Colin.

Uenig. Ikke nødvendigvis, nei. Her var du i gang med ordkløveriet ditt igjen for å nedsnakke andres ønsker for fremtiden. Det går ann å ha to tanker i hodet på samme tid, det klarer de fleste. Først må man gjøre grunnarbeidet og møte en partner som har de verdiene som trengs for at man skal få et stabilt livslangt partnerskap, men uten mulighet for egen familie, så trenger man ikke slå seg til ro, hvis man ikke ønsker. Da leter man videre. Så kynisk som dating-tilværelsen har utviklet seg hos de med dating-makten her på berget, så har man all rett til å være like kynisk tilbake. Du gjør det fortsatt, du bruker bare forskjellige ord for å male det på ditt feministiske vis. Jeg ser det. Jeg har ikke noe mer ansvar enn et annet voksent individ. 20-åringer er mer enn nok modne til å ta avgjørelser for sitt liv.

God morgen Neffi. Denne biskheten du utviser her er ganske så maskulin. Men slik er det jo gjerne ofte med de som identifiserer livet sitt rundt feminisme-paraplyen. Realiteten er at fødselstallene ligger nå på 1,4, om du vil ta det innover deg eller ei, er opp til deg. Om jeg trøster meg selv med en trøstehistorie som du kaller det, så vil det bare være negativt for min egen del når alt kommer til alt. Jeg ser samfunnet for sånn som det er, og jeg ser hva de med dating-makten foretrekker i valg av partner. Det er ikke nødvendigvis sånn at de som har empati og omsorg er de som blir valgt i partner-utvelgelsen på grunn av kulturen. Så hvis ditt forslag er å oppmuntre de med dating-makten til å velge partner utifra medmennesklig moral istedenfor fasadiske kriterier, så kunne man kanskje kunne sett en positiv utvikling hva gjelder forhold og fødselstall. Hensikten for mange, er ønsket om egen biologisk familie. Så jeg kan vitterlig ikke skjønne at det er en så fæl intensjon... Det nytter ikke å lete etter karmell-dropset i bamsemums-posen f.eks... Du kan ikke stifte egen biologisk familie med dette individet, så det var et dårlig eksempel må jeg si. Det virker som du ikke vil ta innover deg realiteten. Om jeg har preferanse 20-30, så har det med ønsket om egen biologisk familie på et tidspunkt. Det betyr dermed ikke at jeg overser de viktige faktorene som må til for å skape det jeg anser som et sunt livslangt forhold. Det må være i bunn før man i det hele tatt går til skrittet av å vurdere egen biologisk familie. Jeg skal gjøre mitt beste for å skape den fremtiden jeg ser for meg vil gi meg mest lykke og kjærlighet. Som seg hør og bør. Så får du og dine likemenn skåle for utviklingen her på berget.

Ingen som hevder at uføre har god råd. Kanskje du burde ta på lesebrillene dine så du får med deg det som formidles. Det som jeg skrev, var at det ikke er umulig å få til selv som ufør. Man trenger heller ikke bo i en fraflyttet kommune for å få det til, bare vrøvl. Hvis drømmen om familie er reell, så finner man en løsning, og sitter ikke i et lite bøttekott i storbyen og klager over hvor dyrt alt er.

Sure thing mr. jeg var med på dugnaden. Haha.

Utifra responsen til ulike individer her på diskusjon, så virker 5 forskjellige partnere fra 18-30 vanvittig lite... så da begynner man å lure. Det burde være lite appellerende uavhengig hvilket kjønn det er snakk om. MSM virker å være mer opptatt av latterliggjøring hver gang noen nærmer seg den såre sannheten. *Menn som blir valgt, aka eliten. Topp 10-20%. De har ikke behov for å begynne familielivet tidlig, når de kan rullere, ny hver 5.år, og de får lov til å gjøre det uten å møte på skam av en kultur som legger alt til rette for det. Godt poeng. Det er ikke så dyrt at det ikke er mulig å få til. Bare en dårlig unnskyldning. Jeg har minste uføretrygd og har eget hus på egenhånd, og ville hatt mer enn nok for å ha tatt meg av egen familie ved å i tillegg fått de lukrative godene som familier nå til dags får. Nei du, dette handler ikke om det, det handler om at de med dating-makten ønsker å leva livet til langt ut i 30-årene og gjøre karriere... vel, da får de gjøre det, men de trenger ikke å være sjokkert over at de uvalgte søker ut, og heller prioriterer utenlandske partnere foran dem når de sitter der med sitt fine diplom og litt ektra gryn på konto.

Slike merkedager betyr ingenting når alt kommer til alt. Det er bare på med maska og late som man bryr seg.

Å hevde at mennesker blir lykkelige alene på generell basis, strider imot sunn fornuft og er faktuelt feil. Dette er narrativet som prøves å spres når man nå innser at den idiotiske ONS-kulturen har vært med på å ødelegge medmenneskelige relasjoner. Riktig, man må anerkjenne og være i stand til å se hva som er ødeleggende, for å i det hele tatt kunne klare å snu trenden. Nå er ingen villige til å ta tak i problematikken og prøve å snu trenden, og da blir det som det blir mtp fødselstallene og mental uhelse. Ingen samfunn har det vel så sinnsykt attraktivt vedrørende å stifte familie som her på berget, med alle de godene som blir tredd ned over hodene på de som vil stifte egen familie. Det er ikke der problemet ligger... problemet ligger i at kulturen har formet de med dating-makten til å forvente gull og grønne skoger på det ene og det andre, og nå ser man også at uvalgte har blitt drittlei. Hvorfor i det hele tatt vurdere noen her på berget, med de syke forventningene, når man lett kan reise til utlandet, bli sett, møtt med medmennesklighet, respektert, og stifte familie og ekteskap som består. Jo fortere uvalgte får opp øynene, jo bedre. Kan det ha noe med at vurderings-kompasset er så tilsmusset av en kultur som promoterer fasadiske verdier foran medmennesklige, at man ikke evner å ta et logisk valg? Ja, som jeg sier, karriere, ONSing osv. Behandlingsmulighetene er bedre? Man får jo ikke komme inn til en samtale engang så lenge man fremstår som normalt oppegående. Jeg har ihvertfall lært det at jeg som mann i dette feministiske samfunnet, er overlatt til meg selv. Statistikkene taler sitt eget språk. Der finner man svaret. Min egen erfaring, er bare ekstra krydder på toppen.

Venstresosialistike ateist-feminister. Her på forumet har det gang på gang blitt repetert gjengangeren om at man kan bli lykkelig alene, og at det ikke finnes et snev av problematikk angående valgene som tas av de med dating-makten. Og ikke måte på hvor naturlig og sunt ONS er. Så da er det ikke så overraskende at de som lar seg forlede, tenker at å leve livet er å ONSe rundt og ikke skape et fint familieliv med et individ som setter det som første prioritet, foran festing og ONSing. Statistikker viser at flere og flere blir boende alene, at flere faller utenfor og økende andel individer med mental uhelse. At man ser etter langvarig forhold i denne kulturen, viser ihvertfall ikke statistikken noen form for grunnlag for. Her viser statistikken skilsmisser, brutte forhold og en hel haug med individer som aldri får innpass. Nyere trend viser at de som ikke får innpass, vil i større og større grad avvise narrativet om at man skal stille opp for noen som aldri viste interesse tilbake i sine beste år.

De fleste ønsker sin egen familie. Det er et iboende behov hos de fleste. Når man da forteller de med dating-makten, at de kan vente med å ta beslutningen som er ment å forme resten av livet på en positiv måte, men heller oppmuntrer til en adferd som ikke har som mål å skape familieliv, men tilfreddsstille en elite, så har man verken omtanke eller empati for disse individene med dating-makt som til slutt ender opp alene, ensomme og uten håp om familieliv. Og så er man frekke nok til å forvente, at de som ikke ble vurdert, ikke skal kunne ha sin egen mening angående hva som er akseptabelt eller ikke, og at disse bare har med å akseptere det de kan få når dating-makten falmer hos de med dating-makten. Nei takk. Jeg har selv opplevd å ha blitt møtt på en helt annen måte i en annen kultur, så jeg er overbevist om at det ikke finnes noen som helst grunn til å i det hele tatt vurdere noen på samme alder i dette feministiske samfunnet, og de risikoer det innebærer.

The proof is in the pudding. Fødselstallene stuper. De med dating-makten har blitt forledet til å tro at det er smart å vente med familie til de er godt opp i åra og at egen familie ikke er mer betydningsfullt enn en wishywashy woke-karriere. Så skal oss andre som har vært usynlige liksom stille opp med heiarop etter at de sløste bort deres viktige tid på ONS-adferd med individer med et reellt bedritent syn hvis eneste mål er å få tømt seg. Pålitelighet, hah, den var god.

Hvor mange ganger har ikke brukere her kritisert individer som ikke får innpass i dating-markedet f.eks? Jeg føler en respons ala den han her ateisten kom med, bunner ut i at enkelte føler seg truffet av det jeg sier. Jeg er inneforstått med situasjonen, og jeg er inneforstått med hva som kreves for å møte den rette. Så bare brukeren startet å skrive uten at noe ble publisert, for så å se den posten. Virket å skrive på samme måte også, med linker og greier. Vet jo at den brukeren jeg tenkte på, elsker å slenge ut linker i hytt og pine. Javisst hobbypsykolog Neffi, må vite at nå trenger de oss ikke. Sterke og modige! Helt til de sitter der alene og ensomme, etter en lang karriere i bygda. "Hvor er de gode, hvorfor møter jeg bare de som svikter mej 🥹😴" Flere og flere blir single, og lever alene. Statistikken er tydelig, så du trenger ikke komme med ordkløveriet ditt for noe som helst angående dette. Du nedsnakker jo individer som har hatt det vanskelig, som møter voksne individer som er yngre enn dem selv, i utlandet, eller? Så fei for egen dør først tenker nå jeg.

Prevensjon og kultur. Spiller ingen rolle om man har mye samleie hvis ikke målet ifra starten av har vært å starte en familie. Jeg peker på statistikken. Jeg har en klar formening om grunnene, på samme måte som du helt sikkert ikke ønsker å ta innover deg at kulturen kan spille en stor rolle til at statistikkene er som de er. Begge deler kan være korrekt. Det ene forhindrer ikke det andre. Hvis man ikke blir vurdert, så påvirker det åpenbart mental helse også. Så lenge man klarer å finne løsninger, så er det det viktigste. Hvis man forteller seg selv noe som ikke er sant, så gjør man seg selv en bjørnetjeneste. Det er viktig å ha øynene åpne, se samfunnet og kulturen for slik det har blitt, på samme måte som man er selvkritisk når det er på sin plass. Viktig å ta vare på egen helse, enig. Hovedproblemet er at en hel haug med individer aldri blir vurdert som gode nok, og man velger heller å gå på rundgang blant en elite istedenfor å se et menneske som et medmenneske, og ønske om ta ansvar ved å finne et individ man kan satse på langsiktig med familie og det fine som hører med i det dating-makten er på topp. Jeg sier ikke at ONS-adferden ikke påvirker andre også... Det er virkelig ikke merkelig at individer som aldri blir vurdert som gode nok, også kan komme til å slite med mental helse. Pisspreik og pisspreik, så trigget som dere virker å bli av mine meninger og preferanser, så tenker jeg heller at du kanskje har litt dårlig samvittighet. Mange som sitter alene opp i åra men som var mye aktiv med ONS-adferd. Uten egen familie, men bare minnene ifra glansdagene. Skjønner ikke greia med at du skriver under anonym-funksjonen her... Dette er ikke "Hvorfor er Thai-kvinner så populære"-tråden, så du kunne like godt skrevet under nicket ditt. Måten du skriver på, kjente jeg igjen på med en eneste gang. Grunnen til at jeg stusset, var at ...fe5 ble endret til fad, av en eller annen grunn. Synes det er meget uærlig måte av deg å opptre på, å late som om flere deler ditt narrativ under tråder, når det i realiteten bare er du som skriver.

Statistikken viser at fødselstallene går ned. Det er på grunn av at de med dating-makten har latt seg forlede til å tro at å være med halve bygda uten at noen hedrer og ærer dem med ekteskap, er normalt eller noe å applaudere. Det er det ikke, langt derifra. ONS eller forhold, jo høyere antall, jo mer sannsynlig at man sliter med noe. Så lenge man ikke vil innse dette, så durer utviklingen i samme tempo, færre forplikter seg og mange skiller seg. Mange får mental uhelse av nettopp en promiskuøs livsstil. Ateistisk-livssyn, alt handler om egoet, som viser seg igjen ved ONS-adferden.

Det forteller mye om individet. Ja, det hadde vært uaktuelt lenge før 25 stk. Over 5 forskjellige før fylte 30 hadde nok vært en no-no for meg. Da tenker jeg de har problemer med å forplikte seg, eller sliter med mental uhelse av noe slag. Slik utviklingen har gått, så er det lett å forstå hvorfor så mange sliter med mental uhelse. Men det er de som har dating-makten, som må stå for endringen når alt kommer til alt.

Takk for at du understreker poenget mitt, at moralisering skjer om du så er venstresosialist eller ei. Hvorfor da så overrasket over at folk har egen moral vedrørende antall tidligere partnere, og later som om det er "verre"...

Den klassiske "hvis man ikke er venstesosialistisk ateist" så er man usikker. Jeg har ingen problemer med å erkjenne egen manglende suksess, men det betyr vitterlig ikke at jeg skal gå med på å være en rautende sau som aper etter et venstresosialistisk livssyn. Latterlig. Selvfølgelig, om man er konservativ, så ligger det i bunn i alle slags problematikker, ikke rart det, og ikke noe galt i det. Er vel så og si ingen som ikke moraliserer. Du gjør det jo selv ved å antyde at konservatisme er noe negativt... Kanskje, kanskje ikke. Jeg tenker definitivt at mange partnere vitner om at noe ikke er helt som det skal. Generelt, ja. Jeg tenker heller at du nå avleder fordi jeg treffer spikeren. Å dele egne meninger, råd, livssyn og erfaringer er ikke problematisk, nei. Men noen finner det kanskje problematisk å høre meninger(sannhet) som de selv ikke er klar for å ta innover seg.

Jeg er konservativ, og skiller ikke på kjønn når det kommer til denne adferden. Jeg tenker man ikke vil ta tak i problematikken, og heller prøver å male det som naturlig. Mens flere får mental uhelse og problemer med å forplikte seg. Dere er fri til å holde på, men jeg er også fri til å tenke at mange partnere vitner om et dypere problem i sjelen til individet med denne adferden.

Av og til er frustrasjon berettiget, og å komme ut av den negative sirkelen der man aldri blir vurdert, er enklere sagt enn gjort. Det må selvransakelse og mot til å utforske hver eneste krik og krok, for å få øynene opp for de muligheter som finnes. Kunnskap og erfaring løser mye. Studere statistikken som foreligger her på berget, ville jeg trodd ville skremt de aller fleste som er i døråpningen, fra å ta dårlige valg. For selv uvalgte her på berget, har et valg! Halleluja! Man må ikke være reserve for noen når tiden endrer dynamikken. Det var faktisk en bruker på KG(!) som påpekte det interessante momentet av at jo flere som søker ut, kan være med på å endre dynamikken her på berget, i form av at krav justeres, når de med dating-makten, innser at valgene blir færre. Kanskje, bare kanskje, vil utvandrere i søken etter kjærligheten, være med på å legge grunnlaget for en bedre dating-kultur for kommende generasjoner her på berget. Det er en fin tanke i tillegg til at man har større sjanse til å oppnå et varig familieliv.

Trenger ikke lese artikkelen engang for å vite essensen i det som prøves formidles. Dette er et kultur problem, og har vært det i mange ti-år allerede. Sier man noe imot status quo, så får man fortere en svint slengt i trynet at man selv ikke har riktige holdninger. Det viktigste uvalgte kan gjøre, er å huske hvor man kom fra og huske hva man opplevde. Forgive, but not forget. Det dummeste man kan gjøre, er å begynne å synes synd på de som har sløst bort tiden sin, for så å gå med på å gi de en sjanse. Ikke vær dum, forstå at man da bare ville blitt valgt med et formål for øye, og at man da kunne risikert å blitt kastet ut igjen så fort man kom inn i varmen, med alt av komplikasjoner det kunne medført. Spør deg selv, er det noen som står opp for deg, er det noen som bryr seg om at nettopp du ikke har fått kjærlighet, varme, klemmer, omtanke fra andre i samfunnet enn egen familie? Svaret i denne kulturen, er nei. "Bare sånne som meg fortjener affeksjon, ingen menneskerett høhø." Som 30+ mann, uvalgt, så må man være like kynisk selv, slik man selv har blitt møtt, for å i hele tatt å et håp om et lykkelig familieliv. Utlandet har ekstremt mange forskjellige holdninger, verdier å velge blant, og det finnes absolutt null grunn til å ikke satse der hvis man har muligheten til det som uvalgt her på berget.

Det er meningen at partner skal være den beste venn. Hvis partner ikke er den beste venn, så er det noe rimelig galt i forholdet og utvelgelsen, og det er kanskje derfor så mange av de du kjenner har blitt alenemødre... Velger man partner basert på fasade, så går det ofte slik. Det kommer ann på, hvis de to trives sånn som de har det nå, så burde du heie de frem, istedenfor i en alder av 38, furte over at din egen sosialisering med din venninne ikke blir oppfylt. Sorry, men du må akseptere at din venninne har viktigere prioriteringer. Selvsagt er det ingenting galt med å slå av tid med venner i ny og ne om begge i forholdet er på samme plan. Du får heller konsentrere deg om din egen situasjon istedenfor å kritisere hvordan andre velger å leve livet sitt. Du står helt fritt til å gå videre i livet og møte nye venner eller en ny mann som møter deg på den måten du vil ha det i livet. Lykke til.

Det at din venninne fokuserer på sin partner først og fremst, er bare logisk og noe alle som verdsetter sitt forhold ville gjort. Nå vet jeg ikke hvor gammel din venninne er, men kanskje de ønsker å stifte egen familie på et punkt, og da kan de ikke dille rundt med venner for å ikke såre venners naive forventninger som da ville gått på egen bekostning mtp tid. De må legge sin tid i hverandre slik at de tar gode og fornuftige valg mtp fremtiden, lærer å kjenne sin partner på den aller beste måte og slik at de får det beste utgangspunktet for et forhold som varer.

Det er mange i denne verden som ikke har samme muligheter, betyr det at om man ser forhold av to med forskjellig utgangspunkt, at man da automatisk skal anta at det er noe muffens på gang den ene eller andre veien? @Shaolyzm har helt rett, du burde ta deg sammen. Men jeg har sett igjennom narrativet du prøver å male for lenge siden. @Shaolyzm Ønsker deg en riktig fin jul med din kjære familie. Ikke la feminister få deg til å føle deg mindre bra enn noen som helst andre.

Skjønner. Dessverre har vi ikke alle like forutsetninger her i livet, så jeg forstår det i din situasjon.

Ønsker du ikke din egen familie på noe tidspunkt?

Hva så om det er de bortvalgte som reiser til Asia? Fortjener de ikke kjærlighet og egen familie? Å søke ut burde absolutt alle gjøre som ikke blir vurdert her på berget, så vil man se at valgene er der for oss også. Jeg har opplevd å fått mer oppmerksomhet av jevnaldrende her på berget nå, nå som jeg er eldre. Men nå velger jeg å ikke vurdere dem, på samme måte som jeg var usynlig for dem tidligere. Jeg reiser heller mye mye mye mer ned til Asia og møter ei som ønsker og kan starte en familie. 🙂