Thebubble

Har et par spørsmål.

 

Hva føler du for henne? Forelskelse?

 

Hvor mye har dere vært med hverandre?

 

At hun søker andre gutter når dere har kranglet, synes jeg virker veldig merkelig. Dette kommer såklart ann på hvor nære dere var hver gang dette hendte. Men om dere har vært veldig nære, så burde hun ikke føle et savn etter andre gutter når hun har kranglet med deg.. Det blir helt feil når fokuset hennes heller burde vært på det mellom dere.

 

Skjønner at situasjonen er vanskelig, men håper du får løst det. Følg hjertet med fornuft - selvom dette er langt langt lettere sagt enn gjort. (Jente med lignende erfaringer her)

Jeg føler mye for henne, og det har jeg vist ganske tydelig hele veien. Vi har vel vært med hverandre normalt 1 gang i måneden, og annenhver måned på det mest sjeldne.

Det vanskeligste blir vel å avlyse turen hennes til meg neste helg, fordi jeg vet det hadde vært noen awesome, bra dager.

Men den beste avgjørelsen er å stay out.

Takk for input, Putetrekket og resten. Er mye mer sikker på avgjørelsen min nå

Hei, jeg har en case her jeg ikke får løst ordentlig, og det går utover dagsformen min.

Jeg har de siste 2 årene hatt en veldig god romanse med ei 25 årig jente som bor nesten 100 mil unna. Vi har hatt en veldig bra tone hele veien (bortsett fra et par krangler), god komunikasjon og det har vært veldig bra mellom oss når vi har møtt hverandre. Hele tiden har vi snakket flere ganger daglig, og vi har begge forholdt oss til hverandre, selv om vi ikke har satt noe navn på det, før juli i år.

Juli denne sommeren ble vi enige om at vi skulle sette navn på forholdet, og offisielt si vi var comitted.

Og deretter, denne lørdagen ble jeg kontaktet av en venn jeg har i byen hun bor i, og han sa dama mi hadde vært på flere gutter siden nyttår, og at hun ikke var noe å stole på.. Hun hadde visst løyet til flere av kameratene hennes, og hatt flere forhold på si.

Jeg konfronterte hun om det som hadde blitt sagt, og det eneste hun brydde seg om var '-Hvem som hadde sagt dette?'

Da jeg spurte henne igjen, gav hun først èn forklaring, så èn litt annen forklaring også sa hun til slutt at hun har hele tiden holdt på med en annen gutt, og det har vært en tredjemann involvert i tillegg til meg. Og at hver gang meg og hun har kranglet, har hun blitt deprimert, og brukt natta hos en annen gutt.

Dette forklarer vel hvorfor hun altid var utilgjengelig natten så mange kvelder jeg prøvde å få kontakt.

Jeg ba henne hele tiden si ting til meg, uansett hvor hard sannheten er, for jeg vil hele tiden vite hva jeg forholder meg til, men det skjedde ikke.

Etter denne praten ba jeg henne om å la meg være i fred, og sa hade på en grei måte. I etterkant har hun ringt meg ca 20 ganger daglig, og sendt like mange meldinger, så det er tydelig at hun bryr seg.

Hun forsvarer det hele med at; Jeg ville ikke fortelle om de guttene til deg, for da ville jeg ha mistet deg, og det vi hadde. Jeg syns ikke det er godt nok.

Har jeg noe jeg skulle sagt siden vi ikke var offisielt sammen da dette skjedde, og bare hadde et veldig close forhold, uten navn på?

Ville du gitt henne en sjangse, og prøvd å få tilbake tilliten?

Kan jeg stole på at hun gir meg sannheten neste gang, uansett hva som har skjedd?

Kan man være sikker på at alt er blitt fortalt til meg, eller bare de tingene hun har blitt gjennomskuet for?

Er det bare meg som syns det er jævlig fucked up å søke nærhet og omsorg hos en annen fyr når vi kranglet?

Og hun har en flybilett til meg neste helg. Skal jeg kansellere besøket? Og holde meg langt unna?

Hva skal jeg gjøre videre??

Takk for at du tok deg tid til dette. Jeg beklager rotet

Jeg er positivt overrasket over all responsen jeg fikk på innleggene mine.

Tusen takk folkens! Dette har vært så viktig for meg, og fått litt annet syn av hva jeg kan gjøre med tingene som skjer og ikke skjer fremover

Og takk Touchdown for "tipset". Jeg skal praktisere det akkurat som det står fortalt

Exciting

Er mange grunner til minket sexlyst. Kan være perioder også btw. Jeg hadde en peiode uten sexlyst og det var drit kjedelig, spess når jeg nettopp hadde møtt dama. Uansett, et legebesøk burde kunne ordnes. Du kan jo evt. legge opp til en romantisk kveld med lys og LANGT forspill.

Lege bør kunne vurderes. Hun har jo vært normal kåt i begynnelsen av forholdet. Og få til et langt vorspiel er noe som ikke funker med henne, for når jeg begynner å gjøre det intimt, tenker hun: "SEX, oi nå sikter han etter å ha sex? Å NEI"...True story!

Og hadde jeg lagt opp til den romantiske kvelden, som jeg tidligere har gjort, hadde hun gjort det med meg, men ikke fordi hun hadde hatt lyst, men fordi det hadde passet inn....... Tro meg, jeg har prøvd.

De fåtalls gangene vi har hatt sex de siste 4 månedene har vi måtte sagt noe på forhånd..Hun: Du ser litt nedfor ut, skal vi ha sex? Eller Meg:"Kan du sette deg oppå meg? Brb jeg skal bare hente glidemiddelet..." Haha..........

vært i samme situasjon som deg. var en jeg var sammen med et år. 6 siste mnd hadde vi 0 sex, pga hun følte ikke for det osv.

 

du får prøve å ta en samtale med ho, om det er noe som plager ho.

håper det ordner seg :/ blir det ikke bedring snarrest, hadde jeg "kastet" henne på dør.

 

et forhold på et år, og sexen dør så tidlig? ikke verdt å ta vare. iallefall når ikke det er viktig for deg.

Fant du noengang ut hvorfor hun ikke følte for det? Gikk det bedre med de neste damene du fant deg?

Ja jeg har vurdert å forlate dette, ettersom jeg faktisk fikk mer sex som singel i gamle dager. Jeg er bare redd for å ta en altfor kjapp avgjørelse.

Helt ærlig, så kan det hende det ha skjedd noe før som gjør at hun ikke setter pris på sex. Hvis hun er stresset, så kan det gå ut over sexlysten. Menstruerer hun? Er hun rammet av vaginalisme? Er hun av den typen som kun tar initiativ når hun er full? Kanskje hun rett og slett er for ung (bare 17 år!)? Har hun noen gang blitt seksuelt misbrukt? Har hun mistet følelsene?

Jeg takker for veldig god respons på problemet mitt. Jeg har helt klart prøvd å få dra frem ting fra fortiden, og nåtiden rundt henne som gir henne så lite lyst som hun har.

Jeg vet selv at når hun var så ung som 14 skjedde det i vårt lille samfunn at hun gjorde ett eller annet med en fyr på 28 under beruset tilstand. Jeg vet ikke noe mer om hva som kan ha skjedd. Men det ble til at dem rotet på fylla igjen når han var 30 og hu var 16. (Fyren tok selvmord i slutten av 2008) Om det skulle ha skjedd noenting seksuelt har det uansett ikke blitt gjort imot ho sin vilje. Det er helt klart ettersom jeg ble vist meldinger der de ikke har noe imot å møtes igjen en gang senere. Ja nå har dette uansett vært hardt nok å legge bak seg, men alt skjedde før min tid. Og alle har vel sin fortid, selv om det bør finnes en grense.

Stresset er hun ikke, og hun lider ikke av vaginisme. Og hun tar ikke initiativ på fylla heller. Vi har aldri hatt fylle-sex.

Mulig at det kan ha noe med at hun er så ung isåfall. Hva skulle jeg gjort hvis det var tilfelle? Jeg ser for meg at det blir altfor lang tid å vente?

Følelsene hennes for meg er der enda. Hun ringer meg ofte, og jeg ringer tilbake. Kommunikasjonen har altid vært på topp, utenom når det kommer til sex....

For å si det sånn kompis; Been there, done that too.. Snakker av erfaring med andre ord.

 

En av grunnene til at forholdet ebber ut, er mangelen på sex. Mangel på sex kan få et forhold til å ebbe ut. Med andre ord er du i en ond sirkel. For å komme ut av denne sirkelen må du gjøre noe drastisk. Siden damen din er såpass ung, tviler jeg på at du noen gang kommer til å få et stabilt og harmonisk forhold. Jenter i den alderen er ikke i stand til å ha det.

 

Forøvrig, hvis hun har spist sin del av pølse i fortiden (fy fan.. ho er 17?!?!) så ville jeg egentlig bare tatt en skikkelig diskusjon med henne. Få ALT på bordet, enten hun vill eller ikke. Selv vært i et forhold med ei barnslig jente, og hun blånektet å snakke om sånne ting, basta! Det er helt jævlig vanskelig å forholde seg til. Det som skjer med deg nå er:

 

1: Du skjønner ikke en hva som har skjedd, og du prøver å lese kroppspråket hennes så godt du kan, men får ingen "gratisinfo". Du leter desperat etter tips, hjelp og hint på Internet;)

2: Du begynner å stille spørsmål ved deg selv. Speilbildet ditt blir brede rundt livet (metaforisk, snakker ikke om dine faktiske dimensjoner)

3: Du begynner å sammenligne deg med andre menn/gutter, som du inbiller deg er potensielle partnere for henne.

4: Hun begynner å flørte med andre menn/gutter, selv om det er uskyldig. Dette fører direkte til nr...

5: Dere begynner for alvor å krangle. Du er frustrert og hun gir f...

6: Det yngre jenter prøver nå er å skape en dominans. Hun har en gullerot( sex ), og du vil gjerne ha et bra forhold (altså sex og vennskapelig forhold)

Ja jeg kan skjønne det du leser om jenter i den alderen, og harmoni. Selv har jo jeg jo helt klart fått min del av intrykket hvor unge dem faktisk er i en alder av 17, mentalt.

Yepp, hun har litt av en fortid har jeg funnet ut av i etterkant, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre med det? Hun hadde sex med 3 andre gutter før meg (ifølge henne) og sugde litt fler. Kan det på noe vis ha noe tilknytning til vårt seksualliv?

HVA bør jeg få på bordet? Hva som foregikk før oss 2? Hva som feiler lysten hennes`?

Hun er lei av å snakke om dette. Har dratt det frem noen ganger og hun sier at hun skal gjøre noe med det, noe som såklart ikke har skjedd.

Disse punktene dine treffer meg ALLE ganske riktig. Det har faktisk falt meg inn å ha sex med ei tilfeldig annen kjerring i edru tilstand som jeg kjenner, bare for å få "bekreftet" at det er ikke min prestasjon det er noe galt med.

Takk igjen for knallgod respons. Det er ikke bare sexlivet mitt dette her er snakk om, det er om livet mitt generelt. Det er om jeg faktisk bør være tålmodig nok til å ha et slikt forhold videre.

Ultimatium! Er hun løs nok til å suge andre, så...

Utdyp?

Hei. Jeg har vært sammen med samme jenta i 10 måneder. Jenta er 17 og jeg er 20.

Here is my issue: Jeg og dama har nesten ikke sex. De få gangene vi har sex gjør hun det fordi "jeg liker det". Hun sier hun ikke får noen utbytte av det. Men jeg holder jo ut forholdsvis lenge, og vi varierer på ting vi gjør når vi først har sexen.

Det har skjedd 2 ganger at hun har hatt lyst på en runde #2, og da har sexen vært god i hennes øyne, så da vil hun ha mer. Men de gangene sexen ikke er så god som hun vil ha det til, tar hun aldri initiativet, og vil helst slippe å ha sex. Hun vil liksom ikke forbedre sex livet vårt i det hele tatt. Når hun ikke syns noe særlig om sexen vår er det vel vanlig å være tålmodig nok til å prøve på nytt?

Eller hvertfall forbedre på det som kan bli rettet på? Jeg hører bare fra henne at "det er henne det er noe galt med, det er pga p pillene osv". Men jeg har jo selv opplevd at hun har likt det et par ganger, og vil ha det mer.

Jeg har unngått å ta initiativet i lange perioder, i håp om at hun en dag skal gjøre det, også har jeg prøvd å spille litt "kostbar", uten hell. Jeg vil jo for all del ikke mase.

Jeg har prøvd å gå frem på alle tenkelige måter. I en 2 måneders periode kunne jeg hive meg ned i skrittet hennes og og gjøre en jobb med tunga som hun viste meg at hun satt veldig stor pris på. Nå får jeg ikke røre med fingeren en gang, rett og slett fordi det ikke frister for hennes del. Jeg tar initiativet, men så fort jeg nærmer meg trusa, stopper hun meg. Det virker som hun ikke vil gi meg noen sjangse til å stimulere henne/gjøre noe godt eller la hun få smaken på stimulanse for virker som hun har liksom bestemt seg på forhånd, og det er fryktelig frustrerende for meg, siden jeg er veldig opptatt av sex.. Nå blir hun liksom ikke tent lenger i det hele tatt. Jeg har ikke hatt henne våt FØR jeg har glidd inni henne på flere måneder. Har endt opp med å bruke glidemiddel.

Og når det kommer til suging vil hu ikke gjøre det i det hele tatt. Det har skjedd 2 ganger at hun har sugd meg, og det var perioden vi holdt på før vi ble sammen. Jeg er nøye på hygiene, og de gangene jeg har gått frem er når vi dusjer. (Noe vi gjør nokså ofte) Det er samtidig veldig kjipt når hun har sugd andre gutter hun har holdt på med tidligere, uten noe problem, men meg som kjæresten ikke får oppleve det? Hun har faktisk sagt at 'det er gøyere og mer spenning å suge en hun holder på med'. Ikke at jeg vet hvordan jeg skal tolke det.

Jeg vil ikke ha sex som bare er godt for meg, det skal jo helt klart være godt for begge. Jeg prøver å kommunisere så godt som mulig om det er noen fantasier etc som hun kanskje har. Men det er NONE. Jeg vil jo ikke mase meg frem til en blowjob!!!

Vær så snill å fortell meg hva dere tenker om dette. Bør jeg ta det ille opp når dama mi ikke tenner på meg? Eller hva bør jeg gjøre? Jeg nekter å leve sånn i altfor lang tid. Sex er en vesentlig del av et forhold

jentte på 18år her

. Eg lurer på om de er noen her som kan anbefale meg en bok om stressmestring, tips eller noen kurs i Bergens område?

 

sliter med kronsik deppresjon og blir så fryketlig lett stresset, de har gått utover sexlivet mitt og, har trolig vestibulitt som gjør at eg har store smerter i underlivet og gjør at sex blir hel umuligt. De kommer av stress og psykiske problememene mine som på en eller annen måte gjør at skjede mitt blir tørt og sårt. Trenger veldig hjelp til dette her, er så vanskelig å vite hvor eg skal lette etter slike kurs og bøker.

 

takk på forhånd.

Lei/kjøp 'En ny jord' av Eckhart Tolle. Den hjelper på psyken, har selv hatt god nytte av den boka tidligere. Tanta mi i usa leste den selv (engelske versjonen) og etter det kjøpte ho opp 23 eksemplarer og gav vekk til alle vennene sine. Ho kaller den nå for "bibelen" sin.

Sier vel sitt? Alle har nytte av den boka på ett eller annet vis. Gi meg gjerne tilbakemelding underveis, hadde vært gøy å høre

Langtidsvirkninger er blant annet mental avhegighet, mild til alvorlig psykose, nedsatt læreevne og emosjonell ustabilhet.

 

Dette avhenger selvfølgelig av hvilken person du er og hva du har predisposijon for. Vanligvis vil langtidsvirkninger "kicke" inn med varierendre grad ved start av tungt bruk av middelet, mao. røkning på daglig basis.

 

Er du en personen som ikke kan fordra å være druknende ruset, samt bruker sentralnervestimulerende midler med stor kontroll og måtehold (alkohol), vil jeg tro at det å røyke en joint kan ha en terapeutisk effekt på sinnet.

 

For meg har det åpnet virkeligheter som jeg aldri visste at jeg var i stand til å se. Det forandrer deler av tankemønsteret mitt, slik at jeg får muligheten til å oppfatte virkelighet på en helt annen måte- Både på godt og vondt.

 

Jeg tror det er veldig individuelt hvordan hasjbruk påvirker en person. Hasj er forøvrig ufarlig ved et isolert inntak, så hvis du virkelig er nysjerrig er det bare å prøve selv og føle effekten.

Det gode med hasj er at hadde det vært lovlig i et samfunn, hadde ikke folk gidda å bry seg med å lage bråk og helvete. Alkohol er motsatt..

Jeg kan nesten ikke tro det... merket det for et år siden, at håret var litt tynnere akkurat i midten bakpå hodet (dr hvor det er vanlig å få måne), men måtte se ordentlig etter med speil for å se.

 

Nå har det begynt å bli såpass tynt der at huden er synlig. Det vokser fortsatt hår der, men det er mye tynnere. Kan heldigvis ikke ta på hodeskallen ennå, men kjenner at det er tynnere hår der. Alt det andre håret er som vanlig, er bare akkurat en flekk hvor huden er mer synlig. Det synes ikke når folk ser meg forfra eler bakover, men hvis jeg bøyer mg så legger nok folk merke til det...

 

Jeg blir gal av å tenke på at jeg skal begynne å bekymre meg for måne allerede når jeg er 20 år!! Kjenner INGEN på min alder som har samme problem...

 

Jeg ville ikke hatt noe problem med dette om jeg var 40-50 år, godt voksne menn med måne tenker jeg igrunn aldri over (så lenge de ikke har langt hår, da ser det litt dumt ut), men når man bare er 20 år legger man garantert merke til det... ihvertfall når resten av håret mitt er halvlangt og ser like bra ut som det alltid har gjort... kan ikke tenkte meg å klippe bort det allerede nå!

 

Er det noe jeg kan gjøre for å forsinke denne prossessen og holde fast på håret før jeg ser ut som en jævla munk?

Jeg begynte et kraftig hårtap når jeg var 17 år. Selvtilliten sank som bare det, jeg kom over motgangen og etter det ble jeg en mer glad og utadvent person enn jeg noen gang var. Hårtapet mitt som den gang gikk fryktelig inn på meg har gjort meg til den personen jeg er idag, og det er jeg jævlig glad for.

Ting kan virke fryktelig hardt å venne seg til, men det er ikke noe annet man kan gjøre enn å få frem den virkelige skjønnheten som faktisk bare kan komme innenfra.

Jeg drar mer damer enn noen andre jeg kjenner, ¨hår har faen ingenting å si. Og ikke prøv deg på noen hårkur før du har lest og hørt grundig om at det er noe revolusjonerende. Det ender opp med at du blir skuffa atter en gang, og deretter havner ned på stien igjen.

Husk, skjønnhet kommer innenfra.

<3

Du burde komme til egen innsikt om hva du vil forran å høre på hva andre råder deg til, ellers vil du sannsynlig angre på dine valg i fremtiden.

Sett at du velger å fortsette i forholdet, som du lider i, da kan ingen annen ta skylden enn deg selv. Du bør i forkant av det valget ha klargjort for deg selv hva konsekvensene vil bli, også på lang sikt (selv om ting aldri blir som man har tenkt seg).

Sett at du velger å slå opp forholdet eller ta en pause, fordi noen råder deg til det, vil du sannsynlig angre på det. Derfor bør du gjøre det samme som oven nevnt. Det er aldri feil å analysere, reflektere, strukturere og konkludere tankene sine.

Det heter at vi ikke kan styre våre følelser, noe som er i trå med ordtaket "En kan ikke forhindre at fuglene flyr ovenfor deg". Men man kan forhindre at de bygger rede på hodet ditt. Hva du tenker å hva du gjør er to forskjellige ting. Men hvis man analyserer sin situasjon, reflekterer over det, strukterer og til sist konkluderer, da er valget mye mer rasjonelt og gjennomtenkt. I det misnte vet man selv hvorfor man tok det valget, selv om det var feil valg.

Her kommer evnen til å se seg selv på en objektiv måte, noe som man vanligvis erverever over tid. Noe ville si at det er det samme som å modne. Noen modner aldri, blir aldri emosjonelt reflektert, men lever største delen av livet gjennom følelsemessige impulser uten å skjønne hvorfor. Noen går gjennom livet ved å se ting skje, andre går gjennom livet ved å få ting til å skje. Det er bare å velge hvilket liv du vil leve...

Sorry for å være litt OT, men TOMpsy, jeg leser det du skriver og du er virkelig _dyp_. Jeg hadde virkelig hatt god nytte og satt utrolig pris om jeg kunne fått noen insta messenger adresse av deg for hvertfall noen timer? Jeg er i NOE av den samme situasjonen+ litt ymse annet som jeg mer enn gjerne ville hatt hjelpa de med. Alt jeg trenger er noen spørsmål fra deg som kan åpne noen veier i det stakkarslige grøtfulle hodet mitt, for jeg har gått av og på i 7 måneder med usikre tanker som har dratt meg ned til en liten guttevalp når det kommer til sivilisasjonsstatusen min :|

Jeg (22) valgte å bli sammen med ei på (16,snart 17) for 2 dager siden. Vi har holdt på i 3 måneder og hatt det ganske bra i vårt selskap.

Vi skiller oss ut på våre egne måter, men hva har jeg å tape på å gi det et godt forsøk? Jeg ser frem til når jeg kan lene meg tilbake og tenke at det var verdt alt stresset, for folk har altid kommet med innblandinger, og ho har ikke altid tenkt 2 ganger før ho har gjort noe.

Ønsk meg lykke til

Jeg er en gutt som er veldig fokusert på stil, og hvordan jeg ser ut.

Og når jeg er ute på fester,puber,diskotek får jeg veldig mye blikk og øyekontakt fra andre jenter. Tingen er at jeg aldri har tatt nytte av det på noe vis. De jentene jeg ender opp med er de jeg blir kjent med på skole, i bygda osv eller hvis jeg er blitt sjekket opp selv, som ikke er så altfor ofte.

Jeg har en slags drøm om hvordan jeg kan slå bedre ann med jenter som jeg aldri har møtt før. For jeg føler at jeg har kommet ett godt steg videre ettersom jenter gir meg så god respons på det overfladiske planet. Hvor langt i "sjekkinga" har jeg kommet da hvis ei jente på det andre bordet sitter og glor på deg? Hva betyr det fra ei jentes synspunkt hvis ho glor? Kan man gå bort og bare kline med ho? Har man spart seg for mye ekstra prating?

Jeg føler et ganske press mange ganger, for jeg føler jeg gir så godt førsteinntrykk, men når de setter seg på sida meg, eller på fanget mitt, vet jeg ikke hvordan neste steg burde bli.

Dette er vel sikkert endel vanlig hos mange gutter, og jeg jobber med å lese pua tråden, men jeg har bare kommet til side 50

Jeg likte innlegget ditt Smurstafa!

Lykke til med sjalusi problemet ditt Mr.Jealous. Jeg har selv slitt med usikre og negative tanker. Og jeg har pleid å gjøre ting enklere ved å tenke "hva er det som får meg til å tro det?" det letter hvertfall litt.

Lurer på en ting jeg du, setter du deg en mening av folk veldig fort ? Jeg har en tendens å "dømme" folk veldig fort, men kan jo igjen komme av usikkerhet og "for mye tenking" fra min side...

Jeg er og den typen ja. Jeg stempler folk altfor fort mange ganger, kanskje er jeg menneskekjenner? Eller bare kresen? Vet ikke om det har noe med selve tenke-overloadinga mi å gjøre ^^ Jeg har heller ingen venner jeg er 110% Fornøyd med... det er en spesiell tanke...

Jeg har akkurat samme problemet, tenker altfor mye. Dem 2 siste forholdene min gikk vel så å si til helvete pga det.

 

Prøver å holde meg opptatt med ting og gjør ting jeg liker...det hjelper. Er slitsomt å tenke for mye. Visst jeg skal feks bare sette fra meg et glass med brus i på bordet tenker jeg igjennom ting som vekt, hvor den skal stå for å så minst i veien, sjansen for at andre kan velte det osv osv... Har gått bra utover venner også dette, men har iallefall sotert ut hvilke venner som er veldig gode og ikke pga dette da

Oi, virker som du er inne på "tvangstanker". Føler at jeg har et tilfelle med dette feks om jeg etter en god samtale med dama, har verdens beste følelse etterpå når vi har vist hverandre endel kjærlighet. Kan jeg plutselig etter 2 timer begynne å tolke hvert ord og tonefall og samtidig tenke på hvordan ting kunne ha blitt tolket feil. Det er fryktelig slitsomt. Og samtidig være såpass usikker på den andre personen..

Som folk rundt meg har sagt oppi gjennom, har jeg fått høre at jeg "tenker for mye".

Da sikter jeg mest til de gangene jeg har vært i forhold med ei anna jente, eller hatt et veldig nært vennskap til noen.

Det fungerer på den måten hos meg at jeg kan aldri lene meg tilbake, og endelig være fornøyd med alt. Hva kan det ha seg at jeg altid trenger bekreftelse? Og at hvis det går for lang tid før jeg hører noe som gjør humøret mitt bedre, blir tankene mer og mer usikre for tiden som går. Er det fordi jeg er veldig usikker på meg selv, og dermed regner med at andre er likedan?Jeg klarer liksom å lage oppstyr ut av ingenting. For når jeg tenker som jeg gjør, har jeg en tendens til å gjøre mange rare oppslutninger, som egentlig bare er vas mange ganger. Hvis ei jente jeg bryr meg om virker gira, og liker meg veldig godt, kan jeg en uke etterpå tro at alt er borte...

Noen som kjenner seg igjen? Dette er fryktelig intenst for meg og andre. Hvordan kan jeg bare "gi faen" lettere? Jeg har virkelig behov for det for å komme igjennom skolehverdagen.

Jeg håper noen kan hjelpe meg. Spør gjerne litt

Jeg gir ikke ofte komplimenter til de jeg bare vil ha som venner.

det gjør jeg. Det er bare noe annet med vennskap til det motsatte kjønn. La hverandre føle seg bedre holder liksom med syns jeg

Jeg har hatt mange jentevenner oppi gjennom tiden.

Sånn som senest igår kveld når jeg snakka med veninnene til ei jeg er har vært god venn med en liten stund, ble det sagt fra de at ho vi har som felles venn har bedt venninnene ikke snakke med meg. Hva faen? Venner med motsatte kjønn kan ofte gå til helvete. Og 2 ganger tidligere når jeg har vært i en slags venne trio med 2 jenter, og endt opp med å rote med den ene parten. Har det svekket oss 3 skikkelig, der tredjeparten gjør alt ho kan for å ødelegge.

Det blir som oftest et litt _for_ godt vennskap ut av det. Og jeg har aldri vært den som har "tapt" der ved å komme frem med følelser for motparten. Heldigvis...

HMYM er en serie i sin egen klasse <3

Tviler på naken stuntet fungerer in real life.