krikkert

Utgangspunktet er at alle kostnader skal fordeles etter den eksisterende fordelingsnøkkelen. Bruk av unntakene i § 5-19 er ikke aktuelt her - det er ingen verdiforskyvning mellom boligene ved installasjon av elbilladere, og det er ikke noen særlige grunner som taler for nytte- eller forbruksfordeling. At én løsning er dyrere enn en annen løsning er ingen særlig grunn. I denne saken er det mer naturlig å trekke inn mindretallsvernet i § 7-18 (for generalforsamlingen, § 8-15 for styret). Generalforsamlingen og styret kan ikke treffe et vedtak som gir visse andelseiere en urimelig fordel til skade for andre andelseiere. Bestemmelsen rammer ikke all forskjellsbehandling, men den urimelige forskjellsbehandlingen. I dette tilfellet er det 8 andeler, såvidt jeg kan se. Flertallet på 6 andeler oppnår en estetisk fordel. De vil selv bære mesteparten av kostnaden til denne fordelen, ca. 210k (6x35k). En merkostnad for mindretallet på ca. 70k (2x35k) er antagelig ikke en stor nok kostnad til at dette regnes som urimelig, men det er i grenseland, særlig i et så lite borettslag. Hvis man kan saklig begrunne vedtaket og det er til gang helhetlig sett, f.eks. ved at det vil føre til innsparinger vedlikeholdsmessig over lengre tid, er man ganske langt unna urimelighet.

Vel, sånn bortsett fra at samboeren hennes ikke var involvert i saken, da. Noe som var grunnen til at både Spesialenheten og Riksadvokaten etter klage konkluderte med det ikke var et inhabilitetsforhold.

Flere bestemmelser kan ramme en slik situasjon. Straffeloven § 160 straffer det å motarbeide en offentlig undersøkelse eller etterforskning ved å bidra til (blant annet) å fjerne bevis. Straffeloven § 222 rammer det å manipulere bevismateriale (herunder slette) slik at bevismaterialet utpeker en uskyldig person som skyldig i noe vedkommende har gjort, men bare dersom personen blir siktet eller domfelt. Strafferammen etter § 160 er bot eller fengsel i inntil 2 år. Legg dog merke til at strafferamme og straffutmåling er to forskjellige ting. Strafferammen for brudd på vegtrafikkloven er bot eller fengsel i inntil 1 år, men de aller, aller, aller fleste reaksjoner etter loven er bøter. Spesialenheten vurderte om straffeloven § 160 skulle brukes ved siden av straffeloven § 172, men fant ikke behov for det. De skriver ikke hvorfor, men vanligvis skyldes det at det ikke ville påvirket utfallet av saken. Rettspraksis etter straffeloven § 160 og tidligere bestemmelser ligger for det meste på bøter, og i alvorligere tilfeller betinget fengsel. Ubetinget fengsel har vi ett eksempel på i nyere tid (Rt. 2015 s. 1153), og der hadde tiltalte hjulpet en drapsmann med å dumpe liket, vaske åstedet, og dumpe PC-er og andre bevis. Ser man alle de forskjellige typene bevisforspillelse som skal passe inn i strafferammen to års fengsel, så er dette et nokså klart bøteforhold.

... Saken kunne blitt henlagt, den kunne blitt iretteført med frifinnelse som resultat, eller den kunne blitt iretteført med akkurat samme resultat (bot). Alle disse resultatene er dårligere. Det virker som om det du er misfornøyd med er utfallet - og det er en følge av hvordan straffelovgivningen er, ikke hvordan etterforskningen er organisert.

Bestemmelsen om vold i nære relasjoner regulerer mishandling i tillitsforhold, ikke vold man vanskeligere kan komme seg vekk fra enn "vanlig" mishandling. Bestemmelsen forbyr også mishandling av tidligere ektefelle, voksne barn, og foreldre, selv om dette er personer man ikke har noe økonomisk fellesskap med eller som ikke kan unnslippe mishandleren. Å ha en felles leieavtale er på den ene siden ikke nok alene til å være i samme husstand, og på den annen side er det ikke nødvendig for å være i samme husstand at man har felles leieavtale. Spørsmålet er hvilket forhold man har til hverandre, ikke hvordan man har ordnet kontrakt om boforhold.

Det beste med lenken din er at den underbygger det stikk motsatte av poenget ditt. Du bør lese Rønneberg-rapporten som var mye av grunnlaget for at SEFO ble erstattet av dagens løsning. SEFO-ordningen ble opprettet i 1988 som et slikt "blandet råd" du snakker om. Organene besto av tre medlemmer. Lederen var dommer (eller måtte fylle vilkårene for å kunne være høyesterettsdommer; med unntak av Nordland statsadvokatembete var alle lederne dommere), ett medlem skulle være strafferettsadvokat, og ett medlem skulle ha erfaring som politietterforsker. Disse tre medlemmene sto for all etterforskning, og flertallet kom ikke fra politi/påtalemyndighet i det hele tatt. Påtaleavgjørelsen ble tatt av statsadvokaten. I rapporten tok man imidlertid konsekvensen av at man synes statsadvokaten var for nær politiet (da særlig politijuristene) og konsekvensen av at samme statsadvokat i én sak måtte argumentere for at politivitnet hadde lav troverdighet (fordi han var tiltalt i en SEFO-sak) og i en annen sak måtte argumentere for samme vitnes høye troverdighet. Dette førte til at Spesialenheten ble lagt direkte under Riksadvokaten, og gitt sin egen påtalemyndighet. Og under Justisdepartementets behandling tok man konsekvensen av svakhetene ved at SEFO-oppgaver var bistillinger som måtte ivaretas ved siden av full jobb annet sted, ved å etablere en ordning som gjør at denne typen saker håndteres av noen som bare håndterer denne typen saker. Man flytter personellet lenger og lenger vekk fra politi og påtalemyndighet. Det vil ikke være mulig å opprette et organ med tilstrekkelig lang avstand fra politiet til at alle blir fornøyd, fordi henleggelsesprosenten er og vil alltid være høy, og dette vil aldri se bra nok ut. Da Rønnebergutvalget gjennomgikk sakene som kom inn til SEFO-organene fant de at minst én av åtte anmeldelser, og antagelig et sted mellom en tredjedel av halvparten, bare ble etterforsket fordi SEFO alltid skulle anta at noe er en potensiell straffesak, uavhengig av hva som står i anmeldelsen. Da blir henleggelsesprosenten høy. Så kommer man også til at etterforskning er ikke noe du kan sette hvem som helst til å gjøre. Særkjennetegnet for tjenestlige straffesaker er at mistenkte og vitnene selv er en del av straffesakskjeden. Det er ingen andre bransjer i Norge som driver med etterforskning av straffesaker. Skal du rekruttere dyktige etterforskere, så er politiet målgruppen du må rekruttere fra. Jo lengre unna politiet du rekrutterer, jo dårligere kvalitet får du på arbeidet du gjør. Da stiger både henleggelsesandelen og frifinnelsesandelen, og hvordan blir det bedre?

Forutsatt at man ikke kjenner innholdet i ordene "bukk", "havresekk", og "sette", og heller ikke hverken den overordnede forståelsen av idiomet eller hvordan Spesialenheten og Riksadvokaten faktisk fungerer, så kanskje man kan beskrive det slik.

Riksadvokaten er - som Regjeringsadvokaten - både en person (Riksadvokaten) og hans kontor (Riksadvokatembetet). Riksadvokatembetet har 38 ansatte i tillegg til Riksadvokaten og assisterende riksadvokat. Spesialenheten er administrativt direkte underlagt Justisdepartementet (også et "sivilt kontrollorgan"). Som alle andre som har med straff å gjøre er Spesialenheten underlagt Riksadvokaten i spørsmål om offentlig påtale av straffesaker.

Dette "sivile kontrollorganet" ditt heter Riksadvokaten.

Hva er en "sivil etat"?

Nei. Disse resultatene tilsier at politi og påtalemyndighet i svært liten grad begår straffbare handlinger, som er noe annet enn å begå feil, eller at bevisene ikke holder til iretteføring. Jeg tror du har misforstått hva det er Spesialenheten gjør.

Det er litt vanskelig å få grep på situasjonen du beskriver. Jeg antar at det er en eller flere av fremleietakerne som ønsker å heve sin leieavtale med hovedleietaker/fremutleier. Generelt sett er det at man har utenlandsk bankforbindelse ikke regnet som et forhold utenfor leietakers kontroll. Det at man må overføre penger fra utlandet til Norge er ikke regnet som et fritak for å betale leie til riktig tid etter husleieloven § 3-2. Dette vil derfor være et mislighold mellom den enkelte fremleietaker og hovedleietaker/fremutleier, men man kan ikke påberope seg sitt eget mislighold for å heve en leieavtale. Men systematisk for sene betalinger vil kunne resultere i oppsigelse eller heving fra hovedleietakers/fremutleiers side. Det at ingen fremleietakere er godkjent av hovedutleier er ikke et argument øvrige fremleietakere kan bruke for å heve leieavtalen - det er ikke et brudd på rettsforholdet mellom hovedleietaker/fremutleier og øvrige fremleietakere, bare et brudd på rettsforholdet hovedutleier/hovedleietaker. For at forhold hos andre fremleietakere skal være grunnlag for å heve en leieavtale må disse fremleietakernes oppførsel være slik at det er direkte urimelig å forvente at fremleietakeren skal måtte stå i leieforholdet ut leieperioden (ut oppsigelsestiden hvis leieforholdet er oppsigelig). Du skriver ikke noe om oppførselen, så det er vanskelig å ta stilling til om dette vilkåret er oppfylt. Når det gjelder spørsmålet om hva du skal gjøre, vel, du må sette din egen helse og forutsetninger først. Hvis leieavtalen er oppsigelig bør du vurdere å si den opp og flytte. Hvis leieavtalen er uoppsigelig har du et problem. Da bør du søke juridisk hjelp for å få vurdert om du kan heve den.

Én måned er ikke lang tid når den måneden er mai. De siste fire ukene har i realiteten vært tre arbeidsuker - det har vært fire helligdager/inneklemte dager, med tilhørende omprioriteringer.

Beløpet på 100k er ikke "styrearbeid". La meg gjenta hva trådstarter skrev: Dette er ikke uten videre styrearbeid. Vaktmestertjenester og forefallende arbeid er sjelden styrearbeid, oppfølging av håndverkere og leverandører settes vel så ofte ut til forretningsfører eller vaktmester. Sameiet mitt betaler cirka det samme beløpet for vaktmestertjenester alene.

Veien er åpen for alminnelig ferdsel, og du kan ikke overvåke den.

Hvis du er klagemotpart/innklaget/saksøkt kan ikke forliksrådet avsi fraværsdom i din favør. En fraværsdom kan bare gis etter påstand fra klageren/saksøkeren. Hvis forliksrådet kommer frem til at klageren har fravær i saken vil det bli avsagt beslutning om at saken avvises, tvisteloven § 6-6 tredje ledd. En slik beslutning hindrer ikke klageren i å sende inn ny forliksklage.

Hvis argumentasjonen her er at dette er en "for høy lønn", så skal man for det første ha i mente at 100k utfakturert fra et firma styreleder er ansatt i ikke er det samme som at styreleder har 100k i lønn. Du kan ikke sette likhetstegn mellom borettslagets kostnader og styreleders inntekter. 20k av dette er merverdiavgift. Så skal arbeidsgiver ha sitt av de gjenværende 80k, så forutsatt at de tjenestene det faktureres for fullt ut utføres av samme person, så er det kanskje 40-50k av det som går til den ansatte. Det du må se på er ikke hvem som får hvilke inntekter (det fremstår som ren misunnelse), men om borettslagets midler forvaltes på en fornuftig måte - får man gode nok tjenester for de pengene som brukes.

Styrehonoraret skal betale for arbeidet man gjør som styremedlem/styreleder. Et styrehonorar på ~2k/mnd for styreleder er ikke spesielt høyt. Hvis borettslaget i tillegg engasjerer firmaet styreleder er ansatt i for annet arbeid, så skal dette betales for særskilt. Men styrevervet er et personlig verv - det er ikke adgang til å betale styrehonorar til et firma. I hvilken grad styrelederen får betalt fra sin arbeidsgiver for tiden hun bruker på styreverv er en sak mellom henne og hennes arbeidsgiver.

Avgjørelser truffet etter hovedforhandling skal bygge på det som kommer frem under hovedforhandlingen. Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken, og kan bare bygge på de påstandsgrunnlagene som partene har påberopt seg. Partene skal føre bevis. Retten har et selvstendig ansvar for rettsanvendelsen, og er ikke bundet av hva partene påberoper seg om loven. Så løsningen på spørsmålet ditt avhenger av hva retten avgjorde saken på grunnlag av. Du vil ha påstått dom for en sum penger, og motparten vil ha påstått frifinnelse. Da ligger avgjørelsen innenfor partenes krav. Retten kan ikke bygge dommen på et påstandsgrunnlag forsikringsselskapet ikke har påberopt seg. Har forsikringsselskapet ikke påberopt seg foreldelse kan ikke retten frifinne fordi kravet er foreldet. Så, det kommer an på hva frifinnelsesgrunnlaget var.

Avtalen er for så vidt gyldig den, men den er mangelfull på flere områder.

Ja. Det føres som primærbolig hvis du bor i den, og sekundærbolig ellers.

TEK17 § 10-1 om personlig og materiell sikkerhet: "Byggverket skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader." I tillegg gjelder TEK17 § 15-3 femte ledd bokstav d, "Røykkanal og skorstein skal ... d) ha tilfredsstillende mulighet for feiing og uttak av sot". For mer informasjon kan du se SINTEF Byggforsk nr. 552.135 eller Norsk Standard NS-EN 1443:2019 om skorsteiner (begge krever betaling).

Nei, du vil ikke se selskapet i Altinn med mindre du er valgt som styreleder, ansatt som daglig leder, eller har en eller annen rolle i selskapet. Det å være aksjonær gir deg ingen rettigheter i Altinn over selskapet.

Dette er ikke akkurat sant.

Opptak i husstanden gir husstandsmedlemmet en rett til å bo der på de vilkår som leieavtalen ellers fastsetter. Det gjøres ingen endringer i leieavtalen. Husstandsmedlemmet får ingen selvstendige leietakerrettigheter, og det forhandles ikke noen ny leieavtale.