de erstatningspostene NPE/nemnda anerkjenner at vilkårene er oppfylt for, samlet sett er under 10k, mens de postene som ville vippet samlet krav over 10 000,- kr ikke er erstatningsberettigede - f.eks. fordi vilkårene for menerstatning ikke er oppfylt. Jeg må si meg enig med Skandinav her -- du har gitt alt for lite informasjon til at du kan få et nyttig svar. De informasjonspunktene du gir - at du har lagt ved bilder, at du har skrevet en lengre redegjørelse, og at kirurgen har løyet i journalen - er ikke spesielt relevante for erstatningsutmålingen. Det relevante for erstatningsutmålingen er skaden du er påført og det økonomiske tapet du har hatt.