krikkert

Den typen vurderinger gjøres hver gang man får en forespørsel om sletting.

Generelt sett kan man ikke som privatperson (det vil si alle som ikke er staten) bruke økonomisk straff mot andre. "Straff" betyr her noe som bare har til hensikt å gjøre vondt. Privatpersoner kan stille krav og inngå avtaler som har vilkår som ligner, og det er en del begreper som kommer veldig nær opp til straff, men dette er regler om erstatning. Erstatning har til hensikt å reparere et økonomisk tap. Det vil ofte gjøre vondt, men det er ikke hensikten med det. I den situasjonen du beskriver er det skjedd et vilkårsbrudd. Forutsetningene for å lade elbil i et borettslag er at det er snakk om lading til eget bruk. Dette er så åpenbart at andelseier/beboer ikke kan forsvare seg med at vedkommende ikke visste. Så skriver du at "faren disponerer leiligheten ca halve året" fordi andelseieren arbeider mye utenfor byen. I disse tilfellene vil andelseieren ha rett til å overlate andelen til andre etter burettslagslova § 5-6 første ledd nr. 2 og 3, så lenge styret ikke har saklig grunn til å nekte. Da vil brukeren/leietakeren ha tilsvarende rett til å lade som andelseieren selv har. At man _kan_ nekte noen å bruke boligen er ikke det samme som at man _har_ nektet. Tyvlading forutsetter at den som lader ikke har rettmessig tilgang til laderen. Hvordan lading skal faktureres den enkelte andel følger formodentlig av vedtektene, men normalordningen etter burettslagsloven § 5-19 er at selve ladingen av elbil regnes som særlig grunn som faktureres etter nytte/forbruk. Borettslaget kan fakturere andelen for all lading som skjer av andelseier eller andelsbruker. Tyvlading kan faktureres tyven når man vet hvem dette er. Tyven kan også - etter alminnelig erstatningsrett - faktureres for merkostnader man har til erstatningssaken. Et borettslag har ikke adgang til å praktisere ordninger med bøter. Det gjelder dugnadsbot, bot for tyvlading, eller andre ordninger med mindre de eksplisitt er tillatt. Eksempler på strafflignende ordninger som er eksplisitt tillatt er eierskiftegebyr (burettslagslova § 4-6), forkjøpsrettsgebyr (burettslagslova § 4-22), parkeringsgebyr (parkeringsforskriften kapittel 7), og kontrollsanksjoner (parkeringsforskriften kapittel 8). Styret har ikke handlingsrom til å forsøke å straffe tyvlading med økonomiske virkemidler. Tyvlading må anmeldes til påtalemyndigheten (straffeloven § 321 jf. § 12). Det reaksjonsmiddel styret har er advarsel og eventuelt pålegg om å selge andelen etter burettslagslova § 5-22. Problemstillingene her virker å være: - Borettslagets ladere brukes til lading. Dette må faktureres andelseier (hvis bruken er lovlig) eller hans far (hvis bruken er ulovlig). - Borettslagets ladere brukes illegitimt. Straffemessig sett må dette anmeldes. Sivilrettslig sett kan man ta ut søksmål for å forby en person å gjøre noe (og å opptre i strid med et slikt forbud er straffbart uavhengig av om det underliggende forholdet er straffbart, straffeloven § 170). - Borettslagets ladere brukes til fortrengsel for andre som har lik eller bedre rett til lading. Dette er et tema for mekling, advarsel, eller (i siste instans) salgspålegg. Hvis det viktigste er at far ikke disponerer leilighet og lader igjen, så må styret fatte et vedtak om å nekte bruksoverlating etter de reglene som gjelder for dette i burettslagslova § 5-6, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt. Til sak 2, styrets/lagets største utfordring her er foreldelse. Krav på erstatning foreldes 3 år etter at man burde ha fått kunnskap om forholdet, foreldelsesloven § 9. I et borettslag vil dette si styret. Når forholdet er begått av et styremedlem foreldes kravet tidligst 1 år etter at vedkommende har fratrådt vervet, foreldelsesloven § 12. Laget vil ha store utfordringer med å kunne underbygge at styret ikke hadde noen kunnskap om forholdene som ga grunn til å reagere før 12.10.2020. Her må man anmelde og kreve namsdom etter foreldelsesloven § 11 hvis man skal komme forbi foreldelse som problem. Underslag foreldes fem år etter at det straffbarte forholdet opphørte (grovt underslag ti år), så dere har ikke spesielt god tid her heller. 100k er i utgangspunktet i grenseland mot grovt underslag bare i lys av beløpets størrelse, og underslag i tillitsforhold vil fort være over grensen. Eierskap foreldes ikke, så lagets eiendeler kan man få tilbake uansett (så lenge han ikke har solgt dem, da vil godtroervervloven beskytte kjøperen).

At slettede innlegg vises for moderatorer men ikke andre vil bare løse problemet med sletting av innlegg i en konflikt. Det vil ikke løse problemet med sletting av innlegg der det er et poeng at innleggene blir stående for ettertiden og andre. Begrensningene ligger ikke i at vi forbyr skjuling og sletting av innlegg, begrensningen ligger i at den enkelte må gjennom en manuell prosess for å oppnå dette resultatet, og denne prosessen skal ivareta at de retningslinjene den enkelte har akseptert ved å ha konto og skrive på diskusjon.no blir fulgt. Hadde vi åpnet for fri egeninitiert sletting er det også all grunn til å regne med at sitatfunksjonen ville blitt brukt i mye større utstrekning, og da er den enkelte som ønsker sletting like langt. For selv om du kan slette egne innlegg måtte du likevel da hatt en dialog med moderatorene/administratorene for å få slettet sitater.

Dette er et valg forumets eiere og ledelse har tatt. Årsakene ligger lengre tilbake i tid enn min tid her, men jeg antar at det er fordi man har dårlig erfaring med å åpne for selvstyrt sletting. Når det er sagt: Åpner vi for at brukere får slette egen topic, så åpner vi også for at brukere får slette andre brukeres innlegg. Hvis vi åpner for å slette egen topic, ut fra en tankegang om at brukeren eier sine egne innlegg, dukker det opp en motsetning med tanke på at andre brukere da også eier sine innlegg. Adgangen til å slette egne innlegg har også en side mot administrasjon, mot andre brukere, og mot historikk. "Delete the evidence" er en ganske vanlig taktikk mange steder hvis man vil prøve å unngå å bli utsatt for sanksjoner hvor man har brutt reglene. I de kategoriene jeg vanker mest (juss og lignende) er det mange som kommer inn til trådene fra Google, og svarene blir veldig utilgjengelige for dem hvis opplysningene fra den som spør er slettet eller fjernet. Fra mitt perspektiv er det en del av samfunnskontrakten (ikke en faktisk juridisk bindende kontrakt, men det sosiologisk konseptet utledet av Rousseau) her på forumet at man som motytelse for å få svar, lar spørsmålet stå slik at andre kan ha nytte av det. Hvis man ønsker å få en tråd fjernet fra forumet kan man kontakte en moderator eller administrator. Det er ikke umulig (heller ikke spesielt vanskelig), men man må ha en grunn.

Forlik vil ofte kunne være attraktivt for å unngå en tidkrevende prosess, en dyr prosess, eller for å unngå uvisshet rundt utfallet. Motsetningsvis vil en advokat kanskje ikke anbefale forlik hvis bevissituasjonen er klar, hvis de rettslige rammene er ganske greit trukket opp, eller hvis parten har bedre tid eller mer økonomiske ressurser enn motparten. Noen ganger er ikke et forlik et realistisk alternativ. Det kan f.eks. være i de tilfeller der man egentlig har en trepartskonstellasjon og det offentlige har en finger med i spillet. I saker om grensegang kan det f.eks. være at det offentlige vil skjære gjennom et grenseforlik og si at her trengs det delingstillatelse etter jordloven. Jordloven § 12 syvende ledd bestemmer at samtykke til deling normalt ikke trengs hvis delingen skjer som ledd i offentlig jordskifte (herunder grensegangssak). Andre tilfeller hvor rettsforlik er mindre aktuelt enn ellers er saker hvor partene ikke har fri rådighet over saken (se tvisteloven § 11-4), det gjelder f.eks. saker om personstatus (umyndiggjøring, farskap og andre saker om familiestatus, adopsjon, og saker om oppløsning av ekteskap), saker om bruk av tvang, en del saker om gyldigheten av vedtak (f.eks. kan ikke styreleder - som representant for et aksjeselskap - akseptere "over bordet" at et generalforsamlingsvedtak er ugyldig, da må han ta opp det som sak for generalforsamlingen først), eller saker om barn (det er en vid adgang til å inngå rettsforlik i saker om barn, men retten har en kontrolloppgave for å sikre at barnets interesser er forsvarlig vurdert). Så selv om begge parter er enige kan dom være nødvendig. Men prosessen trenger da heller ikke bli veldig dyr. Det kan være mange grunner til at feil i matrikkelen ikke er oppdaget. Dagens matrikkel ble født i 1980 gjennom et konverteringsarbeid fra grunnbøkene. Grunnbøkene hadde ikke som formål å identifisere nøyaktige grenser, men for å identifisere eiendommer (slik at man visste hvem som eide eiendommen og hvem som hadde servitutter og heftelser i den). Litt som at folkeregisteret inneholder informasjon om min identitet og min familie, men ikke min høyde, blodtype, eller farge på øynene. Dette ble gjort som masseforvaltning. Man stolte på at utviklingen - salg, tvister, kommunale planleggings- og byggesaker - ville avdekke eventuelle feil i enkeltoppføringer. Det har ikke - hverken før eller senere - blitt gjennomført noen fullstendig gjennomgang av GAB, DEK, matrikkelen, eller grunnbøkene for å sjekke at registreringen stemmer med grensemerker eller med eiers og naboenes oppfatninger. Et fullstendig databasert register som faktisk kunne sammenstille disse opplysningene kom først på plass i 2008-2010, da hele ansvaret for tinglysing og matrikkelføring ble overført til Statens Kartverk. Man innførte nye krav om delingsforretninger og målebrev, nå oppmålingsforretninger, for å sørge for at alt som er gjort etter 1980 skal ha høy kvalitet. Kommunenes saksbehandlere på geodata og matrikkel har normalt nok å gjøre med bruker- og egeninitierte saker til å ta stikkprøver for å kontrollere om matrikkelen stemmer med grensemerking og skylddelingsforretninger. Tankegangen er nok også litt av den art at "der det ikke er krangel, hvorfor legge seg opp i det og skape krangel?".

Det er et felles ansvar å holde veien "i forsvarlig og brukande stand", veglova § 54 første ledd første punktum. Dette er den minstestandarden som gjelder hvis ikke annet er avtalt (eller fastsatt av jordskifteretten). Hvis man ikke kan komme seg til eiendommen vinterstid under normale forhold med relativt vanlige biltyper uten måking vil måking være en forutsetning for at veien skal være i "brukande" stand. Da kan alle eiere og brukere også pålegges å bidra til dette, også den som selv ikke trenger det.

Hvis han får utbetalt 2000 kr i måneden, så er det noen som har nedlagt et trekk de ikke skulle ha nedlagt. Ettersom samboeren ikke har forsørgerplikt overfor hverandre kan ikke namsmannen forvente at noen andre enn personen selv betaler for dennes livsopphold. Dekningsloven § 2-8 bestemmer at hvis flere vil ha utlegg i lønn, så skal barnebidrag gå først, deretter krav som oppstår av straffbare handlinger og regresskrav for slike, så krav på bøter og skatter/avgifter, og til slutt alle andre krav. Dette skal namsmannen ta hensyn til av eget tiltak, men feil kan skje. Hvis samboeren din ikke har svart på namsmannens henvendelser, så vil namsmannen ha lagt til grunn et standardbudsjett som gjerne er for lavt. Da er ikke hensynet til forsørgelse av barn kommet med, boligutgifter er gjerne satt til et standardtall, osv.

Det finnes ingen hjemmel i burettslagslova for å kreve inn dugnadsbot, eller for å gi "rabatt" i felleskostnader for å stille på dugnad (fordelingen av felleskostnader er lovregulert). Skal man bruke økonomiske incentiver må dette skje i form av lønn, det vil si at man regner inn dugnadslønn i borettslagets budsjett. Dette vil imidlertid heller ikke bli helt rettferdig, fordi fordelingsnøkkelen for felleskostnader vanligvis ikke er lik for alle andeler, mens dugnadslønn vanligvis beregnes med et fast beløp per andelseier. I et borettslag med 100 andeler kan man altså beregne 50k i dugnadslønn, 500,- kr per andel, men andelene med størst/dyrest leilighet vil kanskje betale 700 kr mens andelene med minst/billigst leilighet kanskje vil betale 300 kr. Det vil også medføre merkostnader i form av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, og personer som samlet sett mottar mer enn 1000,- kr fra borettslaget i året (typisk styremedlemmer) vil måtte trekke og betale skatt av dugnadsbeløpet. Å blande inn penger gjør (nesten) alt vanskeligere.

Danskekongen innførte standardregister over fast eiendom fra 1665, avløst av "Norges matrikkel" fra 1838. Norges matrikkel ble ført frem til GAB-registeret ble innført i 1980, men var aldri ajour (fordi det primært var en skattegrunnlagsordning var det ingen som så seg særlig forpliktet til å holde den oppdatert), så det er ingen sammenheng mellom de to. GAB-registeret ble erstattet av matrikkelen 1.1.2010. Vi har ikke egentlig hatt noe ordentlig kartarbeid i Norge før plan- og bygningsloven i 1965 påla kommunene å lage planer og registrere jordbruksarealer. Dette viste imidlertid at landmålingsarbeidet i Norge var litt, skal vi si, mangelfullt. Frem til 1980 ble eiendomsdeling utenfor byene gjennomført som skylddeling av tre lekfolk utpekt av lensmannen. Først etter 1980 ble det påbegynt arbeid med økonomisk kartverksarbeid, og cirka 84 % av grunneiendommene var lagt inn i DEK (digitalt eiendomskartverk) i 2004. Matrikkelen skal i dag normalt ikke ha andre oppføringer om hvem som er registrert eier enn det grunnboka har, siden informasjonshjemmelen i matrikkelforskriften § 3 første ledd bokstav a peker tilbake på definisjonen av "registrert eier" i § 2 bokstav b. Denne viser til grunnboka og den som har grunnbokshjemmel. Da matrikkelen ble innført fra 1.1.2010 hadde imidlertid ikke kommunene automatisert tilgang til grunnboka (se Miljøverndepartementets rundskriv T-5/09, punktet "Bruk av grunnboksinformasjon"). Det kan derfor være situasjoner hvor matrikkelført eier ikke stemmer med den som har grunnbokshjemmel. I så fall viker matrikkel for grunnbok, det følger av definisjonen i matrikkelforskriften. Tinglysing avgjør ikke hvem som er eier. Tinglysing sier noe om hvem som har grunnbokshjemmel. Det er fullt mulig at en person er eier av en eiendom selv om vedkommende ikke har grunnbokshjemmel til den - dette gjelder for eksempel praktisk talt alle norske boligkjøpere i perioden fra overtakelsesdato til tinglysing av skjøte, eller arvingene fra dødsfall og frem til tinglysing av hjemmelserklæring. I en situasjon hvor A har grunnbokshjemmel vil det imidlertid være en sterk presumsjon for at A også er eieren (fordi det er relativt uvanlig å gi grunnbokshjemmel til noen uten også å overlate eiendomsretten). Hvis B mener han er eieren er det han som må føre bevis for dette. Når man sier at A er eier i grunnboka mens B er eier i matrikkelen må man derfor få på det rene hvilken informasjon de respektive datapunktene bygger på, for denne situasjonen skal normalt ikke kunne oppstå. Lovens normalordning er (og har vært siden GAB ble innført i 1980) at grunnbok overskriver matrikkel, slik at A skal innføres som eier begge steder.

Enkelte banker vil avvise/returnere transaksjoner som kommer fra konti som tilhører andre enn låntaker, selv om de har riktig KID mv. Dette bør du sjekke med mottakerbanken. Du plikter ikke å oppgi gjeld til andre i skattemeldingen din. Generelt sett er det man plikter å oppgi i skattemeldingen sin ting som øker beskatning - dvs. inntekter og formue. Gjeld og (rente)fradrag kan du velge å ikke kreve, og da plikter du heller ikke å oppgi det på skattemeldingen. Ditt familiemedlem plikter å oppgi lånebeløpet som formue på skattemeldingen og eventuelle betalte renter som inntekt, av samme grunn. Han skal nemlig betale like mye formueskatt av beløp han har på konto som av beløp han har utestående fordi han har lånt dem ut.

Fra et rettslig perspektiv er dette et spørsmål om hva det er inngått avtale om. Avtaleloven § 32 bestemmer at hvis en avtale inneholder feilskrift eller har fått et innhold som ikke stemmer med det avsenderen mente, så er den ikke bindende for ham hvis 1) mottakeren innså eller burde innse feilen, og 2) avsenderen gir mottakeren beskjed uten ugrunnet opphold Ved bruk av EasyPark inngås det avtale mellom en fører og en parkeringsoperatør om parkering av en gitt bil som er identifisert med registreringsnummer. Denne avtalen gjelder ikke for andre biler uten at begge parter samtykker. Når trådstarter registrerte sin parkering gjorde han det for en annen bil enn den han mente å registrere. Dette er en klassisk § 32-feil. For at han skal unngå å bli bundet måtte han reagert straks han ble oppmerksom på feilen. Og det er langt fra grunnlag for å konstatere at avtalemotparten "burde innsett" at han registrerte feil. Uavhengig av om han hadde reagert, så er det hans egen skyld at feilen skjedde. Avtaleloven § 32 fjerde ledd bestemmer for slike tilfeller at han plikter å erstatte mottakeren det økonomiske tap mottakeren har som følge av feilen. Noen rettslig løsning som faller ut i TS' favør her er vanskelig å se. Man kunne selvfølgelig argumentert for skjønn, men det vil ikke nå frem. Hele poenget med at Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen har revidert hele parkeringsbransjen og fått den inn i ordnede vilkår og forskriftsregulert hele virksomheten deres er nettopp at man skal kunne forholde seg til firkantede regler.

Hvis det står "Kundeparkering", så mener jeg du har et godt grunnlag for å klage til nemnda over at du burde i høyde blitt ilagt sanksjon eller lav sats.

I "kommet frem" ligger det at den skal ha kommet frem til et sted arbeidstaker har mulighet til å sjekke post, selv om posten ikke faktisk er blitt sjekket. De fleste arbeidstakere har ikke mulighet til å sjekke jobbmailen sin hjemmefra. Det handler ikke om hvor fort eposten kommer frem til postkassen, men om hvilken tilgang arbeidstaker har til postkassen. Sin egen hjemmepostkasse har man tilgang til 24/7. Utgangspunktet er at sanksjonen er 660,- kr. Den lavere satsen gjelder for overtredelse av reservert parkering, forutsatt at parkeringen er reservert for en eller flere av de tre gruppene kunder, besøkende, og gjester. Det er imidlertid ikke et krav om at det står på skiltet, men det må fremgå av konteksten at parkering er reservert for besøkende, gjester, kunder, osv. (Parkeringsklagenemndas sak PARKN-2023-26712). Hvis det er vilkår som besøkende må oppfylle (f.eks. registrering eller lignende) så vil brudd på vilkårene føre til sanksjon med lav sats. Hvis parkeringen er reservert for andre grupper enn disse tre, f.eks. personer som har parkeringsavtale, så er det ikke en lavsatsovertredelse. Årsaken til at boten din ikke har den lavere satsen kan være så enkelt som at bransjen ikke er enig i nemndas praksis (bransjerepresentanten tok dissens i nevnte avgjørelse), eller at de ikke har fått den med seg ennå (dette ble tilsynelatende ikke avklart før i mai i år).

Normalt vil festeavtalen være tinglyst, den kan man få kopi av fra Statens kartverk mot et gebyr. Det er imidlertid ikke plikt til å tinglyse økninger i festeavgiften, og heller ikke begrunnelser for dette. Du kan imidlertid be Statskog om å få dette.

Nei, et dødsfall er i seg selv ingen oppsigelse/heving av leieforholdet. Dødsfall gir en ekstraordinær rett til oppsigelse etter husleieloven § 9-10, men det er en rett som dødsboet/utleier må velge å benytte seg av. Dødsboet har ingen andre rettigheter enn at oppsigelsen skal være skriftlig. Rett adressat for oppsigelsen er tingretten, jf. arveloven §§ 83 og 134.

Det følger av eiendomsmeglingsloven § 6-5 at et oppdrag skal gis for et bestemt tidsrom på maksimalt seks måneder, men det kan fornyes, og fornyelsen skal være skriftlig. Dersom et oppdrag går ut på tid, og avtalen ikke fornyes, så er oppdraget ikke sagt opp. Oppsigelsesretten kommer i tillegg til tidsbegrensningen. Dekning av utlegg kan kreves uavhengig av hvordan oppdraget opphører (se eiendomsmeglingsloven § 7-5, utlegg kan kreves dekket straks). Megler har i tillegg til utgiftsdekning krav på rimelig vederlag for utført arbeid, men bare dersom oppdraget sies opp av den andre parten. Går oppdraget ut på dato og ikke fornyes, så har megler ikke krav på vederlag, med mindre handel kommer i stand innen tre måneder etter at oppdragstiden er ute (eiendomsmeglingsloven § 7-3 annet ledd). Årsaken til at loven er slik er fordi megler har rett til honorar uavhengig av innsats så lenge handelen kommer i stand i oppdragsperioden (eller tre måneder etter). Motsatsen er at hvis handel ikke kommer i stand, så har megler heller ikke krav på honorar. Megler har krav på avtalt tid - seks måneder - på å få solgt boligen. Megler har ikke krav på forlengelse - har seks måneder gått, så kan kjøper ta med sitt oppdrag til noen andre (dog med nevnte tremånedersfrist i mente). Dette er for øvrig grunnen til at meglere tar seg fantastisk godt betalt -- de har ikke krav på betaling for boligene de ikke får solgt. Ikke at det hindrer en del av dem i å skulle ha det også. Det er for øvrig ikke lovlig å avtale "bruddgebyr" eller "minimumsvederlag" i oppdragsavtalen. Hva som er rimelig vederlag skal vurderes konkret ut fra situasjonen på tidspunktet da avtalen sies opp.

Full avtalefrihet? Ja, men bare over ting arvingene rettslig sett har lov til å disponere over. Arvingene kan ikke gi deg alt innbo og løsøre vederlagsfritt. Det er ikke deres eiendom. Det er dødsboets eiendom, og ved å ikke overta boet til privat skifte, så har de heller ingen rettigheter til å disponere over dødsboets eiendeler. Vanligvis vil en utleier være i bedre posisjon ved å ikke la arvingene gjøre dette, ettersom husleieloven § 10-4 lar en utleier selge etterlatt løsøre på dødsboets/leietakers regning. Det inkluderer å selge gjenstandene til arvingene. Denne retten er uavhengig av om arvingene bruker sin 60-dagersrett, men er avhengig av at utleier har sagt opp/hevet leieavtalen. Dersom NAV har avgitt en garanti som gjelder frem til 30. september 2023, og garantien er i samsvar med Kommunaldepartementets standardgaranti, så gjelder garantien kun mislighold som oppstår i garantiens gyldighetsperiode. Mislighold av leieterminen fra 21. oktober til 20. november kan ikke kreves dekket av en garanti som har gyldighet frem til 30. september 2023.

Hvilke frister utleier har for å gjøre krav gjeldende mot deg med tanke på husrommets tilstand når du flytter ut er regulert av husleieloven § 10-5, som fastslår at "kravet må være fremsatt innen rimelig tid etter at utleieren burde ha oppdaget mangelen". Legg merke til at husleieloven ikke sier noe om at du må få en sjanse til å rette opp selv - du har ingen avhjelpsrett. Fristen gjelder ikke for betaling av f.eks. forfalt leie. Normalt vil man regne 14 dager som rimelig frist. Fristen regnes fra den dagen utleier ut fra sine forutsetninger burde ha oppdaget mangelen. Det gjelder ingen frist hvis leietakeren har opptrådt grovt uaktsomt, eller i strid med redelighet og god tro. Hvis du har mottatt et krav i dag, 3. oktober, så vil kravet kunne være tapt hvis mangelen burde ha blitt oppdaget 18. september eller tidligere. Fristen avbrytes ikke av at man i utflyttingsprotokollen skriver noe om mangelen. Det må i så fall følges opp med et faktisk krav. Dette er helt uavhengige frister sett opp mot fristen for å frigi depositum i husleieloven § 3-5. Poenget med femukersfristen i denne bestemmelsen er å gi utleier tid til å fremme et krav. For nokså mange typer feil og mangler vil femukersfristen være så lang at når denne fristen er gått ut så er også "rimelig tid"-fristen etter § 10-5 også gått ut, men det er ingen automatikk i det. Du må se nærmere på hva utleier krever dekket, det vil si hva han påberoper seg som mangelfullt. Hvis dette er noe han burde oppdaget før 18. september har du anledning til å påstå at han har fremmet kravet for sent.

En oppsigelse regnes for å ha sin virkning når den er kommet frem til arbeidsgiver, selv om arbeidsgiver ikke har hatt mulighet til å lese den. En oppsigelse sendt og mottatt søndag 31. desember 2023 utløser oppsigelsesfrist som løper til 31. januar 2023, jf. arbeidsmiljøloven § 15-3 første og fjerde ledd. Denne regelen er lik for arbeidsgiver og arbeidstaker. Også oppsigelse fra arbeidsgiver "skal anses for å ha funnet sted når den er kommet frem til arbeidstaker", jf. arbeidsmiljøloven § 15-4 annet ledd. En oppsigelse som ikke er levert personlig eller sendt i rekommandert brev blir ikke ugyldig, men arbeidsgiver får bevisbyrden for at oppsigelsen er kommet frem, Ot.prp.nr. 41 (1975-1976) s. 69. Så joda, arbeidsgiver kan sende oppsigelse per mail helgen før en ny måned for å få oppsigelsen i riktig måned, men bærer da risikoen for at oppsigelsen kommer frem i tide. Sender man oppsigelsen på arbeidstakers jobbmail fredag klokken 18, så er det langt fra gitt at den regnes for å ha kommet frem før mandag morgen kl. 8.

Uenighet rundt hvilken festeavgift som er lovlig løses ved skjønn etter tomtefestelova § 43. Skjønn er dyrt - ikke bare betaler du rettsgebyret (5R, ca. 6000 kr) per dag (rettsgebyrloven § 11), du betaler også for skjønnsmedlemmene (rettsgebyrloven § 2), vanligvis 2 eiendomsmeglere eller personer med lignende kompetanse. Et lite skjønn tar sjelden mindre enn to rettsdager, så bare rettsgebyrer og sideomkostninger kommer raskt opp i 30-50k. I tillegg til dette kommer eventuell advokatbistand, sakkyndige vitner, osv.

For at boet skal skiftes offentlig uten at noen må betale forskudd må det finnes kontantverdier på mer enn ca. 50k i boet (litt forskjell fra tingrett til tingrett). Hvis boet er insolvent er reglene at begravelsesomkostninger (regn med 50k-ish), skifteomkostninger (regn med 50k til), og andre massekrav (_boets_ husleie er et massekrav, _avdødes_ husleie er ikke) dekkes først (dekningsloven § 9-2). Deretter dekkes skattekrav (dekningsloven § 9-4). Når disse er dekket dekkes alle øvrige kreditorer med lik innbyrdes prioritet (dvs. at den som har 20 % av den samlede gjeld får 20 % av verdiene utbetalt). Situasjonen med strømmåler er som med leien: der ingen verdier finnes kan en kreditor ingenting få.

En veldig vanlig etikkoppgave for jusstudenter er noe à la "Du er politifullmektig, og det er sent på vakt. Det er tid til å gjennomføre ett avhør før vakten er ferdig, men du har to mistenkte. Den ene er en hardbarka fyr som har vært borti varetekten før, den andre er en førstegangsovertreder som ikke har tidligere kjennskap til politiet. Hvem løslater du og hvem lar du sitte over natta?"

Fra et straffeprosessuelt perspektiv har du betydelig mye mer å tape enn å vinne på å forklare deg for politiet når du er mistenkt. Folk som er uskyldige har noe å frykte, primært folk som sier "folk som er uskyldige har ingenting å frykte". Aller først: Det er fullstendig idioti å hevde at man "i alle tilfeller" blir innkalt som vitne "med mindre politiet sikter deg for noe". Hvis etterforskningen er rettet mot deg så er du ikke vitne, du er mistenkt, og du blir avhørt som mistenkt. Dette inkluderer at du skal bli informert om retten til ikke å forklare deg (påtaleinstruksen § 8-1). Ved å forklare deg gir du politiet sammenligningsgrunnlag for senere politiforklaringer og rettslige forklaringer. Alt av hull, ting som ikke henger sammen, og intern motstrid vil bli tatt opp. Det er også veldig lett å si at "den som er uskyldig bør samarbeide", fordi det forutsetter at den enkelte har noen form for forutsetninger for å ta stilling til både om noe straffbart har skjedd, og om vedkommende er skyldig. Det er de færreste som har denne typen detaljkunnskap og forutsetninger innen strafferetten til å kunne være sikker på det i egen sak. Hvis straffebudet har uaktsomhet som skyldkrav så er ikke egen skyld noe den enkelte kan vite. Selv om straffebudet har forsett som skyldkrav betyr dette at påtalemyndigheten må føre bevis om dine mentale prosesser på gjerningstidspunktet. Det finnes to kilder for slike bevis: hva du gjorde, og hva du tenkte. Den ene kilden kan de bare få tilgang til ved at du snakker med dem. Når du først har gjort det så fanger bordet, se første punkt over. Politiets generelle rolle er å verne samfunnet. Men det er ikke den rollen vi snakker om her. Situasjonen vi snakker om her er når politiet har rollen hvor de mener at samfunnet skal vernes mot deg.

Ingen har den oppgaven uten videre. Hvis det er midler i boet vil det høre under en bostyrer å kartlegge boets verdier, men en bostyrer blir ikke oppnevnt med mindre tingretten allerede vet at boet har midler.

Når noen dør går alle rettigheter og plikter over på dødsboet. Husleieloven § 9-10 bestemmer at utleieren og dødsboet har rett til å si opp leieavtalen med lovens ordinære frist (tre måneder), selv om avtalen egentlig har lengre oppsigelsesfrist, er tidsbestemt, eller ikke kan sies opp. Med mindre leietaker har økonomiske verdier er det ingen som er forpliktet til å rydde dødsboet. Det er bare hvis leietakeren har verdier nok til at begravelsesomkostninger og kostnadene ved offentlig skifte kan dekkes av dødsboet at tingretten plikter å oppnevne en bostyrer som kan engasjere noen til å rydde for dødsboet. Det lureste for deg er nok å si opp leieavtalen og samtidig få bekreftet fra tingretten at arvingene ikke har tatt over til privat skifte og at det ikke vil bli oppnevnt bostyrer. Da vil husrommet regnes som tilbakelevert etter husleieloven § 10-2 første ledd tredje punktum. Om dødsboets etterlatte eiendeler, se husleieloven § 10-4.