krikkert

Kommunestyret er kommunens øverste organ og derfor den øverste representanten for kommunen. Dette er et kollegialt ansvar, og det er flertallet som står for kommunens holdning, men alle uttalelser som faller under kommunestyrets saksbehandling er en del av arbeidsgivers prosesser. Med mindre representanten står for et rent protestparti så ønsker man å oppnå et flertall for sitt standpunkt, og man bør uttale seg med dette i mente: hvis mitt forslag oppnår flertall, vil våre ansatte føle seg trakassert av det jeg nå sier, og som jeg ønsker å få et flertall med på.

Det er i utgangspunktet politiet selv, med sin egen internkontroll, som er ansvarlig for å forebygge og forhindre uberettiget bruk av / søk i personopplysninger. Jeg vil ikke si at Spesialenheten er et fornuftig sted å begynne - Politidirektoratets personvernombud (e-post: [email protected] ) vil være mer naturlig. EDIT: Litt av problemet her er at sakens natur er gjerne slik at man ikke vil få noen tilbakemelding på hva utfallet ble, selv om rette vedkommende har sjekket opp i saken. Dette sliter de fleste nordmenn med å akseptere. Fordi veldig ofte finnes det lovlige, rimelige, og rasjonelle grunner som ikke nødvendigvis har noe med deg å gjøre. Presedenssøk, komparentsøk, internkontroll, kvalitetssikring, bomsøk -- det finnes en rekke grunner til å slå opp en person/en persons sak som ikke har spesielt mye med den konkrete personen å gjøre, men som likevel er lovlig. En rekke av disse grunnene igjen kan man eller vil man ikke oppgi til den registrerte, fordi de kan avsløre sensitive opplysninger om arbeidsordninger.

Fengselsstraffen er ikke gjort betinget. Hvordan den skal sones ("bak lås og slå" eller med fotlenke) er opp til Kriminalomsorgen. Om Høyesterett vil ta saken eller ikke, og hvilke deler av saken som kommer opp, er ikke avgjort ennå. Om dommen skal få arbeidsrettslige konsekvenser, og hvilke (omplassering, degradering, oppsigelse), kommer an på politimesteren i Sør-Øst politidistrikt.

Hvis de sender regning, så sender de den til deg.

Du skal arbeide i en stilling hvor utdanningen din ikke er relevant, hvor arbeidserfaringen din er relevant, men ikke mer. Å forvente årslønn på over millionen for slikt arbeid er å være nokså kravstor.

Rimelig å forvente er en objektiv standard, som er uavhengig av hvem som utfører handlingen.

"Å bruke kniv til å fjerne ketchup" er ikke et hendelig uhell, nei. Det er en tilsiktet handling (fjerningen) og en tilsiktet virkning (ketchupen blir fjernet). Skaden i parketten er forutsetningsvis ikke en tilsiktet virkning. Det er et hendelig uhell hvis den som gjorde skaden gjorde alt som var rimelig å forvente for å unngå skaden, og den likevel skjedde.

Kommunen er erstatningsansvarlig for uaktsomme feil de ansatte gjør som påfører tjenestemottaker et økonomisk tap, se skadeserstatningsloven § 2-1. Hvis dette var et hendelig uhell er kommunen uten ansvar. Hvis dette var et resultat av tjenestemottakers ønsker og prioriteringer kan man argumentere for at kommunen ikke er ansvarlig for dette.

Foreldelsesfristen er tre år. I en salgstransaksjon, særlig der man er presset til salg (fordi man er gjeldstynget, f.eks.) er det ikke unormalt at man må ta det salget man får. Hvis den ene kjøperen man har ved bordet er interessert i eiendommen for å bo der, så har ikke utmarka noen verdi, og eiendommens verdi er da lik den takserte boligverdien. Dette er rettslig uproblematisk - avtalen blir ikke ugyldig av den grunn. Et aktuelt aspekt av uredelighet er avtaleloven § 31. Denne bestemmelsen sier at en avtale ikke er bindende hvis den ene parten har utnyttet nødssituasjon, lettsindighet, idioti, uerfarenhet, eller et avhengighetsforhold mellom partene for å få en fordel det ikke skal betales for eller hvor fordelen er uforholdsmessig god sammenlignet med det han skal betale. Tilsvarende avtaleloven § 33 om avtaler i strid med redelighet og god tro og avtaleloven § 36 om urimelige avtaler. For å revidere en salgsavtale må det være et element av uredelighet fra den parten som revisjonen går imot. Det er ikke uredelig å si "taksten for husene er X, jeg er villig til å betale X for hele eiendommen". Det er opp til selgeren om dette kravet skal aksepteres, og den avgjørelsen må selger - og hans/hennes arvinger - akseptere i etterkant. For at det skal være noen uredelighet her må kjøper som et minimum ha visst om selgers pressede situasjon og utnyttet den for å skaffe seg en god pris.

For ansvarsforsikring vil eier/forsikringstaker bli stilt over spørsmålet om å dekke skaden eller akseptere bonustap. Begge deler aktualiserer et økonomisk tap for eier/forsikringstaker, som det kan være aktuelt å velte over på skadevolder.

Det er i utgangspunktet ikke lov å fakturere noen andre enn den som er den faktiske kjøperen. Hvis man har oppført feil kjøper så må dette rettes ved kreditnota og faktura til riktig kjøper. Hvis man har oppført riktig kjøper så kan man ikke kreditere og fakturere noen andre. Salgsdokumentet skal reflektere hvem som er partene i transaksjonen, ikke andre. Hvis kjøper i en slik situasjon ønsker at noen andre skal betale må kjøper selv ordne med viderefakturering.

Bilansvarslova § 4 bestemmer at det er ansvarsforsikreren som er ansvarlig for skade motorvogn gjør. Etter § 12 kan forsikringsselskapet kreve regress hos eieren eller brukeren dersom vedkommende "gjorde skaden med vilje eller i grov aktløyse". Forsikringsselskapet er ansvarlig overfor skadelidte. Forsikringstaker er ansvarlig for eventuelle egenandeler/bonustap/regresskrav fra forsikringsselskapet. Føreren kan være ansvarlig for regresskrav fra forsikringsselskapet og fra forsikringstaker. Hvem som er ansvarlig og i hvilken grad kommer an på situasjonen.

Det er strengt tatt unødvendig av Posten å kreve at du godtar vilkårene en gang til. Du er allerede bundet av vilkårene deres, slik sett er det uten rettslig betydning om du godtar dem i denne omgangen eller ikke.

Generelt sett regnes betaling som aksept av prisen med mindre man betaler under protest.

Når man i lovgivningen ønsker å være eksplisitt bruker man "kalenderår" for å markere at det gjelder en periode fra 1. januar til 31. desember. Andre begrep som vanligvis men ikke alltid betyr det samme er skatteår/inntektsår (i Norge fra 1.1.-31.12., men i f.eks. UK er det fra 6.4.-5.4.) eller regnskapsår. Tilsvarende er det vanlig å bruke "(periode på) 12 måneder" hvis man eksplisitt ikke ønsker å binde seg opp til kalenderåret. "År" er tvetydig og kan bety begge deler. I pengespillforskriften § 60 brukes både "år" og "kalenderår". "År" brukes i første, tredje, fjerde, og femte ledd om en periodisering av omsetning. I sjette ledd bruker man "kalenderår" om den maksimale tillatelsesperioden. Etter min mening er det naturlig å se omsetningskrav i sammenheng med rapporteringskrav. Etter bingoforskriften § 71 skal bingotilbydere føre daglige rapporter. Bingotilbud uten medhjelper skal sende rapporter per kalenderår, mens bingotilbud med medhjelper skal sende rapporter per kvartal. Dette skaper en praktisk forskjellsbehandling mellom tilbydere med og uten medhjelper, men dette er ikke nødvendigvis ulovlig. Pengespilloven § 34 bygger på et prinsipp om at lovens og forskriftens vilkår må være oppfylt hele tiden, ikke bare ved periodevis kontroll.

Utgangspunktet i internasjonal skatterett er at et foretak kun skattlegges i foretakets hjemstat, se skatteavtalen artikkel 7. Dersom du er bosatt i Kypros etter skatteavtalens regler (uavhengig av hva norsk skattelov sier), se artikkel 4 nr. 2, skal altså dine næringsinntekter kun skattlegges i Kypros. Unntaket fra dette er hvis du driver virksomhet i Norge gjennom et fast driftssted i Norge. Fast driftssted er definert i artikkel 5. Antagelsen din om at du utelukkende skal beskattes av Kypros vil stemme så lenge du etter skatteavtalen skal anses bosatt på Kypros, og så lenge du ikke har et fast driftssted i Norge. Frem til du anses bosatt på Kypros er du bosatt i Norge og skal behandles som det. Skattemessig emigrasjon etter norsk skattelov er irrelevant i denne sammenhengen, skatteavtalens artikkel 4 går foran skattelovens emigrasjonsbestemmelser. Spørsmål om kypriotisk skatterett må du nesten ta opp med kypriotiske skattemyndigheter eller en lokal advokat/skatterådgiver. Når det gjelder spørsmålet ditt om beskatning på Svalbard så ser du på reglene om lønnsbeskatning. Stortingets svalbardskattevedtak for 2024 bestemmer at personlig næringsinntekt skal beskattes med 16 %. I tillegg kommer relevante trygdeavgifter. Hvis du flytter midt i et inntektsår vil inntekten bli beskattet i Norge frem til flytting og på Svalbard etter flytting.

Fengsel.

50/50 betyr at man ikke kvalifiserer for overgangsstønad. Å ha samboer betyr at man ikke kvalifiserer for overgangsstønad, uavhengig av hvor den folkeregistrerte adressen er. Din samboer sluttet å kvalifisere for overgangsstønad senest midt i 2021, antagelig har hun aldri kvalifisert. Foreldelsesfristen for sivilrettslig tilbakekreving er tre år fra utbetalingen eller ett år fra når NAV oppdager forholdet. Grensen for når man risikerer ubetinget fengsel er når totalbeløpet overstiger 1G, dvs. ca. 120k. Dette er et simpelt bedrageri, så foreldelsesfristen er fem år fra det straffbare forholdet opphørte, det vil si desember-ish 2028. Ved ikke å melde flytting til der du faktisk har din bopel har du muliggjort bedrageriet. Det er imidlertid ikke vanlig at man tiltaler kjærester for medvirkning.

Skattelister utarbeides og publiseres etter reglene i skatteforvaltningsloven § 9-7. Unntak fra hvem som skal tas med følger av tredje ledd: Ousdal er død. Elden har sperret adresse.

1) Plattformavgift er en fradragsberettiget kostnad. 2) Fritaksmetoden omfatter kun gevinst på og utbytte fra aksjer. Returprovisjon vil normalt ikke være noen av delene. 3) Slik jeg forstår dette er det kostnader du ikke betaler, men som blir avregnet ved realisasjon. Slike kostnader vil reflektere fondsandelens utgangsverdi og kan avregnes i realisasjonsvederlaget men kan ikke fradragsføres som en løpende kostnad.

Nei, det er ikke noe du har misforstått (bortsett fra at regelen er fire år, ikke tre). Det er slik systemet fungerer, men vilkåret for at leasingselskapet skal få fradrag for mva er at leietakeren ikke får kjøpe ut bilen etter fire år. Kravet for at leasingselskapet skal få mva-fradrag er at bilen skal benyttes i yrkesmessig utleievirksomhet. Hvis leietaker har fått tilsagn om å få leie bilen i tre år og så kjøpe den er det ikke en leieavtale, da er det en kjøpsavtale med avgiftsmotivert leieperiode. Du forutsetter videre at du som kjøper nyter godt av dette, og ikke leasingselskapet. Leasingselskapet vil naturligvis ha mest mulig av denne fordelen selv. Det er foreslått endringer i reglene.

Og det er ikke dobbeltstemme for styreleder på årsmøtet - ved stemmelikhet er det loddtrekning.

Husleieloven § 3-4 bestemmer at det kan avtales at leietaker skal bidra til utleiers strøm-, brensels-, vann- og avløpsutgifter i tillegg til leien. Hvordan dette skal gjøres vil avhenge av leieavtalen. Det er adgang til å ha et fastpristillegg, målerbasert avregning, eller sjablonavregning. Her må man lese leieavtalen.

OBOS-sameier er noe av det verste man kan komme ut for, for OBOS-forretningsførere behandler alt som om det var et borettslag. En av de sentrale forskjellene mellom sameier og borettslag er at det er årsmøtet som fastsetter ordensreglene i et sameie, se eierseksjonsloven § 28. I ytterste konsekvens betyr det at man kan ignorere de ordensreglene styret har fastsatt, fordi styret har ingen adgang til å fastsette ordensregler. Problemet her er at du har ingen måte å gjøre noe med dette på uten å få skiftet ut styret. Det du derimot kan gjøre er å true styret med at de vil bli holdt økonomisk ansvarlig for verditapet på din seksjon fordi de er et ræva styre.

Nei, ikke egentlig. Hva som er relevant er opp til loven.