Gå til innhold

Arriba

Medlemmer
  • Innlegg

    64
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Arriba

  1. Hei, 

     

    Har et tett avløp fra dusjen. Det som gjør det litt vanskelig er at under den standard aluminiumskommen er det en "kopp" der vannet ledes videre ut til siden. En eller annen hindring i røret sørger for at vanstandeni koppen alltid er høyere enn utløpsrøret, men det forsvinner aldri helt, og når dusjen brukes renner det så sakte bort at sluket renner over. Med tanke på at det alltid er vann i koppen virker det nesten som at det har dannet seg en slags vannlås et eller annet sted, men jeg klarer ikke helt se hvordan det skulle skje. 

     

    Har forsøkt noen runder plumbo, men uten noen effekt. Noen som har noen gode tips?

     

    Takk :) 

  2. Når man har en beholder med gass, si luft, så trykker inn et stempel, og komprimerer gassen, vil varmen/indre energi, øke.

     

    Når man sprayer gassen ut, vil gassen kjennes kald, fordi gassen utvider seg.

     

    Er dette fordi gassen først blir varmet opp inne i beholderen, så kjølt ned igjen over tid, men fortsatt holder samme trykk?

     

    Fy1-realtert problem.

     

    Ikke helt. Gassen sprayes ut av beholderen utfører et arbeid på omgivelsene og blir derfor kald.

  3. Hei. Jeg skal ta eksamen i Fysikk 2 i Juni som privatist. Noen som har gode råd/tips til eksamensforberedelse og generelt om eksamen?

    På forhånd takk :)

     

    Regn gjennom eksamenssettene som ligger ute på udir.no. De gir en god indikasjon på hva slags oppgaver man får, i tillegg til at man venner seg til den litt særegne måten å regne flervalgsoppgavene på.

  4. Hei,

     

    Jeg går ut av vgs nå til sommeren, men har tenkt meg ett år i militæret før jeg skal begynne på studiene.

    Etter å ha lest lovteksten, som forøvrig sier følgende:

    "§ 7-10. Tilleggspoeng for alder

    (1) For søkere utenom kvote for førstegangsvitnemål som har vitnemål om bestått treårig videregående opplæring som gir studie- eller yrkeskompetanse, gis det 2 alderspoeng pr. år fra og med det året søkeren fyller 20 år, maksimalt 8 poeng."

    er jeg litt forvirret. Jeg fyller 20 det året jeg går ut av militæret, og slik jeg leser det mottar jeg da to alderspoeng, men rådgiveren på skolen mener å lese den annerledes, uten at jeg helt forstår hvordan han kan gjøre det.

    Kan noen bringe litt klarhet over temaet?

  5. Jeg har forresten et spørsmål angående de fysiske kravene:

     

    Jeg har et pusteproblem som går på at stemmebåndene går inn og snevrer inn halsen når jeg kommer over 185-190 i puls. Det er ikke farlig, og ikke anfallsbasert (altså forsvinner det igjen med en gang pulsen synker igjen.), men fordi det er stemmebåndet det er snakk om lager det en ganske forstyrrende lyd. Lyden høres til forveksling ut som anstrengelsesastma, og gjør at det høres ut som jeg kommer til å seigne om hvert øyeblikk. Sett fra et objektivt synspunkt skal jeg inrømme at det virker litt hemmende på kapasiteten på 3000 meter, men jeg klarer allikevel klare 3000m under godt under 12 min.

     

    Er dette et problem? Bør jeg skaffe en legeerklæring på at det ikke er farlig?

  6. Du kan ta med etikken (lovene og reglene som finnes i de to religionene) og veien til frelse.

    Disse to er svært forskjellige, da de kristne tror på arvesynden og veien til frelse går dermed gjennom å få tilgivelse; Altså gjennom Jesus. I jødedommen er tror man imidlertid ikke på noen arvesynd, og det gjelder derfor å holde seg til alle reglene for å forbli syndefri, og dermed komme til paradis.

     

    Dette kan, og bør, selvfølgelig utrbroderes mye mer. Du bør ha med definisjon av religiøs etikk, forklaring av menneskesynet i de to religionene og synet på Gud. Alle påstander bør begrunnes med sitater fra religionens hellige bok (dette er mest aktuelt for påstander om kristendommen, da jeg ikke vet om noen tora på norsk). Du bør i alle fall ha med Johannes 3,16 for å forklare Jesus sin rolle med tanke på tilgivelse, samt litt om forskjellen på synet på det gamle testamentet og det nye i kristendommen. Du bør også forklare hvorfor de kristne har valgt å forkaste store deler av de reglene som finnes i GT (se 3. mosebok).

     

    Lykke til!

  7. Jeg skal også inn i Juli 2011!

     

    Gleder meg som en liten unge, men til diskusjonen om når det ble fult kan jeg si at da jeg var inne til sesjon 15.12.2010 var bare fem plasser igjen etter jeg hadde fått plass, så da kan man jo regne med at det ble fult like etter det.

     

    Men jeg lurer litt på når den endelige innrykksdatoen blir "spikra". Etter å ha fulgt med en stund ser det ut som de først satte opp 9. August, endret det til 19. Juli, og nå er det 13. Juli. Kan de finne på å endre den ende en gang?

  8. Hei!

     

    Har prøve i stråling i morgen, og bokas forklaring i sammenheng med emisjonspekter, er faktisk ikke (for meg, da) adekvat til å besvare sitt eget spørsmål;

     

    "Diskuter hvordan vi kan se alle linjene samtidig når vi vet at linjene oppstår når det ene elektronet hopper til et lavere nivå"

    Er det en direkte relasjon mellom: emisjon og antall linjer? Altså, ett eksitert elektron produserer én linje i emisjonspekteret? Jeg tenker da at kanskje et elektron, i emisjonprosessen, hopper innom flere energinivåer på veien ned til "ground level" og emiterer derfor totalt flere fotoner -> flere linjer ifra én emisjonprosess. Eller hopper kanskje elektronet alltid helt ned til "ground level" med én gang, og antall linjer blir derfor proporsjonalt med antall eksiterte elektroner (hvis vi ser bort ifra flere fotoner med samme bølgelengde)? I så fall ville svaret være at prosessene skjer så fort at vi ikke kan skille tidsrommene. Men så vet ikke jeg om dette er tilfellet.

    Enkelt: kan vi få flere linjer i et emisjonspekter, med bare ett eksitert elektron?

    Takk!

     

     

    Ja, du kan få emitert flere fotoner fra ett eksitert elektron. Det kan skje ved at et elektron, hvis grunnivå er i E1, feks blir eksitert til E4 og deretter går innom E2 på vei tilbake. Du vil imidlertid aldri få et kontinuerlig spekter basert på et grunnstoff, derav hvert enkelt grunstoffs emisjonsspekter.

  9. Hvis dette virkelig er noe du har tenkt til å gå inn for, ville jeg spurt læreren om å få levere ekstraoppgaver, gjerne korttekster om dagsaktuelle temaer. Dette er noe du kan bruke et par timer på hver uke og, dersom du faktisk jobber med det, kommer til å gi deg stort utbytte.

     

    Min påstand vil være at det ikke finnes noen måte å bli god i engelsk "rakst" på. Det må jobbes et visst antall timer, skrives et visst antall ord, og uttales et visst antall setninger før det hele synker inn.

    • Liker 1
  10. Når man snakker om "søsken" på spansk bruker man som regel "hermanos" dersom det ikke spesifikt er snakk om "søstre". Det er også verdt å merke seg at det på spansk brukes hankjønnsform om alle forsamlinger som består av minst én mann, uavhengig av hvor mange kvinner det er i tillegg. Dersom du alikevel velger å bruke "hermanos" og "hermanos" bør du bytte ut "hermanos y hermanas" med "hermanos o hermanas". Da endrer betydningen seg fra "jeg har ingen brødre og søstre", som blir feil også på norsk, til "jeg har ingen brødre eller søstre", som er langt bedre gramatikk.

     

    På samme linje må "tambien" byttes ut med "tampoco" fordi "tambien" betyr "også" (som i både og) mens tampoco betyr ikke heller (som i hverken eller). Litt vanskelig å forklare, men du kan bruke dette eksempelet: Quieres algo de beber? Den ene: Fanta. Den andre: Fanta tambien. Skulle svaret vært negativt ville det blitt Quieres algo de beber? Den ene: No, gracias. Den andre: A mí tampoco.

     

    "Las matemáticas y español es lo mejor." Her er det ikke samsvar mellom verbet og subjektene. Er det flere ting som er noe (matte og spansk) må du bruke "son" og fortsette med "los mejores" de beste i flertall, slik at det blir "Las matemáticas y español son los mejores."

     

    "termina dos y media de la mañana" - her må du endre verbformen til flertall (terminan fordi "las clases" er flertall) og sette i a las etter verbet, da dette ALLTID skal brukes ved betegnelse av klokkelsett på spansk.

     

    Costumbre er et dårlig ord for vanligvis, bruk heller "a menudo" og her er det "estar" og ikke "ser" som gjelder. Videre tror jeg det heter "jugar al computador", men det er jeg ikke helt sikker på.

  11. Hei!

     

    Skal kjøpe min første squash rackert og ser at prisene varierer med ca. 1000kr. Spørsmålet blir da: Hva får man egentlig for disse pengene, og er det verdt det?

     

    Har spilt mye tennis før, og er på den måten vant til å bruke rackert, men har bare prøvd squash et par ganger. Nå skal jeg begynne å spille en gang i uken, så det blir jo en del.

     

    Hva burde jeg tenke på når jeg kjøper rakcert? Evt hvis noen har god peiling, hvilken rackert burde jeg kjøpe?

     

    - Arriba

×
×
  • Opprett ny...