krikkert

En mistenkt og siktet har rett til å la seg bistå av en forsvarer, se straffeprosessloven § 94 og påtaleinstruksen § 8-1. Men retten til forsvarer betalt av det offentlige inntrer under hovedforhandling (straffeprosessloven § 96), ved bevisopptak til bruk for hovedforhandlingen (§ 97), hvis han blir varetektsfengslet (§ 98), og i alvorlige tilståelsessaker som går uten hovedforhandling (§ 99). For å få forsvarer i andre situasjoner enn dette må "særlige grunner" tale for det, som oftest at siktede har et særskilt behov for forsvarer (§ 100 annet ledd). Dersom man ikke blir varetektsfengslet får man i praksis ikke forsvarer før etterforskningen er ferdig og saken er sendt tingretten.

Tidligere tråder om samme hagestue er "Ny hagestue i Sameiet", "Reseksjonering/hagestue", og "Inhabilitet sameiemøter". Gjenbruk gjerne dine egne tidligere tråder når du har flere spørsmål om samme tema. Felleskostnader utmåles på bakgrunn av eierbrøk. For at hagestuearealet skal regnes inn i eierbrøken må sameiet reseksjoneres slik at hagestuene slutter å være fellesarealer og blir en del av den enkelte seksjon. Det er svært vanlig å gjøre dette, fordi eierseksjonsloven i utgangspunktet gir alle seksjonseierne rett til å bruke fellesareal (eierseksjonsloven § 25 første ledd), og det at én eller flere seksjonseiere bygger hagestuer på fellesarealer for sin egen bruk er i strid med dette prinsippet. Da er man i en situasjon som må løses på én av tre måter: - Arealet må tilbakeføres til felles bruk (eierseksjonsloven § 25 første ledd) - Arealet må reseksjoneres slik at det blir en del av den enkelte seksjon - Det må vedtektsfestes en enerett til arealene, som maksimalt kan vare i 30 år (eierseksjonsloven § 25 femte ledd) Legg merke til at både reseksjonering og enerett krever reguleringsmessig lovlighet etter eierseksjonsloven § 7 annet ledd, slik at hvis byggetillatelse eller reguleringsplan forhindrer det å legge fellesarealer til enkeltseksjoner så har man bare alternativet tilbakeføring til felles bruk. Jeg viser ellers til det jeg skrev i tråden "Reseksjonering/hagestue" - det gir lite mening for sameiet å kreve dette, fordi et sameie skal gå i null. Med mindre sameiet får økte kostnader så vil det å kreve inn mer àkonto bare føre til tilbakebetalinger. (Men i den andre tråden nevnte du at forretningsfører er Bate. Bate er et boligbyggelag, og boligbyggelag er ikke alltid like flinke på at eierseksjonssameier ikke er det samme som borettslag.)

Når det gjelder regelverket om bostøtte stiller bustøttelova § 5 krav til boligen. Boligen må være godkjent som bolig, det vil si helårsbolig. Fritidsbolig eller bygninger som er godkjent for andre formål må godkjennes som helårsbolig etter plan- og bygningsloven for å utløse rett til bostøtte. Boligen må være en selvstendig bolig med egen inngang. Den må ha eget bad, toalett, og matlagningsfasiliteter, og oppfylle behovet for døgnhvile. Dette er objektive krav. Hva du har trodd om boligen, og om du er i god tro, er ikke relevant. Det er ikke adgang til å gi dispensasjon fra kravet om at boligen må være godkjent som bolig. Å ta en kamp med kommunen på dette punktet er nytteløst. Skattelovens regler om beskatning av gevinst ved salg av helårsbolig/fritidsbolig er ikke relevante. Normalt vil det imidlertid utgjøre en mangel at eiendommen ikke er regulert til helårsbolig. Dette er en opplysningssvikt etter husleieloven §§ 2-3 og 2-4, og kan også være en rådighetsmangel etter § 2-17. Begge tilfeller utløser rett til redusert husleie etter husleieloven § 2-11 frem til utleier retter mangelen etter § 2-10. Utleiers manglende overholdelse av lovgivningen påfører deg et økonomisk tap i form av tapte sosialøkonomiske rettigheter. Rent objektivt sett tar utleier da også en antagelig ulovlig høy leie, da markedsleienivå forutsetter at leieboligen er godkjent for den utleide bruk. Din øvrige situasjon er det veldig lite å gjøre med. Du har flyttet i henhold til oppsigelsen, og da regnes den som godtatt (husleieloven § 9-7 tredje ledd). Dette er vel svigermors svakeste punkt - det er langt fra gitt at salg er lovlig oppsigelsesgrunn (ei heller er det gitt at hun hadde lov til å selge etter avtalen dere imellom).

Åndsverkloven § 81 bestemmer at "den som forsettlig eller uaktsomt gjør inngrep i en annens rett eller på annen måte overtrer [åndsverkloven]", eller som medvirker til det, skal betale rimelig vederlag (eller erstatning, eller vinningsvederlag). Overtredelser i god tro kan også rammes. Generelt sett er det ikke uaktsomt å eie et nettforum, eller å tilby muligheten til å laste opp bilder. Eieren av et nettforum kan derfor ikke holdes ansvarlig som overtreder eller medvirker. Bestemmelsen i fjerde ledd om den som bryter åndsverksloven i god tro gjelder bare for den som laster opp bildet, ikke for medvirkere. Man kan få et medvirkningsansvar hvis man ikke gjør noe med overtredelsen etter å ha blitt gjort oppmerksom på den. Dette er grunnen til at "DMCA Takedown"-krav brukes i stor utstrekning på det amerikanske internett.

Ja, definisjonen "oppførselen til sine støttespillere" dekker absolutt alle verdens partier fordi alle partier har støttespillere og alle støttespillere har en oppførsel. Det er derfor man har de to alternative avgrensningene "søker å svekke eller eliminere den frie demokratiske grunnleggende orden" eller "sette eksistensen til Forbundsrepublikken Tyskland i fare".

Arveloven § 30:

Arveloven § 119 gjelder arvingenes oppgaver ved gjennomføringen av et privat skifte. Et uskifte er nettopp det, uskifte - skiftet utsettes til lengstlevendes død. Derfor er også arveloven § 97 om uskifteattest plassert i kapittel 14, som heter "Bo som ikke skal skiftes". Etter arveloven § 22 kan lengstlevende så lenge han eller hun lever rå som en eier over alt som tilhører uskifteformuen. Dette er lovens hovedregel - arvingene har ingenting med formuen å gjøre, for de har ikke arvet noe ennå. Så har loven noen unntak, blant annet: Lengstlevende kan ikke gi bort uforholdsmessig store gaver (det vil som regel si mer enn 10-30 % av dødsboets netto formue, HR-2022-2157-A) Lengstlevende kan ikke gi arveoppgjør til noen og ikke til de andre Lengstlevende kan ikke gifte seg Lengstlevende kan ikke ha samboer i mer enn to år Lengstlevende kan ikke rå over formuen på klanderverdig måte, slik at den står i fare for å bli vesentlig redusert. Det din mor har fått beskjed om er antagelig nest siste strekpunkt der. Det begynner å nærme seg to år, og etter to års samboerskap kan barna kreve uskifteboet skiftet. Hvis det skiftes mens lengstlevende lever, så kan arvingene ha krav på "ekstraarv" hvis lengstlevende har misbrukt uskifteboet - i praksis må lengstlevende da finne seg i å arve mindre.

De fleste kaskoforsikringer fastsetter oppgjør ved totalskade til markedsverdi på skadedagen av et kjøretøy i samme stand av tilsvarende merke, type, og årgang. Dette kan være større eller mindre enn restlån. Når det gjelder forholdet til banken bestemmer panteloven § 1-9 første ledd bokstav e at hvis pantet (bilen) blir totalskadet og pantesikkerheten da blir vesentlig mindre, kan banken kreve at lånet blir innfridd etter varsel med rimelig frist (tilsvarende regel følger av finansavtaleloven § 3-51 første ledd bokstav d). Men frem til banken eventuelt gjør dette, så løper lånet videre på samme rente- og avdragsvilkår.

Hevd av fast eiendom krever 20 års god tro. Det er en god stund igjen før borettslaget er vernet. Frem til det skjer er det opp til eieren om vedkommende vil tillate at det bygges på hans tomt.

Det er riktig at feil forekommer i matrikkelen. Det er også riktig at om alle involverte parter er villige til å lyve så kan man slippe unna med en godt koordinert løgn.

Nei.

Mer eller mindre, ja.

Hvis man skal dele en skogeiendom kreves tillatelse fra det offentlige, jordlova § 12. Forskriftshjemmelen om at grensejustering ikke krever tillatelse i tilfeller bestemt av departementet er ikke brukt. Situasjonen per i dag er altså at hvis en skogeiendom skal deles, så må man ha delingstillatelse. Dette gjelder uavhengig av om delingen er et salg, en arealoverføring, eller en grensejustering. Legg her merke til at hvis man krever grensejustering er det et krav etter matrikkelforskriften § 34 at man legger ved erklæring fra kommunen om at grensejusteringen ikke utløser plikt til å søke om delingstillatelse. Videre kan en grensejustering ikke medføre økning eller reduksjon av areal med mer enn 5 % og aldri mer enn 500 kvadratmeter. Det er riktig at noe skurrer.

Går saken til jordskifteretten vil den formelle grunneieren bli involvert i prosessen, fordi en dom må være bindende for den som har grunnbokshjemmel for å kunne tinglyses på eiendommen (tinglysingsloven § 13 fjerde ledd). Hvor involvert man blir avhenger av hvilket standpunkt man tar til saken. Erstatningsansvar følger faktisk eierskap, ikke hva som er registrert i grunnboka.

En bakgrunnssjekk hjemles normalt i GDPR artikkel 6 nr. 2 bokstav b, c, eller f, og er derfor uavhengig av samtykke. Å trekke samtykket vil derfor heller ikke være grunnlag for sletting etter artikkel 17. Et slettekrav må derfor kategoriseres under artikkel 17 nr. 1 bokstav a, at personopplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet de ble samlet inn eller behandlet for. I tillegg kreves det at behandlingen ikke er nødvendig å opprettholde for å forsvare rettskrav (nr. 3 bokstav e). Dersom bakgrunnssjekken fører til at man ikke får stillingen vil man ofte kunne hevde at frem til foreldelsesfristen er utløpt (eller til den registrerte ikke lenger har rettslig interesse i saken) er det nødvendig å beholde resultatene. Denne bestemmelsen, og den tilsvarende bestemmelsen om særlige kategorier personopplysninger i artikkel 9 nr. 2 bokstav f, er veldig aktuelle i ansettelsesforhold fordi disse oftere får rettslig etterspill enn andre typer kontraktsforhold. Kommentarutgaven til sistnevnte bestemmelse sier at hvis det bare er en teoretisk mulighet for at personopplysningene vil være relevante for en rettstvist, så er det ikke nødvendig å beholde dem. Man kan altså ikke sitte og ruge på resultatene av bakgrunnssjekken fordi det er kjekt å ha eller fordi man har lyst, eller fordi det kan være praktisk å slippe å gjøre alt arbeidet på nytt hvis samme kandidat skal sjekkes senere.

For at selger skal være ansvarsfri må hofteleddsdysplasien ha oppstått etter overtakelse (i praksis seks måneder etter overtakelse, hvis selger er næringsdrivende (det er mange oppdrettere som ikke innser at de er det)). Hofteleddsdysplasi har genetiske og miljømessige komponenter. Hvis valpen ikke har vært utsatt for overanstrengelser i kjøpers eiertid så vil man gjerne lande på at dette enten er en latent feil eller en miljøsvikt, i begge tilfeller en mangel som var til stede ved overtakelsestidspunktet og dermed er selgers ansvar. Agrias definisjon av skjulte feil er ikke lik (forbruker)kjøpslovens regler om selgers mangelsansvar.

Hvordan man fikk materialet påvirker ikke lovligheten av det. Om du lastet det ned fra internett eller fra hagekameraet ditt - materialet er det materialet er.

Hvem som er rettslig ansvarlig avhenger av kontekst. I grensetvist er det grunneierne som er parter. Det vil si din slektning og naboen. Dere har ingen underliggende rett til å rå over området, fordi dere ikke eier det. I spørsmål som knytter seg til grunnboka, det vil si alle spørsmål som påvirker registreringer om eiendommen, så er det dere som er part. I praksis betyr det at dokumenter som angår matrikkelen og tinglysingen så er deres signatur nødvendig for at dokumentene skal matrikkelføres/tinglyses. Det betyr ikke at dere har noen rett til å bestemme noe. Naboen må forholde seg til eieren av området, og kan ikke forholde seg til dere før det blir snakk om å rekvirere oppmålingsforretning, ta ut stevning, eller tinglyse endringer. Legg merke til at å dele en eiendom ofte er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Overfor kommunen vil både selger og kjøper kunne være ansvarlige.

En eiendoms grenser følger av stiftelsesgrunnlaget for eiendommen, da denne ble utskilt. Hvis grensene skal endres senere må det i praksis skje på grunnlag av hevd - en eier kan ikke selge noe han ikke eier (men han kan bli eier av noe hvis han ikke visste at han ikke kjøpte det). Hvis to eiere er uenige om hvor grensen mellom eiendommene deres går kan det reises grensegangssak for jordskifteretten etter jordskiftelova § 4-2.

Brudd på personvernforordningen er foreningens problem.

Nei, ikke så lenge de som brukte systemene hadde lovlig tilgang til dem (straffeloven § 204). Slike overtredelser må håndteres sivilt - hvis det er snakk om foreninger som konkurrerer i et marked vil f.eks. markedsføringsloven § 25 regulere situasjonen.

Nå trekker du ut enkeltelementer fra en større sammenheng. Blant annet ser det ut som at du ikke tar hensyn til at det å ta opp lån ikke har noe med referanserenten å gjøre i det hele tatt. Du gjentar også "20 % økning", selv om det tallet langt fra er gitt. Og du misforstår de tallene du gjentar - "lønnskostnadene forutsettes øket med 8,4 %", nei, lønnskostnadene økte faktisk med 8,4 % fra 2021 til 2023. Når man bruker tall fra 2021 som grunnlag for tall i 2023 så må det tallet justeres. Referanserenten er tillatt avkastning over tid. Estimert referanserente for 2023 er 7,51 % (justert ned i april fra 7,61 %), noe som vil si at inntektsgrunnlaget skal inneholde et avkastningskrav tilsvarende dette på bokført verdi på nettkapital per 31. desember 2021 tillagt 1 % for netto arbeidskapital. Elvias avkastningsgrunnlag i 2023 er 21 012 232 000, eller 21 mrd. Det vil si at de får et tillegg i inntektsrammen sin på ca. 1,6mrd kroner, som skal representere avkastningen av nettinvesteringer - effektivt sett altså finansiere både eventuelle lånekostnader og eventuelt utbytte. Dette avkastningsgrunnlaget blir ikke større av at man tar opp lån (det blir ikke større før man faktisk øker nettinvesteringene) - lånesaldo på bankkonto holdes utenfor. Og dette inntektstillegget får man uavhengig av om man lånefinansierer eller egenkapitalfinansierer investeringen, fordi inntektsrammereglene skal være finansieringsnøytrale. De hadde fått dette inntektstillegget uansett.

Det er også mye enklere å stjele en TV enn å kjøpe den, men de aller fleste har motivasjon til å kjøpe den likevel, selv om du sliter med å se motivasjonen.

Det følger av folketrygdloven § 8-15 at en arbeidstaker mister retten til sykepenger som arbeidstaker hvis arbeidsforholdet avbrytes midlertidig i mer enn 14 dager. Permisjon regnes som avbrudd. Avvikling av lov- eller tariffbestemt ferie regnes ikke som et avbrudd i arbeidsforholdet. Heller ikke sykefravær eller fleksitidsavspasering regnes som avbrudd. Ut over dette vil alle typer fravær være avbrudd. Det er imidlertid to forskjellige frister her. Det ene er den som nevnes over. Det er relativt klart at du har krav på sykepenger. Den andre gjelder hvem som skal betale for det. Arbeidsgiver betalte en full arbeidsgiverperiode på 16 dager etter folketrygdloven § 8-19 da du var syk første gang. Da skal ikke arbeidsgiver betale for de første 16 dagene av sykefraværet ditt hvis du blir syk innen 16 dager etter at du har gjenopptatt arbeidet. Hvis arbeidsgiver ikke vil betale, send kravet om sykepenger til NAV. NAV plikter å betale sykepenger hvis arbeidsgiver ikke gjør det, så lenge du har krav på sykepenger, etter folketrygdloven § 8-22.

Person A har vært gift med B og C. Med B har han barna D og E, og med C har han barnet F. A, B, og C er alle døde. Når A dør er D, E, og F likestilte arvinger i As dødsbo. Når E dør er arvinger etter ham/henne A og B. A er allerede død, slik at As del av arven går til D og F. B er også allerede død, og Bs del av arven går til D. I dette tilfellet arver D hele Bs andel (50 %) og i tillegg halve As andel (25 %), til sammen 75 %. F arver kun halve As andel (25 %).