Colin.

Det har noe å si hvilket kjønn man har. Det er realiteten. Et kjønn peaker tidligere enn det andre. At du i 30-årsalderen ikke har datet, spiller egentlig ikke så mye rolle nå. Du har tiden på din side. Jeg har også kommet til den realiseringen av at det er ikke jeg som har tidspresset til å finne noen. Jeg har ingen biologisk klokke å ta hensyn til. Selv om jeg har møtt utfordringer til den dag i dag, så har jeg berettiget håp for fremtiden. Et forhold trenger ikke å ta slutt, men i dette samfunnet er normalisering av brutte forhold nærmest en romantisering, type bedre å gå videre enn å stå i et "usunt" forhold som man liker å repeterer. Hvis forholdet er usunt, så har man ikke gjort grunnarbeidet godt nok. Hvem har størst nødvendighet av å gjøre det beste grunnarbeidet? Jo, det vet vi. Men det gjøres ikke. Man antar man kan skifte partnere til langt opp i 40-50 årsalderen uten at sjelen påvirkes.

Kjempe spennende å tenke på. Har man råd, så ser jeg ingen grunn til å la være såfremt du ikke har egen familie her som trenger deg, som f.eks barn i oppveksten. Jeg har tenkt tanken selv mange ganger. Jeg har uføretrygd, men er ikke så gammel enda. Så er nok vanskelig for meg uten videre å kunne gjøre dette. Varmt klima og hyggelige mennesker, what not to like. Ikke langt til mange andre kule land også som Sør-Korea, Japan og Singapore.

Eller at chads guttene får alt fordi de har status og penger? Du vet, selv om man senker lista så lavt som til at man bare ser på personlighet, så er ikke det nok selv da motparten ser etter nevnte momenter. Kravene er slik de er, og konklusjonen er slik den er. Chadsa kan bruke individer i sin beste alder helt til de selv kommer i den alderen at de finner ut de selv begynner å tape mot nykommerne i neste chad-generasjon, og må slå seg til ro. På veien dit har de skuffet mange, men det er ikke alene deres ansvar, men også ansvaret til de som er så dumme at de gang på gang velger chads og status kontra personlighet og respektable individer. Jeg forstår deg og det virker som om enkelte ikke evner å ta innover seg at om deres moralske verdier ikke er samstemte med andres, da må de de er uenig med være "syke". Tanken om at man har den meningen man har for å nettopp beskytte forholdet man er i, virker å være fjern. Det er sånn det er, det er turn-off fordi status og utseende er viktigere enn personlighet rundt her. Har man psykisk uførhet så har man lettere for å få innpass i markedet så lenge man tar tak i sine problemer, som du gjør nå. Hvis du klarer å få en kropp med muskler, så har du kommet halvveis såfremt din høyde også er på plass. Etter det kommer pengene som ikke kommer med en uføretrygd. Og med penger kommer status. Søk til utlandet. Det er sjansen god for at noen vil se deg som individ. Masse lykke til 🙂

Helt enig, så fort man får opp øynene og kunnskapen, så vil man ikke gå på kompromiss med sine egne verdier og hva livet burde være, et livslangt forhold der partene i forholdet pleier kjærligheten. Kjenner meg igjen i dette scenarioet. 😂 Det var en gang i tiden jeg ga sjansen til ei som jeg anså som akkurat dette, fordi jeg tenkte at kanskje (🤞) dette individet hadde en fin personlighet allikevel. Ser nå i ettertid at det var mer fantasi fra min side enn at det skulle være realistisk. Dessverre viste feminiseringen til dette individet seg allerede på første og eneste daten vi hadde, der dette individet var redd for at jeg skulle forsøple naturen med et is-beger rett etter å ha spist opp. Ikke sagt på en vennlig måte heller, men heller kvass og kontrollerende. Det at jeg er ydmyk og grei i møte med individer jeg ikke kjenner, tas som svakhet og et tegn på at man kan teste grensene for hvor stor av en tøffel individet ønsker å tillate seg selv å være.

Rart hvordan det ikke skal gjelde for begge parter. 🤪

Hehe, klarer man ikke å manipulere viljen sin igjennom så tyr man ofte til slike herseteknikker. Jeg vil si det er bedre å være incel enn å ta til takke med et ufeminint "positivity" feminismeforkjemper. Å leve med noe sånt tenker jeg ville vært det samme som å akseptere at håpet for en lys fremtid er ute. Mange som gjør det for å bare bli ferdig med hele problemstillingen, men lykkelige, det blir de som regel ikke. Jeg vil anbefale utlandet. Prøv å finn et individ som ikke må bevise hvor like bra det kan gjøre forskjellige oppgaver som deg. Ekte feminitet med matlaging, pleie og turer kontra sinne, konkurranse og luksus-pengejag. 👍

Bytter jo bare navn og gir de som allerede abonnerer tilgang på flere spill? Ser ikke ulempen med dette, fint for meg som nettopp har gått over til XBLG.

Jeg antar du har søkt uføretrygd i samarbeid med din veileder, og at det er din veileder som har sendt søknaden. For om du har søkt på det selv, så bør ikke forhåpningene være for store. Jeg lever nok som en hikikomori p.d.d. For min del går det greit nettopp fordi jeg har sterk psyke og at det ikke er psyken som er grunnen til min uførhet. Jeg kan ikke på noen som helst måte se at noen som allerede sliter med psyken vil få bedre psyke av å leve som en hikikomori. Jeg har heller ikke behov for venner, men å være alene uten noen, som f.eks partner, er ikke noe å trakte etter for å si det sånn. Jeg har samme rutine hver dag, og det tar på psyken i lengden. I lengden blir det kjedelig og du vil nettopp få mer tid til å "bekymre" deg over eksistensielle spørsmål, om det er noe som plager deg.

Så hva synes hennes partner om dette? For det er jo det som er det essensielle her. Jeg hadde ikke godtatt om min fremtidige partner hadde et slik "forhold" på si ihvertfall.

Det er jo naturlig all den tid usunn mat er proppet full av alt mulig som ekstreme mengder sukker, salt og stoffer som er satt sammen på en slik måte at man hele tiden skal ønske tilbake til den følelsen man får ved å stappe kjeften full av det. Jeg gikk også igjennom en periode da jeg slanket meg der kroppen "skrek" etter det den var vandt til. Jeg gikk 1 uke på sunn mat og når lørdagen kom unnet jeg meg 1 sjokolade troika. På den måten "belønnet" jeg meg selv helt til jeg kom til det punktet at jeg følte jeg ikke trengte belønningen mer, da belønningen i seg selv var å føle seg bedre. Mitt tips, bruk tiden din på en hobby som gir deg glede den tiden du går fra usunn til sunn mat. Tiden går mye raskere når man gjør noe man får glede av, og da glemmer man sulten. Etterhvert vil kroppen vende seg til sunn mat og magen slutter med rumlingen. F.eks nå når jeg en sjelden gang spiser en pakke med ostepop, som jeg vet er usunt, så kommer samme følelsen som jeg hadde før, at kroppen/hjernen forteller meg at jeg kan spise mer selv om jeg har spist en hel mengde. Jeg blir aldri mett av det.

Gledelig nyhet. Kanskje det nå kan prioriteres enkelte titler eksklusivt til Xbox som er sårt nødvendig for merkevaren.

Sitter å vurderer hele tiden, skal jeg ta å kjøpe den billetten til utlandet eller skal jeg ikke. Nå gjør jeg det, nei nå, gjør det neste uke. Neste uke kommer og nok en gang forskyver jeg det. Har så lyst, men så vet jeg så inderlig godt med meg selv hvor mye det krever av meg med tanke på min helse. Da forrige turer gjorde meg nærmest utslått ved ankomst.😔 Men så tenker jeg på at disse turene var fantastiske og med unike erfaringer. Blir nedstemt. Må komme meg ut av dette mønsteret jeg sitter i nå. Alle har jo ferie tenker jeg, mens alle mine dager er ledige og jeg bekymrer meg for om flyturen skal være for strevsom. Jeez, jeg er jo ikke en olding heller da.😶‍🌫️

Du kan jo fortelle deg selv det hvis du føler deg bedre av det. Er ikke rart man blir syk i sinnet når man forventer et annet resultat ved å gjøre samme valg om at og om at. "The definition of insanity is doing the same thing over and over expecting different results" - A. Einstein Du får kose deg med minnene istedenfor å reflektere over valgene du tok.👍

Noen med normal BMI, verken over eller under. Bulende synlige muskler som f.eks synlige magemuskler er svært turn-off. Men når alt kommer til alt, så er dette bare fasaden. Personligheten vil alltid være viktigst om man har planer om å tilbringe livet med noen. Velge de samme type individene gang på gang og forvente et annet resultat, for så å konkludere med at alle er like.🤪

Om Activision-spillene kommer på både Xbox og PC, så har det allikevel ikke så mye å si, da PS-folket bare vil spille disse spillene på PC. Ingen stor fordel for Xbox i seg selv. For at Xbox skal bli mer relevant så må man begynne med eksklusivitet igjen, og gjerne tidseksklusivitet.

Enig med deg angående maten i seg selv, men nå tok jeg for meg søtsuget og påstanden om at søtsuget ikke kan forsvinne. Man burde ikke snakke om unnskyldninger og sutring fra folk når man påstår noe sånt. Nei, til en anoretiker ville jeg ikke sagt det. Jeg forstår at noen faktisk har en lidelse. Men skal alle som sliter med noe få merkelappen lidelse? Da kan jeg like så godt si at jeg har en lidelse som gjør at jeg ikke får kontakt med noen her i dette samfunnet, mens lidelsen min forsvinner i det jeg kommer i kontakt med noen fra utlandet. Rart med det. Å komme med unnskyldninger for en type folk og pekefinger mot en annen type folk, der mantraet er gjør det bedre og aksepter de som vi har brukt allerede. Til det sier jeg, nei. Sitter heller i mørket alene enn å akseptere noen med en haug av bagasje, og det er min preferanse. Så med den preferansen så blir det utlandet på meg etterhvert. Ser på facebook mange lever i utlandet med sine kjærlige feminine og ikke minst ydmyke koner. Ikke bare det, men ikke alle kan ta et medikament uten videre. Det er lite relevant som du sier. Gratulerer til dere begge.

Feil. Spiser man sunt så vil søtsuget forsvinne. Nå er det du som snakker om denne køen. Jeg avslår ikke å bli kjent med et individ som har en egenskap de ikke kan noe for. Nå har det seg sånn dog at de fleste kan gjøre noe med fedme. Se på det du skriver. Med engang det handler om fedme, så skal man se på utenforliggende faktorer! Men det greier du ikke tenke at er mulig er tilfelle for noen som aldri blir valgt i dette samfunnet. Da er det med engang frem med at man har seg selv å takke osv. Jeg er fullt klar over at noen har en fedme sykdom som gjør det ekstra vanskelig å gå ned i vekt. Dette gjelder dog ikke for de fleste overvektige. Har man anledning til å velge, og velger feil gang på gang, så er man ikke uheldig. Sutringen i ditt forsvar av overvektige er at du innbiller deg at det meste avhenger av genetikk. Det som er fordummende er at du så åpenbart har sympati med alle andre enn de som ikke blir valgt i dette samfunnet. Da har du ingen sympati plutselig, og da har de bare seg selv å takke. Mens de som har valg og kan velge, men velger feil gang på gang, de har du også sympati med. Du forstår alle andres problemer utenom de som ikke blir valgt. Da er det godt i kunne slå seg på brystet og si at disse individene bare jamrer og har seg selv å takke, høhø. Jeg har erfart nok til å kunne uttale meg om at jeg ikke finnes i køen du snakker så mye om i dette samfunnet, og nei, det er ikke pga at jeg gir uttrykk for meningene mine som du sikkert mener er så fæle, fordi, jeg kommer aldri så langt.

Det er der disiplin kommer inn. I lengden vil disiplin hjelpe til at disse individene får det bedre. På samme måte som enkelte individer kunne trengt disiplin i datingtilværelsen istedenfor å la seg blende av det ytre. Hvis et individ absolutt ikke ønsker å ha kontakt med et annet individ basert på at individet er for lavt, så jo, da ekskluderes det andre individ. Det er ikke noen kø, fordi man kan ikke gjøre noe med en egenskap som lav høyde. Og hvorfor fortjener man, dersom køen var reell, å bli plassert bak i køen pga en egenskap man ikke kan noe for? Dette var jo slettes ikke logisk. Høyde kan ikke gjøres noe med. Fedme kan gjøres noe med, i de fleste tilfeller. Så rar konklusjon gitt. Like nedlatende som å automatisk omtale de uvalgte som individer med dårlig personlighet som har seg selv å klandre for at de er i den situasjonen de er i, der man ikke ønsker å se på utenforliggende faktorer som kan spille inn. Det er morsomt det at fordi noen har en annen innfallsvinkel og syn på saker enn det du har, så er det sutring. Jeg har gang på gang sett her på forumet du komme fedme-forsvarerne til unnsetning. Da er det plutselig ikke sutring, men viktig å forstå seg ihjel på de som mangler disiplin. Rart det der. Min moral påvirker ikke noen andre enn meg selv. Jeg har lov til å ytre hva jeg synes er rett og galt i dette samfunnet.

For det første, halve innlegget ditt er jo bare fantasi all den tid jeg skriver individ. Jeg har også ment at alle har sine krav og preferanser, men at jeg er uenig i at individer har preferanser som ekskluderer et annet individ basert på en egenskap de ikke kan noe for. At en av mine krav er at et annet individ ikke har vært alles fornøyelse, er etter mitt syn legitimt. Har et annet individ hatt seg med en hel del, så er det et aktivt valg dette individet har tatt. For meg forteller det mye om dette individets karakter. Og en som jamrer seg over at alle ikke har samme syn som seg selv vedrørende løssluppenhet. Det er dine ord, jeg har aldri brukt det ordet om min egen moral. Men kanskje du føler det er noe i det jeg sier uten at du vil innrømme det. Du får kose deg med bytting og tilbringe tid med vennene dine som har "liggelister".

Intensjon og kontekst kan også sies å ha noe å si ved andre preferanser et individ har. Som f.eks om et individ går etter utseende, så kan man ikke vite dette individets eksakte intensjon bak dette. Vi er nok ikke enige hva som er riktig moralsk, og det er greit. ---------- Ellers vil jeg bare si man i denne tråden er raske med å kritisere de som ikke blir valgt for å mangle en god personlighet, mens de som velger feil forhold gang etter gang er fredet. Fordi jeg har en annen mening er jeg bitter og en dårlig person som ikke burde få uttale meg fordi jeg ikke har hatt et forhold i Norge, og jeg kommer med unnskyldninger fordi min mening og erfaring er som den er. OK.

La oss ta et tenkt eksempel da for å illustrere dette; Et eldre velstående individ, la oss si 60 år, har den overfladiske holdningen at han/hun ser etter forhold med noen som er ekstremt fattig økonomisk. Ifølge deg burde ikke dette individet føle skam over å se etter dette?

Er denne overfladiske holdningen godkjent å ha for deg når det kommer til utseende alene eller er det i ditt hodet godkjent å være overfladisk også når det kommer til andre momenter, som f.eks status/økonomi/alder? Jeg har reflektert over det du skriver og er nå nysgjerrig. Jeg snakker om det jeg vil selv. At du ikke er enig betyr ikke at jeg ikke har lov til å uttale meg.

Jeg deler ikke opp individer i ligaer når jeg prøver å bli kjent med noen. Om jeg ser noen i rullestol på tinder så sveiper jeg ikke venstre pga det. Jeg er ikke ufordragelig på den måten, og tenker at alle kan være potensielle matcher frem til annet er avklart. Det du igjen gjør er å angripe meg fordi du ikke liker min oppfatning av min realitet. Jeg tar ansvar for min helse og har hatt mange samtaler med damer som også liker meg godt som et menneske å prate med. Dessverre bor disse som oftest på andre siden av jordkloden, og med min helse så kan jeg ikke bare dra når som helst for å møte dem i virkeligheten. Helst skulle jeg ønske det var mulighet til å prate med noen i nærheten, men den muligheten får jeg ikke her, og har slått meg til ro med det. Det er ikke fordi min personlighet er noe annerledes her enn i utlandet. Så jeg kan bare gå utifra det de jeg har snakket med i utlandet forteller meg, at de gjerne vil treffe meg. Her får jeg ikke kontakt med noen og sånn er det, så kan du og andre her kritisere meg så mye dere vil, at dere tror jeg gjør så mye feil osv.

Men hvorfor skal man tenke automatisk at det er personligheten som gjør at disse individene ikke når opp, og hvorfor skal man tenke at disse individene ikke prøver? At man ikke når opp i dette samfunnet er ikke ensbetydende med at man har dårlig personlighet, for hvis det var tilfelle, så skulle dette ha vært tilfelle uansett hvor man måtte befinne seg, ikke sant? Derfor er jeg ikke bekymret over at det er min holdning det er noe uriktig med. Jeg har bare en lengre vei å reise før jeg finner noe med samme type moral som meg. Det mest ufordragelige er vel å totalt se bort ifra problemstillingene individer som ikke har blitt velsignet med samme type egenskaper som seg selv, for deretter konkludere med at det er personligheten deres det skorter på om de ikke når opp...

Vel, da tolker du feil. Dette var et svar til @Nøtteknekker der jeg faktisk var enig med noe denne brukeren sa. Gjør man den samme tabben om at og om at med samme resultat, fortjener individet da sympati for å ha sløst bort sin mest attraktive tid ved å aktivt gjøre samme tabbe om at og om at? Et feit individ tar ikke var på sin helse i de fleste tilfeller, og forteller noe om dette individets personlighet. Å være feit er noe du kan gjøre noe med i de fleste tilfeller. Å være lav er ikke noe du kan gjøre noe med. At du synes "diskriminering" basert på egenskaper et individ ikke kan gjøre noe med er ok, forteller jo mye om din personlighet.