Minkowski

Jeg leste hva han faktisk skrev. Det er riktig at økt eksportkapasitet gjør at vi kan tappe magasinene raskere, men det som er viktig her er at det ikke er eksportkapasiteten som avgjør hvor lav fyllingsgraden blir så lenge den ikke er kritisk lav. Dette er fordi fyllingsgraden reguleres med det man anser som fornuftige marginer og det vil man uansett måtte gjøre. Dermed blir eksportkapasitet irrelevant med tanke på dette aspektet ved forsyningssikkerhet.

Ja, men denne eksporten skjedde i tråd med de reguleringskriteriene som gjaldt. Nei, det er ikke riktig. Over tid tar vi akkurat ut like mye vann fra magasinene som vi får inn og sånn vil det alltid være uansett hva vi har av kabler.

Absolutt! Men denne vannstanden må reguleres uansett hva vi har av utenlandskabler. Så det er en annen sak enn spørsmålene rundt utenlandskabler.

Dette handler om regulering av vannstanden i magasinene og det er en annen sak. Denne reguleringen må gjøres på en fornuftig måte uansett om vi har kabler til England eller ikke. Men for å korrigere deg, så skyldtes den rekordlave fyllingsgraden i 2022 at det kom mindre nedbør enn normalt i fjellet slik at vi ikke fikk det samme påfyllet i løpet av sommeren og høsten som man normalt forventer. Og da tok man grep for å ivareta forsyningssikkerheten. Du må gjerne mene at man grep inn for sent, men vi hadde tross alt tilstrekkelige marginer og det er uansett slik at man regulerer vannstanden i magasinene og slik var det også lenge før de nyeste utenlandskablene ble tatt i bruk.

Det virker ikke som om du forstår dette overhodet. Her snakkes det om flere ulike scenarioer og worst case scenario er at verken Norge eller "Europa" greier å produsere nok strøm. I det tilfellet, vil krisen være et faktum uansett om vi har kabler eller ikke fordi det ikke er nok strøm noe sted. Men rett før nevnes et annet scenario, og ditt sannhetsvitne sier sågar at det er gode muligheter for at Europa har bygd for mye havvind, sol og vindkraft på land, mens Norge ikke har klart å bygge på grunn av stor motstand. Og da kan Norge importere billig kraft gjennom kablene. Men det forutsetter at vi har kabler. Uten dem vil forsyningssikkerheten være dårligere. For å si det veldig enkelt, er det slik at i det verste tilfellet så vil ikke kablene utgjøre noen forskjell og i alle andre tilfeller vil kablene gi muligheter vi ellers ikke ville hatt. Altså vil kablene bedre forsyningssikkerheten. Når det gjelder forsyningssikkerhet, så er vi uansett avhengige av at de som har ansvaret sørger for at vi opererer med gode marginer med tanke på fyllingsgraden i vannmagasinene. Dette skjer i praksis ved at man setter opp prisen når man vil spare på vannet. Dette skjedde for et par år siden da vi hadde rekordlav fyllingsgrad. Det som da skjer (og som var tilfellet høsten 2022) er at vi tapper mindre fra vannmagasinene og erstatter dette med importert kraft. Så må man også huske på at det er viktig med marginer i motsatt retning også. Det nytter ikke å gå inn i høsten med helt fulle magasiner for da vil en våt høst føre til ekstrem flom og enorme ødeleggelser. Dette taler også for at utenlandskabler er fornuftig.

Under forrige regjering var strømprisene på et akseptabelt nivå, selv om prisene hadde begynt å øke i 3. kvartal 2021. Jeg har ingen sterk formening om hva som ville skjedd med dersom forrige regjering hadde blitt sittende, jeg bare konstaterer at det er Støre-regjeringen som har sittet rolig og "fulgt nøye med på" at norske strømkunder har fått mye høyere regninger enn før. Det er riktig at så å si alle var tilhengere av nye kabler, men det er (foreløpig) bare Støre-regjeringen som har latt norske strømkunder få svi. Nå sier både FrP (landets største parti) og KrF (et av de minste) at de vil gi 100% støtte over 50 øre/kWh. Det er en mye bedre støtte, men gir fortsatt et betydelig høyere prisnivå inkludert nettleie enn det som har vært normalt i Norge. Erna Solberg sier at Høyre vil beholde strømstøtten som i dag og uttaler at hun mener den er god. Du har altså helt rett i at det ikke bare er Støre som synes det er helt greit å melke norske strømkunder i mye større utstrekning enn vi har gjort før. Egentlig er ikke dette særlig overraskende. KrF tenker vel på de svakeste, mens FrP er populistiske og regner med at økt strømstøtte er populært. Høye strømpriser (istedenfor høye skatter) er klassisk høyre-politikk og AP fører som kjent mye høyre-politikk.

Nei, det er det ikke. Kablene gir oss flere ben å stå på i tilfelle det blir kraftmangel her i Norge. Det vil selvsagt koste en del penger å importere strøm når vi ikke greier å produsere nok selv, men det er jo akkurat slik som normalsituasjonen er i motsatt ende av kablene i dag og det tjener Norge gode penger på. Og når Norge importerer strøm, deles også flaskehalsinntektene slik at det går penger tilbake til Norge. Akkurat den ordningen der er jeg enig i at ikke er optimal for Norge så lenge vi eksporterer mer enn vi importerer, men det skyldes at kabelen er finansiert og eies 50% av Norge og 50% av England. En slik kabel har verdi for eieren i den forstand at eieren kan kjøpe kraft i den billige enden og selge kraften i den dyre enden. Kabeleieren får dermed i prinsippet en profitt som tilsvarer prisdifferansen. Når det er to kabeleiere som eier 50% hver, så er det på mange måter rimelig at de også får 50% hver av profitten.

Det er jeg fullstendig klar over, men det betyr ingen ting for poenget mitt. Det er like fullt slik at man aktivt har valgt å endre på innslagspunktet og på den måten tydeliggjør man at det man ville betalt om strømstøtten slo inn på 73 øre ikke anses som nok. Til tross for at staten totalt sett går med flere milliarder i overskudd og ville fortsatt med det om strømstøtten fremdeles hadde slått inn på 73 øre, så har de sørget for at denne lille inflasjonsbesparelsen ikke skulle komme norske strømkunder til gode.

Det ville vært fullt mulig å oppnå det samme, selv med dyr strøm. Verdien på denne energien som som fremstilles som så fantastisk verdifull for norske bedrifter er med dagens priser noen titalls milliarder kroner og beløper seg til mindre enn de ekstrainntektene som kommer inn som følge av høyere strømpris. Man har altså alle muligheter til å kompensere for dyr kraft gjennom støtteordninger og/eller skattelette. Med andre ord: Det er ikke kraftkablene som ødelegger for norsk industri, det er regjeringens valgte politikk som går ut på å tre økte utgifter ned over hodene på oss.

Fokuset på kablene og hvem som godkjente dem er et eneste stort blindspor. Kablene isolert sett gavner Norge og skaffer oss både økt forsyningssikkerhet og økte inntekter. Norge selger jo strøm gjennom disse kablene og håver inn milliarder av kroner. Det store problemet her er hvordan utgifter og inntekter fordeles i landet vårt og der sitter Støre på toppen med ansvaret. Han kunne ha flyttet pengene tilbake slik at høye strømpriser ikke var noe problem, men han har valgt å ikke gjøre det. Senest for snaut 3 uker siden, ble strømstøtten gjort litt dårligere (ved at innslagspunktet ble flyttet fra 73 øre til 75 øre) med den konsekvens at staten grafser til seg enda mer penger fra norske strømkunder. Støres regjering mente altså at vi ville fått for billig strøm dersom innslagspunktet hadde vært 73 øre (som de fleste mener er altfor høyt), så vi måtte tynes litt mer. Nå er det ikke det at 2 øre drar skinnet av pølsa, men det viser jo tydelig at det er fullt mulig å justere strømstøtten og de regjeringen er villige til å gjøre endringer, men da gjør de endringer som fører til dyrere strøm, stikk i strid med hva som er i det norske folks interesse.

Det ligger et premiss i bunnen her som det ikke er full enighet om: Man snakker altså om en vare som koster rundt 15 øre å produsere og som vi tradisjonelt har betalt kanskje 50 øre for. Nå betaler vi 2-3 ganger så mye for den samme varen. Det er på det rene at alle pengene kommer fra strømkundene og at det aller meste av disse pengene havner i det offentliges hender. Likevel velger enkelte altså å omtale det som subsidier i motsatt retning. I forbindelse med black friday (black week/month) er det ofte et hett tema med tilbud og førpriser. Myndighetene gjør noen (til dels tafatte) forsøk på å hindre selgere i å skape en illusjon om at man gjør et godt kjøp ved å vise til at prisen har vært mye høyere før (mens nærmere undersøkelse viser at den også har vært vel så lav i fortiden). Det får en del oppmerksomhet i media at butikkene setter opp prisene i september/oktober for å kunne skryte av store prisavslag når de kjører salg i november. Kravet er enkelt forklart at førprisen må være minst en måned gammel for at det skal være lov å skryte av prisavslaget. Dette minner på mange måter om da strømprisene økte voldsomt i 2021. Strømmen ble mye dyrere enn noen gang før og så ble "strømstøtten" introdusert. Først med 50% støtte over 70 øre/kWh. Så med 80% støtte over 70 øre/kWh. Deretter med 90% over 70 øre/kWh og så med dagens 90% over 73 øre/kWh. Inni her gikk man også over fra å beregne støtten ut fra månedsgjennomsnitt til å beregne den time for time. Noen like å fremstille dette som en støtteordning hvor staten betaler milliarder av kroner til norske strømkunder. Her er det ingen lov mot å skape en illusjon om det som skjer. Realiteten er at staten nå får inn mange milliarder kroner mer enn før, mens norske strømkunder betaler milliarder av kroner mer enn før, for en vare som koster omtrent det samme som før å produsere.

Renten vi har nå er temmelig høy i et historisk perspektiv, når vi tar med i betraktningen at man bare får 22% skattefradrag på renteutgifter. https://www.nettavisen.no/okonomi/renten-narmer-seg-like-ille-som-pa-80-tallet-da-den-passerte-16-prosent/s/5-95-1188175

Det er vel ikke noen forskjell i prinsippet, en smartbereder bruker informasjon om strømpris og vanntemperatur til å styre et relé og det kan man jo gjøre med Home Assistant også (ev. uten vanntemperatur), men det er vel ikke alle brukere som er i stand til å ordne dette selv med Home Assistant eller som har tid til og interesse for å sette seg inn i hvordan det fungerer og lage automasjonene selv og drifte og vedlikeholde det over tid. Til gjengjeld er vel Home Assistant mye mer fleksibelt. Finnes det integrasjoner for smartberedere til Home Assistant forresten? Det selges oppgraderingskit for enkelte varmtvannsberedere og jeg vil tro at det ikke er veldig mye dyrere å få installert et slikt enn å gjøre det med home assistant. Du må uansett ha godkjent hardware og en elektriker til å koble strømmen.

Er dette riktig da? Mitt inntrykk er at eksporten (og importen) som regel går på full kapasitet for utenlandskablene både til England, Nederland og Tyskland. Men Norge kunne jo bygget ut mer vannkraft og økt både effekten og kapasiteten. Men ironisk nok er miljøforkjemper imot dette også. Vi vet at energibehovet er økende og kommer til å fortsette å være det, men vi kan ikke ha vindmøller på land fordi det ødelegger naturen og vi kan ikke ha kjernekraft fordi det er skummelt og vi kan ikke bygge ut mer vannkraft av hensyn til noen stakkars dyrearter. Og gasskraft er i hvert fall utelukket. Gassen skal vi selge til utlandet og så skal vi late som at de som kjøper gassen ikke vil bruke den, dvs. la den reagere med oksygen og danne CO2, (og varmeenergi og vann). Sannheten er at vi i Norge, hvor vi har et stort oppvarmingsbehov store deler av året, kunne utnyttet gassen svært godt ved å bygge gasskraftverk med fjernevarmeanlegg nær de største byene. Og all den grønne energien vi produserer ville likevel kommet til nytte, f.eks. gjennom eksport, noe vi har lært er en kilde til enorme inntekter.

Et nytt eksempel på at man ser seg blind på gjennomsnittsprisen og feilaktig tror at den sier noe direkte om strømkundens kostnader: Det er helt irrelevant hva gjennomsnittsprisen var for hele 2024 i denne sammenhengen fordi den i stor utstrekning er påvirket av lave priser fra mai til oktober, når varmetapet gjennom vinduene er ubetydelig og oppvarmingsbehovet er lite eller fraværende i store perioder. Det er strømprisen som gjelder mens oppvarmingsbehovet er stort som betyr desidert mest. Det er dessuten helt på trynet å ikke inkludere mva. og nettleie når det er snakk om hvor mye penger man sparer på å bruke mindre strøm til oppvarming. I januar 2024 var gjennomsnittsprisen 117 øre inkl. mva, ekskl. nettleie. Totalkostnaden for strømforbruk var altså nærmere 3 ganger så høy i januar som det tallet som oppgis som gjennomsnittet for 2024 og er langt høyere enn 1 kr/kWh som man legger til grunn i det omtalte regnestykket. 1 kr/kWh fremstår for meg som et forsiktig estimat, mens artikkelen fremstiller det helt motsatt. Jeg skal ikke påstå noe om hvorvidt det lønner seg å bytte ut vinduene, men den artikkelen det linkes til her fremstår som tendensiøs og tvers igjennom useriøs.

Slik jeg har forstått det, fungerer strømmarkedet slik at kjøpere og selgere av kraft legger inn bud for hver time neste døgn og så settes strømprisen ut fra disse budene. Så er det slik at kraftprodusentene plikter å levere i henhold til budet uavhengig av om kjøperen er i samme kommune, kommunen ved siden av eller i andre enden av Nort Sea Link (altså i England). Likevel har vi kontroll på hvor mye vi skal eksportere/importere, men dette gjøres gjennom prisingen. Når man i Norge tilbyr kraft billigere enn i England, så medfører det eksport. Så da man i Norge for et par år siden bestemte seg for å begrense/redusere eksporten av hensyn til fyllingsgraden i norske vannmagasiner, var dette de facto en beslutning om å øke strømprisen. Norge kan leve fint med å regulere eksport/import gjennom prisingen av kraft, men det forutsetter at strømkundene i Norge kompenseres for sine ekstra utgifter. Hvis det f.eks. blir nødvendig å prise strømmen i NO1 og NO2 til 10 kr/kWh for å begrense eksporten, må alle strømkundene i NO1 og NO2 i utgangspunktet betale mye mer enn det som i Norge anses som rimelig/overkommelig. Private husholdninger vil gjennom strømstøtten «slippe unna» med drøyt en krone mer per kWh enn det som i dag har blitt normalt, men det er likevel altfor mye. Og for andre strømkunder som ikke får strømstøtte er direkte krise. Men dersom man hadde hatt en makspris på f.eks. 30 øre som gjaldt alle strømkunder i Norge, hadde dette problemet vært løst og man kunne satt prisen til akkurat hva man ville for å styre eksport/import i trygg forvissning om at det ikke påvirket strømkunder i Norge. Nå har jeg ikke studert alle lover og regler i EØS-avtalen og ACER, men dersom det ev. ikke skulle være greit med en makspris for strømkunder i Norge, kunne man løst problemene ved å endre på skattene. Så vidt jeg vet, betaler alle strømkunder i Norge skatt, bortsett fra dem som lever på offentlige midler. Det er altså fullt mulig å fordele pengene tilbake til strømkundene slik at de tåler de høye strømprisene de utsettes for. Pengene forsvinner jo ikke ut av landet, tvert imot! Pengene strømmer inn! Det er noen som er oppgitt over tyskerne og fremstiller det som at de raner oss (stjeler strømmen vår). Men det er ikke det som skjer. De kjøper strøm av oss. Og de betaler akkurat det vi forlanger for den. Det kan vi utnytte og det gjør vi for såvidt også. Problemet er at pengene ikke ender opp tilbake hos norske strømkunder og det har vi bare våre folkevalgte politikere å takke for.

Jeg har ikke uttalt meg om nøyaktig hva en fastpris burde ligge på. Jeg har imidlertid skrevet at en fastpris på rundt 30 øre vil gjøre at kostnadene for norske strømkunder vil ligge omtrent der de lå før prisene begynte å løpe løpsk for noen år siden. Jeg har da tatt med i betraktningen at nettleien er betydelig høyere nå enn før.

Det er ikke tyskernes politikk som går ut over Norge, tvert imot. Norge har overskudd på en vare som er etterspurt i utlandet og takket være tyskernes politikk har verdien på denne varen økt kraftig og tyskerne betaler en masse penger til Norge som følge av dette. Det er nordmennenes politikk som skaper problemer i Norge. Norge får mer penger på grunn av kraftmangel i Tyskland, men myndighetene nekter å fordele disse pengene slik at det veier opp for økte strømpriser. Det er ikke tyskernes skyld.

Vi eksporterte 32,5 TWh. Men så importerte vi 14,7 TWh slik at nettoeksporten ble 17,7 TWh. Det er verdt å nevne fordi importen foregår ved lav pris. Som det ble nevnt, er snittprisen i Tyskland 1 øre/kWh og Norge importerer. Denne importen gjør at vi kan spare på vannet i magasinene og setter oss i stand til å eksportere mer på andre tidspunkt når prisen er langt høyere. Det er derfor det ikke gir mening å kutte utenlandskablene og kutte ACER-samarbeidet. Vi må finne en løsning for å fordele kraftinntektene slik at strømkundene i Norge får overkommelige og forutsigbare strømregninger. Da kan denne lønnsomme kraftutvekslingen få fortsette og gjerne økes i fremtiden.

Hele bildet av hva man har betalt for strømmen i 2024. Det burde ikke vært vanskelig å forstå for dem som prøvde.

Jeg har ikke bedt deg regne på noe som helst, jeg bare opplyser om at gjennomsnittsprisen ikke viser hele bildet.

En slik sammenligning kan jo være interessant i noen sammenhenger, men man må være forsiktig med å se seg blind på gjennomsnittspriser fordi forbruket ikke er konstant, det varierer over tid både på kort sikt og lang sikt. Det har mer å si hva prisen er om dagen enn hva den er om natten og det har mer å si hva prisen er om vinteren enn om sommeren. Men gjennomsnittsprisen ser ikke forskjell på dag og natt eller vinter og sommer. Så skal man også være klar over at nettleien har økt en del i det siste, så hvis det er strømkundenes utgifter man er opptatt av, får man ikke hele bildet når man utelater nettleien.

Det er riktig at med en makspris på 30 øre, vil snittprisen ligge lavere. Men ikke veldig mye lavere. Siden nettleien da vil utgjøre brorparten av strømregningen, vil strømkundene ende opp med å betale noe mellom 60 øre og 90 øre per kWh. Her virker det som om du ikke har forstått problemstillingen som diskuteres her. Strømstøtte handler ikke om at folk skal få hjelp til å spare penger bare fordi de vil spare penger. Problemstillingen om at folk vil be om makspris på 20 øre istedenfor 30 øre er derfor ikke relevant og har ingen ting med mitt forslag til makspris (på f.eks. 30 øre) å gjøre. Poenget her er at strømprisene har blitt mye høyere enn de var før. Tidligere var strømprisene mye mer stabile og betydelig lavere enn de har vært de siste årene. Det er viktig både for privathusholdninger og bedrifter å ha forutsigbare og overkommelige priser. Dette er to beslektede, men ulike ting som har kommet ut av kontroll. De fleste har god nok økonomi til å håndtere strømprisene som de er nå med dagens støtteordning, men dette handler ikke bare om hva folk flest har råd til. For noen har de strømkostnadene svidd mye mer enn for folk flest. Og noen har mistet jobben fordi bedriften de jobbet i ikke tålte de høye strømprisene. Men selv når vi begrenser oss til å betrakte folk flest, er det ikke så enkelt at bare man har råd til det, så er det greit. Det er snakk om mange titalls milliarder kroner her som betales inn over strømregningene og som for det meste ender opp hos det offentlige. Det kan sånn sett sammenlignes med skatt. Men skatt er noe man legger stor vekt på at man skal kreve inn basert på folks betalingsevne. Strømprisen, derimot, tar ingen hensyn til folks betalingsevne. Mens man over tid har fintunet skattemodellen (med bunnfradrag, trinnsatser og innslagspunkt som justeres marginalt fra år til år) for å ivareta en ideell balanse, blir denne balansen totalt forskjøvet av strømprisene. Derfor kan du her lese en tråd med over 270 sider som egentlig handler om at man ønsker å få kontroll på strømprisen igjen og skape både forutsigbare og overkommelige strømpriser. Mitt innspill i så måte er at en makspris på 30 øre kombinert med skattlegging av salg av kraft, vil løse det problemet som er utgangspunktet for denne 270 sider lange tråden. Da har du ikke forstått meg riktig. Jeg bare nevnte denne muligheten med en avgift som svar på forsøk på å problematisere strømstøtte fordi det er viktig å motivere folk til å spare strøm og sørge for at det lønner seg å installere varmepumper osv. Det er ikke det samme som at jeg nødvendigvis vil ha en slik avgift. Det kan hende at det er hensiktsmessig dersom din bekymring for strømsparenæringen er berettiget, men det har jeg ikke tatt stilling til. Dine bekymringer rundt byråkrati, ser jeg ikke på som relevante. Vi har allerede et slikt byråkrati med den eksisterende strømstøtten hvor private husholdninger får dekket 90% av det som overstiger 73 øre/kWh inntil 5000 kWh/måned. Både innslagspunktet, som nå er 73 øre, og dekningsgraden, som nå er 90%, har blitt endret på underveis, uten at dette har skapt noen slike ytterligere problemer som krever brannslukking, som du later som du er redd for. Når det gjelder din bekymring for trekkfulle boligere med mange barn, ser jeg overhodet ingen grunn til at det skulle være noe bedre for dem, eller for noen andre, at strømprisen i Norge blir bestemt av vindforholdene i Tyskland, enn om strømprisen i Norge ble bestemt av norske politikere med et edruelig forhold til hva strømmen burde koste her. Tvert imot!

En makspris på 30 øre for alle løser problemene vi har i dag. Hvis man er redd for at lav pris skal forårsake nye problemer, går det f.eks. an å introdusere målrettede avgifter som løser alle de problemene du nevner. Poenget er at vi i Norge, så godt det lar seg gjøre, må sørge for at prisen vi betaler for strøm er hensiktsmessig, uten å måtte ta hensyn til eller påvirkes av forholdene i andre land rundt oss. En slik målrettet avgift kan i prinsippet være negativ (ekstra strømstøtte) for et beskjedent energiforbruk og så vokse progressivt ved høyere forbruk. På den måten kan man oppnå både lav totalkostnad for moderat forbruk og kraftige insentiver for å spare strøm og unngå sløsing. For øvrig er det ikke riktig at en makspris på 30 øre vil være problematisk for hele strømsparenæringen, selv uten målrettede avgifter. Med mva og nettleie snakker vi fortsatt om ca. 90 øre/kWh på dagtid og 80 øre/kWh om natten. Det er har vært marked for varmepumper og etterisolering i mange år med lavere priser enn det.

Er det ikke på tide at du leser innleggene i sin helhet og ikke bare deler av dem? En makspris på 50 øre vil langt på vei løse problemet slik at inntektene brukes til å dekke utgiftene. En makspris på 30 øre vil løse det helt. Hvis/når dette kommer på plass er det ingen grunn til å kutte utenlandskablene. Det vil tvert imot koste skattebetalerne (altså stort sett de samme som strømkundene) milliarder av kroner å kutte kablene og miste inntektene fra kraftutveksling.