krikkert

Det sier ikke dommen noe om, såvidt jeg kan se. Men gitt hvor mange år konflikten hadde vart (inkludert en tvist om omfanget av eksisterende veirett) er det usannsynlig.

Dette vet du lenge før ekspropriasjon er aktuelt. Ekspropriasjon kommer ikke som en overraskelse. Staten stiller som krav at man skal ha forsøkt en minnelig løsning først.

Med tanke på at matrikkelloven § 7 ikke er trådt i kraft er det litt tidlig å påberope seg § 7 fjerde ledd som unntak. Se fotnote 1 til § 7 og fotnote 1 til § 50. Matrikkellova § 7 kan per dags dato ikke brukes for å nekte tinglysing.

Nei, det er ikke noen generell adgang til å ekspropriere hverken eiendomsrett eller rettigheter over annen eiendom. Ekspropriasjon er formålsbestemt: om en ekspropriant kan få ekspropriere noe avgjøres av hvilket formål han har. Du må ha et legitimt formål, ekspropriasjon må tjene en samfunnsinteresse, og ekspropriasjon må være utvilsomt mer til gagn enn det er til skade for ekspropriaten. "Dette øker verdien på min eiendom" er ikke en samfunnsinteresse. Veglova har en ekspropriasjonshjemmel for "bygging, utbedring, vedlikehald, og drift" av privat veg - men det er ikke slik at eksproprianten kan bestemme hva han skal få av ekspropriaten. I tilfellet veg er det jordskifteretten som bestemmer hva inngrepet skal gå ut på. Du kan si så mye du vil at du ønsker deg eiendomsrett over (den planlagte) veggrunnen, hvis det du trenger er veg så må du klare deg med en vegrett. Det kan eksproprieres til havneformål og til akvakulturformål, men myndigheten til å gjøre dette ligger hos staten. Staten kan gjøre dette på vegne av en privat part (i og med at staten ikke driver havner og akvakultur er dette også normalt), men det er da den private parten som må vise til samfunnsinteressen og at det utvilsomt er mer til gagn enn skade. Ekspropriasjon skjer når forhandlinger ikke er mulig, fordi den ene parten ikke vil. Utgangspunktet for erstatningen er salgsverdien av det eksproprierte, og denne vil normalt være lik for både selger og kjøper, fordi begge normalt vil benytte seg av det eksproprierte på samme marked. At nytteverdien for kjøper er større enn nytteverdien for selger er alltid tilfelle i ekspropriasjon, det er ett av vilkårene for å ekspropriere. Vindmølleeksempelet er svært lett å avgjøre: Hvis verdien for selger er kr. null så har en rasjonell selger ingenting imot å bare gi bort eiendommen til vindmølleselskapet.

Hvis du leser jordskifteavgjørelsen ser du at det ikke er flyttet noen eiendomsgrenser. Det er ekspropriert en vegrett. For dette betalte bnr. 317 kr. 25 000,- i tråd med vanlig ekspropriasjonsvederlagsberegning. Det er all grunn til å tro at verdien for bnr. 317 med bedre vegadkomst er langt høyere enn 25 000,- kr. Det har imidlertid ikke bnr. 5 noe med - vedkommende skal ha erstattet sitt tap.

Du kan ikke klage på sensors vurdering. Dette inkluderer sensors bedømmelse av din kjøring, sensors bedømmelse av trafikale forhold, og sensors observasjoner av bilens posisjon, værforholdene, eller sensors bedømmelse av hvilket behov det var for inngripen.

Den jordskifteavgjørelsen levnet ikke bnr. 5 mye ære.

Det hadde jeg blitt.

Gikk noe galt?

Det er ingen sammenheng mellom hva en sak er verdt og hva den koster å få utført. Å føre en sak i tingretten har en startkostnad på cirka 20-40k. Da snakker vi om en kort runde i forliksrådet, en halv dag i tingretten, småkravsprosess, ingen egentlig saksforberedelse, ingen vitner, begrenset mengde dokumenter, kun partsforklaringer. Dette gjelder uansett om den saken har en verdi på 600,- kr (tvist om en parkeringsbot) eller 200 000,- kr (tvist om bilkjøp eller mangler i fast eiendom). Det at en tvist er liten betyr heller ikke at den er ukomplisert. Har man for eksempel en selvprosederende part blir det raskt veldig mye mer arbeid for advokaten, fordi selvprosederende parter blir raskt forelsket i ChatGPT og andre LLM-assistenter - og det ender motparten med å ta regningen for. I alle fall i første omgang.

Se innlegget til @Ståle Nordlie over. Kapittel 10 har et unntak for begrensningen hvis en part åpenbart uten grunn har tatt ut stevning eller tatt til motmæle, eller påført motparten merkostnader ved forsømmelige forhold.

Det stemmer.

Det er ikke adgang til å kreve husleie for mer enn én måned på forskudd. Husleie som betales 15. november vil kronologisk sett gjelde perioden 16. oktober - 15. november, 15. november til 14. desember, eller noe imellom dette. Dette avhenger av kontrakten. Man kan da komme i situasjonen hvor husleien i januar dekker 15. januar - 14. februar, slik at man må betale en halv husleie 15. februar for perioden 15. februar til 28. februar.

Internasjonale organisasjoner forutsetter skattefrihet for å unngå at skatteinntekter blir en del av forhandlingene om hvor organisasjonens hovedsete skal ligge og hvor de ansatte skal bosette seg. Hvis man ikke hadde gjort dette hadde det som egentlig er intern belgisk skattepolitikk plutselig kunnet utvikle seg til internasjonal diplomatisk krise. Én ting er for øvrig å bidra til å finansiere NATO, noe annet er om samtlige NATO-land måtte økt bidragene sine med 30 % fordi de også må finansiere vertsstatenes skatteinntekter. Hvis Stoltenberg skulle skattet av sin inntekt fra NATO-vervet ville det medført ganske nøyaktig null skatt til Norge, ettersom han etter den norsk-belgiske skatteavtalen ville ha skattet til Belgia av denne inntekten (en tilsvarende regel følger for øvrig av skatteloven § 2-1 tiende ledd om nedsettelse av skatt på inntekt ved langvarig utenlandsopphold).

En unntaksregel i tvisteloven § 20-2 sier at hvis tungtveiende grunner taler for det kan en tapende part fritas helt eller delvis for å dekke vinnende parts sakskostnader. Ressursulikhet kan være en slik tungtveiende grunn. Men det er en unntaksregel.

Hva som kan idømmes av sakskostnader følger av tvisteloven kapittel 20 for sivile tvister. Hvis det faktisk er påløpt eller vil påløpe 300 000 i sakskostnader så er det ingenting rettsstridig eller ulovlig ved å kreve at motparten dekker dette beløpet, selv ikke om beløpet er høyt. Å (true med å) kreve motparten for fantasibeløp eller urealistiske beløp vil kunne være straffbart som motarbeiding av rettsvesenet etter straffeloven § 157, men da må det være snakk om rettsstridig atferd. Det skal en del til.

En forsvarer har all rett til å prosedere på at politiet ikke har ført tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld selv om han selv skulle være overbevist om at tiltalte er skyldig, og selv om tiltalte har innrømmet skyld overfor forsvareren. Man skal ikke lyve, men å presentere alternative muligheter er ikke å lyve. Det er tross alt jobben å punktere påtalemyndighetens sak. Det er påtalemyndighetens jobb å føre en sak som ikke lar seg punktere.

Du kan selvsagt velge å henvende deg til skadevolder. Og skadevolder kan velge å la forsikringsselskapet(s advokat) opptre på sine vegne. Du har da fortsatt rettet et krav mot skadevolder.

Og de blir hele igjen med en 2025-Lambo. Værsågod, betal. Hvorfor skal du som skadevolder få bestemme hva de blir hele av? De vil ha ny Lambo, de, hvorfor skal du bare erstatte dem en gammel Volvo? Logikken din henger ikke på greip. Knuser du frontruta på bilen får du ikke noe aldersfradrag (hverken forsikringsrettslig eller erstatningsrettslig), så det var et dårlig eksempel.

Det er langt utenfor din rimelighetsoppfatning. Vennene dine setter selvfølgelig pris på at hvis du skader deres 1990-Volvo mens du låner den kan de kjøpe en 2025-Volvo på din regning.

Du har ikke tapt en ny vaskemaskin, du har tapt en brukt vaskemaskin. Ditt økonomiske tap er tapet av en brukt vaskemaskin.

Ikke nødvendigvis. Ved erstatning innenfor kontrakt skal erstatningen svare til det beløpet kjøperen har tapt på å få boligen opp i den stand kjøperen har krav på at boligen har etter kjøpsavtalen. Kjøperen må naturligvis selv dekke standardheving (og erstatningskravet kan også beskjæres etter andre regler), men det å få boligen opp i avtalemessig stand regnes ikke som fortjeneste.

Skadelidte skal ikke tjene på skaden heller, noe skadelidte gjør hvis vedkommende får erstattet mer enn verdien av det som er tapt. Hvilken betydning mener du det har for dette spørsmålet om det er forsikringsselskapet eller skadevolder selv som tar stilling til erstatningskravet? Du har ikke krav på mer enn 4000,- kr.

Det får ingen betydning for håndteringen av erstatningskravet. Hvis forsikringsselskapet kommer til at vilkårene for erstatning er oppfylt men at det ikke blir noen utbetaling fra selskapet (det mest praktiske eksempelet er fordi skaden er under de relevante egenandeler) så sendes saken tilbake til skadevolder med beskjed om at vilkårene er oppfylt og at skadevolder bør betale. Ansvarsforsikringen (hvem som betaler) og saksbehandlingen (hvem som tar stilling til erstatningskravet) er to separate forhold.

Hvis politiet beslaglegger mobiltelefonen din kan du få status som siktet (men ikke alltid), men det betyr ikke at du går fra å være innbrakt etter politiloven til å være pågrepet etter straffeprosessloven. Politiet (dvs. arrestforvarer/polititjenestemann) kan avklare din status med politijuristen (er du innbrakt eller pågrepet, skal det oppnevnes/tilkalles offentlig forsvarer) før du får snakke med en advokat. Dels av hensyn til deg (politijuristen vil kunne avklare om advokaten betales av det offentlige eller om du må betale vedkommende selv) dels av hensyn til andre (det er ofte begrenset hvor mange advokatrom som er ledige, og det er politijuristen som avklarer prioritering).