krikkert

Det skal nokså stor grad av sinnsforvirring / mental ustabilitet til for at et testamente er ugyldig. Kravene er såpass høye at enhver alminnelig oppegående person vil etter kun korte samtaler med testator kunne vurdere spørsmålet. Det å kreve helseattest vil da bare være fordyrende og vanskeliggjørende. Advokater er antagelig bedre i stand til å vurdere slikt enn de fleste (men mindre enn trent helsepersonell) rett og slett fordi advokater som jobber med familie- og arverett veldig ofte har med eldre, demente, og gale å gjøre.

Nei, man plikter ikke bruke erstatningen på det økonomiske tapet. Man kan velge å bare leve med tapet og bruke erstatningen på noe annet. Men man må sannsynliggjøre at man har hatt eller kommer til å ha et økonomisk tap.

Det dette handler om er at for å få erstatning så må du kunne sannsynliggjøre at du har hatt eller vil få et dokumentert økonomisk tap som følge av NAVs feil. Du fikk ikke noe økonomisk tap den gang da fordi du ikke tok ulønnet permisjon. Du må da sannsynliggjøre at du enten har hatt tapet senere, eller at du vil måtte lide et tap i fremtiden. Du trenger ikke å spesifisere hvilke dager konkret du vil ta ut permisjon (bare hvor mange), og her kan du skrive rett frem at dette vil du ta stilling til etter at NAV har saksbehandlet erstatningskravet ditt (dette kan ta et halvt år eller mer). Når erstatningen er utbetalt er det opp til deg hvordan du disponerer den. At du velger å spare de pengene for å kunne ta ekstra ulønnet ferie når barna er større, f.eks., er opp til deg.

Da må man eventuelt gå frem etter burettslagslova § 5-22 om salgspålegg og tvangssalg. Hvis det åpnes for det i vedtektene kan imidlertid borettslaget nekte noen å fremme forkjøpsretten (se burettslagslova § 4-14 - det er borettslaget som bruker forkjøpsretten på vegne av forkjøpsrettshaver).

Forkjøpsrettshaver har ikke adgang til å kreve skjønn der avtalt pris er over markedspris. Dette må forkjøpsrettshaver finne seg i. Én vanlig grunn til å selge til underpris er fordi man selger til leietaker (unntaket fra forkjøpsrett i § 4-12 annet ledd gjelder ikke ved salg fra privatperson til leietaker, her gjelder lovens hovedregel om adgang til forkjøpsrett). Her er situasjonen at leietaker er svært godt kjent med eiendommen noe som innebærer lavere risiko for reklamasjoner. I og med at dette er knyttet til kunnskap hos leietaker som person er det ikke et aspekt av kjøpekontrakten forkjøpsrettshaver kan tre inn i, og da vil selger ha et sterkt incentiv til å komme seg ut av underprisen. Spiller liten rolle om andelseieren kan borettslagsloven etter fingrene - forretningsfører kan disse reglene, og internett er et tastetrykk unna.

Den aktuelle bestemmelsen er folketrygdloven § 2-1 og 2-14. Folketrygdloven § 2-1 bestemmer at man er medlem i folketrygden så lenge man er bosatt i Norge. Etter § 2-14 første ledd opphører medlemskapet i folketrygden dersom man tar opphold i utlandet og oppholdet er ment å vare eller faktisk varer mer enn 12 måneder. Så har man regelen i § 2-1 fjerde ledd: Hvis du skal oppholde deg eller har oppholdt deg i utlandet "mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år" regnes det ikke som midlertidig fravær fra Norge. "År" i bestemmelsen betyr kalenderår, se Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv R02 § 2-1 pkt. 7. Er du borte 11 måneder i 2025 må du oppholde deg i Norge i minst seks måneder i 2024 og 2026. I tillegg kan ikke noe opphold være sammenhengende mer enn tolv måneder. Er du borte fra februar 2025 til mars 2026 taper du medlemskapet i folketrygden fordi du har vært utenlands mer enn 12 måneder sammenhengende, selv om det bare var 11 måneder i 2025 og 3 måneder i 2026.

Det kommer an på ordlyden i leieavtalen, men de fleste avtaler som har en klausul om at avtalen er uoppsigelig i en viss periode regner denne perioden fra innflytting.

Du har bare angrefrist i tilfellene nevnt i burettslagslova § 4-19, det vil si tilfeller hvor boligen ikke har vært på offentlig visning.

Burettslagslova § 4-18 har egne regler om dette, men de er nokså like: "Åpenbart" er et strengt krav, men det vil være oppfylt i de tilfellene det er snakk om her - forarbeidene til den tilsvarende bestemmelsen i løysingsrettslova sier at det "må utan grundige vurderingar være klårt at prisen er lågare enn vanleg pris".

At du forteller politiet at du samtykker til tilståelsesdom er ikke nok til å bli dømt. Du blir innkalt til et rettsmøte i tingretten hvor du blir bedt om å forklare din side av saken og spurt om du erkjenner straffeskyld etter siktelsen. Du kan stille med forsvarer i rettsmøtet, men du har ikke krav på offentlig betalt forsvarer når det ikke er påstått høyere straff enn 6 måneder ubetinget fengsel (straffeprosessloven § 99).

Samtaleprosess er fylkesnemndenes variant av rettsmekling. Poenget med mekling er at fylkesnemnda med bistand fra en oppnevnt sakkyndig forsøker å bidra til at partene skal bli enige, eventuelt prøve ut forskjellige muligheter/ordninger. Hvordan en samtaleprosess foregår kommer helt an på hva slags sak som er brakt inn for nemnda. En klagesak over pålegg om hjelpetiltak er forskjellig fra et flytteforbud som igjen er forskjellig fra en omsorgsovertakelse.

Ja. Den som allerede er andelseier skal ikke godkjennes av styret hvis vedkommende ønsker å kjøpe en annen andel - vedkommende er allerede godkjent.

Jeg vet at enkelte steder praktiserer at man pålegger salg av den andelen andelseier hadde først, under henvisning til at bruk av vedtektsfestet forkjøpsrett innebærer at man godtar at den første andelen må selges. Det er jo gjerne den løsningen andelseieren selv ønsker også (med unntak av situasjoner som her hvor man kjøper for flipping så kjøper man jo gjerne for å bo der), så et slikt salgspålegg blir neppe bestridt. Men jeg har ikke sett noen saker hvor det er kommet til domstolene.

Det følger av burettslagslova § 4-1 at man normalt bare kan eie en andel i et borettslag. Dette er ikke en særregel OBOS har. Hvis man i strid med dette eier to andeler følger det av burettslagslova § 4-8 at styret kan pålegge deg å selge en andel. Du vil da få en frist på minimum tre måneder på å selge frivillig, og etter det kan laget tvangsselge andelen. Det er styret som velger hvilken andel det skal gis salgspålegg for. Normalt gir man salgspålegg for den sist kjøpte andelen ettersom det er den som er ervervet i strid med reglene. Ettersom du allerede er andelseier gjelder ikke reglene i § 4-5 om godkjenning av ny andelseier. Styret kan ikke nekte å godkjenne deg som andelseier.

Såfremt ikke vilkårene for tjenesten sier noe annet kan man dele en tjeneste med andre, også mot betaling. Det kan oppstå noen problemer med å ta seg betalt for internett. Du kan bli regnet som en tilbyder av internettjenester og omfattet av ekomloven, og hvis du har fortjeneste er dette skattepliktig.