krikkert

Utgangspunktet er at du skal dele halvparten av din nettoformue med henne, og hun skal dele halvparten av sin nettoformue med deg. Du bør innledningsvis gjøre det klart at du vil anse alle betalinger til utlandet som i behold hos henne med mindre det legges frem kvitteringer på forbruk eller oversatte transaksjonsutskrifter som viser hva midlene er gått til. Du kan med fordel gjøre oppmerksom på at hun har plikt til å gi deg alle opplysninger som er nødvendig for at du skal kunne vurdere hennes økonomiske stilling, se ekteskapsloven § 39. Denne plikten omfatter også en plikt til å medvirke til at du får denne informasjonen fra utenlandske banker, se Agder lagmannsretts kjennelse LA-1992-361 (tingretten kunne pålegge en part å underskrive fullmakt til tingretten om innsyn hos utenlandsk bank) og LA-1995-560 (tingretten kunne ilegge løpende tvangsmulkt for å tvinge en part til å gi tingretten slik fullmakt). Du bør også være oppmerksom på at hvis dere ikke er separert ennå, så har ikke tidspunktet for å bestemme hva hver av dere eier og skylder ennå blitt fastsatt. Dette er dagen for samlivsbrudd eller dagen separasjonsbegjæringen kom inn til statsforvalteren, se ekteskapsloven § 60. Hun kan lovlig kvitte seg med eiendelene sine for å redusere delingsgrunnlaget frem til denne dagen.

Det følger av eierseksjonsloven § 31 at de øvrige seksjonseierne har panterett i seksjonen for krav som følger av sameieforholdet, oppad begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Styret kan gjøre panteretten gjeldende. Panteretten er lovbestemt og er grunnlag for tvangssalg uten søksmål og dom, se tvangsfullbyrdelsesloven § 11-2 første ledd bokstav c. Det er altså skyldner som må reise søksmål for å forhindre tvangssalg (eller kreve at tingretten i tvangssaken overfører saken til hovedforhandling). Hvem som har ansvar for vedlikehold av hva følger av eierseksjonsloven §§ 32 og 33. Generelt har seksjonseier plikt til å vedlikeholde sin bruksenhet, og sameiet har plikt til å vedlikeholde bygningskropp og fellesarealer. Seksjonseierens erstatningsansvar reguleres av § 34. Styret har ikke rett til å "pusse opp din leilighet" fordi du ikke har vedlikeholdt den selv. Dette er ingen rettighet som tilkommer sameiet etter eierseksjonsloven § 32. Seksjonseiere har rett til å "nødvedlikeholde" fellesarealer på sameiets bekostning etter § 33 fjerde ledd, men noen tilsvarende rettighet har ikke sameiet til å vedlikeholde den enkeltes bruksenhet. Skal en seksjonseier bli erstatningsansvarlig blir dette i så fall en følge av eierseksjonsloven § 34 første eller femte ledd. Det er også noen tilleggsregler i § 36. Første ledd fastslår at en seksjonseier som ikke har oppfylt sin vedlikeholdsplikt skal erstatte det tapet dette påfører andre seksjonseiere. Legg merke til at dette gjelder skade på andre bruksenheter. Femte ledd forplikter seksjonseieren til å erstatte skade på fellesarealer. Skade seksjonseieren påfører sin egen bruksenhet er seksjonseiers eget problem - dette kan man ikke bli erstatningsansvarlig overfor sameiet for. Det første vilkåret for erstatningsansvar er at vedlikeholdsplikten er brutt. Det er sameiet som har bevisbyrden for dette. Det andre vilkåret er at det er årsakssammenheng mellom brudd på vedlikeholdsplikten og tapet. Hvis lufting mv. ikke har hatt noen betydning for utviklingen av muggsopp, så kan det ikke kreves erstatning. Det kreves at manglende vedlikehold må være hovedårsaken til skaden. Det tredje vilkåret er at det er en "rimelig" sammenheng mellom skade og tap, se eierseksjonsloven § 36 annet ledd. I tillegg kreves det at skadelidte begrenser utgiftene sine, eierseksjonsloven § 36 tredje ledd, og det skal også gjøres en rimelighetsvurdering etter § 36 fjerde ledd. Du bør søke advokatbistand.

Hovedtariffavtalen KS bestemmer at undervisningspersonale skal avvikle fem uker ferie sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, se Hovedtariffavtalen KS pkt. 7.2, med mindre arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler noe annet. Ferieloven viker for tariffavtale på dette punktet, se ferieloven § 6 nr. 4 og § 7 nr. 4. Som kompensasjon får undervisningspersonale feriepenger som om de har vært ansatt et helt år selv om de tiltrer først i høstsemesteret, se HTA KS 7.3. Det er ikke adgang til å fravike § 5 på denne måten ved tariffavtale, men det er et åpent spørsmål om § 5 får gjennomslag. Det er altså langt fra gitt at man som nytilsatt lærer har krav på å få avvikle fem uker ferie, ulønnet eller ei.

En eier av en eierseksjon har enerett til å bruke sin bruksenhet. Bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte. Bruksenhetene kan bare brukes i samsvar med formålet sitt. Dette følger av eierseksjonsloven § 25 første, annet, og tredje ledd. Legg merke til at restriksjoner i bruken av en næringsseksjon krever eierens samtykke og vedtektsfesting, se § 25 fjerde ledd. Sameiets årsmøte kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen, eierseksjonsloven § 28. Regler om nattero fastsatt i ordensreglene må respekteres av samtlige seksjonseiere, både bolig- og næringseiere. Legg imidlertid merke at årsmøtet ikke kan gå så langt i å fastsette regler om nattero at noen seksjonseiere får en "urimelig fordel" på andre seksjonseieres bekostning, se eierseksjonsloven § 40. Hvis en leietakers oppførsel er til "alvorlig plage eller sjenanse" for de øvrige brukerne av eiendommen kan styret kreve at leietakeren kastes ut på samme måte som seksjonseieren kan, se eierseksjonsloven § 39 første og annet ledd. Det samme gjelder naturligvis hvis eierens oppførsel er slik, og da kan seksjonen også kreves tvangssolgt etter § 38. Første skritt er en skriftlig advarsel hvor man gjør oppmerksom på at fortsatt oppførsel i strid med ordensregler/advarselen vil kunne føre til at sameiet krever tvangssalg eller utkastelse.

Kjøperen kommer med et krav om undersøkelse av andre relevante gjenstander i selgers besittelse. Dette ligger normalt utenfor hva en kjøper kan kreve av en selger i en reklamasjonssak etter kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven, men det er relevant for å belyse spørsmålet om arvelighet vs. miljøutvikling. Her skal det nevnes at i Forbrukerklageutvalgspraksis (se saksreferanser og sitat nedenfor) behandles hofteleddsdysplasi som en dokumentert arvelig sykdom, og utvalget uttaler i sak 16/257 at: Du tolker det som at kjøper gir selger to likestilte alternativer - "gjør kontroll eller betal tilbake kjøpesummen". Dette er ikke slik man vanligvis tolker krav og uttalelser i en tvist. Kjøperen ønsker jo penger av selger, og det er lite sannsynlig at kjøperen helt uten videre vil gi selger en utvei som ikke inkluderer noen penger til kjøper. Kravet må forstås som at kjøper legger opp til at selger kan velge mellom enten å gjennomføre undersøkelsen eller å ikke gjøre det, men med den konsekvens at å ikke gjennomføre undersøkelsen skal medføre at kjøper stilles som om undersøkelsen hadde gitt det mest negative mulige resultat for selger. Hvis selgeren velger å gjennomføre undersøkelsen vil kjøpers standpunkt til saken avhenge av utfallet av undersøkelsen. Videre skriver du at selger har oppfattet å ha en muntlig avtale med kjøper om løsning av tvisten. Ting kan tyde på at kjøperen ikke var enig i denne muntlige avtalen. Det vil i så fall bli vanskelig å bevise, og tvil går ut over den som hevder at det finnes en muntlig avtale, i dette tilfellet selger. Det skal også nevnes at et krav om dekning av veterinærutgifter/utlegg er et erstatningskrav, mens et krav om tilbakebetaling av kjøpesum er et krav om prisavslag eller heving; det er ingenting som hindrer en kjøper i å kreve begge deler. Kjøperen har nå reist krav om tilbakebetaling av kjøpesummen. For å få gjennomslag for dette må kjøper ha reklamert i tide, og vilkårene for prisavslag eller heving må være oppfylt. Hvis kjøperen vil beholde hunden må vilkårene for prisavslag være oppfylt, fordi ved heving skal kjøperen tilbakelevere hunden. Prisavslag: Her er reglene like mellom kjøpslov og forbrukerkjøpslov. Hvis tingen har en mangel, og denne mangelen er selgers ansvar, kan kjøper kreve prisavslag. Prisavslaget er en korrigering av kjøpesummen. Hvis hundens verdi i mangelfull stand er 90 % av hundens verdi i kontraktsmessig stand, skal prisavslaget utgjøre 10 % (dette er en annen regel enn ved håndverkertjenester og avtaler om fast eiendom, hvor prisavslaget også kan beregnes lik utbedringskostnadene hvis disse er større). Et prisavslag kan utgjøre 100 %, men dette forutsetter at hunden har null markedsverdi i det hele tatt med mangelen. Heving: Heving etter kjøpsloven forutsetter at mangelen er et vesentlig kontraktsbrudd, det vil si at det er direkte urimelig å forvente at avtalen skal opprettholdes gitt de manglene selger er ansvarlig for. Etter forbrukerkjøpsloven er kravene betydelig mildere, her er vilkåret bare at mangelen ikke er uvesentlig. Noen eksempler på praksis fra Forbrukerklageutvalget vedrørende HD i valp: 50 % prisavslag ble gitt i 21/10333, 18/1405, 16/257, 14/760, 15/988 I 16/2080 ble det ikke påvist hofteleddsdysplasi, men gitt 50 % prisavslag fordi avlsforbud etter HD grad E hos mor. I sak 12/1040 krevde klager 75 % prisavslag, men fikk kun tilkjent 30 %. Årsaken til dette var at klager hadde fått omlevert erstatningsvalp i medhold av garantivilkår i avtalen, og derfor ville sitte igjen med økonomisk gevinst hvis hun hadde fått et høyere prisavslag. Heving ble resultatet i 22/1725 (forbrukerkjøp, AD, HD, og urinveier, veterinæranbefalt avliving), 21/4464 (forbrukerkjøp, AD og HD, begge foreldredyr hadde dette, veterinæranbefalt avliving), 16/1057 (forbrukerkjøp, HD+short ulna, veterinæranbefalt avliving), 14/408 (ikke-forbrukerkjøp, avlivet, fraværsavgjørelse) Kjøper fikk ikke medhold i krav om heving i 18/1433 (ikke-forbrukerkjøp, NKKs standardkontrakt, selger "måtte ikke kjenne til" at hunden hadde artrose/hofteleddsdysplasi, og det var da ingen mangel).

Alt som foregår utenfor kroppen din. Overvåkning av innsiden av kroppen din vil du normalt ha en eller annen form for viten om.

At en del av bygningen er et fellesareal for flere leietakere eller for huseier og andre leietakere betyr ikke at den delen av bygningen ikke er "husrom" i lovens forstand. "Husrom" i husleieloven § 5-1 sikter til de delene av eiendommen som leietaker har rett til å disponere etter leieavtalen. Dette blir litt som å si at kjøkken og bad i et kollektiv ikke faller inn under paragrafen fordi man bare leier soverommet.

Jeg har vært borti en rekke fraværsdommer som gir utfall som ikke er i tråd med loven. Det er en risiko/mulighet ved fraværsdommer generelt. Årsaken til dette er at retten (herunder forliksrådet) etter tvisteloven § 16-10 plikter å legge saksøkers påstandsgrunnlag ("argumentasjon") til grunn, så lenge saksøkte har fått beskjed om påstandsgrunnlaget, og påstandsgrunnlaget ikke er "åpenbart uriktig". Åpenbar uriktig er en veldig høy terskel. Man kan få en fraværsdom for betalingsplikt for et krav som er foreldet, fordi foreldelse må påberopes av den som hevder at kravet er foreldet, og blir det ikke påberopt kan ikke domstolen selv påberope det på vegne av saksøkte (Rt. 1961 s. 234). På samme måte kan man få dom for at saksøkte plikter å betale deg tilbake kjøpesummen uten at du selv plikter å levere tilbake bilen, fordi denne delen av hevingsoppgjøret er det saksøkte som må kreve. En vanlig domsslutning ved heving av kjøp (eksempel tatt fra Buskerud tingretts dom 22. september 2022, TBUS-2022-49720): Punkt 1 gjelder heving av kjøpet, punkt 2 gjelder erstatning for utgifter, punkt 3 gjelder sakskostnader. Punkt 4 gjelder alle punktene. Som du ser av punkt 1 vil en vanlig domsslutning når kravet er at kjøpet skal heves være "{Selger} dømmes til å betale {pengesum} i hevingsoppgjør til {kjøper}, med tillegg av rente fra {dato for kjøpesummens betaling} og til betaling skjer, mot at {kjøpsgjenstanden} stilles til disposisjon for {selger}". I noen dommer er det også et eget punkt med om at "kjøpsavtale av {dato} om {gjenstand} heves". Dette kan være fornuftig fordi det gjør det eksplisitt (og rettskraftig) at kjøpet er hevet, slik at man slipper å måtte ta den argumentasjonen på nytt dersom det skulle oppstå erstatningskrav knyttet til mangelen eller lignende. Du må regne med at hvis dommen blir angrepet ved stevning/oppfriskning, så vil det være usannsynlig at du får både bilen og pengene. Men du kan da ta inn et krav om forsinkelsesrenter, for det ser det ut til at er glemt her.

Lovens utgangspunkt følger av husleieloven § 5-1 første ledd, som sier at "Utleieren plikter i leietiden å stille husrommet til leierens disposisjon i samsvar med avtalen". Når leieavtalens pkt. 10 sier at takterrassen kan brukes "med tilbørlig hensyntagen til øvrige leietakere i eiendommen" vil det normalt ikke være i samsvar med leieavtalen å legge opp til en total avstenging med mindre total avstenging er nødvendig fordi ferdsel der vil føre til ulempe eller skade for andre leietakere.

Å ta verdier ut av et nær-konkurs-selskap er nokså risikabelt. Bostyrer har en del fancy verktøy kalt "omstøtelse" for å gjøre om på slike saker, og en selskapsleder som foretar slike disposisjoner kan fort havne i personlig erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1 overfor den som lider tap.

Det er poenget - dine rettigheter og plikter er det som står i dommen. Hvis dommen er blitt feil, så har man regler om retting i tvisteloven § 19-8. Man hverken kan eller skal be domstolen (herunder forliksrådet) om å forklare dommen, og det som sies muntlig har ikke rettslig betydning. En dom i forliksrådet er rettskraftig når det er gått én måned etter at dommen er forkynt. Det gjelder for alle dommer at det går en måned fra de er avsagt. En dom i forliksrådet er imidlertid tvangskraftig når betalingsfristen i dommen er oppfylt. Det betyr at hvis beløpet ikke er betalt innen to uker kan du gå til namsmannen med begjæring om utlegg (men du kan ikke realisere utlegget, dvs. få betalt pengene, før dommen er rettskraftig).

Med mindre de har gitt dom for at du plikter å levere tilbake bilen, så er ikke det en del av pliktene dine. Det er derfor jeg spurte om den eksakte domsslutningen. Det er den som gir uttrykk for hva du og selger er forpliktet til - ikke hva forliksrådet sier per telefon.

Hva, eksakt, er slutningen i forliksrådets dom? Når dommen er rettskraftig er det denne som er utgangspunktet for hva dere skylder hverandre i dette rettsforholdet - ingenting annet. Det følger nemlig av tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 annet ledd at man har sterke begrensninger i å kunne protestere mot resultatet av en rettskraftig dom: I korte trekk vil dette si at hvis han er uenig i rettsavgjørelsen så må han anke/stevne/begjære oppfriskning for fraværsavgjørelsen. Når den er rettskraftig så er det for sent - da kan du med rette si "dette burde du tatt opp før".

Generelt sett kan man anta at alt som har blitt sagt til helsepersonell kan være tilgjengelig for NAV eller HELFO. Etatene har en svært vid adgang til å pålegge helsepersonell (og andre som yter tjenester mot refusjon fra trygden), offentlige virksomheter, forsikringsselskaper, banker, regnskapsførere, og arbeidsgivere å gi dem informasjon som kan være relevant for saksbehandlingen deres. Det er imidlertid ingen automatikk i det - NAV får ikke uten videre kopier av henvisninger, journalnotater, med videre. De må be om dem.

Folketrygdens medlemmer har rett til stønad ved helsetjenester etter folketrygdloven § 5-2. Utgangspunktet er at trygdens medlemmer har rett til stønad til helsetjenester i Norge. Studenter i utlandet har krav på mer enn norskbosatte medlemmer, se folketrygdloven § 5-24 tredje ledd og forskrift om utvidet helsetjeneste i utlandet. For disse ville ikke medlemskap tross utenlandsopphold gitt spesielt mye mening hvis de ikke kunne fått dekket helsetjenester i landet de oppholdt seg i. Om hva man får dekket, se § 3 i forskriften:

Da må du erstatte den gjeldende ektepakten med en ny ektepakt hvor dere avtaler særeie på de verdier/gjenstander dere eier per i dag, og felleseie på det dere senere erverver.

Medlemskap i folketrygden er uavhengig av om du melder flytting eller ikke, spørsmålet er hvor du oppholder/bosetter deg. Norske statsborgere som studerer i utlandet med lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning er pliktige medlemmer av folketrygden selv om vedkommende ikke oppholder seg i Norge, se folketrygdloven § 2-5 første ledd bokstav h. Studenter som ikke er pliktige medlemmer har rett til å bli frivillig medlem etter folketrygdloven § 2-8 første ledd bokstav b. Studenten er medlem i inntil tre måneder etter studiene er slutt. Pliktmedlemskapet opphører i den perioden man arbeider i utlandet (folketrygdloven § 2-14 fjerde ledd).

Når jeg sier at "det finnes én mulighet å gjøre dette på lovlig vis", og Arbeidstilsynet så sier at "denne ene muligheten er ikke tilgjengelig for denne gruppen", så er mattestykket nokså enkelt: 1 - 1 = 0. Arbeidstilsynet har ikke forstått konsekvensene av sin egen veileder.

I trygdesaker gjelder som ellers i forvaltningen at et vedtak kan iverksettes straks det er fattet, men at man kan gis oppsettende virkning/utsatt iverksettelse etter forvaltningsloven § 42. Hovedregelen er at man ikke får dette, men man kan be om det.

Det er ingen krav om at et vitne skal være uavhengig av partene. Det er tvert om som oftest stikk motsatt - vitner i sivile saker har krav på å få dekket reise og tapt arbeidsinntekt (vitnegodtgjørelsesloven §§ 2 og 5), og ansvaret for disse kostnadene ligger på parten som begjærer dem ført (rettsgebyrloven § 2 annet ledd) med mindre man har fått fri rettshjelp. Slik sett vil praktisk talt alle vitner i sivile saker ha et økonomisk mellomværende med parten som har ført dem. I straffesaker vil alle vitner ha et økonomisk mellomværende med staten, som møter v/påtalemyndigheten. Ved innledningen til et vitneavhør skal vitnet bli spurt om å oppgi hvilket forhold vitnet har til partene (tvisteloven § 24-8 første ledd). Dette inkluderer både personlige og økonomiske forhold. Vitner skal i utgangspunktet fortelle om fakta og observasjoner, og ikke nødvendigvis gi noen nærmere vurdering av dem. Men på noen områder, som f.eks. barnefordelingssaker, kan dette bli ganske flytende. I andre saker så må det gjøres et stykke arbeid av vitnet, og dette vil vitnet normalt ønske å få betalt for - for eksempel en byggmester som foretar en fagkyndig vurdering av et påstått mangelfullt hus. Noen vil nok karakterisere dette som at byggmesteren er "kjøpt og betalt" (implisitt at man har bestilt og betalt for en gitt konklusjon og et grunnlag for denne), men det påvirker i utgangspunktet ikke bevisverdien av vitnemålet hans, fordi å få betalt for arbeidet man utfører er rimelig normalt og forventet.

Den norske utenrikstjenesten har også mulighet til å tilby det samme som amerikansk "emergency financial assistance" (repatriation loans), det kalles nødlidenhetslån (se Boks 5.2 i stortingsmeldingen lenket til over) men hverken den amerikanske eller den norske utenrikstjenesten yter denne støtten til expats i utlandet som ønsker å migrere hjem - det er et krav om fast bopel i USA/Norge. Man skal da være i samme situasjon som en turist som er fullstendig uten egne midler og muligheter.

Man regnes som medlem i folketrygden etter å ha vært utmeldt fra det øyeblikket flyet krysser norsk sjøterritoriumsgrense, så lenge hensikten er å gjenetablere seg i Norge i mer enn tolv måneder. Tilsvarende gjelder sosialtjenesteloven for alle som "oppholder seg i riket" (det er ikke gitt forskrift om at loven gjelder for personer som oppholder seg i utlandet). Hverken folketrygdloven eller sosialtjenesteloven gir noen rett til økonomisk støtte for å (gjen)innvandre til Norge, heller ikke for norske borgere. Ivaretakelse av norske borgere i utlandet hører under utenrikstjenesten, se utenrikstjenesteloven § 1 første ledd nr. 2 og 3: Bestemmelsen gir ingen norsk borger rett til å kreve at utenrikstjenesten skal ta opp en bestemt sak (Prop. 11 L (2014-2015) s. 34). Det finnes ingen støtteordninger for norske borgere som ønsker å emigrere heller. Hvis man er nysgjerrig på utenrikstjenestens bistand til nordmenn i utlandet er Meld. St. 12 (2010-2011) Bistand til nordmenn i utlandet et godt sted å begynne.

Energiavregning som leder til et merforbruk som tilsvarer mer enn 3k i snitt per måned virker veldig merkelig. Og dette er utelukkende for oppvarming av varmtvann i en leilighet på 60 kvm? En leilighet på 60 kvm vil normalt ikke ha en total strømregning på 3k i snitt per måned, langt mindre varmtvannsforbruk alene på 3k, og enda langt mindre et merforbruk på 3k. Det er for øvrig mulig at dette beløpet kan utløse strømstønad fra nettselskapet ditt.

Utgangspunktet er at man må ha bevilling for å importere alkohol (alkoholloven § 2-1 første ledd), men privatpersoner kan på visse vilkår innføre alkohol fra utlandet til personlig bruk (§ 2-1 tredje ledd). Det er et krav for at innførselen skal være til personlig bruk at mengden alkohol og innførselsprosessen stemmer med hva som er "personlig bruk". Du kan ikke bestille sammen med andre (fellesinnførsel), og du kan heller ikke involvere noen andre enn deg selv, selgeren i utlandet, og transportører/speditører som ikke har noen interesse i salget (Helsedirektoratets merknader til importreglene, rundskriv IS-2016-9003). Det er også spesielle krav til transportører (alkoholforskriften § 15-4) som gjør at det vil være dyrere å få transportert dette til Norge. Det kan være lurt å spørre om Vinmonopolet kan foreta spesialbestilling. Det kan være rimeligere enn direktebestilling fra utlandet.

Angrerettloven § 1 fastslår at loven gjelder når: 1) Det selges varer og tjenester 2) Salget er til en forbruker 3) Selger eller selgers representant opptrer i næringsvirksomhet 4) Forbrukeren betaler eller påtar seg å betale en pris, og 5) Avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler. "Fjernsalg" er definert som et salg "der inngåelse av avtale skjer utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler". For at "Klikk og hent" skal falle utenfor angrerettsreglene må det være en ubetinget rett for forbrukeren til å ombestemme seg helt frem til kjøper og selger fysisk er til stede samtidig. Hvis dette er oppfylt, så kan man si at det ikke er inngått noen avtale før forbrukeren har møtt opp hos selger, og det som skjer på nett bare er en reservasjon. I slike tilfeller vil også vilkår #4 om at forbrukeren ikke har betalt eller påtatt seg å betale noen pris heller ikke være oppfylt. Hvis selger mener seg berettiget til å fakturere og levere varene, uten at du noensinne har vært i den næringsdrivendes faste forretningslokaler, så er det enten fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler. Her er det verdt å påpeke at kriterie #4 er presisert fra 1. oktober 2023. Før dette ønsket mange å forstå regelen slik at forbrukeren både måtte ha inngått avtale og gjennomført sin side av avtalen (dvs. betalt for varen/tjenesten) på internett, og derfor utformet man "Klikk og hent"-ordningene slik at de unngikk angreretten. Fra 1. oktober er regelen presisert slik at det er tilstrekkelig at forbrukeren har påtatt seg å betale en pris, han trenger ikke faktisk ha betalt. For øvrig følger det av forbrukerkjøpsloven § 41 at en forbruker har en ubetinget avbestillingsrett, men etter denne bestemmelsen må forbrukeren betale et avbestillingsgebyr. Selgeren kan derfor under ingen omstendigheter fastholde kjøpet og kreve levering og fullprisfakturering - selger må akseptere at kjøpet ikke gjennomføres, og så må man heller krangle om angrerett (gratis) eller avbestilling (avbestillingsgebyr/-erstatning).