Colin.

Den tråden handler ikke bare om det, og den tråden ble opprettet fordi @leticia kom med det forslaget i et innlegg, og jeg ble inspirert. Selvfølgelig. Bare til en viss grad.

Jeg har ikke et livssyn der jeg sammenligner mennesker med materialistiske ting. Forferdelig analogi, og beviser egentlig godt poenget mitt når jeg snakker om hvordan kulturen har blitt. Ikke noe som helst naturlig med det du skriver.

Jeg tror ikke økonomien er hovedgrunnen. Før i tiden hadde man mye dårligere økonomi, og mange fikk store familier. Dating-apper kan ha gjort de med dating-makten mer forvirret, samtidig som all sosial påvirkning mtp kulturen slik den har utviklet seg. Det har jeg mer tro på, enn økonomi. Familier nå til dags får all slags goder av det offentlige allerede. Det siste du sier, tror jeg ligger nærmere sannheten. Men når man ser på apper, så tenker man nok at man skal ha det aller beste, og de som er det aller beste, vil ikke slå seg til ro, fordi man har gått bort ifra en kultur der man hedret sin partner, til en kultur der bruk og kast-mentaliteten applauderes. Jepp, mulig det. Ikke alle ser på det som en dyd å spare seg til ekteskapet slik kulturen har utviklet seg. Slik får man målbar statistikk vedrørende hva de med dating-makten går etter i valg av partner. Selvfølgelig er det skuffende lesning når man allerede har et bias. Det som sannsynligvis ledet opp til det var feil valg av kriterier i dating-utvelgelsen ifra starten av. Jeg vet ikke hvordan du kom til den siste konklusjonen der gitt, men du har jo en vane med å reagere så lenge folk ikke automatisk jatter med ditt mumbo jumbo. Hvis du synes det er så forferdelig å mene at man burde hedre ekteskapet og holde seg borte fra ONSing, så har vi totalt ulike livssyn. Nei. Biologi-makten. Man sjekker gresset før man lover troskap, ikke etter... Nei, jeg sier at jeg da total feilvurderte personligheten jeg bestemte å love troskap til. Da må jeg ta en selvrefleksjon for å unngå en liknende personlighet. Du virker å ikke tåle at jeg har mitt livssyn og verdier. Hele verden er neimen ikke grusom, det er dine ord, ikke mine. Tror bare du er bitter fordi du skjønner at jeg er inne på sannheten, og det stikker dypt. Lykke til til deg også Neffi, du trenger det nok mer enn meg når alt kommer til alt.

Nettopp, det finnes ingen korrelasjon. Så hvorfor viser statistikken at de som har makten til å velge, åpenbart velger de som scorer høyt på det fasadiske vedrørende status og utseende? Selv om du har anekdotisk opplevelse av at ingen gjør det, så viser statistikken noe annet. Den målbare statistikkene man kan dra ut ifra dating-apps og dating-sider. Nå er vi i 2025, å velge bort et individ basert på at man ikke leverer på et genetisk aspekt man ikke kan gjøre noe med, er jo helt bak mål om målet er å sikre seg en snill og god partner. Er dette positivt synes du? At man skilles langt opp i åra og der mange blir boende alene resten av livet, fordi den andre part tenker tanken om at gresset er grønnere på andre siden? At det ikke lenger finnes et snev av skam i seg å forlate forpliktelsen man lovet ovenfor hverandre? Ja, du snakker vel om den forandringen som plutselig inntreffer ved 30+ hos de som har dating-makten? Ikke rart man forandrer seg litt da, men det man må komme på, er at de som aldri ble vurdert, forandrer seg også. Man må ikke tro de står på stedet hvil heller, og aksepterer å være nummer 2, eller 15, i rekken. Hvis jeg møter ei som jeg gifter meg med, og den andre part ikke hedrer dette etter en viss tid, så vil jeg utelukkende klandre meg selv for at jeg ikke klarte å ta en god vurdering i valg av partner, og justert mitt kompass i søken etter lykken. Helt supert å senke kravene når man først har gått tom for dating-makt selv. Der den enes dating-makt slutter, begynner den andres. Noen ganger er kritikk berettiget. Men jeg skjønner jo at mange vil sno seg unna egen ansvarlighet oppi det hele, når tiden kommer der dating-makten er på vei ned, og tiden for å skaffe seg familieindividet har kommet. Må vite det er viktig at denne gruppen som man da kan godta, holder seg i skinnet, og ikke setter spørsmålstegn ved dette individets tidligere adferd. Gratulerer. Enig. Men man kan lære av sine tidligere feil, eller fortsette i samme tralten. Godt sagt. 👍 Bare å spørre vel? Nektes man svar, så er det rimelig å anta at man er flau over det. Over 5 forskjellige før fylte 30 er for mye for min del. Hvis man tar et godt valg og gjør grunnarbeidet, så ser jeg ingen grunn til at man ikke skulle ha muligheten til å bli lykkelig. Det er ikke positivt for samfunnet som helhet at man ligger på 1,4. Hvorfor gjør man så dette, jo, fordi de med makten til å velge, velger heller å fortsette i samme mislykkede tralt enn å ta et selvkritisk blikk på sin egen adferd.

Å trives i eget selskap betyr ikke nødvendigvis at man er lykkelig. Lykkelig i som at man er tilfreds med livet sitt. Derfor burde man oppfordre de med dating-makten, å justere sine krav, om det hevdede målet er å oppnå et lykkelig partnerskap eller familieliv, hvis det viser seg at de valgene man har tatt tidligere, bare har ført til mislykhet. Dette burde være en positiv greie, men isteden ses det på et "angrep" på de som tar bedritne valg gang på gang. Hvis man vil ha en fredfull og et rolig familieindivid, så er f.eks ikke høyde relevant på noen som helst slags målestokk. Man burde oppfordre til å ta valg av partner basert på personlighet. Med alle de brutte forholdene som florerer her på berget, så får man ihvertfall ikke meg til å tro på at valgene som tas, gjøres utifra personlighet og personlig match pdd. Når jeg så igjen ser på antall individer som så sliter med mental uhelse, og det blir flere og flere single, så synes jeg oppriktig det er en trist utvikling. Hvis man så igjen tror at disse to tingene ikke henger sammen, så tenker ihvertfall jeg at man til en viss grad er naiv. Unntak finnes alltid, men generelt ønsker de fleste en partner. Noen som har et brutt forhold bak seg, skulle nok heller ønsket at de ifra starten av tok et bedre partnervalg, slik at de slapp å forholde seg til et brudd. Mao har de mislyktes i valget sitt ifra starten av. Sannsynligvis fordi kriteriene man la til grunn i tiden valget ble tatt, ikke var de som når alt kommer til alt, var de viktigste, derfor brudd. Fortsetter man så i samme tralten, og velger utifra samme kriterier, vel, hva forventer man egentlig når alt kommer til alt? Som jeg skrev altså, "mennesker generelt trenger en partner eller egen familie for å føle seg tilfreds."

Det gjør den helt sikkert. Alt er sutring så lenge man ikke er enig med den satte ideologien. Hva enn individer som er så langt ifra mine verdier, måtte finne på å definere meg som, tar jeg med stoisk ro. Hvis du leser litt rundt om, så ser du tydelig at dette er veldig sårt for de som sløste bort sin viktige tid, der de kunne hatt mulighet til å stifte egen familie, om de bare hadde kommet til et par logiske slutninger i løpet av utvelgelsesfasen. Å veilede andre til å ta bedre valg i livet, blir gjerne sett på som mas, fordi man ikke ønsker å gjøre innsatsen som er nødvendig for å få det bedre. Jeg trives godt alene, men kunne hatt det bedre ilag med partner. Jeg har utfordringer, men kunne hatt det bedre ilag med partner. Jeg er innadvendt som blir oppladet av ro og fred, men kunne hatt det bedre med dype og kjærlige samtaler med partner. Aldri om jeg aksepterer en løgn som skal fortelle meg at jeg har det best alene. Det er verken sant eller et snev av empati i det.

Man trenger ingen influencer til å fortelle noe som helst hvis man bare gidder å se på statistikken over de som blir valgt. Det er åpenbart, og at Tinder-statistikken viser hvordan de med dating-makten velger, er svært sårt og avslørende, for da kan man ikke komme i ettertid når man sitter der med null dating-makt og ensom som få, å påstå at det ikke finnes noen "gode". Da både en selv og andre vet at det er en pytt av selvmedlidenhet som ikke fortjener verken forståelse eller oppmerksomhet. Problem? Hvis de er lykkelige, så kunne de vel ikke brydd seg mindre om hva andre mente om deres tilværelse? Grunnen til at dette er sårt, er nettopp fordi man påpeker den åpenbare sannheten, om at mennesker generelt trenger en partner eller egen familie for å føle seg tilfreds. Men du synes jo det er rart at folk frivillig gamer når de er 30+? Du virker jo å se på disse individene som "rariteter"? Forøvrig synes jeg du skal få se på gamere på akkurat den måten hvis du vil, bryr meg ingenting. Jeg har mine tanker om de som hevder de ønsker å være single også. Hva man kan og hva man faktisk gjør, er to forskjellige ting. Erfaringene til de som sliter på dating-markedet, er at de ikke blir sett på bakgrunn av fasadiske årsaker. Til slutt så vil denne gruppen som aldri blir vurdert, naturlig nok, begynne å få selvrespekt nok til å ikke være reserve ettersom man tilegner seg kunnskap om hvordan de med dating-makten foretrekker å velge, og til hvilket tidspunkt de som velges, velges.

Hvis det viser seg at hun jeg skal møte er en match med meg, og vi tar forholdet videre, så javisst skal jeg gidde å lære språket. Jeg trenger jo såklart ikke lære et språk før jeg i det hele tatt vet om det er i det landet fremtiden ligger eller om det er den partneren jeg tenker å leve livet med... dette skjønner du vel, trenger ikke å gjøre deg til. Så lenge man kan kommunisere på engelsk, så går det helt greit enn så lenge. Hvis du tenker på det som en imponeringsgreie, så kan jeg formidle her og nå at det ikke er nødvendig, da jeg har erfart at man blir gitt en sjanse til å vise hvem man er, mye mer enn her, bare ved å være hyggelig.

Menn som har forstått hvordan ting fungerer, reiser til andre land nettopp fordi man ikke tar "hva som helst"... En språk-barriere er en lettere utfordring å håndtere enn å nå opp til kravene i denne kulturen, som igjen viser seg igjen i statistikken over brutte forhold. Forøvrig er en språk-barriere mye mer å foretrekke av problemstilling enn f.eks infertilitet fordi man sløste bort sin viktige tid. Du som hele tiden snakker om å "brette opp ermene" osv, burde jaggu ikke se på en språk-barriere som et problem, men heller en utfordring man kan løse. Ingen trenger å gjøre noe, men utviklingen viser at det blir flere og flere single, og å tro at ulykkeligheten bare treffer det ene kjønn på bakgrunn av dette, faller på sin egen urimelighet. Mange som vet at de sløste bort dating-makten de hadde, sitter nå å skal overbevise andre om at de har det greit alene mens de oppretter titalls-tråder på forum om akkurat det samme emnet, der håpløsheten lyser igjennom i innleggene. Tragikomisk.

Jeg tenker at de som er i forhold og misunner single, er de som ikke har gjort grunnarbeidet skikkelig, og mest sannsynlig valgte en partner utifra fasaden, en partner som når alt kommer til alt, ikke stiller opp som lovet. Det blir litt det samme som de som har jobb og misunner uføretrygdede, da de valgte en jobb de ikke trives med, og tror dermed at uføretrygdede har det så mye greiere enn dem selv.

^ For min del er grunnen rett og slett at jeg ikke har fått eller får sjansen til å lære noen å kjenne rundt her etter å ha prøvd i alt for lang tid tidligere. Til slutt tok jeg mot til meg og reiste på tur, og da fikk jeg en helt ny opplevelse av egen selvverd. Realiseringen av at jeg er god nok som jeg er, etter å gjentatte ganger blitt oversett på grunn av fasadiske årsaker her hjemme. Så det er egentlig grunnen til hvorfor det ble som det ble for min del. 😊 Med tanke på hvor interessant jeg virker å være for andre i fra andre kulturer, så angrer jeg mest på at jeg ikke tok turen ut i verden før jeg gjorde. Som regel startet igjennom nett. Det viktigste er å gjøre grunnarbeidet ordentlig, ta seg tid til å lære om kulturen og hva man må unngå. Det er personligheten og ønsket om egen familie som avgjør for min del. Ønsker noen med like verdier, for jeg ønsker et livslangt ekteskap når alt kommer til alt. Så vanskelig som det har vært for meg, så vil jeg prøve alt jeg kan for å få gjort det skikkelig den ene gangen, slik at jeg slipper å forholde meg mer til denne "problemstillingen." 😆 Har fortsatt god tid på meg, med vil helst bli lykkelig så fort som mulig. Helt i orden at du spør. 😃

Ikke så lenge til nå, er alt jeg vil si. 😃 Skal holde dere oppdatert om min reise og hvordan det går. Gleder meg veldig. 😊 Koselig med så mye støtte ifra dere. Ber til Gud om at min fremtid skal bli slik jeg ser for meg. 🙏

Du definerer ikke hva jeg legger i ofte. Når jeg forteller om ofte, så er det ofte i hvordan jeg oppfatter det. Og jeg oppfatter det ofte nok til at jeg registrerer det, og helt sikkert andre også, utifra svarene som har kommet til deg. Håper du lykkes i datingen også knooters.

Jeg skrev ofte. Ikke alltid. Du klarer å lese? Når har du f.eks skrevet i et innlegg, menn og "jenter"? Nemlig. Kan ikke huske et eneste innlegg jeg har lest av deg der du har skrevet dette. Du velger dine ord med intensjon. Trenger ikke å sitere deg, de fleste som leser dine innlegg reagerer på akkurat det samme, og du blir furten for at jeg påpeker det. Min avatar er finere enn din.

Dette er et meget vanskelig konsept for knooters å ta innover seg. I hans hode, er det at de har tilgang på samleie lettere, betydning i den form av at de ikke kan være ufrivillig singel. Han blander altså sammen tilgang på samleie, og ønske om langvarig forhold bygget på respekt. Vi må bare akseptere at i hans hode er 2+2=3. Alle her klarer å lese igjennom linjene at han mener kvinner ikke kan gjøre noe feil, og ikke kan være ufrivillig single overhodet. Det at du forteller han om dine erfaringer og bekjentskap som sliter, det er ikke noe han kan godta å være tilfelle... Legg merke til at ofte når han omtaler kjønnene, så skriver han kvinner og "gutter". En form for tarvelig herseteknikk brukt gjentatte ganger av han.

Siden de visstnok hevder å være så super duper lykkelige alene istedenfor å tenke tanken om å justere sine krav ørlite, så får de bare fortsette å være super duper lykkelige alene. Vi skjønner alle at det er en fasade de setter opp. Vi andre får søke utover. Helt i orden det.

Begynner å falle på plass nå. Har fått fikset endel av det praktiske nå. Blir gøy å endelig kunne slappe av litt på ferie igjen og oppleve noe nytt, has been awhile. 🌞 Gratulerer med innvilgelse! Håper de trives her. 💞

Du kan lese mye ut av en profil dersom den er gjennomført godt, og få et godt inntrykk hva slags individ det er snakk om. Så når man har matchet, så bruke tid til å lære individet å kjenne. Er man enda usikker, så sparer man seg selv til ekteskapet. 100% fiasko. Men minnene lenge leve.

God morgen. Haha. 😆 Har ikke noe problem med å forsørge min familie og gjøre det beste for familiens ve og vel. Trenger ikke å eie, men er mulig å eie leilighet. Mange snakker engelsk, og jeg er også kapabel til å lære andres språk om nødvendig. Kulturen er mye bedre enn kulturen her på berget, så det bekymrer meg ikke. De som har det i kjeften, er de som velger feil gang på gang, og må ta ut sin frustrasjon på lykkelige par av diverse grunner fordi de selv feilet hardt, og har liten til ingen mulighet til å endre på ensomhets-tilværelsen, fordi dating-makten ikke lenger er på deres side. Du må nok rett og slett bare erfare forskjellen selv, før du forstår. Dette er jo ikke helt riktig. Har man en klar og tydelig profil-tekst, så burde det være mer enn godt nok hint om hva slags person man kan være, og da er det opp til dem om de vil sveipe og bli kjent med denne personen som har denne teksten. Det virker som du skal unnskylde dem hele tiden.

Helt riktig. Har aldri skjønt tankegangen om, "åh, du er så og så mye eldre, hva kan dere ha til felles da..." Som om eldre ikke kan ha akkurat like interesser som man hadde, da man var yngre. Feminister får ikke gjort noe med biologien, og det er et sårt punkt. Så når de ser voksne jevnaldrende individer som velger voksne yngre partnere enn seg selv, som kan tilby noe de kanskje ikke lenger kan, så er det åpenbart sårt. Derfor prøver de innbitt å legge ved kilder som liksom skal vise at biologien er liknende for begge kjønn for å forsvare sitt kjønn. Man må jo bare le av det når alt kommer til alt. Så langt har det gått, at man ikke vil akseptere biologiske forskjeller. Hvis de får en egen familie som består, så er de nok mye lykkeligere til slutt enn et individ som valgte feil partner gang på gang fordi de hadde fasadiske krav, og sitter der alene uten dating-makt lenger. En holdningsendring må til hos de med makten til å velge, før noe forandrer seg her på berget. Tror dog ikke det er noen vilje til å gå i seg selv på dette punktet hos de med dating-makten, så da blir det som det blir, ONSing og brutte forhold. Eventuelt kan man se til områder der spillereglene ikke er idiotiske. Selv prøver jeg å belyse om at det finnes gode muligheter, og at man ikke trenger legge seg langflat slik som knopfler foreslår. Føye seg liksom, pøh. Jo flere jeg får til å få øynene opp for at valgene man har er gode i utlandet, så er min jobb gjort. 😊

Det er jo du som hele tiden påpeker hvem som initierer skilsmisser i størst grad, ergo disse individene er ikke fornøyde med gitt resultat av sitt valg, ergo de er parten som dreit seg ut. Den som ikke initierer skilsmisse, vil da med større sannsynlighet være mer fornøyd... logisk, ikke sant? Enklere for enkelte individer å projisere enn å gå i seg selv og spørre seg selv hvorfor man valgte dette individet i fra starten av og hvordan man kan endre seg selv for å unngå å gjøre samme ubrukelige valg i fremtiden. Og før man vet ordet av det, så er dating-makten borte vekk gitt. 🐈🍷 Statistikk som underbygger et faktum, bør formidles. Da har man best mulighet til å ta et helhetlig rasjonelt valg. For tiden forandrer ens dating-makt, og det er viktig å være føre-var og ta stilling til alle momenter. Noen har dating-makt tidligere enn andre. Så hvorfor har du ikke denne tankegangen om individer som ønsker egen familie med individer som er ifra 20 til 30 uavhengig av egen alder? Hvis man føler man bare passer sammen med disse, hvorfor har du tidligere kritisert eldre for å ønske dette? Her møter du deg selv i døra. Jeg f.eks kommer ikke til å vike mye ifra denne tankegangen uavhengig av hvor gammel eller lang tid det tar, fordi jeg har en klar visjon om hvordan jeg ønsker min fremtid skal se ut. Så hvis ikke de med høyde-krav er kravstore, så er ikke jeg det heller. Eventuelt er vi begge kravstore. Ikke noe jamen det går, men ikke det. Hvis enkelte skal få ha sine krav godt forkledd som "ellers passer vi ikke sammen", så kan andre jammen meg ha det også i form av sine krav. Pisspreik og bortforklaring dette her, som du ville ordlagt deg. Man vil ikke se sannheten om den så ligger foran en. Statistikken om antall single lyver ikke.

Jeg skal prøve å mate det inn med teskje til deg. Hvis et individ, uavhengig av hvem det er, hevder å ønske et familieliv for å bli lykkelig, så skal man ikke endre på dette ønsket, åpenbart. Det jeg sier, er at dersom man har feilet gang på gang med flere forhold som ikke fungerer, må man gå i seg selv og endre seg selv og de valgene man tar, slik at man har større mulighet til å få drømmen oppfylt. Hvis jeg hadde tatt bedritne valg gang på gang i valg av partner, der forhold feiler på grunn av at jeg valgte dem basert på et fasadisk premiss, da må jeg gå i meg selv om min reelle visjon for fremtiden er familielivet, skjønner du ikke dette? Hva i all verden har det at man er konservativ med at man ikke tar sin del av ansvaret i forhold? Åja, stråmenn er greit så lenge de kommer ifra deg, men ikke andre.

Takk @P7SA Er mange som har påpekt det til henne, hvordan hun holder på. Hun forandrer seg ikke.

Klarer du å lese det som formidles, eller? Jeg skriver "Man må endre seg selv slik at man oppnår det man har ønsker om". Man skal ikke endre det man har ønsker om. Hvis man har et ønske om familielivet, så må man endre seg selv slik at man oppnår den drømmen, istedenfor å satse på f.eks 10%-onsere f.eks, for så å sutre når man innser at man dreit seg ut ved å sløse bort sin viktige tid. Jeg har ikke sagt noe som helst imot at man burde gjøre sitt beste for å gjøre seg selv attraktiv. Det jeg har påpekt, er at det ikke automatisk vil være godt nok i en kultur der 10%-eren er det man må være, ellers er det "bedre å være alene". Noe som ikke stemmer, da å være alene fører til større sannsynlig mental uhelse. Jeg understreker jo bare poenget at de ikke er lykkelige, noe som du ikke ønsker å se og ta innover deg. Ja, jeg har selv gjort det, jeg skjønner dem åpenbart, at de sliter, fordi jeg kjenner meg igjen i det selv. Jeg har også vært klar på at jeg ikke er lykkelig alene. Ikke mitt problem at du ikke evner å forstå at alle ikke har samme forutsetninger som deg selv til å kunne reise uten videre og legge livet til et annet sted automatisk. Hvorfor antar du automatisk at dette er gjeldende for de som ikke blir vurdert? Kan være nyvasket og pen i klærne, men har til gode å bli lagt merke til på samme måte som jeg har blitt i utlandet. Selvfølgelig kan jeg klare det. Jeg er heller ikke imot å lage en god middag til min fremtidige kjære partner. Det er så patetisk disse stråmennene dine...

Man må endre seg selv slik at man selv oppnår det man har ønsker om. Å ta galt valg gang etter gang, og forvente et annet resultat, er bare tull. Det vet du like godt som alle andre. Helt fint? Du overdriver noe voldsomt. For det første blir det mye vanskeligere å oppdra et individ alene, og for det andre så må man også tenke på at det påvirker individet som oppdras, åpenbart. De fleste ønsker heller ikke å gå denne veien, men dette er igjen en del av det feministiske narrativet om at man har det fint alene og klarer seg selv, trenger ingen støtte, stor og sterk osv. Helt til man sitter der med hovedansvaret for alt og alle kostnader som man selv må ta, enn om man hadde vært to. Hvis det var så enkelt som du fremstiller det, så hadde man ikke ligget på 1,4 nå. Så dette bunner ut i dårlige partner-valg. Virker mer som de skriker for full hals på KG når de innser at man heller drar til utlandet enn å forholde seg til dem. 😛 Jeg kan komme på ihvertfall 3 brukere her på diskusjon som har deltatt etter å ha tittet innom ifra KG, for så å trekke seg tilbake fordi å lese om disse emnene og å diskutere dem med individer som ikke automatisk jabber med dem, blir for sterk kost. Det er noe som gnager såpass hardt at det er nødvendig, for deres mentale helse, å trekke seg ut. Da virker de ikke å være lykkelige når alt kommer til alt, tvert om. Dette er ikke nødvendigvis riktig, all den tid flere forhåndsdømmes før man i det hele tatt vet hva individet har å bringe til bordet. Hvis man ikke opplever interesse blant 20-30 åringer her på berget, mens interessen er enorm for en selv i utlandet, hvem/hva er problemet? Du kan jo godta at det ikke ble noen på deg, men ikke projiser egne tanker på andre. En norsk mann trenger slettes ikke innfinne seg med å være alene eller uten egen familie, all den tid norske menn generelt er svært ettertraktet i utlandet. Jeg kunne ikke vært mindre interessert i en "progressiv karrierekvinne", så fint for dem om de finner kjærligheten blant likesinnede. BS. Man flytter ikke sammen med et individ man ikke kjenner godt nok til å vite hvordan individet er. Gjør man det, så er det nettopp fordi statusen var for god til å si nei til. Hva er de du babler om. Man blir ikke det for sin partner bare fordi man lager middag til sin kjære. Tror feminismen har gått deg til hodet. Haha.