krikkert

For 20 år siden var ikke nummerportering like regelstyrt som i dag.

Ikke før noen gjør det tredje gang.

Det følger av husleieloven § 5-1 at utleier skal stille boligen til leietakers disposisjon i leieperioden. Hvis leietakeren ikke har tilgang til boligen er dette en mangel. Utleier plikter å rette mangelen (husleieloven § 2-10 jf. § 5-7), men utleier plikter bare å gjøre det som er innenfor rimelige kostnader og rimelige ulemper. Når det er et nøkkelkortsystem vil det si at utleier plikter å gjøre det han ville gjort dersom det var hans egen bolig - kreve erstatningsnøkkel, purre, og mase - men hvis det er noen andre en utleier som er ansvarlig for forsinkelsen så kan man ikke kreve mer av utleier enn det. Frem til mangelen er rettet har leietaker et krav på avslag i leie som svarer til nedsettelsen i verdi. Leietaker har ikke krav på utleierfinansiert hotellopphold. Husrommet er brukelig selv om det er noen praktiske begrensninger i bruken. Legg merke til at de øvrige leietakerne også kan ha krav på redusert husleie gjennom at man påtar seg ekstra plikter - fordi husrommet for dem har en lavere verdi hvis det er slik at noen alltid må være hjemme.

Det er en privat fordel, hvorfor tror du han skrur av posisjonering?

Hvem er hvem i forhold til hvem her? Dere har en leietaker, men dere opplyser at dere forholder dere til en utleier selv. Er dette et fremleieforhold hvor dere fremleier en del av en bolig dere leier, er dette et kollektiv hvor både dere og den andre leietakeren leier av samme utleier, hva?

Merethe Nygaard er i alle fall optimist.

Men seksjonseier har uavhengig av dette ingen rett til å holde tilbake felleskostnader. Rett til innsyn må forfølges på en annen måte - behandling i overordnet organ eller søksmål.

Kommunaldepartementet skrev i et brev 3. juni 2021 (TUDEP-2021-3137-2) at departementet mente at borettslag og aksjeselskaper burde være likestilt, og at aksjelovens regler "bør" gi andelseiere i borettslag tilsvarende innsynsrett. Dette er departementets mening. Det er imidlertid ingen bestemmelse tilsvarende aksjelovens i borettslagsloven og eierseksjonsloven, og i mangel på slik lovbestemmelse er det et åpent spørsmål hva som gjelder. Et borettslag / sameie står derfor fritt til å mene at departementet tar feil. Derfor skriver departementet også i den nevnte uttalelsen at hvis styret sier nei så må man gå via årsmøtet/generalforsamling. Den retten eierne i praksis har er derfor retten til å stille spørsmål på årsmøtet/generalforsamlingen.

Seksjonseiere i et sameie har i utgangspunktet ingen individuell rett til innsyn i eller forklaring av sameiets regnskaper. Det er årsmøtet, altså forsamlingen av seksjonseiere, som har slike rettigheter.

Absolutt - men rettsmiddelet man har da er å få et flertall til å bry seg nok til å vedta granskning eller avsette styret.

Sameiet plikter ikke å spesifisere hva àkontobeløpet går til når sameiet krever inn felleskostnader. Det er poenget med àkontobestemmelsen, at sameiet skal kunne anslå løst hvor mye penger det vil trenge. Det er årsregnskapet som skal vise hva pengene er gått til. Har man krevd inn for mye skal man betale tilbake (alternativt kan årsmøtet vedta å opprette et vedlikeholdsfond). Her ligger også kimen til problemet. Som jeg sa i et tidligere innlegg kan man ikke bruke "jeg får ikke vite X" som en lovlig begrunnelse for "jeg nekter å betale Y". Dette kan man generelt ikke i det norske rettssystemet - du kan ikke nekte å betale barnebidrag begrunnet i at bidragsmottaker ikke gir deg kontoutskriftene sine, du kan ikke nekte å betale billånet ditt fordi banken ikke forklarer deg hvorfor terminbeløpet er som det er, og du kan ikke nekte å betale skatt bare fordi Vedum ikke gir deg innsyn i driftsbudsjettet til PST. Man har generelt sett ikke rettsvern mot å ikke betale regninger som det ikke er noe galt med. Årsaken til at dette er ekstra strengt i sameier og borettslag er fordi en eier som ikke betaler felleskostnader påfører alle de andre eierne merkostnader, fordi sameiets regninger må betales uansett, og betaler ikke én blir felleskostnadene skrudd opp for alle de andre. Lurer man på hvor et overskudd er gått må man se på årsregnskapene. For større sameier ligger disse publisert hos Brønnøysundregistrene.

Styret er et kollektivt organ. Du må enten få de øvrige styremedlemmene med på å kalle inn til generalforsamling - dette er det faktisk styret som bestemmer, ikke styreleder. Styreleder har én stemme, ikke fem. Du kan til en viss grad verne deg selv mot erstatningsansvar ved å få det protokollført at du stemmer imot de aktuelle avgjørelsene. Uenighet med styrets avgjørelser må tas gjennom søksmål.

Uttak av ferie fører til at man får mindre feriepenger utbetalt i sluttoppgjøret. Det er helt vanlig.

Mengden vann og energi som benyttes er sløsing i kriminell grad. Begrepet "kriminell" er ikke brukt i betydningen "lovbryter" i denne sammenhengen.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-2: Sameier og borettslag har panterett i seksjonen/andelen foran andre krav (eierseksjonsloven § 31, burettslagslova § 5-20). De trenger ikke gå veien om forliksrådet for å få dom, de kan gå direkte til tvangssalg. Rettmessigheten av kravet blir prøvet prejudisielt som del av tvangssalget. Slik saken er beskrevet vil imidlertid boligen bli tvangssolgt. En seksjonseier har ingen rett til å holde tilbake felleskostnader som pressmiddel for å få aksept for andre krav vedkommende har, og kan normalt heller ikke nekte å betale sin andel av sameiets felleskostnader begrunnet i at vedkommende mener sameiet ikke burde hatt disse felleskostnadene.