krikkert

Til tross for at brukeren står bak en rekke brudd på gjesteinnleggsforutsetningene får denne tråden stå, i lys av dens tema. Man kan imidlertid ikke forvente svar fra TS på en stund.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Tråden stenges etter gjentatt misbruk av gjesteinnleggsfunksjonen.

Det finnes ingen regel i arbeidsmiljøloven eller bokføringsloven som gjør unntak for "kreativ aktivitet". At du opplever at det ikke gir mening å følge reglene er ditt problem den dagen myndighetene ønsker å kontrollere.

Mye av det juridiske arbeidet i Norge i dag gjøres av datamaskiner vi har programmert for juridisk regelanvendelse (skattemeldingen, pensjonsberegninger, osv). For å få til dette endret vi lovgivningen slik at den ble mer datamaskinvennlig. Det er i og for seg ingenting som skulle tilsi at man ikke kan lære en AI juridisk metode (eller legge om juridisk metode), men hvorfor skulle vi som samfunn gjøre det?

På dette forumet avgrenses din ytringsfrihet av forumeiernes eiendomsrett, et annet eksempel på at frihet er en balansegang mellom forskjellige interesser. Siden poenget ditt med denne tråden var at "nordmenn generelt sett har en type enighetskultur hvor annerledeshet ikke respekteres", så er den strengt tatt ikke on-topic for Juss. Jeg har derfor flyttet den til en mer passende kategori.

Sitatet ditt underbygger ikke påstanden din. Prøv å stille spørsmålet ditt igjen i forumet "Skole og leksehjelp", alternativt kan du omformulere problemstillingen slik at den tilfredsstiller kravene i Jussforumets retningslinjer pkt. 4. Når du har gjort dette kan du sende meg en PM eller bruke rapporteringsfunksjonen for å få gjenåpnet tråden.

Nei, "dette" viser ikke noe slikt, men det viser at du enten har misforstått hva målet med en begrunnelse er, hva en "materiell mangel" er, eller hva fritt skjønn er (hint: tolkningen av innholdet og ordvalget i en reguleringsplan er ikke "fritt skjønn").

Enhver arbeidsgiver skal utarbeide oversikter som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 10-7, og poenget med dette er at myndighetene skal kunne kontrollere at reglene om arbeidstid og barnearbeid overholdes. Enhver bokføringspliktig som utfører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk skal i tillegg bokføre utførte arbeidstimer, etter bokføringsforskriften § 5-14.

Igjen, møt begrepet "armlengdes vilkår"...

Nei, den nye skattemeldingsløsningen er ikke ulovlig. (Men det er litt snedig at enkelte NUF-selskaper har krav på gratis levering fordi de er omfattet av EØS-regelverk, og at for disse vil Skatteetaten betale lisens.)

Det er ikke "så enkelt". Som jeg nevnte i et innlegg må vilkårene være armlengdes. For mindreårige barn vil det si at barnet faktisk må utføre arbeid, arbeidet må lønnes til markedspris (Skatte-ABC legger til grunn at mellom 98 og 148 kr for barn mellom 13 og 17 år), barnets lønn må være barnets disponible inntekter (ikke disponible for forelderen), og begrensningene i arbeidsmiljøloven må følges. For myndige barn gjelder tilsvarende (men "markedspris" er naturlig nok mindre av en begrensning). Jada. Du har kommet på en helt fantastisk idé som bare et helt begrenset og lukket miljø har tenkt på før deg. En virkelig genistrek. Prinsippet om armlengdes vilkår skyter idéen din i knærne. Begge knærne.

Fra et rettslig perspektiv har du konseptet hjemmelskjeden. Hjemmelskjeden begynner på toppen med Grunnloven. Grunnloven § 75 fastsetter at Stortinget har rett til å gi lover (etter reglene i §§ 76 til 79). Enhver begrensning myndighetene gjør i den individuelle handlefrihet må kunne føres tilbake til lov (Grunnloven § 113). Stortinget har gitt plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven gir regler om hva slags planer kommunen kan vedta som planmyndighet, hvordan de skal vedta dem, og viktigst (pbl. § 1-5) hvilken rettslig betydning det har at det er vedtatt en plan. Så det juridiske svaret er "Grunnloven". Fra et statsvitenskapelig/sosiologisk perspektiv kan man se på det som samfunnskontrakten, at man gir fra seg fullstendig individuell handlefrihet i bytte mot de godene som følger av å leve i et lovregulert samfunn. Den enkelte innbyggers vern mot subjektiv tolkning kommer til uttrykk i likebehandlingsprinsippet (Grunnloven § 98), og er praktisk realisert gjennom adgangen til å klage over enkeltvedtak (plan- og bygningsloven § 1-9, forvaltningsloven § 28 flg.) og til å gå til søksmål.

Det er ikke noe avkrysningsskjema i sykepengekravet for at arbeidsgiver utbetaler sykepenger. Det er _arbeidsgiver_ som krysser av dette i _arbeidsgivers_ skjema. Arbeidsgivers krav er ikke et selvstendig sykepengekrav. Det er et krav på utbetaling av TS' ytelse, og for å utbetale til arbeidsgiver må kravet fra TS være behandlet.

Forvaltningsrettslig sett har man reglene om utsatt iverksettelse / oppsettende virkning. Disse reglene innebærer at et forvaltningsorgan ikke iverksetter et vedtak før klagen er avgjort / dom er avsagt. Det tilsvarende virkemiddel hvis forvaltningen ikke gir utsatt iverksettelse - og i alle privatrettslige tvister - er midlertidig forføyning.

Så lenge vilkårene er armlengdes.

Ja. Men det beste eksempelet fra virkeligheten er nok "17. mai-dommen".

Dette stemmer ikke. Hans utestående hos NAV er hans sykepenger. Disse skulle ikke vært betalt til arbeidsgiver, og uavhengig av skyld hos NAV skal NAV utbetale til den trygdede.

Reglene i veglova §§ 53 og 54 gjelder i prinsippet også om ansvaret for vegen er lagt til en velforening. Se veglova § 53 tredje ledd (jordskifteretten er klageinstans, dette gjelder uavhengig av hvordan organiseringen skjer) og § 54 siste ledd (bestemmelsene i § 54 gjelder uavhengig av hvordan ting er organisert).

Avgjørelser om snøbrøyting av felles privatvei reguleres av veglova kapittel VII. Etter veglova § 54 har enhver vegbruker rett til at fellesskapet holder vegen i forsvarlig og brukbar stand. Veglaget er ikke forpliktet til å brøyte det enkelte medlems eiendom, bare veiene. Det er også lovens utgangspunkt at vegkontingenter og lignende skal samsvare med den bruk man gjør av vegen.

Markedsføringsloven gjelder alle handlinger og vilkår som er rettet mot forbrukere i Norge.