krikkert

En slik klausul er i strid med husleieloven, så den har leietaker fint mye vern mot.

Verdien av fast eiendom som sekundærbolig skal etter skatteloven § 4-10 tredje ledd settes til 100 % av beregnet omsetningsverdi etter fjerde ledd. Beregnet omsetningsverdi er kvadratmetersats multiplisert med antall kvadratmeter. Skattyter kan kreve verdien satt ned til 100 % av "dokumentert omsetningsverdi". Dokumentert omsetningsverdi kan gjøres på to måter. Dette vil ikke kunne gjøres i ettertid -- delvis fordi megler ikke kan dokumentere i dag hvordan ting var i fjor, delvis fordi det å sette ned formuesverdien for ett år innebærer at man ikke kan gjøre det samme de neste fem årene, se Skatte-ABC pkt. B-11-7.3.

Hva utleier skal bruke husrommet til etter at du har flyttet ut påvirker ikke pliktene dine etter leieavtalen og husleieloven. Skal du levere tilbake husrommet i noen annen tilstand enn ryddet og rengjort etter vanlig flyttevaskstandard må du avtale dette særskilt med utleier.

Forsinkelsesrenter på sakskostnader regnes fra forfall fastsatt i dom/kjennelse og til betaling skjer. Vanligvis er forfall 14 dager etter forkynnelse (tvisteloven § 19-7 første ledd). Renter regnes per dag, med 365 dager i året (366 i skuddår), og rentesatsen per dag regnes ut slik: Hovedstol * rentesats for perioden (per nå 11,75 %, så 0,1175) * antall dager / 365 (366 i skuddår) = rentebeløp La oss si at man skylder 10 000 kr, forfall er 1. januar 2023, og beløpet blir betalt i dag. Renter må da beregnes i to omganger, fordi forsinkelsesrenten ble satt opp fra 1. juli 2023: 10 000 * 0,1075 * 181 (dager fra 1. januar til 30. juni) / 365 = 533,- kr 10 000 * 0,1175 * 172 (dager fra 1. juli til 20. desember) / 365 = 554,- kr Samlet rentebeløp er da 1087 kr. For 80 000,- kr med forfall 20.12.2020 vil forsinkelsesrenten per i dag utgjøre 22 407,- kr. Det er vanlig å bruke en rentekalkulator, som for eksempel den på forsinkelsesrente.no. Det gjøres ingen justeringer av hovedstol, det er alltid det nominelle kronebeløpet som er rentegrunnlag. Forsinkelsesrenten skal i seg selv kompensere for inflasjon. Forsinkelsesrenter som påløper etter domsavsigelse foreldes løpende etter tre år, se foreldelsesloven § 21 annet ledd siste punktum. Hovedstolen har altså ti års foreldelsesfrist fra domsavsigelsen, men hvis du krever tvangsfullbyrdelse etter ti år, så vil du kun kunne kreve å få betalt hovedstolen pluss de tre siste års renter. Syv års renter er da foreldet. Forsinkelsesrente er skattepliktig inntekt, skatteloven § 5-20 første ledd bokstav b. Renter skattlegges i året de faktisk blir utbetalt til deg, skatteloven § 14-20 annet ledd bokstav a nr. 1. Skattesatsen er for tiden 22 % for kapitalinntekter. Du må selv opplyse om rentene i skattemeldingen.

Det er selvsagt mulig å gjøre politiet oppmerksomme på et straffbart forhold uten å avsløre sin identitet. Men dette vil i praksis dødsdømme noen strafferettslig forfølgning. For det første vil det innebære at du ikke kan påberope deg å være rammet (fordi da må du per definisjon avsløre hvem du er og din relasjon til truslene). For det andre vil det innebære at det i praksis vil bli umulig å etterforske saken. Vilkårene for å straffes etter straffeloven § 263 om trusler er at tiltalte har truet en (eller flere) konkrete andre personer med straffbar atferd "under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt". Jeg ser det som veldig vanskelig å anmelde et forhold, kunne oppgi nok slike omstendigheter til at saken kan etterforskes i tilstrekkelig grad til å kunne påtales, og samtidig sørge for at påtalemyndigheten ikke har nok opplysninger til å finne ut hvem du er. For det tredje vil påtalemyndigheten sannsynligvis ikke prioritere knappe etterforskningsressurser på en anonym anmeldelse. Trusler er ikke blant Riksadvokatens prioriterte områder.

Politiets (påtalemyndighetens) hovedoppgave er å etterforske og iretteføre straffesaker, det vil si saker som straff. Det å levere tilbake bortkomne gjenstander er ikke en straffereaksjon, det er en sivil tvist -- det er ikke påtalemyndighetens oppgave. Det du kan/bør gjøre er å klage til statsadvokaten, og kreve at det gis en betinget påtaleunnlatelse - betinget av at han leverer tilbake gjenstandene/betaler kr X i erstatning for dem, alternativt at saken overføres til konfliktrådet.

For personer som tjener over 6G dekker ikke sykepenger hele inntektsbortfallet, og har man vært sykmeldt mer enn ett år dekker det bare 66 % opp til 6G. Man har ikke nødvendigvis vært sykemeldt hele tiden heller. Og en rekke inntektstap dekkes ikke av sykepenger i det hele tatt -- bonus, lønnsøkninger, karriereskifte...

Lading reguleres ikke av forbrukerkjøpsloven. Se forbrukerkjøpsloven §§ 1 og 2 - loven gjelder for salg av ting til forbrukere, bestilling av ting som skal tilvirkes for forbrukere, levering av vann, kjøp av fordringer/rettigheter, og avtaler med nettselskaper om overføring av elektrisk energi. Loven gjelder ikke kjøp av tjenester, kjøp av fast eiendom, avtale om oppføring av bygning eller anlegg på fast eiendom, eller avtaler med kraftleverandører om levering av strøm. Ellers er det slik at man kan avtale at tysk forbrukerlovgivning skal gjelde for avtaleforholdet, se forbrukerkjøpsloven § 3. Og på toppen av dette så regulerer ikke forbrukerkjøpsloven spørsmålet om valuta i det hele tatt (se lovens §§ 37 til 39 om forbrukerens plikter knyttet til kjøpesummens størrelse, betalingstid, og betalingssted). Hvis forbrukerkjøpsloven hadde vært relevant for dette spørsmålet, så hadde den ikke forbudt selger å kreve erstatning for valutatap. Hva forliksrådet avsier dom for vil avhenge av hva saksøkers/klagers påstand går ut på. Saksøker/klager kan (og i utgangspunktet må) angi sin påstand i euro, hvis det underliggende avtaleforholdet legger opp til at saksøker har et krav i euro.

Skadevolders ansvarsforsikring (som veldig mange har som en del av sin innbo-/reiseforsikring) forutsetter at skadevolder er erstatningsansvarlig. Er skadevolder ikke det vil ikke forsikringsselskapet være det heller. I praksis vil det lett bli en sak mellom skadelidte og hans/hennes forsikringsselskap, hvis han/hun har en forsikring som dekker skaden.

Skadeserstatningsloven § 1-3 bestemmer at den som er "sinnssyk, åndssvak, bevisstløs" eller lignende, skal erstatte skade "for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers". Loven sier at det skal legges opp til en bred rimelighetsvurdering, hvor skadevolders interesse i å beskyttes mot de økonomiske konsekvenser av handlinger som skyldes sinnssykdom skal veies opp mot skadelidtes behov for reparasjon av den skade han/hun er blitt påført. Jo sterkere sammenheng mellom sykdom og skade, jo vanskeligere å idømme erstatningsansvar.

Skriftlig betyr rett og slett "ikke muntlig". Om skriften er på papir eller elektronisk er ikke av betydning. Det er dog noen andre hindre i loven for et slikt Google Forms-krav. Hvordan meldinger og krav skal gis til borettslaget reguleres av burettslagslova § 1-6 annet og tredje ledd: For å kreve ekstraordinær generalforsamling må "minst to andelseigarar som til saman har minst ein tiandedel av røystene krev det og samtidig seie[] kva saker dei ønskjer skal takast opp". Et slikt krav er en melding eller lignende etter § 1-6 annet ledd. En andelseier som vil fremme et slikt krav må gjøre det "til den e-postadressa eller på den måten laget har fastsett for dette føremålet". For at Google Forms skal regnes som en gyldig måte å fremme krav på må borettslaget (dvs. styret) ha godkjent at Google Forms benyttes til dette formålet. Hvis ikke må den enkelte andelseier henvende seg til borettslagets epostadresse (eller annen kanal, f.eks. Vibbo, Lettstyrt, eller lignende). Her er det en viss forskjell mellom papir og elektronikk. Med fysisk kommunikasjon er det ikke et krav om at den enkelte andelseier personlig fremmer krav for styret - man kan ha en underskriftsliste og gå rundt i gangene og samle underskrifter, og dette vil bli regnet som at den enkelte andelseier fremmer et krav (selv om kun én andelseier leverer kravet med 15 underskrifter). Med elektronisk kommunikasjon er det krav om at man følger lagets retningslinjer for elektronisk kommunikasjon.

Det er de samme dommene som ligger i Pro som også ligger på den åpne versjonen. De er (stort sett) anonymisert.

Det du spør om er i bunn og grunn "jeg mener motparten ikke har noen god sak, hvorfor har jeg havnet i retten?", og svaret er "motparten er ikke enig med deg". Påtalemyndigheten mener at du er skyldig. Det er derfor du har fått en påtaleunnlatelse. Når du ikke aksepterer påtaleunnlatelsen, så blir det tatt ut tiltale. Hvis det hadde vært så stor tvil om din skyld, så skulle det aldri vært ilagt en påtaleunnlatelse. Du kan lese om et eksempel på en ikke-akseptert påtaleunnlatelse i TNTS-2022-146396 hvor et forelegg kombinert med påtaleunnlatelse ble brakt inn for retten. I LE-2015-5770 ble et forelegg erstattet med påtaleunnlatelse.

Nei.

Man kan be tingretten om det, ja. For straffesaker er det en alminnelig grense på fem år bakover i tid.

Historisk sett ble veldig få påtaleunnlatelser brakt inn for retten. Delvis skyldes dette at påtaleunnlatelse er det absolutt mildeste reaksjonsmiddelet som finnes hvis påtalemyndigheten først mener at straffeskyld kan bevises, delvis skyldes det at frem til 2015 eksisterte det ikke noe tilsvarende reaksjonsmiddel for domstolene, og delvis får man ikke rett til offentlig forsvarer (se Rt. 2004 s. 838). Det sistnevnte innebærer at hvis du krever en ubetinget påtaleunnlatelse brakt inn for retten, så måtte påtalemyndigheten nedlegge påstand om en eller annen form for straffereaksjon. Den mildeste reaksjonen domstolene kan idømme var da straffutmålingsutsettelse, altså at den finner deg skyldig men idømmer deg ingen reaksjon i det hele tatt - så lenge du overholder prøvetidsvilkår. Dette er en form for betinget påtaleunnlatelse. Fra 2015 kan retten idømme straffutmålingsfrafall, som betyr at du har en hypotetisk mulighet til å i alle fall få samme reaksjon.

Oppfordringer til å bidra til å tilsløre trygdesvindel er ikke i tråd med forumets retningslinjer. Tråden stenges.

NSM innhenter og videreformidler registeropplysninger til klareringsmyndighetene (Sivil klareringsmyndighet, Forsvaret, PST, E-tjenesten, NSM selv, SMK, høyesterettsjustitiarius, og førstelagmennene).

Sameiet kan utelukkende fastsette "vanlige" ordensregler. Her er "vanlig" en objektiv rettslig standard -- det er ikke slik at man kan fastsette alt i ordensreglene etter en ren avveining av fordeler mot ulemper. Det må være forhold som er vanlig å ha i ordensregler. "Bar overkropp på egen veranda" vil ikke bestå den testen.

Svaret er delvis riktig delvis feil. Det er riktig at en henlagt sak ikke vil dukke opp på politiattester, men den vil dukke opp ved klareringsmyndighetens undersøkelser. Se, som tidligere nevnt, klareringsforskriften §§ 6 og 8.

Ved vurderingen av om en person kan gis sikkerhetsklarering kan det legges vekt på alle forhold som "kan gi grunn til å frykte at en person vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser". For dette forholdet har klareringsmyndigheten full tilgang til politiets registre - også for henlagte saker. Se klareringsforskriften § 8 første ledd bokstav a. Man skal også opplyse om hvorvidt man har vært "anmeldt, siktet eller tiltalt for straffbare forhold", se klareringsforskriften § 6 første ledd bokstav f. Så du skal opplyse om det, og gjør du det ikke så vil det kunne avdekkes, og i så fall er det at du har holdt det skjult et større problem enn at saken er henlagt. Hvilken betydning dette vil ha for deg vil avhenge av hva anmeldelsen gjaldt. Det er en viss forskjell på anmeldelse for brudd på plikten til å levere skattemelding innen fristen, anmeldelse for brudd på narkotikaforskriften, og anmeldelse for grovt økonomisk utroskap. Dette er tull.

Det at en hund tisser og bæsjer utendørs er en nødvendig følge av det å ha hund. Så lenge dyrehold er tillatt er også de naturlige følgene av dyrehold tillatt. Men ordensregler kan regulere hvor og hvordan - sameiet kan for eksempel forby lufting av hund i fellesarealer. Det betyr ikke at man ikke får lov til å lufte hunden, men at lufting må skje utenfor sameiet, og at man ikke kan bruke fellesarealene som noe mer enn gjennomfartsområde. Den siterte bestemmelsen er en ganske vanlig bestemmelse i ordensregler i sameier og borettslag. Den bestemmer at en dyreholder skal sørge for at dyreholdet ikke blir til skade eller ulempe for andre. Ikke alle skader og ulemper er forbudt, kun de som er urimelige eller unødvendige. Sjenanse vil si at noe fører til en følelse av ubehag. Denne følelsen er en ulempe. Den er ikke i seg selv grunnlag for å forby noe, men den kan bli det hvis sjenansen (ulempen) blir en urimelig eller unødvendig belastning. Jeg vil si at urin og avføring på terrasse/balkong/veranda som oftest vil være unødvendig, fordi man over tid som regel vil ha andre alternativer som ikke er urimelige å kreve.

Spørsmålet om foreldelse i garantiforhold ble utredet av Justisdepartementet i 2018 (JDLOV-2018-6420). Utgangspunktet er at foreldelse må avbrytes selvstendig overfor garantisten. Vanlig praksis er at man ber garantisten om å avklare om og når garantisten vil påberope seg foreldelse. Man kan nemlig avtale å forlenge foreldelsesfristen, og dette er veldig praktisk. For garantiordninger som også er forsikringsordninger gjelder reglene i forsikringsavtaleloven § 8-6, som bestemmer at et krav som er meldt før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at forsikringsselskapet informerer om at det vil påberope seg foreldelse. Et praktisk større problem er at hvis entreprenøren vedkjenner feilen og begynner å rette den, så avbryter han foreldelse for seg selv (foreldelsesloven § 14), men fristen løper videre for garantisten. I slike tilfeller må man se til reglene i foreldelsesloven § 10 for fristforlengelse overfor garantisten. Om reklamasjon til garantisten gjelder bustadoppføringslova § 12 sjette ledd. Denne bestemmelsen sier at garantisten ikke kan kreve noen andre frister enn den reklamasjonsfristen som følger av loven, og kan heller ikke kreve å få reklamasjon i tillegg til entreprenøren. Er det reklamert i tide overfor entreprenør, så er det også reklamert i tide overfor garantist.

For at en eiendom skal være en del av felleseieskiftet må den eies av en av ektefellene. Eiendom som eies av andre er ikke en del av skiftet. Eiendom som eies av andre "in trust", som agent, etter registrering, eller etter fullmakt (for eksempel fordi landets lover ikke godtar at utlendinger kan eie eiendom) regnes etter norsk rett som eiendom som eies direkte av prinsipalen (ektefellen), ikke av agenten (familiemedlemmet). Bevisbyrden ligger på den som hevder at prinsipalen er eier. Normalt vil det å kunne vise til at prinsipalen har finansiert kjøp av eiendommen være nok. I norsk rett er ekteskapskontrakter som regel bare bindende hvis reglene om ektepakter er fulgt, se ekteskapsloven § 54. Gaver mellom ektefeller (med unntak av "smågaver") må skje ved ektepakt, og avtaler om hvordan oppgjøret ved skilsmisse/død skal foregå må også skje ved ektepakt. Ingen vitner, ingen ektepakt.

Hvis du har vippset til selger så har du selgers identitet, med mindre det er snakk om vipps-tyveri. Hallo Forbrukerklageutvalget.