Hva er det egentlig du prøver å si her? Jeg flytter målposten? Jeg ga deg konkrete eksempler på ting du tror på, ting du verken har bevist eller kan bevise, men som du fortsatt aksepterer som sannhet. Og vet du hva? Det er helt greit. Men når du sier at du ikke tror på noe uten bevis, og deretter ramser opp gamle historiefortellinger som om de skulle være bevis på nivå med vitenskapelige fakta, hva er det for noe? Hvorfor er du så selektiv med skepsisen din? Hvis vi skal være konsekvente, hvorfor tror du ikke på profetenes historier? Hva er det som gjør dem mindre troverdige enn andre påstander som ikke kan bevises? Poenget mitt er at du også tror på ting uten bevis, og det er helt greit, men vær i det minste ærlig om det, det er ikke farlig.
Så skriver du at du har bevis for at kona og barna dine er glad i deg. Hva slags bevis mener du egentlig? Hvordan kan du objektivt bevise det? Og du har jo utallige måter å "bevise" at faren din er faren din, historiefortellinger, at han ligner på deg??? Derfor er det bevis? Hvordan?
Så, for å oppsummere: du trenger tydeligvis ikke håndfaste bevis for å tro på ting. Du kan tro uten bevis.
Det er en forskjell på å være overbevist om noe og å faktisk ha bevis for det. Slutt å blande de to, så sparer vi begge tid.