Så bra at du bruker tid på å lære deg å tegne figurer! Det er det veldig mange som ikke er flinke nok til, og en god figur er virkelig nyttig.
Ja, de reglene er et godt utgangspunkt. Husk at figuren bare er en skisse som skal hjelpe deg når du begynner å regne, og ikke en eksakt gjengivelse av kreftene. Derfor kan du godt legge til et par regler:
hvis tegningen blir enklere å tyde ved å flytte en av kreftene litt bort fra der den virker er det helt greit.
hvis flere krefter naturlig hører sammen kan de slås sammen til en kraft.
Et eksempel på det første punktet er en kloss som ligger på et flatt underlag. Der virker tyngdekraften rett ned og normalkraften rett opp. Det ville være naturlig å tegne begge disse kreftene gjennom sentrum av klossen (normalkraft fra kontaktflaten og opp, tyngdekraft fra sentrum og ned). Da får du to kraftpiler som overlapper, og tegningen blir bedre om du skyver den ene litt til siden.
Et eksempel på det andre punktet er normalkraften som virker på denne klossen som er omtalt i det forrige eksempelet mitt. Dette er ikke én kraft som virker midt på kontaktflaten, men det er krefter mellom underlaget og klossen overalt hvor det er kontakt. Vi tegner likevel normalkraften som én kraft som virker på midten av kontaktflaten.
Kreftene som virker på isklumpen er tyngdekraften og oppdriftskraften. Oppdriftskraften er summen av alle kreftene som vannet dytter på isklumpen med og kan naturlig slås sammen til én kraft. Angrepspunktet for denne kraften er midt i den delen av isklumpen som ligger under vann. Siden isklumpen flyter - altså verken er på vei oppover eller nedover - må summen av krefter være lik 0 og altså de to kraftvektorene like store. Kreftene som virker er tyngdekraften (nedover) og kraft fra hånden (oppover). Siden farten er konstant er det ingen krefter i fartsretningen (når vi ser bort fra luftmotstand) og kraften fra hånden virker altså rett opp, ikke skrått. Samme som 2. At posen blir båret oppover en bakke betyr ikke noe så lenge farten er konstant. Kreftene som virker her er tyngdekraften, normalkraften og friksjonskraften. Tyngdekraften og normalkraften må være like store siden pakken ikke akselererer oppover og nedover. Friksjonskraften må ha retning slik at akselerasjonen til pakken blir den samme som bilen sin (antar at pakken ligger i ro i forhold til bilen). Samme som 4., men friksjonskraften må naturlig nok ha motsatt retning siden akselerasjonen har byttet retning.
Den tiden blir 3,5 min/km. Det er en del langsommere enn det konkurranseløpere i friidrett løper. F.eks ble 5000m i årets NM vunnet på 14.22 - altså under 3 min/km (og selv det er en ganske svak tid internasjonalt). Om du velger å ikke sammenligne deg med eliten ser ting imidlertid langt bedre ut. Hvis du stiller i et mosjonsløp vil du havne høyt oppe med den farten. 17.30 vil for eksempel vanligvis gi en plass blant de fem til ti beste i vinterkarusellen i Bergen.
Hvilket forbedringspotensiale du har er det vanskelig å si noe om bare på grunnlag av at du ikke har trent løping. Noen får svært rask fremgang når de begynner å trene, mens andre opplever at de må jobbe mye mer for fremgangen. Hvis du trener strukturert i seks uker vil det gi et ganske bra utgangspunkt for å si noe om potensialet ditt.
Ja, den beste måten å feste den på styret er med Garmin sin quick release. Da kan du kjapt flytte klokken mellom håndleddet og sykkelen (men den blir litt tykkere på håndleddet enn normalt).
Det finnes både kadensmåler og pulsbelte som snakker med denne klokken. Mer eller mindre alt utstyr som snakker ANT+ kan brukes sammen med 920XT. Pulsbelte selges ofte i pakke sammen med klokken.
Prøv denne tråden: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1535773&page=1&&do=findComment&comment=20903858
Den startet med et praktisk talt identisk ønske.
