nirolo

Det er vel ikke et problem da eksport av tjenester (som dette er) er fritatt mva, ikke unntatt. Teknisk sett er du da mva-pliktig, men satsen er 0%. Da får du fradrag for inngående mva og i praksis vil du få betalt ved hvert mva-oppgjør. Skriftlig svar fra en regnskapsfører er ikke verd så mye. Det er selskapet og daglig leder som er ansvarlig uansett. Hvorfor mener du det? Om noen fakturerer med eller uten mva bryr bedriftskundene seg ikke noe om. Det er ikke en kostnad for dem, for de kan trekke fra mva-utgiften hos seg. Kun sluttbruker og ikke-mva-pliktige må betale kostnaden.

Jeg har aldri gjort det selv, men jeg kan ikke forstå annet enn at det er alle tidligere bokføringer, slik at man kan fortsette regnskapet videre selv.

Det kommer sikkert an på om det er i regnskapsførers systemer eller dine. Hvis det er i regnskapsførerssystemer må de kunne gi deg en eksport i SAF-T formatet som du kan importere i ditt eget system.

Jeg har brukt både Sbanken, DnB og Folio. Jeg startet i DnB men syntes den var tungvindt og lite intuitiv. Prøvde ut Folio og den viste seg å være verre, da den krevde mer flytting av penger mellom kontoer. Jeg var riktig nok tidlig ute med å bruke Folio, men der måtte du ha egen konto for bankkortet ditt, hvor du måtte flytte penger fram og tilbake til kortkontoen. All flytting av penger mellom konti må regnskapsføres. Min konklusjon var at Folio var kanskje flott for et selskap som hadde X ansatte som skulle ha hvert sitt bedriftskort hvor de kjøpte mange småting som skulle inn i regnskapet og hvor du sentralt ville styre hvor mye penger de hadde tilgang på. Når jeg nesten aldri går ut med kort og kjøper bedriftsting, så ble det bare ekstraarbeid. Jeg flyttet så til Sbanken og syntes de var bedre enn DnB. Nå ble jeg tvangsflyttet tilbake til DnB og trives bedre enn før, særlig mtp at de har fått seg en app. Det eneste jeg gjør i banken er å godkjenne betalinger, så om den har 1000 funksjoner, så er det nesten bare den ene jeg bruker. Sånn sett tror jeg alle banker duger - men Folio var den som la flest hindere i veien for meg. Ting kan ha endret seg, men jeg ser ingen grunn til å gå tilbake til dem for egen del i hvert fall. Nå har jeg litt mer i banken, så jeg har en brukskonto, en sparekonto, en skattetrekkskonto (for jeg betaler ut lønn) og en fondskonto. Både Sbanken og DnB har fond/aksjekjøp integrert og har sånn sett vært lettere enn å bruke Nordnet eksternt. Nå kjøper jeg bare globale indeksfond og bare noen få ganger i året (maks 12), så det er begrenset hvor my jeg gjør der. Jeg ville anbefalt en bank som har integrert mulighet for aksje/fondshandel som støtter dine behov, hvis du vil ha det enklest mulig. Stiftemaskinen har i hvert fall vært et separat gratis produkt, og det må du gjerne bruke, men det har i hvert fall ikke tidligere lagt noen føringer for hvilken bank du kan bruke. Ellers går det ikke noe fortere med den enn med en manuell prosess. Brreg er like treige (eller raske) uavhengig av dette. Å opprette bedriftskonto i DnB og få bekreftelse på egenkapital var helt smertefritt for meg, så det bør ikke være avgjørende for daglig drift senere. Sikkert veldig greit i andre banker også. Da bør du droppe konsernstruktur og daytrading. Bruk en bank som har nødvendige fond/aksjer. Fokuser på daglig drift av selskapet ditt. Kjøp nødvendige ting på nett med bedriftskortet - hos levrandører ment for bedrifter og bokfør det med bilag som du får pr epost. Skjelden man mister en epost i vaskemaskinen 😉 Når du har kontroll kan du heller utvide hva du holder på med..

Det er korrekt.

Folio gir deg ingen ting ekstra, i hvert fall ikke om du ikke har en haug med ulike kortbetalinger ute diverse steder. Selv da er det begrenset med merverdi i folio. Fiken har det aller meste av Folio innebygd og det er ikke noe behov for å ha det flere steder. Du kan ha nesten hvilken som helst bank og lage exceleksport en gang i mnd og føre med det som grunnlag. Hvis du ikke bare har 30K slengende rundt som du må bruke så ville jeg startet med ett selskap. Hvorfor skal du ha ti? Særlig med svært begrenset omsetning så gir ikke det å splitte i to pga risiko noe særlig mening. Men du kan kalle deg en konsernsjef da, hvis det ene selskapet eier det andre 😉 Du burde opprette noen demoforetak, fiken støtter i hvert fall det, og teste ut det å føre regnskap i dem. Finn på en utgift og inntekt som du forventer deg og se hvordan det gjøres. Det er ganske ulikt og det er en grunn til at veldig mange noobs bruker fiken, selv om kanskje proffe regnskapsførere fnyser av det.

Fiken støtter i hvert fall det

Da bør du ikke velge DnB regnskap

Har ikke brukt den selv men kjenner folk som har brukt den. De sier den er veldig umoden og at man ikke får hjelp når man står fast. Frarådes. Det høres veldig bra ut, men er ikke det sier de. Fiken og mange flere har integrasjon med en rekke banker, så det er ikke et problem med dem. Du kan eksportere dataene dine i SAFT-formatet, enten for import i annet regnskapssystem eller bare for oppbevaring.

Sånn som i Sverige mener du? Nei, vent der har det gått bra å redusere renta uten at SEK har kræsja. Når man er tom for argumenter så går man over på personangrep ja.Da gidder ikke jeg å snakke mere med deg.

Penget med det jeg skrev @Nimrad, er at man kan ikke bare se på hele samfunnet som en enste stor gruppe og dermed konkludere med at renteøkning vil løse inflasjon uten å kunne ha fullstendig ødeleggende effekt på enkelte grupper. Personen du skrev dette til pekte akkurat på det, at ved høy bruk av fastrente ville huseiere blitt skånet, mens andre grupper ville ha fått føle på renteøkningen gjennom en generell prisstigning. Renteendringer er altså ikke så enkelt som man kanskje skulle tro. Det er sant, men det er også sant at høy anndel flytende rente setter sterke begrensninger i hva man kan gjøre med renta. Har den hatt det de siste årene? Har vi hatt stor innenlands inflasjon eller har inflasjonen nesten utelukkende vært importert? Renteøkningen har i hvert fall ikke hatt nevneverdig effekt på kronekursen mot euro og dollar.

Nei, det er høst reellt. De som nylig har kjøpt bolig har mest gjeld og lavest forbruk. De som ikke har kjøpt på en del år har lavere gjeld og høyere forbruk ellers. Renteøkning treffer feil gruppe siden boliglån er den dominerende gjelden. Javel, har du noen tall på det? F.eks USA har satt ned renten og der er fastrente mye vanligere enn i Norge. Nei, da misforstår du. Det er de privatpersonene som har mindre lån som bidrar mest til inflasjon, men de treffer man i mindre grad. Rentehevningen som skal til for å treffe dem vil være katastrofale for store andre grupper.

Man må ta i betraktning hvem en renteøkning treffer hardest og om det er dem man vil "kjøle ned". Hvis konsekvensene av renteøkning medfører mange konkurser blandt de som nettopp har kjøpt bolig så er det ugunstig. Samtidig var de neppe gruppen som hev penger rundt seg før renteøkningen, da de hadde dårlig råd fra før av. De som presset prisene har kanskje lite lån og treffes i liten grad av renteøkning. I mitt scenario så vil renteøkning ha store negative konsekvenser uten å oppnå det man var ute etter. Det viser at man ikke bare kan se på økonomien som en stor enhet, men må vurdere konsekvenser for individene som til sammen utgjør helheten. I et slikt scenario ville stor grad av fastrente på boliglån kunne gi større mulighet til renteøkning og muligens gjøre renteøkning mer treffsikkert.

Men du bare finner på grupper som betaler formuesskatt uten noe som helst grunnlag.

Jeg tror antall lavtlønte som leier bolig og betaler formuesskatt er svært lavt. Skjelden de har 1,8 mill stående i banken. Både fordi man ikke klarer å spare opp det på lav lønn og fordi man kjøper et eget sted før man har så mye.

Men du eide andel i et selskap hvor andelen var verdsatt til 35 mill? Håper du fikk solgt / fikk ut verdier som tilsvarte dette etter hver da. Det er klart at noen verdsettelser av selskaper (særlig med VC innskudd) gir absurde resultater, men du havner i en noe spesiell gruppe her. Ikke uenig i at formuesskatten slo veldig hardt ut på deg.

Personlig tror jeg man hadde fått myer mer oppsluttning om forumesskatten dersom man hadde et bunnfradrag som gjorde at den ikke rammet vanlige folk, men traff rikingene - som tross alt er argumentasjonen fra politikerne. Hvis man f.eks gir 30 mill i bunnfradrag og ikke 1.76 mill, så er det ingen vanlige folk - selv ikke en enke som sitter på en enorm villa på Frogner uten lån - som må betale formuesskatt. De som er milliardærer må fortsatt betale nesten identisk formuesskatt.

Ja, og da er det ikke særlig relevant. Den er maksimalt 47,6% på lønn, så mange er det neppe. Du får vise meg et regnestykke hvor den gjør det da, så kan vi forholde oss til de faktiske tallene og ikke bare en påstand om at total skatt er over 50%. Jeg har startet eget selskap og laget nye arbeidsplasser, men kjenner meg ikke på noen måte igjen i den beskrivelsen. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan skje, men det er heller ikke sånn at alle opplever det på den måten.

Ser du nevner prosenter men ingen regnestykke til hvordan du kommer fram til dem. Da er de rimelig uinteressante. Det samme gjelder påstander om at skattesystemet kan gi urimelige utslag uten at viser en utregning hvor det skjer. Kom med regnestykket på hvordan du betalte 97% skatt så kan vi se om det er oppkonstruert eller noe det er verdt å forholde seg til.

Største problemet er vel de som nesten har betalt ned boliglånet. Med boligkreditt på fastrente kan de makse ut kreditten ved renteoppgang og sette pengene i banken. I praksis tar da banken all risiko, mens låntaker tar ingen. Mulig oppside for låntaker er derimot stor.

Har Bulder selv og hadde ikke fått med meg at utbytte faktisk er så mye. Blir mindre i % dersom man har over 4 mill i lån, men fortsatt veldig bra. Samme effekt har den jo på sparekonto også.

Du snakker om gjennomsnittlig skatt og TS om marginalskatt. Da blir tallene ganske ulike. Forøvrig har dere begge to rett. Marginalskatten er på 47,6% over 1,35 mill samtidig som gjennomsnittlig skatt er vesentlig lavere.

Det er ikke slik inntektsskatt fungerer. Du betaler ikke mer skatt av hele inntekten når du går over et nytt trinn, kun av det du tjener over trinnet. Å gå fra 1.1 til 1.9 mill gir deg mer enn 400.000 netto, eller ca 35.000 ekstra utbetalt pr mnd i snitt.

Lønnen er ikke basert på de faktorene du nevner, men utdanning, erfaring og kompetanse.

Takket være at flere i offentlig sektor har dynamiske innkjøpsordninger hvor alle kan være med direkte samt mellomledd (BrainBase, Ework, Experis,Folq, ...) som videreformidler oppdrag så er det overraskende greit å være selvstendig konsulent innen IT. Her ser kunden ofte ikke hvor du egentlig jobber og bryr seg heller ikke om det - dermed stiller man på like fot med de som kommer fra kjente selskaper. Når det er sagt så har det vært en berg og dalbane i marketdet i 2024. Nye regler knyttet til innleie tredde i kraft, mye bråk og ståhei førte til at regjeringen fant ut at de måtte revurdere reglene og hvordan de ulike kundene forholder seg til regelverket varierer veldig. Det er også viktig å ha en salgbar CV når man skal være selvstendig. Formell utdannelse er et must, helst master. Desto mer arbeidserfaring man har, desto bedre. Absolutt minimum er 5 år. Jobberfaring fra kjente norske selskaper med høy annerkjennelse er et stort pluss. Erfaring med de riktige teknologiene hjelper veldig. Jeg personlig er ikke en 10x programmerer, men kan huke av på veldig mange av de riktige boksene. Dermed har jeg ikke gått en dag ledig siden jeg begynte for meg selv i 2018.