krikkert

Eiendommen er konsesjonspliktig. Den er over én av grensene i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 (for å være unntatt må eiendommen både være <100 dekar og dyrka mark må være <35 dekar). Ditt barn er ikke konsesjonspliktig etter konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1. Barnet har heller ikke boplikt fordi konsesjonslovens bopliktsgrense forutsetter at eiendommen består av >35 dekar dyrka mark eller >500 dekar produktiv skog. Siden det bare er eiendomsarealet som er over grensen (120 dekar) men ikke dyrka mark (10 dekar) vil barnet kunne erverve eiendommen konsesjonsfritt uten boplikt. Med mindre eiendommen er i en kommune med nullgrense. Det gjelder disse kommunene. Bamble, Røros, Øyer, Hemsedal, Nord-Odal, Hjartdal, Flå, Ål, Vang, Øystre Slidre, Hol, og Vågå har nullgrense som også omfatter unntak fra konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1.

Perioder du er i full jobb (ikke sykemeldt) teller ikke med, men perioder du er delvis sykemeldt teller med. NAV vil normalt ikke overprøve lege/jordmor og arbeidsgiver. De kan gjøre det - i en sak for Trygderetten (TRR-2019-3498) fikk en lærer avslag på svangerskapspenger fordi det var hennes eget stress og bekymringer for arbeidsforholdet som var årsaken til at hun ikke kunne være i arbeid, og ikke det at arbeidshverdagen var så stressende at det var fare for fosteret. Svangerskapspenger gis når jobben din er uforenlig med graviditet. Sykepenger gis når jobben din er uforenlig med helsen din.

Når man beregner hvor lang tid man kan ha sykepenger telles alle sykepengedager fra de siste tre år med i antall sykepengedager man kan ha. Den eneste måten å nullstille telleren på er å være sammenhengende friskmeldt i minst 26 uker. Gravide kvinner som må slutte i sitt arbeid fordi hun er gravid (ikke fordi hun er syk) kan i stedet for sykepenger få svangerskapspenger. Svangerskapspenger bruker ikke av sykepengedagene. Dette forutsetter at legen attesterer på "Skjema for tilrettelegging og omplassering ved graviditet" at den gravide ikke kan arbeide i sitt nåværende yrke, og arbeidsgiver attesterer på at omplassering/tilrettelegging ikke er mulig.

Konsesjonslovens hovedregel (§ 2 første ledd) er at ingen kan erverve fast eiendom uten konsesjon gitt av Kongen. Etter § 3 kan heller ingen stifte langvarige leierettigheter uten konsesjon, ei heller omgå loven gjennom avtale på annen måte. I § 4 har man objektbaserte unntak: disse eiendommene omfattes ikke av loven i det hele tatt. Dette gjelder f.eks. bebygd eiendom som ikke er mer enn 100 dekar, men bare hvis arealet dyrka jord ikke er mer enn 35 dekar. Er man under disse grensene gjelder ikke loven i det hele tatt (med mindre det er vedtatt nedsatt konsesjonsgrense etter § 7). Hvis eiendommen ikke faller under ett av de objektbaserte unntakene må man vurdere om det er personbaserte unntak etter § 5. De mest praktiske unntakene for folk flest er slekt og odel. Hvis man vil påberope seg slekt eller odel for å slippe å søke om konsesjon følger det av § 5 annet ledd at man må påta seg boplikt for å slippe konsesjon. Boplikten må oppfylles innen ett år og varer i fem år. Steg 1: Er eiendommen konsesjonspliktig? Se §§ 4 (objektunntak) og 7 (nedsatt konsesjonsgrense i kommunen). Hvis ja: Gå videre til steg 2. Hvis nei: Hurra - kjøp ivei, ingen boplikt. Steg 2: Er du i slekt med eieren eller odelsberettiget til eiendommen? Se § 5. Hvis ja: Du slipper å søke konsesjon, men du må påta deg boplikt. Hvis nei: Du må søke konsesjon. Hvis du ikke vil ha boplikt må du altså enten kjøpe en eiendom som ikke omfattes av konsesjonsloven, ellers må du søke om konsesjon.

Ett og samme rettssubjekt er én og samme arbeidsgiver. En kommune er én arbeidsgiver (to kommuner er to arbeidsgivere, en kommune og et interkommunalt foretak er to arbeidsgivere). Et helseforetak er én arbeidsgiver, to helseforetak eller et helseforetak og et RHF er to arbeidsgivere. Staten er ett rettssubjekt, men det er de statlige virksomhetene som er arbeidsgivere - så Skatteetaten er én arbeidsgiver, Forsvaret er én arbeidsgiver, Politi- og lensmannsetaten er én arbeidsgiver, und so weiter. Med mindre den andre etaten er en del av helseforetaket er dette ikke samme arbeidsgiver, og arbeid utløser ikke overtid.

Generelt sett vurderer man ikke en arbeidsgivers behandling av opplysninger om arbeidssøkere og arbeidstakere etter GDPR artikkel 6 nr. 1a om samtykke fordi maktbalansen er svært skjev. Det vil være vanskelig å konstatere at samtykket er frivillig, informert, spesifikt, og utvetydig (se definisjonen av samtykke i GDPR artikkel 4 nr. 11). Arbeidsgivere må derfor i praksis vurderes etter artikkel 6 nr. 1b ("behandlingen er nødvendig ... for å gjennomføre tiltak på den registrertes anmodning før en avtaleinngåelse") eller nr. 1f ("nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige [...], med mindre den registrertes rettigheter eller grunnleggende rettigheter og friheter går foran og krever vern av personopplysninger, særlig dersom den registrerte er et barn"). "Hemmelig" referansesjekk er ikke et tiltak på den registrertes anmodning. Det faller heller ikke ut i arbeidsgivers favør etter nr. 1f fordi en slik "hemmelig" referansesjekk er et brudd på arbeidstakers berettigede forventninger om vern av sine opplysninger. Bøter? Hvem er interessert i bøter (eller overtredelsesgebyrer som det heter)? Personopplysningsloven § 30 lar kandidaten kreve erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap. Bestemmelsen blir bl.a. brukt i saker hvor arbeidsgiver har brutt reglene om innsyn i arbeidstakers epostkasse - og det er gjennomgående normalt et mye mer uskyldig forhold enn å kontakte nåværende leder når denne ikke er oppgitt som referanse. Nei, ikke egentlig. Å sjekke kandidatens opplysninger mot offentlig tilgjengelige opplysninger (som for eksempel å verifisere vitnemål med universitetet) er ikke et brudd med kandidatens berettigede forventning om privatliv. Dét er kjernevurderingen i artikkel 6 nr. 1f - om det er nødvendig av hensyn til arbeidsgivers berettigede interesser sett opp mot kandidatens interesser. Jo lenger inn i kandidatens private sfære du går, jo sterkere må dine berettigede interesser være.

Og GDPR forhindrer dette. Du skal ha svært tunge legitime grunner for å gå på fisketur.

Det første du må velge er om du skal kreve oppfyllelse av kjøpet (kjøpsloven § 23 / forbrukerkjøpsloven § 21) eller om du vil heve kjøpet og kreve erstatning for merkostnadene du har ved å oppfylle avtalen på en annen måte.

Ordningen med et generaloppgjør i juni måned og fast lønn alle øvrige måneder er hjemlet i ferieloven § 11 nr. 1 annet ledd annet punktum. Ved denne fremgangsmåten får man det passende feriepengebeløpet ved de vanlige faste lønningsdager før ferien tar til. Denne fremgangsmåten kan bedriften velge selv om den ikke har tariffavtale. Det er også arbeidsgiver som velger hvordan skattetrekksfritaket for feriepenger skal legges opp - skattebetalingsloven § 5-7 lar arbeidsgiver velge mellom å unnlate trekket ved utbetaling før løpende ferieavvikling eller ved én måned om sommeren og en halv måned før jul.

Mange advokater krever forhåndsbetalt, men for små saker (og dette er en liten sak) kan man utsette det. Da jeg drev for meg selv var det omtrent rutine.

Litt av poenget med rettsvesenet i Norge er at de må betale for advokaten din når de taper.

Du har to virkemidler: 1) Utbetalingsdato for feriepenger er lovfastsatt (ferieloven § 11), noe som innebærer at du har krav på forsinkelsesrenter fra dagen de skulle ha blitt utbetalt til dagen de faktisk blir utbetalt. 2) Ferieloven § 14 gjør arbeidsgiver ubetinget ansvarlig for økonomisk og ikke-økonomisk skade du lider fordi du ikke får feriepengene utbetalt når du skal.

Det hadde ikke vært første gang at rådgivere i OBOS tar feil (de antar i veldig stor grad at de reglene som gjelder for borettslag også gjelder for sameier, og da bommer man blant annet i situasjoner som denne). Det blir ikke et problem før noen av seksjonseierne er uenige.

Utgangspunktet er at det utvendige vedlikehold er fellesskapets ansvar. Her ser man ofte konflikter mellom utleier-seksjonseiere (som gjerne ønsker at felleskostnader skal være så forutsigbare og lave som mulig) og beboer-seksjonseiere (som også liker lave felleskostnader, men er mer tolerante for økninger som har en synbar nytte). Sameiet skal etter eierseksjonsloven § 33 holde fellesarealer og bygningsmassen "forsvarlig ved like". Man har ikke krav på optimalt vedlikehold, og man har heller ikke krav på at sameiet følger de prioriteringer man selv ville gjort på sin egen enebolig. Det ser ut fra beskrivelsen din ut som om det utvendige arealet ikke er forsvarlig vedlikeholdt. Det betyr ikke at du har rett til å gjøre det selv - eierseksjonsloven § 33 lar deg bare gjøre dette på sameiets regning hvis det er fare for skade på din bolig. I alle andre tilfeller må du følge prosessen med å fremme krav for styret, eventuelt årsmøtet, og eventuelt gå til søksmål mot sameiet med krav om at sameiet fører et forsvarlig vedlikehold. Hvis sameiet ikke utfører vedlikeholdsplikten sin kan du ha et erstatningskrav mot sameiet, f.eks. på grunn av økonomisk tap du har lidt fordi du må selge til en dårligere pris på grunn av det mangelfulle vedlikeholdet.

Årsmøtet må ta stilling til spørsmålet om utleie, det vil si ja eller nei til om det skal leies ut. Årsmøtet kan (som øverste myndighet i sameiet) ta stilling til andre spørsmål også - hvor mye det skal leies ut for, hvem det skal/kan leies ut til, om det skal tas depositum - men det vanlige er at årsmøtet bare tar stilling til det overordnede spørsmålet og overlater detaljene til styret.

Familiemedlemmet tar kontakt med tollkontoret og ber om at det fastsettes merverdiavgift for klokken etter skatteforvaltningsloven kapittel 12. Tollmyndighetene er skattemyndighet (ikke skattekontoret) etter skatteforvaltningsforskriften § 2-13-5. Merverdiavgift må betales. Det er mulig å slippe tilleggsskatt. Dette er imidlertid bare mulig innen fem år. Etter fem år kan ikke saken endres (unntatt i grove svindelsaker).

Klagen sendes til politidistriktet. Hvordan man klager står nederst i vedtaket fra politidistriktet.

Ved uenighet om hva forbrukeren skylder kan tilbakeholdsrett etter § 46 utøves frem til det er avgjort at den krevde pris er for høy. En forbruker kan ikke betale det beløpet vedkommende selv synes er riktig (for eksempel kr. 0,-), påstå at restbeløpet er ulovlig, og kreve utlevert gjenstanden. Håndverkeren kan ikke pålegges å yte forbrukeren mer kreditt og kan ikke pålegges å gi fra seg gjenstanden og sende faktura. Da blir tilbakeholdsretten illusorisk. Håndverkeren løper en risiko for erstatningsansvar hvis man utøver tilbakeholdsrett helt uten grunnlag, men det er ikke tilfelle her hvor det ikke er betalt noe som helst. Er man uenig i tilbakeholdsrett må man ta det som en midlertidig forføyning for tingretten. Utgangspunktet etter håndverkertjenesteloven er at prisen følger av avtalen, og at hvis ikke annet spesifikt er avtalt har håndverkeren rett til å fakturere gjengs pris. Ut fra det TS beskriver om arbeidsmengden så virker det ikke som om dette prinsippet er brutt. Skal forbrukeren betale mindre enn gjengs pris må dette: - følge av avtalen, - følge av en bindende fastpris, - følge av en avtalt makspris, eller - følge av et prisoverslag med eventuelt tillegg på maksimalt 15 %, eller - følge av at håndverkeren har brutt med prinsippet om at arbeidet skal utføres på rimeligste måte for forbrukeren

Et vedtak om avslag på søknad om førerkort begrunnet i vandel treffes av politidistriktet og kan påklages til Politidirektoratet innen tre uker. Å ta saken til retten direkte er kostbart og lite hensiktsmessig.

Å leie det ut til tredjeparter innskrenker seksjonseiernes mulighet til å bruke møterommet. Fordi det er leid ut. Eierseksjonsloven § 49 skiller ikke på hva slags utleie det er snakk om.

Utgangspunktet i lovens forstand er at alle seksjonseiere kan bruke møterommet til det det er ment til, eierseksjonsloven § 25, dog begrenset av de ordensregler som er fastsatt av årsmøtet, eierseksjonsloven § 28, og at man ikke kan være til urimelig eller unødvendig ulempe for andre seksjonseiere. Utleie av sameiets faste eiendom krever årsmøtets samtykke med to tredjedeler, se eierseksjonsloven § 49 annet ledd bokstav c. Årsaken til dette er at man begrenser seksjonseiernes rettigheter. Styret kan ikke ta leie uten vedtak på årsmøtet. Bruksslitasje skal dekkes av felleskostnadene, se eierseksjonsloven § 29. Styret kan ikke vedta nytte-/forbruksdekning uten at det foreligger særlige grunner for det, eller det vedtektsfestes og berørte seksjonseiere samtykker. Legg merke til at eventuelle leieinntekter skal fordeles etter eierseksjonsloven § 29 femte ledd. Dette får normalt ikke betydning fordi bruksslitasje og leieinntekter begge fordeles etter sameiebrøk, men det kan få betydning hvis noen vedlikeholdskostnader fordeles på en annen måte enn det.

Det var ikke det jeg skrev.

Kroppsskade har en strafferamme på fra 14 dager til 6 års fengsel. Grov kroppsskade fra 14 dager til 10 år. VG gjengir fra dommen at dette er straffenivået i slike saker. Det er det nok ingen grunn til å tvile på.

Det kommer an på hva man ønsker å oppnå.

Nå er man på nivået hvor det ikke egentlig kan gis råd om fremdrift uten å vite svært mye mer om den spesifikke situasjonen enn det som er tilrådelig å legge ut offentlig. Det er også en interessekonflikt her hvor det som er i kreditors interesse og det som er i daglig leders (selskapets) interesse ikke nødvendigvis er det samme.