krikkert

Regressretten er en alminnelig anerkjent ulovfestet rettighet, som går ut på at den som har betalt en annens regning har krav på å få sitt tilgodehavende betalt av den egentlige skyldner. Det er altså den som har forbrukt strømmen man har betalt for man retter sitt krav mot.

Skjema A1 gjelder hvis man trenger dokumentasjon fra NAV til andre lands trygdemyndigheter om at man er dekket av norsk folketrygd, og omvendt. Det er heller ingen "forutsetning at man må søke til NAV" når man jobber i Norge - retten til trygdedekning i arbeidslandet følger direkte av loven, og det er det motsatte man må søke om. Det er dét A1 er til - søknader til andre lands trygdemyndigheter om å slippe å betale trygdeavgift der fordi man betaler trygdeavgift i Norge. Når det gjelder skjema S1 er dette heller ikke noe du bruker overfor hverken norske eller svenske myndigheter, se Helsenorges informasjonsside om arbeidstakere som arbeider i Norge men ikke bor her, hvor punkt 2 eksplisitt sier at S1 ikke er nødvendig mellom de nordiske landene.

Det kommer an på hva som står i leieavtalen din. Hvis avtalen ikke regulerer dette nærmere har husleieloven regler i kapittel 5. Hvis hele dusjkabinettet må skiftes ut hviler dette som et utgangspunkt på utleier, se husleieloven § 5-3 annet ledd (§ 10-2 er ikke relevant her, den regulerer situasjonen etter utflytting, og har et eksplisitt unntak for "mangler utleieren selv plikter å utbedre"). Utleieren plikter å skifte ut dusjkabinettet selv om det eventuelt er din skyld at kabinettet ble ødelagt (husleieloven § 5-7 annet ledd), men kan kreve at du dekker utleiers tap før mangelen blir rettet hvis du er erstatningsansvarlig. Erstatningsansvarlig etter husleieloven § 5-8 er du hvis du har brutt noen av pliktene i leieavtalen eller husleieloven, eller hvis skaden skyldes en feil eller forsømmelse fra din side. Hvis du ikke har opptrådt uaktsomt vil du normalt ikke være erstatningsansvarlig. Hvilken sum du eventuelt er erstatningsansvarlig for reguleres av husleieloven § 2-14, og er i prinsippet at du er erstatningsansvarlig for økonomisk tap. Det økonomiske tapet er verdien av et dusjkabinett i tilsvarende tilstand samt installasjonskostnader.

Legg merke til at jordskifteloven § 3-37 gjelder ny sak etter en jordskifteavgjørelse. Den gjelder ikke for dom. Her må man skille mellom rettsendrende saker (jordskifter), som endrer rettsforholdene mellom parter, og rettsfastsettende saker (dommer) som bare fastslår hva som allerede er gjeldende på bindende måte. Jeg mistenker at denne saken er en dom. Den omfattes da ikke av tiårsregelen.

Det følger av folketrygdloven § 2-2 at en person er trygdet i Norge uavhengig av hvor han/hun bor så lenge vedkommende arbeider i Norge (dette er også systemet etter EØS-avtalen - arbeidslandet skal trygde deg). En person er skattepliktig til Norge uavhengig av hvor vedkommende bor så lenge arbeidet utføres her, skatteloven § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd, og etter den nordiske skatteavtalen artikkel 15 kan både Norge og Sverige beskatte slik inntekt. Du har de samme rettigheter i folketrygden som personer som er bosatt i Norge, både når det gjelder helserettigheter og trygderettigheter. Du har også rettigheter i Sverige siden du er bosatt der. Svenske og norske trygdemyndigheter gjør opp skyldige utgifter til deg mellom seg, såvidt jeg vet.

Hvis det kun er én fellesmåler for flere leiligheter, og denne måleren har vært knyttet til et abonnement i ditt navn, så har du betalt strøm for samtlige leiligheter.

Kommer an på hva man legger i "full og reell ytringsfrihet". Hvis det du legger i det er "hvem som helst skal kunne gi uttrykk for hva som helst uten noen form for negative konsekvenser fra hverken offentlige eller private aktører", så nei - det har vi ikke. Det har ingen samfunn hatt, ingen har det i dag, og ingen vil noensinne ha det i fremtiden. Frihet er en balansegang mellom forskjellige interesser. Din rett til å fritt svinge nevene dine der du måtte ønske slutter der andre personers fysiske integritet begynner. På samme måte avgrenses din rett til å slenge med leppa. Eksempelet ditt om arbeidstakeren som inngår en avtale om sluttpakke innebærer en balansegang mellom å respektere arbeidstakerens ytringsfrihet og arbeidstakerens avtalefrihet. Ett grunnleggende aspekt av en rettighet er tross alt at man kan gi avkall på den, og i eksempelet ditt har arbeidstakeren blitt betalt delvis for å gjøre nettopp det. Da vil normalt hensynet til respekten for inngåtte avtaler (avtalefriheten) veie tyngre enn hensynet til ytringsfriheten. I ekteskapssaker og barnefordelingssaker følger det av domstolloven § 129 at det er et referatforbud fra rettsforhandlingene. Det vil si at det ikke er tillatt for noen å offentliggjøre forhandlingene med mindre retten gir tillatelse. Etter § 130 kan rettsavgjørelser i slike saker bare offentliggjøres anonymisert. Dette er en balansegang mellom den enkeltes ytringsfrihet og den andre partens rett til vern om sitt privatliv. I barnelovsaker gjelder det også barnas rett til privatliv. Ytringsfrihet forstås også forskjellig i forskjellige tradisjoner. I amerikansk tradisjon forstås den i samsvar med amerikanske samfunnsprinsipper om at frihet betyr frihet fra offentlig inngrep. Andre private aktører kan begrense din ytringsfrihet så mye de vil. Europeisk tradisjon bygger på at staten har en positiv sikringsplikt for rettigheter, noe som vil si at staten ikke bare skal ligge unna selv, den skal også sørge for at private aktører ligger unna. Arbeidstakereksempelet ditt kan derfor ikke en gang karakteriseres som et ytringsfrihetsproblem i amerikansk målestokk (med mindre det er snakk om en offentlig arbeidsgiver).

UH-loven bestemmer at det skal utarbeides en skriftlig sensorveiledning til alle eksamener (§ 3-9 annet ledd), men det er ikke plikt til å utarbeide en individuell sensorveiledning for hver enkelt eksamen. Dette er presisert i lovens forarbeider (Prop. 64 L (2017-2018)). Plikten gjelder fra 1. januar 2018. Studentene har krav på å få se sensorveiledningen etter UH-loven § 5-3 tredje ledd, men har ikke krav på å få kopi eller at den skal legges ut på nett (også fra lovens forarbeider). Instansen å klage over dette til er NOKUT, som fører tilsyn med universiteter og høyskoler.

Det handler ikke om når man oppdager beviset, men når det kunne ha vært oppdaget.

Ankefristen er bestemt ved lov (jordskiftelova § 8-3, tvisteloven § 29-5), og domstolloven § 151 annet ledd bestemmer at domstolen ikke kan forlenge en frist når fristens lengde er fastsatt i loven. Innen ankefristen må du enten anke eller ikke anke. Det er partenes oppgave å presentere bevis. Å se bort fra "mulig bevis" er dommerens plikt - retten skal ikke bygge på noe som ikke har kommet frem i rettsmøtene (jordskiftelova §§ 6-14 og 6-15). Det kan hende saken skulle vært utsatt fordi retten burde ha vært på befaring det aktuelle stedet. Det vil i så fall være en saksbehandlingsfeil som kan utgjøre grunnlag for opphevelse. Gjenopptak er en ekstraordinær prosess. Man kan ikke få gjenopptatt en sak hvis begrunnelsen for gjenopptaket er forhold som man kunne ha påberopt seg i den ordinære prosessen. Har du fått kunnskap om forholdene før ankefristen er utløpt, så må du anke. Ved saksbehandlingen i lagmannsretten kan man be om utsettelser for å avklare bevis, på samme måte som i jordskifteretten. Jordskifteretten settes med én jordskiftedommer. En part kan kreve jordskiftemeddommere (jordskiftelova § 2-6), men det er bare én fagdommer.

En dom foreligger når den er undertegnet av alle rettens medlemmer, tvisteloven § 19-4. Det er på dette tidspunktet den er bindende for retten, og den kan bare omgjøres etter reglene om retting, anke, og gjenåpning (omgjøring etter tvisteloven § 19-10 er utelukket for dommer og materielle kjennelser). At en dom bygger på en fysisk umulighet er ikke til hinder for at dommen kan bli rettslig bindende. Fysikkens lover viker for tvisteloven.

Dette er langt fra noe vesentlig mislighold slik du har beskrevet det - ennå. Leietakers plikter følger av leieavtalen. Hva står i den? Avhengig av hva som står der kan det godt hende at det ikke en gang er et mislighold en gang. Det kan være flere grunner til at leietaker ikke kunne eller ville stille garanti via husleie.no. Den mest naturlige er at leietaker er student - personer som ikke har registrert inntekt siste år kan ikke få garanti.

Etter aksjeloven § 5-4 første ledd fjerde punktum kan man fravike første ledd første til tredje punktum, det vil si at samtlige aksjonærer kan samtykke i at styreleder og daglig leder likevel ikke skal ha møteplikt. Det er ikke gitt tilsvarende hjemmel for å fravike § 5-4 annet ledd, som bestemmer at samtlige styremedlemmer og daglig leder har møterett (og uttalelsesrett). En papirforretning (eller forenklet generalforsamling) etter aksjeloven § 5-7 gir heller ingen unntak her. Bestemmelsen åpner for å gjøre unntak fra kravene i §§ 5-8 til 5-16, men ikke fra § 5-4. Videre er det eksplisitt bestemt i § 5-7 nr. 2 at styremedlemmer har uttalerett, og i tillegg har styremedlemmer også vetorett mot at saken behandles som forenklet generalforsamling. Dette er en individuell rettighet det enkelte styremedlem har, slik at et flertall i styret kan ikke stemme ned styreleders eventuelle ønske om formell behandling. At samtlige aksjonærer også er styremedlemmer er en nokså vesentlig detalj. En styreleder har svært, svært liten beslutningsmyndighet alene - han skal lede og organisere styrets arbeid, men er ingen diktator. Styreleders myndighet må følge av styrevedtak. Hvis det ikke er truffet noen vedtak har ikke styreleder noen adgang til å på egen hånd tildele seg selv signaturmyndighet. Slik egenrådighet vil normalt være diskvalifiserende som styreleder, fordi det viser manglende respekt for styret som kollegium, og at det er styret som kollektivt tar beslutninger. Men dette får lite å si for gyldigheten av generalforsamlingen. Det er styret som kaller inn til generalforsamling, men akkurat som at styreleder ikke kan agere på egen hånd kan heller ikke styremedlemmer gjøre det - heller ikke om de representerer flertallet. Den lovlige fremgangsmåten for et styremedlem/en aksjonær vil være: 1) Krev ekstraordinær generalforsamling med den begrunnelse at man ønsker å avsette styreleder (aksjeloven § 5-6, styret har frist på én måned for å avholde generalforsamling) 2) Krev at saken tas opp av styret (aksjeloven § 6-20, styremedlemmer kan kreve at styret behandler saken) 3) Hvis styret/styreleder ikke følger opp saken, be tingretten om å foreta innkalling (aksjeloven § 5-9 annet ledd) Høyesterett avgjorde i 2001 (Rt. 2001 s. 132) en lignende problemstilling. I den saken hevdet aksjonæren at aksjeselskapets forretningsfører hadde innkalt til generalforsamling, og Høyesterett bekreftet at hvis dét er tilfelle vil innkallingen være ugyldig - det er styret, det kollektive organet, som må innkalle. Selskapet vil fremover måtte håndtere to problemstillinger: 1) Innkallingen er tilsynelatende ikke lovlig (det er ikke styret eller tingretten som har innkalt, og dette er de to organene som lovlig kan gjøre det) 2) Generalforsamling er avholdt uten at man har ivaretatt styreleders møte- og uttalerett. Konsekvensen av dette er ugyldighet, og dermed rettslig tvil om hvem som er selskapets berettigede valgte tillitsmenn. Dette bør man rette opp i.

Et sameie kan ikke påberope seg forbrukerrettigheter, ettersom håndverkertjenesteloven § 2 annet ledd bestemmer at forbrukermå være en "fysisk person". Et eierseksjonssameie (som selv om det ikke er en juridisk person er en sammenslutning av personer og ikke en fysisk person) kan derfor ikke påberope seg håndverkertjenestelovens hovedregel om betaling etter utført oppdrag. Forholdet mellom sameiet og seksjonseierne reguleres av eierseksjonsloven, og denne loven bestemmer at seksjonseiere skal betale de àkontobeløp som fastsettes av styret, se lovens § 29 tredje ledd. Seksjonseierne har ikke rett til å holde tilbake betaling med den begrunnelse at betalingen skal dekke utgifter som først forfaller senere (derimot har styret ikke lov til å kreve inn àkontobeløp for fremtidige vedlikeholdsutgifter uten at årsmøtet har vedtatt at det skal opprettes et vedlikeholdsfond). En ordning hvor seksjonseiere kan velge å betale hele eller deler av felleskostnadene når de selv måtte ønske det basert på deres teori om når forskjellige regninger forfaller ville vært nokså destruktivt for styrets mulighet til å drive godt budsjettarbeid.

Nei.

Hvis man har ansatt en ekstern styreleder for å holde orden i firmaet er det svært normalt at vedkommende tilbakekaller signaturretter. Det er en del av det å rydde opp i firmaet, og god økonomistyring, å sørge for at man begynner fra begynnelsen av med signaturrettigheter. Det virker her som om aksjonærene ikke helt har forstått hva de har bestilt. Det er heller ikke lovlig å gi aksjonærer signaturrett. Aksjeloven § 6-31 bestemmer at signaturrett kan gis til styremedlemmer, daglig leder, og navngitte ansatte. En aksjonær er ikke ansatt. Med tanke på at det er styret som kaller inn til generalforsamling (aksjonærene kan ikke gjøre dette selv) etter aksjeloven § 5-9, styreleder både har møterett og møteplikt på generalforsamling etter aksjeloven § 5-4 (aksjonærene kan ikke lovlig vedta at styreleder har forbud mot å møte, Karnov note 1 til aksjeloven § 5-4), og har uttalerett til forenklet generalforsamling (aksjeloven § 5-7 nr. 2), så er det ikke krav om at man varsler styreleder særskilt før man sender inn resultatene. Styreleder vil være kjent med resultatet som følge av at vedkommende har deltatt på generalforsamlingen. For vi har vel ikke avholdt en ugyldig generalforsamling, vel?

Svakheter i motpartens argumentasjon vil ikke gi grunnlag for å kreve reassumering etter tvisteloven § 9-17. Men det er ikke uvanlig at man krever reassumering likevel, ikke fordi man håper på å få det, men fordi man kan "snike inn" argumentasjonen bakveien gjennom reassumeringsbegjæringen.

For det første er det langt fra gitt at politiet "tvang" seg inn i den forstand at det var lagt ned et (privatrettslig) forbud mot at de kom inn. Et slikt forbud må gis av sykehuseier (helseforetaket), ikke av tilfeldig helsepersonell som er på jobb. For det andre vil ikke et slikt forbud kunne påberopes mot politiet. Politiet kan i medhold av politiloven §§ 5 og 7 i svært stor grad se bort fra slike privatrettslige forbud for å kunne utføre oppdraget sitt.

1) Forbrukerkjøpsloven gjelder salg av ting. En kontrollsanksjon etter vegtrafikkloven er ikke en "ting". Det er en sanksjon for ikke å ha fulgt forskriftens eller eierens vilkår for å få leie parkeringsplass/kjøpe en parkeringstjeneste. Det underliggende rettsforholdet - parkering - er heller ikke en "ting". 2) Et "forretningssted" etter kjøpsloven § 83 og forbrukerkjøpsloven § 39 er de eiendommer / bygninger hvor en selger driver sin virksomhet fra. En parkeringsplass er ikke et forretningssted. Har selger ingen forretningssteder (som f.eks. food trucks osv) så kan kjøper betale på selgers bosted (hovedkontor for aksjeselskaper og andre upersonlige virksomheter).

Generalforsamlingen har truffet vedtak om at en leilighet kun kan eie én garasje. Det er det forslag til vedtak går ut på, og det er det som kan gjøres i medhold av vedtaket. Styret kan ikke redigere vedtektene uten at det faktisk treffes et vedtak om at vedtektene skal endres. Det er ikke nok at et forslag forutsetter vedtektsendring - generalforsamlingen kan ikke overlate redigeringen til styret like lite som Stortinget kan overlate til regjeringen å endre lovtekstene.

Hvis du er varetektsfengslet, vanligvis innen to uker. Hvis du ikke er det, inntil et halvt år.

Det kan være ulovlig å godkjenne fakturaer til egen arbeidsgiver, og det er ulovlig å disponere over lagets midler til formål det ikke er truffet vedtak om.

Du kan betale kontant, men dette gjelder kun på parkeringsselskapets hovedkontor, fordi 1) forbrukerkjøpsloven gjelder ikke for kontrollsanksjoner etter parkeringsforskriften, og 2) parkeringsselskapet har vanligvis ikke flere "forretningssteder" i lovens forstand. Du kan også betale uten KID-nummer, men du vil da påføre deg selv mer plunder og heft ved å måtte håndtere purringer. Bevisbyrden for at et beløp er betalt ligger på den som hevder å ha betalt. Mange regnskapssystemer vil også automatisk returnere beløp som ikke er merket med KID eller på en måte som gjør at de kan identifiseres, og betalingen din er da ikke til hinder for at inkasso iverksettes mot deg. Disse systemene er såpass automatiserte fra parkeringsselskapenes side at du påfører deg selv mer plunder og heft enn du påfører dem.

Leietakeren må behandle husrom og eiendom i samsvar med leieavtalen, husleieloven § 5-1 annet ledd, og i tillegg følge vanlige husordensregler, husleieloven § 5-2 annet ledd. Både innendørs og utendørs røykeforbud kan godtas, men et utendørs røykeforbud vil kunne bli satt til side hvis det går lenger enn det som er nødvendig og rimelig for å verne om utleiers og andre beboeres legitime interesser. Husleieloven § 5-3 åpner opp for avtalefrihet om hvordan vedlikeholdsordningen skal være, herunder kan man avtale at medfølgende hvitevarer ikke vil bli skiftet ut ved ødeleggelse (normalordningen er at de skal skiftes ut og at dette er utleiers ansvar). En slik avtale er en risiko for leietaker, fordi leietaker plikter etter husleieloven § 10-2 å levere boligen tilbake i den stand boligen ble overtatt (minus normal slit og elde). Normalt bør en slik avtale om at gjenstandene ikke vil skiftes ut av utleier forstås slik at leietaker heller ikke plikter å skaffe nye som tilfaller utleier. Dette bør man imidlertid ta opp eksplisitt. Det er ikke adgang til å operere med et forskudd som gjelder en periode lenger frem i tid enn én måned fra betalingsdagen, se husleieloven § 3-2. Det er imidlertid ikke uvanlig å prøve å kreve det likevel. Det vil avhenge av hva slags bolig som leies ut. Hvis utleier har saklig grunn kan man tidsbestemme en kontrakt også for mindre enn tre år, og hvis det er utleiers egen bolig gjelder ikke begrensningene for tidsbestemte leieavtaler i det hele tatt (husleieloven § 11-4). Man kan havne i problemer med reglene om tidsbestemte og tidsubestemte kontrakter, men det er ikke gitt. En leietaker kan ikke foreta forandringer i husrommet eller på eiendommen for øvrig uten utleiers samtykke, husleieloven § 5-4 annet ledd. Leietaker vil også normalt ha plikt til å reversere endringene ved utflytting, se husleieloven § 10-2.

Hevdsinstituttet gjelder bare eiendomsrett og bruksrett. Man kan ikke skaffe seg rett til å ignorere lover, forskrifter, og enkeltvedtak gjennom hevdsinstituttet. Vi har noen lignende ordninger (ofte kalt "sovende paragrafer" og lignende), men for å påberope seg disse må det være snakk om ikke-håndheving over lengre tid fra bestemmelsen ble etablert, i tillegg til at bestemmelsen må regnes for å være foreldet eller ikke i tråd med gjeldende syn på det aktuelle området. Kortere svar: Man kan ikke drite i regler fordi man liker den tidligere ordning bedre. Enda kortere svar: Nei.