krikkert

En tilståelsesdom kan gjenåpnes på lik linje med andre rettskraftige dommer, men nåløyet er trangt. I praksis må du kunne påvise at dommeren har gjort seg skyldig i straffbart forhold, finne nye bevis, eller klare å argumentere for at "særlige grunner" gjør det tvilsomt om dommen er riktig (og i tillegg at tungtveiende hensyn gjør at skyldspørsmålet blir prøvd på nytt). Det første du bør gjøre er å skaffe politidokumentene. Det gjør du ved å sende en mail til ditt lokale politidistrikt. Som forsvarer får jeg alle dokumentene automatisk tilsendt i Altinn, jeg vet ikke om det også gjøres slik for privatpersoner som ber om innsyn eller om du får dem i posten. Oppgi som begrunnelse at du ønsker å vurdere å begjære saken gjenåpnet, det er ingen grunn til å holde hemmelig hvorfor du ønsker dokumentene (og det kan bidra til at du får kopier med én gang i stedet for å bli bedt om å lese saken på stasjonen). Det neste du bør gjøre er å kontakte advokat. Man kan søke forsvareroppnevning for gjenåpningssaken, og hvis saken er gått som tilståelsessak i første omgang er det et begrenset antall dokumenter å sette seg inn i, så det bør ikke koste allverdens å få et profesjonelt blikk på det. Din største utfordring vil antagelig være at det for ca. 15 år siden var et absolutt krav for tilståelsesdom at du både samtykket i forenklet behandling og at du ga en _uforbeholden tilståelse_ (med mindre det var en sak om ruskjøring eller kjøring uten førerkort). I praksis vil du måtte argumentere med at tilståelsen din var feil.

Så, potensielt eier din far halvparten av eiendommen, og mors andel skal fordeles på deg og din bror, og han bruker dødsboets eiendom som sin private. Dette er en serie potensielle landminer du tar opp, og du bør vurdere å oppsøke advokat.

Det er mat også.

Her trekker du "i utgangspunktet" ganske langt.

Den som har fast bosted har også per definisjon som oftest barnet mest, og i alle fall like mye. Jo mer samvær, jo høyere samværsfradrag, slik at dette med "dobbelt opp av alt" dekkes i stor grad inn av at samværsfradraget øker. Ved samvær i samværsklasse 4 (som vil si 45-50 % samvær) utgjør samværsfradraget 50 % av underholdskostnaden.

Det er ikke alle fasadeendringer som krever byggetillatelse. Normalt kan man installere varmepumpe uten byggetillatelse, men hvis huset er verneverdig eller er omfattet av en kommunal plan som har bestemmelser om utseende kan det kreves byggetillatelse hvis varmepumpen gjør at man bryter med bestemmelser gitt av Riksantikvaren, by-/kommuneantikvaren eller arealplanen.

Kostnaden ved å ha ett barn er per 1.1.2025 minimum ca. 100 000,- kr per år. Barnebidrag utgjør maksimalt etter bidragsforskriften ca. 65 % av disse kostnadene, vanligvis mindre (ved en 70/30-inntektsskjevhet utgjør bidraget ca. 55 % av underholdskostnaden hvis bidragspliktige ikke har samvær, og ca. 40 % hvis bidragspliktige har vanlig samvær). Et barn har kostnader til mat, klær, transport, hygiene og personlig pleie, underholdning, mv. Disse kostnadene bæres i hovedsak av den barnet bor mest hos, og statistisk sett er matkostnaden den høyeste enkeltposten i underholdskostnaden (ca. halvparten). Du skal være rimelig sneversynt for å hevde at samværsforelderen betaler dobbelt opp av mat til barnet for den perioden barnet ikke er der. Barn koster mer enn man får i støtte og bidrag. Langt mer.

Du er enten medlem eller ikke medlem. Det frivillige medlemskapet inntrer ikke før det pliktige medlemskapet opphører (og vice versa).

I Norge har vi lagt til grunn at den som har fast bosted også bærer størsteparten av utgiftene med det å ha barn. Men barnetrygd kommer jo også til fradrag i barnebidraget (bidragsforskriften § 3 femte ledd). Kontantstøtte forutsetter at man ikke har barnehageutgifter, og reduserer gjennom dette barnebidraget. Barnetillegg i forskjellige trygdeytelser øker bidragsmottakers personinntekt og reduserer bidragets størrelse indirekte. Reglene om fastsetting av bidrag er skjematiske og bygger på faste satser som beregnes ut fra hvor høy inntekt man har (eller burde ha), hvor gamle barna er, og hvor mye samvær man har. Har man ett barn i alderen 0-5 år og samvær i to eller flere dager men mindre enn 4 netter per måned får man et samværsfradrag på 317 kr/mnd. Dette er ca. 7 % av de beregnede livsoppholdskostnadene for et barn i denne alderen. Man kan naturligvis forhandle med den annen part om en bedre løsning på barnebidrag, men det har normalt lite for seg.

Frivillig medlemskap i folketrygden har varierende satser mellom 0 % og 26,1 % avhengig av om man er skattepliktig til Norge, om man plikter å betale trygdeavgift, og om man har en arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift eller ikke.

Det følger av barneloven § 42 at barnet har krav på "omsut og omtanke" fra den som er sammen med barnet, det vil si samværsforelder. Omsorg (omsut) betyr at samværsforelderen plikter å sørge for at barnets fysiske, psykiske, emosjonelle, og andre behov er dekket. Dette må samværsforelder gjøre for egen regning. Dette følger av at samværsforelderen har plikt til å forsørge barnet etter barnelova § 66. For å kreve at noen andre (bostedsforelder) gjør det må man enten ha en bidragsavtale om det eller kreve at NAV fastsetter bidrag. I praksis gjøres det ved at det gjøres en begrensning i bidragsplikten ("samværsfradraget"), man betaler mindre bidrag enn man ellers ville ha gjort fordi man har utgifter under samvær. Noen typer gjenstander er det veldig unaturlig å ha mer enn én av - for eksempel langrennsski - og i slike tilfeller er det vanlig at bostedsforelderen sørger for at barnets eiendeler følger med på samvær hvis det er planlagt en slik aktivitet. Disse utgiftene har man tross alt dekket gjennom bidrag. Men vanlige klær og toalettsaker dekkes av forsørgelsesplikten og er hensyntatt i samværsfradrag. Dette gjelder selv om det ikke er avtalt eller fastsatt noe bidrag. AI er ikke en juridisk rådgiver, men en bablemaskin som forteller deg hva det er sannsynlig at du vil lese.

Ingenting. Trygdekoordineringsreglene for EØS innebærer at vedkommende fortsatt skal være medlem av trygden i det landet hvor sentrum for livsinteresser ligger, og dette vil vanligvis være Norge. Hvis dette hadde vært et land utenfor EØS ville trygdemedlemskapet opphørt. Alderspensjonen ville da blitt omregnet etter en eksportvurdering (eller opphørt hvis trygdetiden var lav nok). Vedkommende må da sørge for medlemskap i trygden i det andre landet - eller søke frivillig medlemskap i folketrygden.

Ransaking skal ikke skje i full offentlighet hvis det finnes alternativer, se straffeprosessloven § 201. Naturligvis er det ydmykende å bli arrestert i full offentlighet - men det er også en av de hverdagslige risikoene som følger med det å bo i et samfunn.

Hva får deg til å tro at det er et sentralt tema? Det at media er veldig opptatt av det?

Etter den gamle folketrygdlovens ordning var regelen bare at arbeidsgiver kunne kreve en skriftlig erklæring fra vedkommende om at "fraværet fra arbeidet skyldes sykdom" (se folketrygdloven § 3-12 nr. 2 tredje ledd og 1978-forskriften om egenmelding § 5). Bestemmelsen om at arbeidsgiver "kan [] bestemme at retten til sykepenger skal falle bort" er ny med 1997-loven, men viderefører gjeldende rett ifølge Sosialdepartementet. Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har i en ankesak (nr. 18/81) bygget på at for at arbeidsgiver skal kunne nekte å utbetale sykepenger må arbeidstaker være orientert om kravet på forhånd og det må være praktisk mulig for arbeidstaker å oppfylle kravet. I ankenemndssaken 255/2023 (AN-2023-255) var det å levere egenmelding 22. juni for egenmeldt fravær i perioden 11. - 19. februar samme år for sent. Jeg antar at arbeidsgiver kan holde tilbake sykepenger frem til erklæringen er signert. Dette vil være mindre inngripende enn å inndra sykepengene.

Aha, så det er her poenget ligger. Du, eller noen du kjenner, har tapt en barnefordelingssak, og har hengt deg opp i ett prosessuelt underpoeng som nå er blitt hovedgrunnen til at saken ble tapt.

Det er to spørsmål her. Det ene er hvorvidt det skal være lov å ta opp samtaler uten å informere den andre parten. Det andre er hvorvidt man skal kunne bruke slike lydopptak under en senere (rettslig) tvist. Til spørsmål nummer 1 har vi som samfunn landet på at det ikke er tungtveiende grunner til å forby dette. For egen del mener jeg at å forby skjulte lydopptak innebærer at man forskjellsbehandler mellom personer med god og dårlig hukommelse. Den med god (nok) hukommelse kan skrive ned et referat direkte etter samtalen, lenge etterpå, eller til og med gjengi samtalen ordrett i vitneavhør. Hvorfor skal man ta fra den med dårlig hukommelse samme mulighet? Til spørsmål nummer 2 bygger vi i norsk rett på tradisjonen om at partene må få føre flest mulig av de bevis de selv måtte ønske, og så får de heller krangle over hva bevisene betyr (hva mente man egentlig med det som ble sagt) eller hvor mye vekt domstolene skal legge på beviset. Vi har en snever unntaksregel i tvisteloven § 22-7 som sier at retten kan nekte en part å føre et bevis hvis beviset ble skaffet på en utilbørlig måte. Her dukker veldig ofte skjulte opptak opp - i en sak fra Borgarting lagmannsrett (LB-2018-155792) ble for eksempel en arbeidsgiver nektet å føre en privatetterforskers fotografier, logger, og kontrollrapporter etter ti dagers skjult overvåkning av arbeidstaker som bevis. Det aller meste av skjulte opptak tillates likevel ført. Men den som blir utsatt for opptaket har naturligvis full rett til å hevde nettopp de argumentene som kommer frem - han ble lurt, samtalen ble styrt, dette må ses i kontekst, og så videre. Det eneste et lydopptak dokumenterer er hva som ble sagt, hverken mer eller mindre. Et skjult lydopptak kan også slå tilbake på deg: Hvis du tar opp alle samtalene som er fordelaktige for deg kan dette raskt bli tolket slik at alle samtaler du ikke har tatt opp er ufordelaktige for deg, og da gir du motparten gratis troverdighet.

Ransaking krever hjemmel, og denne hjemmelen kan være samtykke, men samtykket må i så fall være til stede under hele ransakingen. Det kan trekkes når som helst. Hvis samtykket trekkes har butikken ingen adgang til å bruke makt for å tvinge gjennom avtalen. Her står ikke "samtykke til ransaking" i noen annen stilling enn "samtykke til å betale penger".

Tvangsprosessen er grovt sett delt i to - sikringsstadiet (utlegg etter kapittel 7) og dekningsstadiet (kapittel 8-12). Du har sikret kravet ditt. Kravet er sikret i to elbiler og en tilhenger. I utgangspunktet skal namsmannen anslå verdien av det namsmannen tar utlegg i, men det skjer i praksis aldri. Du kan nå velge mellom å gå videre til dekningsstadiet, som er å be namsmannen tvangsselge det pantsatte, eller å ta en ny runde på sikringsstadiet, som går ut på å be namsmannen om å lete etter flere gjenstander å sikre. Du kan også velge å vurdere å gå etter ledelsen i foretaket med krav om erstatning. Et siste alternativ, som sjelden er aktuelt for små kreditorer, er å begjære konkurs (dette er lite aktuelt fordi den som begjærer konkurs må stille sikkerhet for at statens kostnader ved konkursbehandlingen blir dekket). Dekningsstadiet er ikke risikofritt. Du hefter for namsmannens gebyrer uansett, og det er bare hvis salgssummen for bilene overstiger 3,45R at det blir noe på deg i det hele tatt. Hvis bilene overtas for vrakpantpris går du cirka i null. Gitt disse alternativene ville jeg nok vurdert å heller ta en ny runde utlegg. PS: Det skal sies at det er ikke uvanlig at bruktbilfirmaer selger biler de ikke eier selv. Det kalles å selge på kommisjon. Det firmaet ikke eier, det kan du heller ikke få utlegg i. Men du bør i en ny utleggsbegjæring be namsmannen om å faktisk møte opp hos saksøker i stedet for å gjennomføre en kontorforretning, som det høres ut som om de gjorde sist (les namsboken og sjekk hvor forretningen ble avholdt).

Ansettelsesvedtak mv. er unntatt klageadgang, så der er det Sivilombudet som er første stopp etter å ha tatt opp uenigheten med organet det gjelder.

Nei. Statsforvalternes helseavdelinger er som regel ikke akkurat overbemannet, så jeg ville ikke regnet med noe kortere enn en måned eller to, i alle fall.

Det er i praksis utelukket. Du må i så fall gjennom annen medisinsk dokumentasjon vise til at fastlegen rett og slett tar feil.

Lovens utgangspunkt er at kontingenter ikke er fradragsberettiget. Kontingent til arbeidstakerorganisasjoner er fradragsberettiget, men ut fra hva du beskriver er ikke IEEE en arbeidstakerorganisasjon. Skatteetatens normer for hva en arbeidstakerorganisasjon er forutsetter at: Organisasjonen i det vesentligste tar seg av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår Organisasjonen må være landsomfattende (ikke regional/lokal) Organisasjonen må ha inngått tariffavtale på vegne av medlemmene (for privat og kommunal sektor) Organisasjonen må ha forhandlingsrett etter tjenestetvistloven (for statlig sektor) Ut fra hva du beskriver er ikke kulepunkt 1 og 3 oppfylt. Til sammenligning er såvidt jeg vet Juristforbundet fagforening etter bestemmelsen mens Advokatforeningen ikke er det. Det er altså norske eksempler på at ikke alle foreninger man er medlem i på grunn av sin profesjon er fagforeninger.

Det skal nokså stor grad av sinnsforvirring / mental ustabilitet til for at et testamente er ugyldig. Kravene er såpass høye at enhver alminnelig oppegående person vil etter kun korte samtaler med testator kunne vurdere spørsmålet. Det å kreve helseattest vil da bare være fordyrende og vanskeliggjørende. Advokater er antagelig bedre i stand til å vurdere slikt enn de fleste (men mindre enn trent helsepersonell) rett og slett fordi advokater som jobber med familie- og arverett veldig ofte har med eldre, demente, og gale å gjøre.

Nei, man plikter ikke bruke erstatningen på det økonomiske tapet. Man kan velge å bare leve med tapet og bruke erstatningen på noe annet. Men man må sannsynliggjøre at man har hatt eller kommer til å ha et økonomisk tap.