Det er ikke helt riktig tolkning av likevekten. Når vi putter bariumnitrat (salt) oppi et glass med vann, vil vannet forsøke å løse opp saltet. Til slutt vil følgende likevekt (reaksjonslikning, om du vil) innstilles:
(Du står fritt til å velge notasjon her, enten = eller en pil i hver sin retning. Det betyr det samme. Ikke bland disse to med en pil i én retning. Det brukes kun når reaksjonen går den ene veien! (Selv om det faktisk også her vil være en ørliten del som går tilbake.))
Du kan tenke deg at denne reaksjonen går litt frem og tilbake, at saltet på venstresiden blir løst til de to ionene på høyresiden, og at ionene på høyresiden blir satt sammen igjen til saltet. Helt til det hele innstilles, og det ikke skjer noen reaksjon lenger. Da kan vannet være en mettet løsning (med bunnfall av saltet), eller så kan saltet være helt oppløst, avhengig av saltets løselighetsprodukt (beskriver hvor mye av et salt som kan løses opp i vann. Natriumklorid eller kanskje kaliumnitrat har høy løselighet, mens for eksempel kalsiumkarbonat eller blysulfat vil være veldig vanskelig å løse opp.) samt mengden vann og salt.
Viss du ser på likevekten igjen, så sikter det nedfelte to-tallet til hvor mange nitration som er med per hele molekyl bariumnitrat. Det vil i dette tilfellet si at i ett enkelt molekyl vil det være ett bariumatom, 2*1 = 2 nitrogenatom og 2*3 = 6 oksygenatom.
Du har helt rett i at vi også må ha balanse i ladning i likevekten. I dette tilfellet ser vi enkelt at venstresiden har null i ladning, og derfor må også høyresiden totalt sett ha det. Dette kan vi kontrollere ved å legge sammen de positive og de negative ladningene fra hvert enkelt ion, og sjekke om de blir null. Det gjør de, ettersom vi har 2+ (fra ), og 2- (fra to stk ).
-sebastian-'s innlegg in Sannsynligvis enkelt kjemi spm ble markert som svaret