krikkert

Etter opplæringslovforskriften § 10-3 kan departementet (statsforvalteren) gi et fylke dispensasjon fra plikten til å sørge for gratis skoleskyss på følgende vilkår: Den klare regelen kommer altså med unntak, og dette unntaket er brukt i flere fylker.

Hvis en frist er preklusiv så betyr det at noe som ikke er gjort innen fristen, kan heller ikke gjøres etterpå.

Denne fristen er heller ikke preklusiv, se Prop. 146 L (2020-2021) s. 175-176 (og den er "to uker før hovedforhandling"). Privat behandling kan kreves dekket, spørsmålet blir om det er en nødvendig eller unødvendig pådratt utgift. Ofte regnes ikke privat behandling som nødvendig, men man kan argumentere seg rundt dette hvis det ikke var noe offentlig tilgjengelig tilbud f.eks.

Det er ingen preklusiv frist for å fremme sivile krav. Den fristen politiet setter er en oppfordring. Påtalemyndigheten kan ikke nekte å fremme et sivilt krav med mindre "kravet er åpenbart ugrunnet, eller [] det ville være til uforholdsmessig ulempe for påtalemyndigheten om kravet ble fremmet i forbindelse med straffesaken", straffeprosessloven § 427 annet og tredje ledd. Den sistnevnte fristen tar særlig sikte på krav som blir fremmet veldig kort tid før hovedforhandling i straffesaken. Riksadvokaten påpekte i et brev til landets politidistrikter i 2011 at det er en plikt å ta med sivile krav i straffesaker.

Arvekrangler ender veldig fort opp i retten, og noe kortere tid enn 4-6 måneder er vanskelig å se for seg. Med advokater på begge sider må man regne med 60-80k i regninger på hver side.

Når en person dør skal tingretten så snart som mulig varsle dem som etter loven har krav på arv. Hvis det finnes testamente som er innlevert til tingretten skal retten gi melding til de som har rettigheter i testamentet, se arveloven § 90. Slektsarvinger kan protestere på et testamente, hevde at det er ugyldig, og lignende. I praksis vil de da bli pålagt å ta ut søksmål mot testamentsarvingen(e) for å avklare saken.

Normalstraffen for ett drap uten spesielle formildende eller skjerpende omstendigheter ligger i dag på rundt 12 år, Ot.prp.nr. 22 (2008-2009) s. 431. Forvaringsinstituttet ble innført i 2002 for å erstatte sikringsinstituttet, og alle saker hvor det ville blitt idømt sikring skal nå vurderes for forvaring. Ved Kristiansand tingrettsdom ble JHA dømt for én forbrytelse mot straffeloven § 233 første og annet ledd (drap begått for å unndra seg straff for en annen forbrytelse), to forbrytelser mot straffeloven § 192 første ledd annet straffalternativ jf. § 213 (å ha tvunget noen til samleie ved vold eller ved å fremkalle alvorlig frykt for liv eller helse), og to forbrytelser mot straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ jf. § 213 (samleie med barn under 14 år). Straffeloven § 62 kom til anvendelse, som fastsetter at det skal gis en felles fengselsstraff når flere forbrytelser pådømmes samtidig, slik at straffen skal være høyere enn den høyeste minstestraffen men ikke mer enn det dobbelte av den høyeste maksimalstraffen for noen av handlingene (og aldri mer enn 21/30 år, straffeloven § 17). For disse forbrytelsene ble han idømt 17 års fengsel. Det ble ikke gitt sikringsbemyndigelse. Når retten ga sikringsbemyndigelse for VK men ikke for JHA begrunnet den dette i at det ikke var tilstrekkelig gjentakelsesfare, fordi JHA ikke hadde den tilsvarende umodenheten som VK hadde utvist, og fordi det ikke var stor nok risiko for at JHA ville havne under innflytelse fra personer som minnet om VK. Denne begrunnelsen stiller svakere nå. Det er derfor en reell mulighet for at der JHA unnslapp sikring ved den første behandlingen i tingretten kan han risikere forvaring nå. Kan han idømmes 21 års fengsel? Ja, han kan det. Men han vil få fradrag for den fengselsstraffen han allerede har sonet, se straffeloven 2005 § 82 femte ledd, fordi han ikke skal idømmes mer straff enn han ville ha fått dersom han hadde blitt domfelt i én og samme dom. Han kan også idømmes forvaring, men dette forutsetter at fengselsstraff ikke er tilstrekkelig for å verne andres liv, helse eller frihet. Videre må det være en "nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig [volds- eller seksuallovbrudd, frihetsberøvelse, ildspåsettelse, eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet eller utsatte disse rettsgodene for fare". Besittelse av barnepornografi er i seg selv ikke et alvorlig seksuallovbrudd. Det er heller ikke i seg selv grunn til å tro at det er en nærliggende fare for at han vil begå andre alvorlige lovbrudd, særlig ikke hvis saken virker å ligge an som i Nettavisens artikkel, nemlig at det som er funnet er fra nettlesercache. Å anta at ting som finnes i nettlesercache uten videre beviser at noen "med hensikt, har oppsøkt seksualiserte bilder for barn" viser at man ikke helt har forstått hvordan internett fungerer. Det kreves mer enn som så.

I tillegg til at dette antagelig er et gjensidig testament (og jeg er enig med Ståle i at det virker slik), har Dame også rett til, etter husstandsfellesskapsloven § 2, å få overta boligeiendommen uavhengig av om og hvor mye hun arver. Etter nevnte § 2 kreves det særlige grunner for å få overta, men det mener jeg det er grunnlag for å si. 20+ års samboerskap, eldre dame, svake muligheter til å etablere seg på annet hold; mot arvinger som primært virker å ha en økonomisk interesse i boligen. Legg merke til at husstandsfellesskapsloven § 2 viser til arveloven § 107 om oppgjør. Denne bestemmelsen sier at de øvrige arvingene ikke har krav på å bli kjøpt ut direkte, de har kun krav på skifteutlegg i eiendommen.

En sykemelding gis per arbeidsforhold og vurderes per arbeidsforhold. Det riktige blir da at du sykmeldes 50 % fra ditt arbeidsforhold hos hovedarbeidsgiver og 0 % fra biarbeidsgiver. Samlet sett er du ca. 33 % sykmeldt (50 % av 150 %). Du kan imidlertid ikke øke din arbeidsinnsats hos biarbeidsgiver mens du er sykemeldt uten at det får konsekvenser for sykmeldingsgraden.

Nei. Dobbelt statsborgerskap betyr at begge land har lik rett. Det å ha dobbelt statsborgerskap gir i seg selv ingen fritak for forpliktelser.

Det vil i så fall bli fordelsbeskattet på samme måte som om du hadde utbetalt den samme verdien til deg selv i lønn, altså ingenting å tjene på det. Det firmaet kan dekke er bedriftshelsetjeneste, det vil si forebyggende helseundersøkelser og mindre kurative tiltak (se Skatte-ABC pkt. N-1-6.23.1). All annen medisinsk behandling er skattepliktig. "Databrille" kan være skattefri (N-1-6.13).

I B2B-segmentet er det ikke uvanlig med småordregebyrer, administrasjonsgebyrer, og lignende - og hvis du titter innom en banks prisliste vil du ofte se at det å legge inn en transaksjon på en mer manuell måte (brevgiro, telefonekspedisjon, osv) koster mer penger enn mer automatiserte måter som AvtaleGiro og eFaktura. For en bedrift er spørsmålet hvor man skal plassere regningen. Skal den plasseres hos alle, eller hos de som utløser kostnaden? Mange velger å plassere den hos alle, fordi færre bitcher over 63,- kr høyere regning med mindre det står på regningen at det er et fakturagebyr... Ser man over de siste 20-30 år og i større trekk så er situasjonen motsatt - vi går mot færre gebyrer og mer integrerte priser. Det er kanskje derfor det ser så overraskende ut.

Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13 som regulerer usikkert eierskap at namsmannen kan ta utlegg i alt du besitter, inkludert bil, så lenge du ikke sannsynliggjør at noen andre er eieren. For å sannsynliggjøre at noen andre er eier må du kunne vise hvordan eierskapet gikk over på den andre. Jo mindre dette "hvordan" minner om en regulær rettsovergang, jo vanskeligere og verre for deg, og hvis den nye eieren er et rettssubjekt som kontrolleres av deg og du fortsatt har bilen i din besittelse begynner vi å nærme oss at den praktiske muligheten for deg er umulig.

Utgangspunktet er at alle arvinger kan kreve at boets eiendeler blir solgt (arveloven § 104 annet ledd). Retten kan også bestemme det hvis arvingene ikke blir enige om hvem som skal ha hvilke eiendeler (men ingen av dem krever salg). Men: - Avdødes ektefelle kan kreve å få overta felles bolig (arveloven § 113 annet ledd), selv om denne er særeie (§ 114 første ledd) - Avdødes ektefelle kan kreve å få overta bestemte eiendeler som helt eller i det vesentligste er anskaffet av vedkommende selv (arveloven § 113 første ledd) Hvis ektefellen ønsker å løse ut eiendeler må de kjøpes ut, dvs. at boet må få innbetalt verdien. Tingretten bestemmer hvordan salget skal skje ved offentlig skifte, og kan bestemme at det skal være intern budrunde mellom arvingene, salg via namsmyndighetene, eller på annen måte. Dette reguleres av ekteskapsloven § 71 etter henvisningen i arveloven § 104 tredje ledd.

Det kjenner jeg ikke til, og har ikke tid til å researche akkurat nå, men kommunen jeg bor i praktiserer det med aksept fra statsforvalteren.

Ja, arvingene sender da begjæring om offentlig skifte til tingretten.

Det er for så vidt riktig at det er bruksendringen som er søknadspliktig, men det at låven kan brukes som fullverdig leilighet vil bli regnet som en bruksendring. Ved tilsyn fra kommunen vil man kunne bli møtt med krav om at låven må tilbakeføres til en tilstand hvor den ikke kan brukes som bolig.

Det står faktisk noe om statsborgerskap i arveloven. Se lovens § 79. En arvelater kan bestemme at arv skal avgjøres etter sitt statsborgerskaps arvelovgivning, såfremt vedkommende ikke er norsk statsborger ved dødsfallet. Hovedregelen i norsk og internasjonal arverett er at arvereglene i det landet der avdøde hadde sitt vanlige bosted gjelder, altså domisilprinsippet. Bodde avdøde i Norge har barna krav på arv, uavhengig av om barna er norske, tyske, britiske, italienske, osv. Det gjelder også om avdøde flyttet til Norge i godt voksen alder, lenge etter at barna ble voksne.

Forvaltningsorganet plikter ikke å omgjøre et tilbakekall på bakgrunn av faktum som kommer til etter at vedtaket er truffet og klagebehandlingen er fullført. Et underordnet forvaltningsorgan kan under ingen omstendigheter omgjøre klageinstansens vedtak. Ved klagebehandlingen slutter underordnet organs vedtak å eksistere, rettslig sett, det blir erstattet av klageinstansens vedtak. Det at et vedtak blir galt som følge av senere omstendigheter gjør ikke alltid vedtaket ugyldig. Det er bare hvis vedtaket fortsatt har rettsvirkning for deg at man kan snakke om et ugyldig vedtak og en omgjøringsplikt. Det er ikke vedtaket om tilbakekall som har rettsvirkninger for deg nå, men den allmenne rettstilstanden om at man må ha en bevilling for å kunne gjøre X. Du kan be klageorganet om å revurdere saken. Etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a kan de - men plikter ikke - å omgjøre vedtaket. Men de fleste klageinstanser har en policy om at man ikke gjør det.

Nei. Det er ikke eiendommen som beskyttes i dette tilfellet - det er ingen trussel mot eiendommen som sådan, da tenker man på brann, hærverk, osv.

Ja. Det er ikke riktig at dette er en ny regel. En arving har fra 1. juli 2009 kunnet kreve dette (se arvelova 1972 § 24 annet ledd, "Ein arving kan òg krevje skifte av buet når den attlevande ektemaken inngår sambuarskap (jf. § 28a) og sambuarskapet har vart i meir enn to år, eller sambuarane har, har hatt eller ventar barn saman". En arving kan etter den nye arveloven § 27 annet ledd kreve skifte av uskifteformuen hvis lengstlevende har hatt samboer i minst to år på tidspunktet for begjæring av skifte (men ikke hvis samboerskapet er etablert før 1. juli 2009, se Eeg i Karnovs kommentarutgave, note 3 til arveloven § 27).

Politiets oppgaver følger av politiloven § 2: De aktuelle alternativene er nr. 4 og 7, og måten politiet bistår på er ved å iverksette tingrettens kjennelser om midlertidig forføyning.

Inkassoselskaper vet generelt sett ikke dette. Når man begjærer utlegg mot en person er det namsmyndighetene som har oppgaven med å avklare hva det skal tas utlegg i, dvs. hva personen eier og har som kan selges. Det er normalt heller ikke et tema. Etter dekningsloven § 2-3 kan det ikke tas utlegg i klær, personlige bruksgjenstander, redskaper, transportmidler, og lignende hjelpemidler, innenfor en rimelig verdi. Namsmyndighetene går derfor ikke på hjemmebesøk, fordi det er svært lite sannsynlig at det vil dukke opp noe som kan beslaglegges. Utgangspunktet er at en kreditor kan ta beslag i alt som tilhører skyldneren, men ikke ting som tilhører andre. Hva som tilhører hvem er et bevisspørsmål som løses av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13: Alt som er i "saksøktes besittelse" (på saksøktes person, i hans hjem, eller i hans bil) regnes for å tilhøre ham (første ledd). Bor saksøkte i kollektiv eller sammen med andre mennesker regnes alt for å tilhøre ham (annet ledd). Det er opp til saksøkte og den virkelige eier å sannsynliggjøre at eierforholdene er annerledes.

"Muntlige kjøreforbud" er ikke egentlige forbud, de er veiledning fra legen til føreren om at føreren nå er i en slik tilstand at vegtrafikkloven § 21 første ledd forbyr ham å kjøre bil. Denne plikten følger av helsepersonelloven § 34 første ledd første punktum: "Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy eller som arbeider som flygeleder, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal gjøre pasienten oppmerksom på at det er forbudt å føre motorvogn eller luftfartøy eller være i tjeneste som flygeleder så lenge disse kravene ikke er oppfylt. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter." Det er hvis helsetilstanden "antas ikke å være kortvarig" at legen i tillegg skal gi beskjed til statsforvalteren. "Kortvarig" betyr her mindre enn seks måneder, meldingsforskriften 4.3.2022 nr. 325 § 2 tredje og fjerde ledd. Ordningen bygger på tillit til at folk generelt sett er villige til å følge råd fra fastlegen.

Ja.