krikkert

Brønnøysundregistrene har en skjemaside for bl.a. ektepakter. Skjemaet er ganske selvforklarende, og inneholder en rekke alternativer om fullt eller delvis særeie (pkt IV), hva som skal skje med særeiet hvis dere dør (pkt V og VI), og så videre.

For å fastsette farskap etter norsk rett i Norge må mor ha hatt fast bopel i Norge da barnet ble født, barnet må senere ha fått fast bopel i Norge, eller den påståtte far må ha fast bopel i Norge, se barnelova § 81. Hvis du og far har nær tilknytning til Tyrkia, og tyrkiske myndigheter vil behandle en farskapssak, og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i Tyrkia, kan du ikke reise farskapssak i Norge. Reises farskapssak i Norge skal norsk lov brukes, barnelova § 84. I Norge er det Arbeids- og velferdsetaten som er ansvarlige for å fastsette farskap. Henvender du deg til NAV vil de normalt forsøke å få far til å erklære farskap gjennom norsk ambassade. Hvis ikke dette er hensiktsmessig (eller man ikke får svar) vil NAV reise sak for tingretten (eller du kan gjøre det selv). Tingretten vil normalt sende en rettsanmodning om forkynnelse, vitneinnkalling, og DNA-testing til tyrkiske myndigheter. I Tyrkia reises farskapssaker for familiedomstolene. Mor kan reise farskapssak før barnet fyller 1 år, etter det må barnet selv reise farskapssak når det er blitt myndig. Hvis du krever tyrkisk pass vil bevisbyrden for statsborgerskap gjennom slektskap normalt ligge på deg. Norske myndigheter vil ikke legge et farskap som ikke er vedtatt eller idømt til grunn for slektskap, og jeg regner ikke med at tyrkiske myndigheter er mer liberale her. Du bør ikke regne med at en overarbeidet utenrikstjenestemann ved en tyrkisk ambassade har interesse av - eller myndighet til - å starte en farskapssak for å avklare et spørsmål den tyrkiske stat ikke har noen egeninteresse i å avklare.

"Forfordeling" vil si at noen blir behandlet dårligere enn andre, ikke bedre. Vinduer og utvendige markiser er normalt en del av sameiets ansvar å skifte ut, se eierseksjonsloven § 32 femte ledd. Det er da ikke ulovlig at dette skal dekkes som felleskostnader - tvert imot er dette lovens normalordning. Hvordan de tre seksjonseierne som ikke har fått sine skiftet ut skal behandles kommer an på omstendighetene ved utskiftingen, men det er ikke slik at de har krav på å få tilsvarende verdier enten kontant eller i form av fellesskapssponset utskifting av andre gjenstander. Det man har krav på er at fellesskapet ikke behandler like tilfeller ulikt uten saklig grunn, se eierseksjonsloven §§ 40 og 58, eller som loven sier, ingen seksjonseier skal gis en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning. Denne plikten kan f.eks. oppfylles ved at samtlige seksjonseiere får vinduer/markiser skiftet ut i henhold til en vedtatt plan etter behov for utskifting.

Drap foreldes ikke, straffeloven § 91. Det er altså ingenting som forhindrer politiet å holde ham siktet så lenge vilkårene for siktelse er oppfylt, dvs. at det finnes bevis av en viss styrke som gjør at han er mer enn bare mistenkt. En mistenkt (eller siktet) har rett til å begjære rettergangsskritt for å avkrefte mistanken/siktelsen, straffeprosessloven § 241. Det er det primære middelet en siktet har for å bli kvitt en siktelse som han mener ikke holder.

Foreldelse er helt uavhengig av om selger var grovt uaktsom eller handlet i ond tro. Reglene om foreldelse beskytter selv den mest ondskapsfulle selger.

Yup.

Ved opplysningssvikt vil det ofte ikke gjelde noen reklamasjonsfrist, se for boligtvister avhendingslova § 4-19 tredje ledd (og da gjelder heller ikke avskjæringen av forhold kjøper burde ha oppdaget, avhendingslova § 3-10 annet ledd annet punktum).

Du har da ikke rett til å kreve at NAV oppjusterer sykepengene dine. Om du har krav på at arbeidsgiver gjør det avhenger av hva tariffavtalen din sier.

Fordelingen av felles inntekter og kostnader i et seksjonert sameie reguleres av eierseksjonsloven § 29, som bestemmer at kostnader kan fordeles på én av følgende måter: Etter eierbrøk (hovedregel) Etter nytte Etter forbruk Etter vedtektsbestemmelser Hvorvidt det er ulovlig å fordele en kostnad på bare enkelte sameiere og ikke andre avhenger av hva slags kostnad det er snakk om.

Hvis kravet oppsto for mer enn tre år siden, eller kjøper har kjent til kravet i mer enn ett år, er kravet foreldet, jf. foreldelsesloven §§ 3 og 10.

Mulig, ja. Noen grad av sannsynlighet for nå frem med det, nei.

At du ikke har blitt kontaktet betyr ikke at det de gjør er lovlig. Det betyr en av to - 1) at de selv tror at det er lovlig, 2) at de tar en kalkulert risiko om at ingen bryr seg nok til å hindre det.

Det følger av folkeregisterloven § 10-1 annet ledd at "andre private virksomheter og aktører" (det vil si deg og meg) kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger om navngitte identifiserbare personer. Adresse er ikke taushetsbelagt etter folkeregisterloven § 9-1 annet ledd. Så jo, enhver kan kontakte folkeregisteret og be om opplysninger så lenge personen de ber om kan identifiseres unikt. Du søker om tilgang og bruker på skatteetaten.no - attester og opplysninger - utlevering av folkeregisteropplysninger. Det er ikke bare for "myndighetsinstanser". Adresse er (normalt) heller ikke taushetsbelagt for (de fleste) offentlige instanser, se forvaltningsloven § 13 annet ledd. Så at noen får problemer av å gi ut adresse er nokså lite sannsynlig. Men hvorfor skulle man gå og fiske hos tilfeldige offentlige saksbehandlere når man kan be om informasjonen direkte fra folkeregisteret?

Det finnes ikke noe offentlig register for DNA. Med tanke på at Oscar IIs gjøren og laden er nokså offentlig bør det imidlertid være en enkel sak å avklare hvor han var på unnfangelsestidspunktet, og om dette kan stemme med din tipptippoldemors bosted, lokasjon, osv. Det er (og var i samtiden) godt kjent at Oscar II hadde en rekke elskerinner og hadde flere barn utenfor ekteskapet. Dette har imidlertid gitt opphav til en rekke slike vandrehistorier - på grunn av datidens viktoriansk-inspirerte moral (i Norge "oskariansk") var monarken i offentligheten en talsperson for skikkelighet og god moral, og det var derfor umulig å bekrefte eller avkrefte slike påstander. Selv en DNA-analyse vil ikke gi særlig til sikkerhet. Tippoldebarn av Oscar II (som dagens monark i Sverige, Carl XVI Gustav) deler i gjennomsnitt 6,25 % DNA med Oscar II. Du deler hypotetisk sett 3,13 % DNA med din tipp-tipp-oldefar. For å finne ut av dette med noen grad av sikkerhet, gitt hvor langt bakover i tid man må, må man DNA-teste nesten alt og alle av din slekt som ennå lever.

Barn av avdøde kommer foran avdødes søsken.

Er ikke dette et spørsmål din advokat kan gi deg et mer fullstendig svar på? Generelt sett bør man for å få en mest mulig uhildet takst ikke legge føringer på takstmannen i form av å legge frem andre verdivurderinger.

Hvis man skal fly i så lav høyde at eiendomsretten krenkes, så må man det.

Det betyr at hvis du var syk da tariffavtalen trådte i kraft, så kan du få økt sykepengene dine slik at de tilsvarer det lønnen din ville ha vært med tarifføkningen. Normalt "fryses" sykepengene dine til lønnen din på sykemeldingstidspunktet.

Postloven § 32 bestemmer at en posttilbyder kan avbryte og destruere sendinger som er farlige å sende, eller ved mistanke om uforsvarlig innpakking, hvis dette kan skade postnettet eller andre sendinger. Postforskriften § 5 presiserer at dette bl.a. gjelder "postsendinger som har et innhold som er ulovlig i avsender- eller mottakerland" og "postsendinger som etter sitt innhold eller mangelfulle emballering kan utsette tilbyders personale eller allmennheten for fare, eller som kan skade andre postsendinger eller postnettet". Avføring vil kunne fylle disse vilkårene, og dermed være ulovlig å sende. Det vil også i praktisk talt alle tilfeller bli regnet som hensynsløs adferd etter straffeloven § 266 (det er dog ingen automatikk i at det prioriteres for straffeforfølgning).

Når loven krever signatur, så kan man ikke uten videre se bort fra det. Bokføringsforskriften har regler som lar deg se bort fra signaturkrav (bokføringsforskriften § 5-5-1 siste ledd).

Nei. Det følger til og med av folketrygdloven § 22-13 åttende ledd at du i (noen) slike tilfeller kan få sykepengene oppjustert, hvis du krever det innen tre måneder etter at tariffavtalen ble endret.

Ja, hvis man bare ser på saker de siste halvannet år, så ligger rettspraksis "i all hovedsak" i gondolbanesaken, HR-2022-993-A. Hvis man leser dommen ser man imidlertid ganske raskt at den henviser til eldre rettspraksis og stadfester denne, fra den tidlige avgjørelsen fra Kristiania byrett i 1888 ("eiendomsretten omfatter det nærmeste luftrommet og inntil en slik høyde som eieren kan benytte") til Grand Hotell-saken fra Nedenes i Agder i 1972 ("eiendomsretten var oppfattet slik at den strakk seg så langt oppover som en rimelig interesse tilsa") til Tårnkran-kjennelsen fra Eidsvoll namsrett fra 1984 (RG 1984 s. 742, retten fant at "eiendomsrettens utstrekning ihvertfall gikk så høyt opp som 20 m"). Når det gjelder droneflyving er Tårnkran-kjennelsen mer sammenlignbar enn Gondolbane-dommen. Saken gikk ut på at en entreprenør hadde satt opp en 30 meter høy tårnkran, med en 4 tonns motvekt i 20 meters høyde over bakken. Denne motvekten svingte inn over nabotomten. Naboen krevde midlertidig forføyning mot bruk av kranen, og fikk dette. Retten la til grunn at eiendomsretten var krenket. Retten tar et lite forbehold om at rent bagatellmessige forstyrrelser av eiendommen/eiendomsretten likevel ikke utgjør noen krenkelse, men droneflyging er ikke en bagatellmessig forstyrrelse - ikke slik droner som arbeidsverktøy og leketøy har utviklet seg. Generelt sett, hvis aktiviteten din krever offentlig registrering og pliktig ansvarsforsikring, så er den langt unna å være bagatellmessig. Hvis aktiviteten din er næringsvirksomhet er den i alle fall ikke det. Også et helikopter må forholde seg til den private eiendomsrett hvis man opererer innenfor området for den private eiendomsrett. For linjeinspeksjoner i regi av netteier må man eventuelt påberope seg sedvanerettslig unntak for at dette er et ulovfestet akseptert innhogg i eiendomsretten. Legg her også merke til at slike inspeksjoner reguleres av motorferdselsloven, som i § 10 eksplisitt bemerker at grunneiers rett til å forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom ikke berøres av loven. Et slikt sedvaneunntak kan ikke droneoperatører påberope seg, for droneflyving er ikke gammelt nok til å være festnet/etablert praksis. Allemannsretten er lovfestet i friluftsloven. Den har et veldig eksplisitt hjemmelsgrunnlag. Droneflyving over utmark (og innmark som fører til utmark, §§ 2 og 3a) er tillatt så lenge man opptrer hensynsfullt og varsomt, og hverken volder skade eller ulempe for eieren, brukeren, andre mennesker, eller skader miljøet, se loven § 11. Allemannsretten gjelder eksplisitt ikke aktiviteter på gårdsplass, hustomt, inngjerdet hage/park, og lignende områder, se lovens § 3. Å bruke allemannsretten til ferdsel i utmark som argument for at man skal ha fri adgang til andre aktiviteter enn ferdsel i områder som ikke er utmark er ... litt feilslått.

Nei. At NAV omgjør avslaget på "ung ufør"-tillegg i uføretrygden er en vanlig/regulær etterbetaling av tillegget i uføretrygden. Du er derfor ikke berettiget til renter på dette. Omgjøringen av AAP-vedtakene dine er imidlertid ikke en vanlig/regulær etterbetaling.

Nei, du fikk etterbetalt fordi NAV av eget tiltak har økt AAP-ytelsen din som er gitt med for lavt beløp. Dette utløser rett til renter.

Det er ikke tillatt, som i hverken straffritt eller lovlig, å skyte ned droner som flyr over din eiendom. Hvorvidt det er lovlig å fly over eiendommen er et annet tema. Innenfor eiendomsrettens grenser, som vil si fra bakkenivå og minimum opp til det nivået hvor man har en saklig interesse i å beskytte seg mot "fare, ulempe eller sjenanse" (Tårnkran-kjennelsen, RG. 1984 s. 742), så har ingen større rett til å fly droner enn man har rett til å gå på føttene. "Overflyging" kan som hovedregel skje uten samtykke fra eierne av eiendommene under, HR-2022-993-A, med videre henvisning til Stavang/Stenseths bok om Fast eiendoms tingsrett (2016). Dommen sier ikke eksplisitt at Stavang og Stenseth (som andre juridiske forfattere om temaet, herunder Falkanger/Falkangers Tingsrett) sikter til overflyging i flere hundre meters høyde. Denne uttalelsen kan ikke tas til inntekt for noen alminnelig lovlighet av droneflyving. Å fly droner i mønehøyde eller under, eller under strøm-/telefonkabler, må man forvente at man krenker eiendomsretten til rette eier.