krikkert

Utgangspunktet er at du har en arbeidsavtale, som vanligvis innebærer 100 % arbeidsinnsats. Du er pga. sykdom delvis fritatt fra å levere arbeidsinnsats etter arbeidsavtalen. Du og arbeidsgiver har laget en plan sammen som dere var enige om. Deretter ble ferien din fastsatt. Arbeidsgiver vil, slik jeg forstår det, ikke endre avtalen/planen bare fordi du avvikler ferie. Det vil være legen din som har siste ord her. Men i utgangspunktet kan arbeidsgiver si at de forholder seg til den avtalte opptrappingsplanen, og at ferie er mindre belastende for deg enn 80 %-opptrappingen.

Sakkyndig oppnevnes for én instans av gangen, så oppdraget "sluttet" i tingretten. Men hvis lagmannsretten oppnevner sakkyndig oppnevner de gjerne den samme, og da vil vedkommende gjøre jobben sin for lagmannsretten på samme måte som for tingretten.

Det som utbetales skattes som vanlig lønn.

Sakkyndigs oppdrag er ferdig når rettssaken er ferdig. Man er litt i grenseland når rapporten er ferdigskrevet og man venter på hovedforhandling, men det er opp til den sakkyndige å si nei takk, denne informasjonen er unødvendig / denne informasjonen trenger jeg ikke.

"Informert beslutning" vil si at du har rukket å få all informasjonen du trenger om produktet/tjenesten, og at du har fått tid og mulighet til å gjennomgå den før du bestemmer deg for om du skal kjøpe produktet eller ikke.

Det er ikke tvang eller bruk av makt, men dersom en selger hadde fulgt etter deg inn i garderoben hadde det absolutt vært trakassering - det er ikke mye mindre ille av at selgeren allerede står i garderoben. Aggressiv handelspraksis omfatter tvang, makt, trakassering, og all bruk av press for å redusere forbrukerens evne til å treffe en informert beslutning.

Hvis du er fullt arbeidsufør har du krav på utsettelse uavhengig av hvem som sier opp. Du må si til arbeidsgiver at du krever å få utsatt ferien din fordi du er sykemeldt. Du får da utbetalt ferietrekket i forbindelse med sluttoppgjøret ditt etter at du har fratrådt.

Oppsøkende salg i garderober er i strid med markedsføringsloven, etter min mening. Det er aggressiv markedsføring, og aggressiv markedsføring er forbudt etter §§ 6 og 9.

Bruk av offentlig grunn - dvs. fortau, gateareal o.l. - krever tillatelse fra kommunen. Bruk av privat areal krever tillatelse fra eier. Det kan godt hende de har tillatelse - det er ganske normalt å spørre om lov før man mer eller mindre etablerer butikk i butikken - men kritiske tilbakemeldinger fra egne kunder kan gjøre at sentereier revurderer om dette er noe de har lyst til å drive med.

Når arbeidstaker sier opp kan ferie avvikles uavhengig av oppsigelsen, ferieloven § 8 nr. 2. Arbeidsgiver kan normalt ikke legge ferie til oppsigelsestiden når arbeidsgiver sier deg opp i prøvetiden, ferieloven § 8 nr. 1. Hvis du er 100 % sykemeldt kan du kreve at allerede fastsatt ferie utsettes, ferieloven § 9 nr. 1. Hvis det er helsemessige årsaker til at du må si opp får det ikke betydning for AAP om du sier opp selv eller blir sagt opp av arbeidsgiver. Det kan få betydning for dagpenger hvis du i løpet av kort tid blir arbeidsfør og må over på dagpenger fra AAP, men normalt ikke.

Fra leiligheten er solgt har ikke gammel eier lenger noen disposisjonsrett over leieavtalen og har ikke noen rettslig adgang til å si opp. Det er ny eier som må si opp avtalen begrunnet i sin egen rettslige posisjon. At leiligheten er solgt er normalt i seg selv ikke saklig grunn. At leiligheten skal selges, og at selger har grunn til å tro at man vil få bedre pris uten påheftet leieavtale, er saklig grunn. Når leiligheten allerede er solgt må eventuell oppsigelse begrunnes i andre saklige forhold, som f.eks. at ny eier selv skal bruke leiligheten.

Etter forbrukerkjøpslovens forarbeider skal en rimelig tilleggsfrist vurderes konkret, ut fra hva slags ting det er, hvilket behov du har for tingen, og hva som fra et forbrukerperspektiv kan være en akseptabel forsinkelse. Tre uker har vært godkjent i TROG-2022-20379. Der gjaldt saken et minihus hvor kjøperen var hjemløs frem til levering, og leveringen var allerede forsinket i fem uker. Jeg vil tro fire uker vil være en rimelig tilleggsfrist. Ja - selger vil være erstatningsansvarlig for tap du lider som følge av forsinkelsen, og redusert verdi av innbyttebil er et slikt tap.

Du er nå i en forsinkelsessituasjon etter forbrukerkjøpsloven kapittel 5. Du kan ikke holde tilbake kjøpesummen, fordi den allerede er betalt. Du kan kreve oppfyllelse (det vil si kreve at selger leverer bil i tråd med avtalen). Det kan du ikke hvis det er umulig eller uforholdsmessig dyrt for selger. Det vil det gjerne være. Dette er da ikke et alternativ. Du kan heve kjøpet hvis selger ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist du fastsetter. Dette er kanskje ikke det du vil - det vil ta desto lengre tid for deg å faktisk få den nye bilen. Du kan kreve erstattet ditt økonomiske tap av selger. Dette vil være rentetapserstatning (erstatning for at selger disponerer en kjøpesum du kunne ha nektet å betale), lånekostnader, og eventuelle leiebilkostnader for planlagt bruk.

Saken sendes omgående til lagmannsretten når tilsvarsfristen er utløpt (tillagt noe tid for postgang), uavhengig av om man har fått tilsvar eller ikke, tvisteloven § 29-10 tredje ledd. Man kan komme med bevis også etter tilsvar, men man risikerer at det ikke blir tatt hensyn til. Lagmannsretten kan avgjøre saken uten ytterligere varsel, så å oversitte tilsvarsfristen eller satse på at ting kan ettersendes er på egen risiko.

Ingenting. Tvisteloven § 29-11 fastsetter at ankemotparten "bør" gi anketilsvar. I motsetning til tilsvarsfristen ved stevning har ikke tilsvarsfristen ved anke fraværsvirkning, så man kan ikke tape saken bare fordi man ikke leverte tilsvar til anken.

Generelt sett har Norge skattavtaler med de fleste aktuelle land. Disse skatteavtalene gjør at du bare skal betale skatt til ett av landene. I noen tilfeller kan du måtte betale skatt til begge, men ett av landene skal da sørge for at du ikke blir dobbelt beskattet. For Norge og Sveits er regelen slik at en arbeidstaker skatter bare til landet vedkommende er bosatt i, med mindre arbeidet utføres i det andre landet.

Reseksjonering er lovens betegnelse på alle endringer etter at eiendommen er seksjonert, også opphevelse av seksjoneringen. Noen kommuner kaller dette "sletting av seksjonering". Styret må innkalle til et årsmøte for å behandle krav om oppløsning av sameiet. Oppløsning krever tilslutning fra samtlige seksjonseiere, ikke bare de som møter på årsmøtet, se eierseksjonsloven § 51. Når vedtak er truffet setter styret frem søknad om reseksjonering / sletting av seksjonering. Samtlige seksjonseiere må signere søknaden, eller signere på at man er enig i vedtaket om oppløsning av sameiet. Kommunen kan fortelle deg hvilket skjema de ønsker at du skal benytte.

Utenrettslig inkasso er en metode for å få den som ikke vil betale til å gjøre det. Men et bestridt krav skal normalt ikke sendes til inkasso, se inkassoloven § 12, som bestemmer at bestridte krav kan bringes inn til rettslig avgjørelse uten inkassovarsel eller betalingsoppfordring. Dette er ikke en spesiell rettighet for kommunen. Hvorfor skal kommunen bruke penger på å "løse det på en mye mer fleksibel måte"? Hvis TS har gitt uttrykk for at vedkommende er uenig i den faktura han har mottatt, så er faktisk namsmannen (hvis kommunen har tvangsgrunnlag) eller forliksrådet (hvis kommunen ikke har tvangsgrunnlag) neste skritt. Her er det også verdt å huske på at mens et privat foretak står nokså fritt til å forhandle om, redusere, og ettergi sine krav, så plikter det offentlige å kreve inn sine krav.

Ja.

Det er i utgangspunktet ikke noe annerledes å bestride en faktura fra kommunen enn fra andre. Men kommunens rettslige grunnlag for å fakturere deg er gjerne lov eller forskrift, ikke avtale. Dette fører til at de innsigelsene man har mot betalingsplikten blir annerledes. Å bestride en privat faktura gjør man gjerne fordi man mener man ikke har mottatt det man skal betale for, eller at det ikke er inngått noen avtale, eller at det man har mottatt er av lavere kvalitet enn den betalingen man avkreves. For praktisk bistand følger det av helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2 at kommunen kan kreve betaling av pasienten "når dette følger av lov eller forskrift". Slik forskrift er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Egenandel for praktisk bistand reguleres av §§ 8 - 10. Utgangspunktet for egenandeler er at hvis du har mottatt tjenesten, så plikter du å betale egenandelen, uavhengig av kvaliteten på tjenesten. Hvis du mener tjenesten er for dårlig så kan du klage over det etter pasient- og brukerrettighetsloven. Du kan også klage over beregningen av egenandelen, men det er opp til kommunen om de - etter eget valg - ønsker å la deg slippe å betale.

Det er under ingen omstendigheter forsvarlig å karakterisere kausjonsansvar som en formalitet. Det kan være straffbart som forsøk på bedrageri.

En elsykkel er et kjøretøy etter vegtrafikkloven. Det er ikke en motorvogn pga. definisjonen i sykkelforskriften § 2. Bestemmelsen i vegtrafikkloven § 21 gjelder for alle som fører et kjøretøy, enten det er en bil, en elsparkesykkel, en sykkel, en elsykkel, eller en spark: Denne bestemmelsen gjelder likt for både bil og elsykkel. Men fare- og skadepotensialet er ikke det samme, slik at man kan være "skikket til å kjøre på trygg måte" på elsykkel selv om man ikke er skikket til å kjøre bil.

Initiativbyrden handler om hvem dere skal tro på mens de løser saken. Hvis dere tror på familiemedlemmet som påstår å ha to eierandeler, så må dere nekte det andre familiemedlemmet tilgang. Da får vedkommende samtidig initiativbyrden/søksmålsbyrden - de må ta ut søksmål. Hvis dere tror på familiemedlemmet som påstår at eierandelen aldri ble solgt/gitt bort, så må det andre familiemedlemmet behandles som om det bare har én eierandel. Da er det dette familiemedlemmet som får initiativbyrden. Retten kan for så vidt avgjøre det i form av en midlertidig forføyning, men det er bare den som blir behandlet dårligere enn vedkommende krever som må ta ut en slik forføyning.

Finansavtaleloven § 4-7 er til hinder for punkt 2. Det følger av denne bestemmelsen at et betalingsoppdrag ikke kan kanselleres i situasjoner som du beskriver.

1) En avtale er ikke bindende for personer som ikke har signert eller på annen måte gitt sin tilslutning til avtalen. Her vil ikke god tro hos de andre sameierne kunne forplikte en sameier. I hvilken grad avtalen er bindende mellom resten av dere kommer an på avtalens innhold. Normalt vil det være en sentral forutsetning for alle parter at sameieavtalen er bindende for samtlige sameiere, og hvis dette ikke stemmer vil denne forutsetningen ha bristet. Da vil avtalen kunne være uforbindende for alle. I den grad denne avtalen i realiteten er vedtekter for sameiet, så kan man etter sameigelova § 6 tvinge et mindretall til å godta vedtektene, men dette forutsetter at tingretten godkjenner dem. 2) Tvist om hvem som er sameiere må løses for domstolene hvis man ikke blir enige. En dom vil være dokumentasjon godt nok. Frem til de to partene har løst spørsmålet seg imellom, så må de andre sameierne forholde seg til den eieren som har mest sannsynlig eierskap. Men man bør samtidig kreve at de to partene faktisk tar skritt for å løse forholdet, og at de gjør det selv, for egen regning. I mellomtiden kan det være fornuftig av flertallet å vedta en "Kong Salomo"-løsning i medhold av sameigelova § 4 - at så lenge det tas rettslige skritt innen tre måneder, så vil flertallet godta en begrenset bruk fra "pretendentfamilien" mot tilsvarende kostnadsdekning. Det er ikke unaturlig å legge initiativbyrden på den som kommer med det mest overraskende kravet. 3) Det er godt mulig at dette i realiteten er en festetomt. For 100+ år siden var det nokså vanlig å bruke tomtefesteinstituttet for å unngå bl.a. offentlige avgifter (en festeavtale trengte ikke skylddelingsforretning, og stempelavgiften (datidens dokumentavgift) skulle beregnes av ett års festeavgift, ikke av tomteverdien). Det er nok fornuftig å få orden på sakene. Grunneierne kan selvsagt si at de har hjemmel til både grunn og hytte. Og dere kan si at dere har hjemmel til grunn og hytte gjennom at den ble gitt deres forgjengere. Å finne en omforent løsning for fremtiden mens alle er samarbeidsvillige er svært fornuftig, og billigere enn å vente på eventuelle rettssaker.