krikkert

De aller fleste sakene mot NAV kommer aldri til Høyesterett. Arbeids- og velferdsdirektoratet har tapt de to siste sakene sine i Høyesterett (HR-2023-2432-A om fedrekvote og HR-2022-2433-A om 6G-grensen ved dagpenger), men vant tre før det (HR-2022-2178-A, om prostatakreft kunne godkjennes som yrkessykdom, HR-2021-2552-A om sakskostnader, HR-2021-2276-A om "ung ufør"-status). Varemerkebeskyttelse dekker kun bruk av varemerket innenfor de klassene man har registrert varemerket innenfor. Siden varemerket er registrert i 09 og klokker er i 14 vil det varemerkerettslig ikke være noe i veien for å få produsert og importert en slik klokke til seg selv. Ved masseproduksjon og salg i næring kan det dukke opp andre problemstillinger. Jeg kan for lite immaterialrett til å si noe fornuftig om det.

Hva du er kommer an på hva du har signert på. Om avtalen kaller deg "medlåntaker" eller "medleietaker" er ikke veldig interessant, spørsmålet er hva du har forpliktet deg til. For å finne ut av det må man lese avtalen. Når det gjelder angrerett så er angreretten en rett til å gå fra avtalen. Der det er flere som er kunder må angreretten brukes for hele avtalen. Man kan ikke bare angre sin egen signatur.

Etter husleieloven § 8-1 kan man ikke kreve å få skifte leietaker i leiekontrakten uten utleiers samtykke. Utleier trenger ikke saklig grunn for å nekte. Ved tidsbestemte leieavtaler kan leietaker fremleie "for resten av leietiden", med godkjenning fra utleier, husleieloven § 7-5. Dette innebærer at leietaker beholder alle plikter overfor utleier, men han overfører rettighetene til noen andre. Utleier må her ha saklig grunn begrunnet i forhold hos fremleietaker, eller i at boligen blir overbefolket. Ved fremleie vil dårlig økonomi hos fremleietaker (som f.eks. at vedkommende har NAV-garanti) ikke være saklig grunn for å nekte utleie, ettersom utleier ikke forholder seg til fremleietaker mtp. betaling av leie, men til hovedleietaker. Husleieloven § 7-5 kan ikke fravikes i leieavtale, og det kan heller ikke avtales at noe skal være saklig grunn som ikke er det. Det er imidlertid en økonomisk risiko ved å fremleie. Du påtar deg å sørge for at utleier får betalt i tråd med din leieavtale, samtidig som du må sørge for å få betalt fra din leietaker.

Yup.

Straffeprosessloven § 448 åpner for at andre enn siktede kan tilkjennes erstatning "når dette fremstår som rimelig". Ditt personlige tap vil primært være tvungne utlegg for å avverge konkurs og verditapet på aksjene. Du har imidlertid krav på fritt rettsråd for å fremme krav om erstatning, så dette er spørsmål forsvareren din (eller en annen advokat) kan svare bedre på.

"Max Manus" er et registrert varemerke i klasse 09, "Maskiner og systemer for opptak, overføring og gjengivelse av lyd", se Patentstyrets databaseoppføring. Det betyr at innen produkter i denne klassen kan man ikke produsere gjenstander i næringsvirksomhet med dette varemerket på seg, eller innføre dem til Norge, se varemerkeloven §§ 4 og 4a. Det får ikke betydning at du bare er én kjøper - det er selgeren som ikke har lov, og selger er næringsdrivende. I praksis er det såvidt jeg vet bare den ulne forsvarlighetsnormen (helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1) som er noen reell begrensning. Kommunen har nokså vid myndighet til å regulere dette etter folkehelseloven, men også nokså vid adgang til å bare ikke gjøre noe med det. Det er naboloven (grannelova) som regulerer forholdet mellom din eiendom og naboeiendommen. Generelt sett må det være unormalt stor ulempe for deg for at du skal kunne kreve at naboen tar grep. Du har rett til å nekte å avvikle ferie mens du er 100 % sykemeldt (ferieloven § 9 nr. 1). Den ferien som ikke blir avviklet skal overføres til neste ferieår (ferieloven § 7 nr. 3 annet ledd) så lenge du krever det.

Det vil normalt la seg gjøre, så lenge de ikke er altfor gamle. Det kommer an på hva som står der. Hvis ikke journaldokumentene i seg selv gir uttrykk for noen årsakssammenheng (og det gjør de ganske sjelden) ber man gjerne om en erklæring hvor det gjøres en medisinsk vurdering av årsakssammenhengen.

1. Det finnes ikke noe standardisert skjema for å fremme erstatningskrav i straffesaker, men mange bruker KFVs skjema. KFVs skjema skiller mellom erstatning for utlegg til medisinsk behandling, erstatning for reiseutgifter, erstatning for klær og personlige bruksting ødelagt ved den straffbare handlingen, og andre tap. "Andre tap" kan i prinsippet være enhver økonomisk ulempe du har blitt påført, fra redusert inntekt i hundretusenkronersklassen til portokostnader. 2. Dokumentasjon for et erstatningskrav vil være dokumentasjon av at du er påført en personskade, dokumentasjon for årsakssammenhengen mellom skadevolders handling og skadens konsekvenser for deg, og dokumentasjon for størrelsen av ditt økonomiske tap. Kvitteringer vil være dokumentasjon på størrelsen av det økonomiske tapet. I tillegg må du kunne underbygge hvorfor det er skadevolders handling som har utløst behovet for denne regningen. Ofte vil dette si seg selv - kvitteringer for egenandeler til psykolog vil gjerne være dekket av psykologens uttalelse. I andre sammenhenger kreves mer dokumentasjon - et varig inntektstap, f.eks. 3) Ja. Du kan ikke kreve erstatning for utgifter du ikke har hatt. Det er eventuelt opp til HELFO å fremme dette kravet i straffesaken, skadeserstatningsloven § 3-7. 4) Kontoutskrift er bare dokumentasjon på at det er trukket et beløp fra konto, det sier ikke noe om hva det er betalt for eller hvorfor man har hatt utgiften - ofte sier det ikke en gang noe meningsfylt om hvem det er betalt til. Hvis du ikke har noe annet kan du legge det ved sammen med en beskrivelse av hva det er og hvorfor du ikke har klart å få tak i mer.

Kjøpet av bobilen vil være fradragsberettiget når hovedformålet er å bruke den til å skaffe inntekter (enten i egen næring eller via utleie). Bobilen aktiveres i skatteregnskapet som en eiendel, og avskrives i saldogruppe d med 20 % av restverdi per år. Skattemessig fradrag for en bobil med verdi 700k vil da være 140k første år, 112k i år 2, etc. I tillegg får vedkommende fradrag for driftsutgifter - diesel, verksted, forsikring, osv. Fradraget reduseres med privat fordel. Regnestykket for bobilen isolert sett blir da: Næringsinntekt (utleie av bobilen): +180 000,- (dette høres noe usannsynlig ut - 60k pr måned) Driftskostnader (år 1): Dieselkostnader: Ukjent, men anta 8000 km/år, 1 liter per mil og 23 kr/l, 18 400,- Verkstedutgifter: -20 000,- Forsikring: -15 000,- Ytterligere fradrag: Avskriving: -140 000,- Privatfordel: 30 % av listepris som ny opp til 338 800 kr, 20 % av listepris over dette. Det tilsvarer 173 880,- kr per år. Privatfordel skal ikke overstige 75 % av faktiske utgifter pluss 17 % saldoavskriving. Maksimal privatfordel per år er da 129 300,-. Privatfordel skal utgjøre 9/12 av dette, ettersom bilen er utleid 3/12 av året. Privatfordelen er da 96 975,- kr. Summerer man næringsinntekt, driftskostnader, avskriving, og reduksjon for privatfordel, får man et skattemessig overskudd på 83 575,- kr. Innkjøpet av bobilen fører da isolert sett til en ekstraregning på ca. 30k i skatt og trygdeavgift, i år 1.

Så, med andre ord, det reelle overskuddet etter gjeldsbetjening er null eller marginalt i pluss. Et borettslag er et samvirkeforetak som eies i fellesskap av andelseierne. For å kjøpe opp et borettslag må man kjøpe opp alle andelene i borettslaget. Artikkelen du lenker til viser til en boligeier som eier eiendommer. Vedkommende stifter borettslag (og blir eier av alle andelene) for så å selge eiendommene til borettslagene, for så å selge andelene videre. Den største risikofaktoren man løper som andelseier i et borettslag er at borettslaget krever inn for lite penger, for deretter å bli slått konkurs, eller at borettslagets eiendom blir tvangssolgt. Da blir man leietaker, se burettslagslova § 5-25, og leien settes til gjengs leie på boligmarkedet.

Hvis du har tjent 30k i september, 33k i oktober, og 30k i november, så er din snittlønn per måned 31k. Daglønn beregnes (i henhold til praksis fra Ankenemnda for tvister mellom arbeidsgiver og NAV) ut fra 21,67 arbeidsdager pr måned hvis man har fulltidsarbeid. For én dags sykefravær i desember skal sykepenger fra arbeidsgiver da utgjøre 1431,- kr. Hadde du vært timelønnet med skiftende arbeidsperioder, og arbeidet 15 dager i september, 16 dager i oktober, og 15 dager i november, skal dagslønn beregnes som gjennomsnitt per dag, dvs. (30k+33k+30k)/(15+16+15), eller 2022,- kr per dag.

Vel, en leietaker har etter husleieloven § 5-5 plikt til å melde fra straks hvis det gjelder skader som må utbedres med én gang, og innen rimelig tid for andre skader leietakeren oppdager. Det er derfor normalt å anta at denne mangelen ikke er veldig gammel, siden leietakeren ikke har meldt fra før nå. Det du som utleier har krav på er å få rette mangelen (dvs. fikse inneklimaet, når det er enighet om at det er en mangel). Dette har du plikt til å gjøre selv om det er leietakerens feil at mangelen har oppstått, men leietaker vil kunne bli erstatningsansvarlig hvis det er hans feil. Tilbud om annet bosted vil kunne være relevant for spørsmålet om retting, heving, og også eventuelt erstatning. Det vil normalt telle i utleiers favør (ved at heving nektes og erstatning blir lavere eller faller bort). Hvis leietakeren har visst om utfordringene i lang tid uten å melde fra er dette et brudd på leietakers plikter etter husleieloven, og dette kan gjøre leietaker erstatningsansvarlig (hvis skaden er blitt større pga. bruddet) og kan frata leietaker rettigheter han ellers har (hvis mangelen er blitt større eller vanskeligere på grunn av leietakers egne forhold, selv om mangelen opprinnelig var utleiers ansvar).

En gjennomsnittlig dagslønn ut fra inntekten din de tre siste kalendermånedene før egenmeldingen/sykemeldingen. Blir du syk i desember er det gjennomsnittlig månedslønn i perioden september-oktober-november som gjelder, delt på antall faktiske arbeidsdager i samme periode.

Har du da tatt hensyn til at avdragsbetjening ikke er en kostnad? Et borettslag nord i kommunen her hadde 3,5 i "omsetning" og 2,3 i "driftsresultat", og et "årsresultat" på 1,3 mill i 2022. Man skulle jo tro at dette laget absolutt kunne satt ned felleskostnadene litt. Helt til man ser på utviklingen i langsiktig gjeld. Den minker med 800-900k per år. Jøss, fellesgjelda må nedbetales. Og i samme periode har ubetalte felleskostnader vokst med 300 %. Merkelig at felleskostnadene må opp når folk ikke betaler, ett sted må man jo få penger fra som borettslag...

Vel, ikke nødvendigvis, det kommer an på renten på høyrentekontoen. All restskatt er rentefri så lenge restskatten gjøres opp innen 31. mai året etter inntektsåret. Dette gjelder selv om man har fått skatteoppgjøret sitt før denne dagen. Etter 31. mai får man rentetillegg for restskatt. I tillegg får man rentegodtgjørelse for skatt til gode. Det som er hendig med rentegodtgjørelsen er at den regnes fra 1. juli i inntektsåret. Så hypotetisk sett kan du ha pengene på bankkonto nesten hele året og få rente på dem der, innbetale dem til Skatteetaten i desember, og få rente på den fra 1. juli og til utbetaling skjer. Fine fem måneders rente. Rentesatsen er lik styringsrenten i Norges bank minus 22 % (fordi rentebeløpet er skattefritt).

Avis- og nyhetskostnader regnes normalt som en privat kostnad som ikke er fradragsberettiget. Det er først hvis hovedformålet med avisen er å tjene yrkes-/næringsinteresser at kostnaden er fradragsberettiget. De fleste lønnsmottakere vil ikke ha noen effekt av fradraget, ettersom det inngår i minstefradraget. For å kunne kreve fradraget må man da kunne vise til at dette sammen med andre relevante fradrag er høyere enn minstefradraget, som pt. (2023) er på ca. 104k. Den effektive prisen på en bloggkostnad på 500 kr/mnd er mellom 247,- og 335,- kr, avhengig av marginalskattesatsen for et ENK.

Du skal gå ut fra hvilken inntekt du ville ha hatt dersom du ikke hadde blitt utsatt for skaden.

Sykepenger (også for egenmeldingsdager) beregnes ut fra hva du tjente før du ble syk, ikke hva du ville ha tjent dersom du ikke ble syk. Se folketrygdloven §§ 8-28 og 8-29. Du har altså ikke krav på helligdagstillegg for en helligdag du er syk. Du har krav på snittlønn for arbeidsdagen. Tariffavtaler kan gi bedre rettigheter.

Vitner kan ilegges rettergangsbøter for å nekte å møte opp uten gyldig fravær, og for å nekte å forklare seg, se domstolloven §§ 205 og 206. Men da må man faktisk ha unnlatt å møte opp / nektet å forklare seg. Hvis man bøyer av og møter opp/forklarer seg blir det i praksis ikke idømt rettergangsbot - men vitnet kan idømmes erstatning for partens merkostnader ved tidsspille osv.

Ved utleie av husrom til bolig gjelder husleieloven. Loven er ufravikelig ved utleie av bolig, selv om leietaker er et firma. Utleieren plikter å stille husrommet til leietakers disposisjon i hele leietiden, og plikter å holde utleid husrom og eiendommen for øvrig i den stand leieren har krav på etter leieavtalen og husleieloven kapittel 2, se husleieloven §§ 5-1 og 5-3. Dette gjelder frem til oppsigelsestidens siste dag. Leietakeren har nå sagt opp leieavtalen med krav om nedsettelse av oppsigelsestiden. Dette kan leietakeren gjøre etter husleieloven § 5-7 hvis vilkårene for å heve leieavtalen (som står i husleieloven § 2-12) er oppfylt. For å heve leieavtalen må det være snakk om at utleieren ikke har oppfylt sine plikter. Hvis det er leietakeren som er ansvarlig for den mangelfulle tilstanden, så har leietaker hverken rett til å heve eller rett til avslag i leien etter husleieloven § 5-7 første ledd - da har leietaker kun rett til å kreve at utleier retter mangelen etter § 5-7 annet ledd. Et naturlig svar vil kunne være "Ut fra mine undersøkelser synes dette å være en mangel som har oppstått som følge av forhold på leietakers side. Slike gir ikke grunnlag for å heve eller modifisere leieavtalen etter husleieloven § 5-7 første ledd, men utleier har plikt til å rette dem etter annet ledd. Det er etter min oppfatning ikke grunnlag for å heve eller modifisere leieavtalen for å avslutte den på et tidligere tidspunkt enn ved slutten av den regulære oppsigelsestid, <dato>."

Påtalemyndigheten kan ikke ilegges rettergangsbot for ugrunnet tiltale, se domstolloven § 202 fjerde ledd. Det er heller ikke i seg selv et forsømmelig eller utilbørlig forhold etter domstolloven § 200 at tiltalte i en straffesak blir frifunnet. Du kan be om innsyn i rettsboken, men det er fullstendig usannsynlig at det er ilagt rettergangsbøter.

Det er god grunn til å tro at what_no2000s forståelse er mer riktig enn min.

Det er riktig at man ikke kan klage på et forhåndsvarsel. Klage kan man ikke gjøre før noe er avgjort - før det er truffet et vedtak. Hva bidragsmottaker kunne ha gjort og burde ha gjort for å skaffe seg forhåndskunnskap om resultatet er mindre relevant i rimelighetsvurderingen. Det er langt fra gitt at bidragsfogden fatter vedtak i samsvar med det bidragspliktige hevder, tross alt - samvær kan nektes lagt til grunn, inntekt kan fastsettes ved skjønn, det kan være flere barnekull involvert. Det regnes derfor som normalt å vente på det offentlige fastsettelsesvedtaket, både i saker hvor man ikke har noen innvendinger til saksfremstillingen og i saker hvor man har det. Innkrevingssentralens handlingsrom er størrelsen av barnebidraget, den kan ikke nedlegge lønnstrekk hos bidragsmottaker. Dette følger av § 78 fjerde ledd, som bestemmer at innkrevingssentralen kan "gjøre fradrag i pålagt lønnstrekk m.m.". Hvis månedlig barnebidrag for det konkrete barnet utgjør 4000,- kr., så vil handlingsrommet for motregning være mellom 1,- kr og 3999,- kr per måned. Lovforarbeidene sier eksplisitt at bidragsmottaker ikke skal stå uten bidrag. Har det noe for seg å kreve at ... ... motregning skal starte raskere? Nei. Saksbehandlingstiden hos bidragsfogden og innkrevingssentralen kan ikke holdes mot bidragsmottaker i denne sammenhengen. ... motregningsbeløpet skal være høyere? Kommer an på hvor høyt bidragsbeløpet er. Det er svært lite sannsynlig at man vil få aksept for motregning med høyere beløp enn 30-50 % av bidragsbeløpet for det/de aktuelle barna per måned. Du kan naturligvis velge å gå til namsmyndighetene i stedet. Namsmyndighetene er ikke begrenset til å redusere bidraget, men kan ta utleggstrekk i bidragsmottakers lønn mv. Prosessen vil imidlertid ikke være spesielt mye raskere samlet sett -- greit nok at de formelle kravene ikke tar lang tid (14 dager for et § 4-18-varsel), men saksbehandlingstiden hos namsmyndighetene er ikke spesielt kort.

Verdsettingen for de neste fem årene vil da justeres etter en fastsatt nøkkel, nærmere beskrevet i Skatte-ABC kapittel B-11-7.3. I veldig korte trekk betyr dette at hvis du dokumenterer omsetningsverdi som tilsvarer 50 % av beregnet omsetningsverdi i 2023, så vil det bli lagt inn en "50 % rabatt" i 2024, 2025, 2026, 2027, og 2028. Grunnlaget før "rabatten" vil fortsatt være SSBs tall. På denne måten tar man hensyn både til verdistigningen som antas å ha skjedd i området, samtidig som det tas hensyn til at for din bolig bommet man i 2023 (ved at man reduserer beregnet verdi med hvor mange prosent man bommet med).

Utgangspunktet er at barnebidrag skal betales til de tider og på den måte som er bestemt. Årsaken til dette er at det forutsettes at barnebidraget skal gå til underhold av barnet, og lovens ordning prioriterer barnets løpende underhold høyt - svært mye høyere enn adgangen til tilbakekreving. Derfor bygger loven også på at bidragspliktige ikke har noen annen rett til å trekke fra penger han mener bidragsmottaker skylder ham - hverken bidragsgjeld eller annen gjeld - i barnebidraget. Den eneste motregningsretten er retten etter § 78 fjerde ledd; skal bidragspliktige kreve tilbake penger på annen måte må han gå til namsmyndighetene. Hverken loven, forarbeidene, eller direktoratets rundskriv til bestemmelsen er særlig utfyllende. Men det nevnes i NOU 1977:35 på s. 142 at "av hensyn til bidragsberettigede, som kan bli urimelig rammet f.eks. hvis motregningen gjør at vedkommende blir stående uten bidrag i en periode, er det overlatt til bidragsfogden å avgjøre hvordan motregningen skal skje. Bidragsfogden kan derimot ikke nekte motregning". Poenget med bestemmelsen er altså å sikre at bidragsmottakerens økonomi ikke lider overlast. Dette er argumenter både for å gi motregningen effekt fremover i tid (slik at bidragsmottaker får tid til å forberede seg på at utbetalingen blir redusert), og for å la motregningen virke over lengre tid (slik at den økonomiske belastningen blir mindre). Formålet med å sette trekket frem i tid er også å gi partene adgang til å klage før trekket blir iverksatt - jeg er i utgangspunktet ikke enig i at det ikke er klageadgang på disse avgjørelsene (det er e.m.m. enkeltvedtak etter bidragsinnkrevingsloven § 24). Faktorer som er relevante for rimelighetsvurderingen her er primært bidragsmottakers økonomi. Hvis bidragsmottaker har svært god økonomi (objektivt sett, ikke relativt til bidragspliktiges) - så god økonomi at ved innkreving gjennom namsapparatet ville dette blitt trukket på færre måneder - så kan man argumentere for at motregningen bør være raskere.