krikkert

Arbeidsgiver fastsetter ensidig ferie hvis det ikke oppnås enighet, ferieloven § 6 nr. 1. Så lenge arbeidstaker får tre uker ferie mellom 1. juni og 30. september (ferieloven § 7 nr. 1), og man ellers følger reglene om ferieavvikling under oppsigelse, sykdom, permisjon, mv. (§ 8 og § 9), kan arbeidsgiver kreve at de to gjenværende ukene legges til påske og jul. Også arbeidstakere som ikke har full feriepengeopptjening kan pålegges å ta ferie når hotellet stenger, ferieloven § 5 nr. 5. Omfattes man av Hotelloverensomkomsten (Virke-Fellesforbundet) har man krav på ekstra feriedager hvis det avvikles ferie på "røddager", se Landsoverenskomsten § 8 (på s. 25) og bilag 7 (s. 46). Det er tariffenighet om at den femte ferieuken i størst mulig grad skal legges til Himmelspretten, påsken, og romjulen (s. 46). Avvikles ferie i påsken vil det altså gis inntil 3 ekstra fridager (skjærtorsdag, langfredag, og 2. påskedag -- påskeaften er ikke helligdag), og for julen 2024 inntil to ekstra fridager (1. og 2. juledag).

Nei, spørsmålet er ikke "om en kan nekte å forklare seg som tiltalt". Spørsmålet er "vil det lønne seg å være helt tyst", hvor om man kan være det er et delspørsmål. Og en tiltalt som totalt nekter å forklare seg kan varetektsfengsles uten hinder av Grunnlovens forbud mot pinlig forhør (så også Strandbakken i Jussens Venner 2004 s. 166-215 på s. 209, Andenæs i Statsforvatlningen i Norge niende utgave 2004 s. 335). Begrensningen ligger i at han ikke kan varetektsfengsles for å oppnå en tilståelse. En tiltalt som totalt nekter å forklare seg vil også som den totalt overskyggende hovedregel tape retten sin til erstatning fra staten for urettmessig straffeforfølgning, se straffeprosessloven § 446 ("erstatningen ... skal settes ned eller falle bort dersom siktede uten rimelig grunn har benyttet sin rett til å nekte å forklare seg eller har motvirket opplysning av saken"). Varetektsfengsling vil vanligvis ikke anses å "lønne seg" for de fleste, og tapet av erstatning hvis forfølgningen ender med frifinnelse er heller ikke et spesielt "lønnsomt" utfall. Når det gjelder svadaet ditt om forskjellen på Miranda vs. Arizona og Magna Carta ser jeg ikke helt hvor du har trukket det ut fra, men jeg antar at det ikke var noen cerebral mellomkomst. En "Miranda"-advarsel er et generisk begrep for den informasjonen politiet gir deg idet du pågripes eller før du skal avhøres, på samme måte som at "band-aid" er et generisk begrep for plaster selv om det også er et merkenavn. Begrepet har ikke et entydig innhold innad i USA (fordi hva som skal sies varierer mellom forskjellige jurisdiksjoner), og å hevde at man ikke kan bruke begrepet "Miranda-variant" om UK fordi britene ikke var part i Miranda v Arizona blir omtrent like teit som å si at man heller ikke kan bruke begrepet om Kentucky fordi det var Arizona som var statspart i saken.

Fra vikingtiden av, i Norge. Før dette har vi ganske få kilder (men også ganske lite "gjeld" som konsept).

Ingen plikter å overta andres forpliktelser, heller ikke foreldres / slektningers.

Man må - for hver enkelt ting man blir spurt om - erklære eksplisitt at man påberoper seg "the fifth" eller på annen måte si at svaret vil være inkriminerende.

Når to personer eier en gjenstand (herunder en bolig) sammen har man i utgangspunktet lik rett til å disponere over gjenstanden, og tilsvarende lik plikt til å betale gjenstandens driftsutgifter. Å flytte ut tar hverken vekk rettigheten eller plikten. I ekteskapsforhold har man regler i § 68 om markedsleie. Den eneste tilsvarende regelen for samboere følger av sameigelova § 13, som bestemmer at den som misbruker sameierposisjonen sin til skade for medeier blir erstatningsansvarlig på rimelighetsgrunnlag (dvs. uavhengig av økonomisk tap). Det sier seg selv at det langt fra er nok her at man selv flytter ut. Man må ha blitt kastet ut. Men man kan naturligvis stille det som et vilkår for å flytte. Uavhengig av hvordan det løses er det naturligvis bare netto markedsleie etter fradrag for anskaffelses- og driftsutgifter man har krav på. Man får ikke både full leiesum og fritak fra å betale medfølgende kostnader. Er markedsleie 16k per måned, og utgiftene på boligen er 14k, så er det 1k man har krav på, ikke 8k.

Du kan dømmes for forakt for retten hvis du rett og slett ikke sier noe som helst, i amerikansk sammenheng. Amerikanerne bygger på prinsippet om at retten til å forbli taus må påberopes aktivt - passivitet er ikke nok. En annen problemstilling er hva som skjer hvis du ombestemmer deg. Britene har dette i sin "Miranda"-variant: "You do not have to say anything, but it may harm your defence if you do not mention when questioned something which you later rely on in court."

Husleieloven gjelder generelt for Svalbard. Legg imidlertid merke til at husleieloven § 11-2 har særregler om elev- og studentboliger. Etter annet og tredje ledd har utleier en mye videre adgang til å nekte leietaker å skaffe seg ektefelle/samboer, barn, og fosterbarn (annet ledd), og en betraktelig mye videre adgang til å nekte opptak av andre husstandsmedlemmer og fremleie del av boligen (tredje ledd). Grensen mellom overnattingsgjester og husstandsopptak er ikke klart definert, Husleietvistutvalget noterte i en sak (HTU-2013-702) at når besøket er av en nærstående (kjæreste) og varer ut over "en rent kort tid", så vil man etter en tid slutte å se på det som besøk. En måned ble regnet som opptak i HTU-2018-991. Et blankoforbud mot gjester vil imidlertid ikke stå seg. Det finnes mindre inngripende regler som vel så godt kan opprettholde formålet med reglene.

Dette er mer eller mindre samme spørsmål som i alle skilsmisser og potensielle sådanne - "hva skjer hvis ting går til helvete". Hva skjer med porteføljen din, altså kundene, i forskjellige scenarier (brudd etter seks måneder, ett år, fem år), hvilke lønnsvilkår skal du ha, hvordan skal selskapet ledes (styreposisjoner, daglig ledelse), hvilken informasjon skal hvem ha når, hvordan skal selskapets politikk mtp utbytte vs lønn være...

De konkrete omstendighetene kan nok tale for at straffriheten er litt større (samtykket har lengre rekkevidde) i den enkelte sak, men jeg mener utgangspunktet må være at "rødt kort"-regelbrudd i fotball ikke ligger innenfor det man samtykker til - i alle fall ikke i sin alminnelighet. Vurderingstemaet blir (Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 186) - som i andre samtykkesaker - hva kunne man med rimelighet forstå rekkevidden av at man samtykket til. Også i gateslagsmål kan man frifinnes fordi skadelidte samtykket ved å delta i slagsmålet, så hvis man har en form for ritualisert "invitasjon" (jeg kjenner null til ishockey) vil det være et tungt argument for at det å ta opp invitasjonen er en form for samtykke.

Kroppskrenkelser og kroppsskader er ikke straffbare hvis den enkelte har samtykket, straffeloven § 276. Forsettlige grove kroppsskader er likevel straffbare. Et samtykke til å delta i sporten gjelder imidlertid bare så langt sportens regler er fulgt.

Enhver som har rettslig interesse i dokumentet kan kreve innsyn i ethvert dokument i en avsluttet straffesak, straffeprosessloven § 28. Siktede, fornærmede, og etterlatte anses alltid å ha rettslig interesse. Andre mistenkte for samme forbrytelse kan også kreve innsyn i din sak hvis de er av betydning for skyld- eller straffespørsmålet i deres egen sak, straffeprosessloven § 242 sjette ledd.

Staten tror ikke at folk flest er idioter. Staten vet det - den har noen års erfaring med beskatning. Da ordningen ble vedtatt i 1952 hadde man statistikk som tilsa at ca. 48 % av skattepliktige lønnstakere hadde tvangstrekk i lønn for ubetalte skatter, og ytterligere 12 % hadde frivillig trekk i lønn for å dekke opp forfalt skatt (se Ot.prp.nr. 17 (1951) på s. 1). Ordningen med forskuddstrekk er av ganske ny dato - den ble innført i 1957 etter mønster av Tyskland (innført i 1920-årene), Finland (1943 for staten, 1946 for kommunene), og Sverige (innført i 1947). Men at dette har vært et problem for staten og kommunene ser man helt tilbake til Skattelovkommisjonen fra 1899s innstilling til nye skattelover (som ledet til byskatteloven og landskatteloven 1911).

Vedtektsbestemmelsen sier "en andelseier". En andel kan ha to eiere, men disse blir ikke to andelseiere. Disse blir to sameiere i andelen. Se terminologien loven benytter i burettslagslova § 5-2, "eigar av sameigepart i andel" og "sameigar". Dette er også systematisk gjennomført i loven - loven gir for eksempel "alle andelseigarar" rett til å være med i generalforsamling med forslags-, tale-, og stemmerett, men to eiere av én andel får likevel ikke to stemmer. Følgen av at du overfører en eierandel til din samboer er at dere i fellesskap er "andelseier", i stedet for at du alene er "andelseier" som i dag. Dere får ikke hver for dere selvstendig status som andelseier.

1) Skatteetatens rentefot er skattefri, så du må legge til 22 % skatt. Da blir rentefoten du må konkurrere med 4,5 %. 2) Skatteetatens rentegrunnlag løper fra 1. juli selv om rentegrunnlaget stammer fra desember. Du skal ganske mye opp i rente for å ta igjen fem måneder løpetid.

Å spekulere i at Skatteetaten ønsker å sitte på pengene just in case har lite for seg. Jeg får bedre rente på skatteoppgjøret mitt enn jeg får i banken.

Videresalg av strøm er også kjøp og salg av tjeneste. Innlegget ditt er irrelevant.

Når man skal tolke vedtektsbestemmelser skal man i mindre grad legge vekt på forfatternes opprinnelige hensikter og enighet (i motsetning til ved vanlige avtaler), men i større grad legge vekt på hva en objektiv og rimelig lesning av vedtektsteksten tilsier. Når en bestemmelse er tatt inn i vedtektene så er det normalt fordi man ønsker å regulere noe på en annen måte enn det som ellers gjelder. Unntaksvis tar man inn bestemmelser av rent pedagogiske grunner (altså bestemmelser som bare sier det som ellers gjelder). I dette borettslaget er det tatt inn følgende tekst: "(3) En andelseier kan kun eie en leierett til en garasje." Ordet "kun" er den begrensende faktoren her. Et annet ordvalg eller bruk av diakritiske tegn kunne avklart om andelseieren kun kan eie én leierett (i motsetning til flere) eller om andelseieren kun kan eie leieretten (og dermed ikke kan eie garasjen), eller om andelseieren kun kan eie leierett til garasje (og ikke andre leieretter i borettslaget). Men det er ingen naturlige tolkningsalternativer her som åpner for at andelseiere kan eie flere leieretter. Da må man bortfortolke "kun", som er det begrensende ordet her. Her må det nok vedtektsendring til. Hvis man er bekymret for å få støtte til nødvendig flertall kan man for eksempel foreslå at det tilføyes noe à la "I særlige tilfeller kan en andelseier med styrets samtykke erverve ytterligere én leierett. Samtykke må ikke nektes uten saklig grunn. Styret kan sette vilkår for samtykket."

Det er den som fremmer et krav som må underbygge kravet sitt - når pris ikke er avtalt må selger kunne sannsynliggjøre hva som er gjengs pris for denne tjenesten. Det er ikke det samme som vanlig strømpris, men vanlig pris for hjemmeladetjenester. Preklusiv passivitet dokumenteres vanligvis ved fravær av dokumentasjon - ingen parter kan dokumentere kontakt eller pågang. Det trekker ofte i kjøpers disfavør at kjøper er veldig pågående selv (fordi det underbygger at kjøper er kjent med at det vil komme et krav). Minimum et halvt år med total eller nær total passivitet fra selger, i tillegg til at omstendighetene må tale for at kjøper har grunn til å slå seg til ro.

Kjøp av lading til elbil regnes som kjøp av tjenester. Bruk av utbyggers ladeopplegg er kjøp av ladetjenester. I dette tilfellet har man to eksempler av ganske klassisk kontraktsrett: Når pris ikke er avtalt, hvilken pris skal kjøperen betale; og hvor lenge kan selgeren vente med å kreve betaling? Til det første, er svaret "gjengs pris". Følger ikke prisen av avtalen skal kjøperen betale den prisen som er vanlig på markedet for tjenester på tilsvarende vilkår. Til det andre er lovens maksimalgrense tre år, regnet for hver enkelt ladesesjon. I tillegg kan selger tape sitt krav hvis han drøyer urimelig lenge med kravet, såkalt preklusiv passivitet. For at passivitet skal føre til tap må selger ha vært passiv så lenge at kjøper har fått en objektivt sett berettiget forventning til at det nå ikke vil bli krevd betaling i det hele tatt. Krav på betaling for tjenester påvirker ikke andre krav fra eller mot utbygger, men utbygger kan motregne i skyldig betaling for å redusere pengekrav kjøperen har mot utbygger.

Selv om arbeidsgiver ikke vet, så skal det være snakk om en ganske stor statlig arbeidsplass før man er ute av stand til å gjette hvem som har bedt om innsyn basert på hvem det er bedt om innsyn knyttet til. (Det er ikke nok for å sikre din egen anonymitet at du også ber om innsyn i din egen lønn. Det er det andre skrittet personer tar. Det første er å begjære innsyn anonymt.)

Når dere er enige om kjøp og har en avtale er måten å komme seg ut av avtalen på via heving. At du har andre som er interessert er ikke relevant for den avtalen du allerede har. Det følger av kjøpsloven § 50 at kjøperen skal "yte slik medvirkning som det er rimelig å vente av ham for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet". Etter kjøpsloven § 55 kan selgeren heve kjøpet når kjøperen ikke medvirker, hvis dette er et vesentlig kontraktsbrudd. Hvis manglende medvirkning ikke er et vesentlig kontraktsbrudd kan selgeren heve hvis kjøperen ikke medvirker til kjøpet innen en rimelig tilleggsfrist. Total stillhet fra kjøper i noe over en uke er ikke et vesentlig kontraktsbrudd i julehøytiden. Du må derfor sette en "rimelig tilleggsfrist" etter § 55 annet ledd. Hvor rimelig tilleggsfristen må være avhenger av hva slags medvirkning det er snakk om. Å følge opp dialog med selger er ikke veldig tyngende for kjøper, og tilleggsfristen kan da være rimelig kort. Du kan derfor sende en melding til kjøper om at du vil heve kjøpet dersom kjøper ikke innen 24 timer gir tilbakemelding på om han står ved avtalen. Hvis du ønsker det kan du også legge til at du i medhold av kjøpsloven § 62 vil kreve at kjøpesummen blir forskuddsbetalt.

Du trenger fortsatt å dokumentere fraværet. Dokumentasjonen kan være i form av sykemelding, men dette er nokså lite hensiktsmessig (all den tid sykmeldingens primære eksistensberettigelse er å være grunnlag for søknad om sykepenger). AAP-vedtaket vil være dokumentasjon på fravær (du kan sladde sensitiv informasjon om helse). Du kan også be legen skrive en kort friteksterklæring som i innhold tilsvarer en sykemelding i perioden mens du venter på AAP-vedtaket. Sistnevnte kan det lønne seg å gjøre, fordi det vil forhindre arbeidsgiver i å planlegge å avvikle ferien din mens du er arbeidsufør. Arbeidsgiver kan ikke "legge inn fraværet som ferie". Ferie skal avvikles etter reglene i ferieloven, og det følger av ferieloven § 6 at ferien skal fastsettes før den skal tas ut. Man kan ikke uten arbeidstakers eksplisitte samtykke "dekke inn" fravær ved å registrere det som ferie. Dette kan utløse erstatningsansvar for arbeidsgiver etter ferieloven § 14. I tillegg kan en arbeidstaker nekte å avvikle ferie i den tiden vedkommende er syk, ferieloven § 9 nr. 1, men du må da legge frem legeerklæring om at du er helt arbeidsufør.

De etiske retningslinjene for leger er ikke rettsregler. Dette spørsmålet kan derfor ikke besvares gjennom juridisk metode. Men jeg tviler på at det etiske regelverket for leger ble brutt av at dette ikke ble skrevet i journalnotater eller rapport. Journalen skal, etter helsepersonelloven § 40, "føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen". Det er noen nærmere regler i pasientjournalforskriften §§ 6 til 8. Ingen av disse bestemmelsene fastslår at pasientens konkrete utsagn under undersøkelsen skal referatføres. En pasient har for øvrig ikke rett til å la en advokat snakke for seg i en psykiatrisk undersøkelse etter lov om psykisk helsevern. Man har heller ikke krav på at undersøkelser ol. utsettes frem til en advokat kan være til stede. Enhver har til enhver tid rett til å la seg representere av advokat. Men, som nevnt over, betyr ikke dette at man har krav på utsettelser eller rett til å la advokaten snakke for deg. Jeg ville aldri rådet en profesjonell aktør til å svare på denne typen henvendelser fra eksklienter og ekspasienter, særlig ikke i konfliktfylte forhold. Hvis det er aktuelt å vitne så vil partens advokat, domstolen, eller (HELT unntaksvis) parten selv sende en formell innkalling etter tvisteloven § 13-3. Slike innkallinger sendes da heller ikke per SMS. Hvis du med "faktiske omstendigheter" mener kravet om å la seg representere av advokat, nei. Psykiaterens vurderinger er ikke referater av faktiske omstendigheter - det er vurderinger.

Vegtrafikkloven § 5 bestemmer at "enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte". Samme bestemmelse bestemmer at departementet gir regler om offentlige trafikkskilt. Dette er skiltforskriften (eller "forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger"). Skiltforskriften gir anvisning på hvilke skilt som kan brukes og hvilke kombinasjoner som er lovlige. Skiltforskriften § 35 lar Vegdirektoratet gi "nærmere tekniske bestemmelser og retningslinjer (normaler) for anvendelse, utforming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking". Disse bestemmelsene er ikke forskrifter, og de er kun bindende for vedtaksmyndighetene. Det betyr at du ikke kan bygge noen rett på at normalen er fraveket. Det er skiltforskriften (og enkeltvedtak om å sette opp skilt) som bestemmer rettigheter og plikter. I tillegg må du lese det du faktisk siterer. Du siterer fra Håndbok 050: Det er skiltforskriftens bestemmelser som er ufravikelige. Bildet du har lagt ved inneholder ingen avvik fra skiltforskriften. Det er skiltet med skilt 306.1 og underskilt 808. Skiltet er ikke tvetydig, det er ikke feil utformet eller plassert. Skiltvedtaket er ikke lagt inn i tråden, men jeg antar at skiltingen er i samsvar med vedtak og at vedtaket er fullstendig og riktig.