krikkert

Utleier kan fremme de krav utleier måtte ønske. Du har ikke krav på at utleier står ved et tilbud du ikke har akseptert.

I rettsferiene løper ikke frister "for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser", domstolloven § 140 annet ledd (men merk at en domstol kan fastsette at en frist skal løpe i rettsferien). Fristfravær er regulert i tvisteloven § 16-7. Dette gjelder betaling av rettsgebyr og sideutgifter (men dette er i praksis aldri aktuelt; disse fristene fastsettes til en spesifikk forfallsdag og da gjelder ingen egentlig frist), sikkerhetsstillelse for sakskostnader, skriftlig tilsvar i søksmål (men ikke anketilsvar), anke og andre rettsmidler, og "prosedyreinnleggene" i skriftlige ankesaker. "Andre rettsmidler" er f.eks. begjæring om oppfriskning, begjæring om gjenåpning, og stevning over forliksrådets avgjørelser. Så generelt sett løper ikke fristen for anke eller begjære gjenåpning i rettsferien. Men andre frister gjør det - for eksempel den maksimale tiårsfristen i tvisteloven § 31-6 annet ledd.

Du glemmer et viktig poeng, og det er at Skatteetaten ikke er bundet av hva faktisk avtalt husleie er. Som jeg skrev i det første avsnittet mitt.

Man vil normalt få et pålegg om stans. Dette er en forskrift fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven, fastsatt for å "ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i virksomheter som er omfattet av forskriften", og bestemmelsen som definerer bilpleie sier rett ut "I denne forskriften menes med ... bilpleie:". Hvorvidt noe er bilpleie etter denne forskriften har derfor ikke betydning for hvorvidt noe er bilpleie etter andre forskrifter. Forurensningsforskriften kapittel 15 som regulerer utslipp av oljeholdig avløpsvann har ikke begrepet "bilpleie" i det hele tatt - bestemmelsene i kapittelet gjelder bensinstasjoner, vaskehaller, motorverksteder, bussterminaler, verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner, og skinnegående materiell, og anlegg for understellsbehandling som har vaskeplass, smørehall, servicehall eller lignende.

Man står fritt til å leie ut til sin far. Den utleien er skattepliktig, siden man ikke bor i boligen. Siden man leier ut til en nærstående kan Skatteetaten se bort fra den avtalte husleien og fastsette husleie etter skjønn etter skatteloven § 13-1. Derfor bør man følge skattelovens anvisning om bruksoverlating mot fullstendig kostnadsdekning. Dette er ikke utleie.

Jo.

Ren spyling av bilen (altså hvor det ikke er vaskemidler involvert, bare vann og støv/naturlig masse fra bilen) vil være tillatt etter forurensningsloven § 8 tredje ledd.

Inntekter sameiet får, herunder ved salg av fellesarealer, skal fordeles etter sameiebrøken, se eierseksjonsloven § 29 femte ledd. Unntak fra dette prinsippet krever både vedtektsendring (dvs. 2/3 flertall) og at de sameierne som taper på det eksplisitt stemmer for vedtaket.

Dette kalles skattesvindel. Finansutgifter/-kostnader er ikke vedlikeholds- eller driftskostnader ved eiendommen.

Selvsagt. Men dette blir skattepliktig utleie, fordi sønnen leier ut en eiendom han ikke bor i/på. Ja.

Dette er et bruttolignet sameie, og det vil si at dere skal behandles individuelt. Det innebærer at du vurderes for deg og han vurderes for seg. Det er ikke boligen som sådan som er skattefri eller ikke, det er utleiers situasjon som gjør boligutleien skattefri eller skattepliktig. Du kan ikke leie ut skattefritt. Du bruker ikke minst halvparten av boligen til egen bruk. Alle leieinntekter du får vil derfor være skattepliktige, uavhengig av om du får dem fra din far (dvs. at han leier av deg og så leier ut videre) eller av en tredjepart du leier ut til. Dersom din far disponerer hele boligen uten å betale vederlag til deg, men slik at han betaler alle driftskostnader ved eiendommen, så er dette ikke skattepliktig utleie for deg (Skatte-ABC B-17-8). Du kan ikke ha noen inntekter av dette, din far kan betale deg for sin halvpart av lånet (men ikke mer). Han regnes da for å bruke hele boligen som sin egen bolig, og kan leie ut inntil halvparten skattefritt. Din far kan naturligvis gi deg gaver. Dette er ikke skattepliktig. Ved et bokettersyn er det imidlertid slik at Skatteetaten vil se nærmere på hva forholdet ser mest ut som. Hvis du får 10k hver måned samme dag, så ser det mer ut som et leieforhold enn som gaver, sammenlignet f.eks. med om du får større pengebeløp til bursdag eller jul.

Å slå firmaet konkurs vil raskt være en plikt for styret hvis det er slik at firmaet ikke kan betale regningene sine - hvis kontoen er tom og det ikke er ventet inntekter inn så er selskapet konkurs (med mindre det har andre eiendeler som kan gjøres om i penger). Denne plikten er straffesanksjonert - straffeloven § 407. Ulempen er at hvis man har kommet i den situasjonen så har firmaet antagelig hatt uforsvarlig lav egenkapital en god stund, og da skal det lite til før styremedlemmer (og eventuelt også daglig leder) blir personlig ansvarlig for regningene. Misbruk av konkursordningen straffes ikke med gebyr. Styremedlemmer og daglig leder kan settes i konkurskarantene (konkursloven § 142) hvis de har vist uforsvarlig forretningsførsel eller det er sannsynlig at vedkommende har begått en straffbar handling i forbindelse med de forhold som har ført til at foretaket er konkurs. Det er et helt kapittel i straffeloven om kreditorvern som også kan spille inn her, straffeloven kapittel 31, men det går ikke på om man begjærer seg konkurs eller ikke, men på hva man har gjort før konkurssituasjonen oppsto.

Det er vanlig høflighet å melde forfall, men ingen eksplisitt plikt. Man kan fastsette en slik plikt i en styreinstruks. Hvis det skjer ofte så bør man ta en prat med styremedlemmet og høre om de faktisk egentlig ønsker å ha vervet. Det er tross alt dyrt å måtte dublere med varamedlemmer - den vanlige godtgjøringsmodellen i borettslag og sameier er at styremedlemmer får en fast godtgjørelse mens varamedlemmer får godtgjørelse per møte, så det blir dobbelt så kostbart.

Hvis man er fire styremedlemmer må det møte minst tre for at styret skal være beslutningsdyktig. Disse tre kan være enhver kombinasjon av styremedlemmer og varamedlemmer. Ut over at styrets faste medlemmer må kalles inn til styremøter er det i praksis opp til styrets leder om, når, og hvilke varamedlemmer skal kalles inn, under forutsetning av at man følger det årsmøtet har bestemt og det styret har bestemt i f.eks. styreinstruks. Er det for eksempel valgt nummererte varamedlemmer må de kalles inn i rekkefølge, og er det valgt personlige varamedlemmer må de kalles inn etter hvem de er varamedlem for.

Utgangspunktet er at styreleder ikke har fullmakt til å gjøre noe som helst som forplikter sameiet uten at det er behandlet i styret. Dette følger av eierseksjonsloven §§ 57 og 58, som gir styret beslutningsmyndighet. Styrelederen er ikke styrets sjef - hans oppgaver er å kalle inn til og lede styremøter (eierseksjonsloven § 56). Her er det viktig å skille mellom hvem som har rett til å ta en avgjørelse (styret) og hvem som har rett til å signere papirene etter at avgjørelsen er tatt (enten styret eller to styremedlemmer). Dette er et skille som ikke er like lett å forholde seg til for folk som ikke driver med jus eller styrearbeid i det vanlige. At noe er lovpålagt betyr ikke at noen får ekstra fullmakter. Det er fortsatt styret som bestemmer. Det høres ut som om du har en uerfaren styreleder. Send styret på ett av kursene til f.eks. Huseiernes Landsforbund.