Minkowski

Nei, det vil det ikke. Tvert imot, solcelleanlegg vil kunne lønne seg mye mer enn i dag. Nå kjenner jeg ikke alle detaljer i alle plusskundeavtalene (disse kan selvsagt også endre på om man finner det hensiktsmessig), men dagens strømstøtteordning begrenser hvor mye penger man sparer på å kutte i strømforbruket og/eller erstatte noe av det med egenprodusert solenergi, når man ser på kraftkostnaden. Hvis strømprisen med dagens ordning er 200 øre/kWh + mva, så må man betale drøyt 109 øre/kWh fordi man får strømstøtte. Hvis man erstatter 5000 kWh i løpet av et år med egenprodusert solenergi, så sparer man da 5500 kr av kraftkostnaden på et år. I tillegg sparer man vel en del i nettleie, men som sagt kjenner jeg ikke alle detaljer i slike plusskundekontrakter. Med den modellen jeg foreslår, kan man spare 6250 kr av kraftkostnaden, altså mer enn med dagens ordning. Nå skal det sies at totalregnskapet blir mye mer komplisert enn som så, blant annet fordi både strømprisen og solcelleanleggenes produksjon varierer mye med tiden. Faktisk har jeg inntrykk av at man sparer vesentlig mindre på solcelleanlegg i dag fordi de produserer mesteparten av energien når vi ikke trenger den mens prisen er lav. Din bekymring for at folk skal sløse med "gratis" strøm om natten, er helt ubegrunnet. For det første må man i mitt eksempel betale nettleie, så det sløsing vil fortsatt koste penger. For det andre er det fullt mulig å introdusere et kvotesystem som gjør at folk som sløser med strømmen om natten vil få dyrere strøm når kvoten er brukt opp og sånn sett tape akkurat så mye penger på sløseri som myndighetene ønsker at man skal tape på det. Nå var det forresten ikke min hensikt å krangle om nøyaktig hva satsene burde være og hva alle konsekvensene av et forenklet eksempel ville blitt. Poenget mitt er at det er mulig å oppnå så å si akkurat hva man vil gjennom en mer avansert strømstøtte enn den man har i dag.

Det jeg vil frem til er ganske enkelt at utenlandskablene er gunstige for Norge både med tanke på økonomi og med tanke på forsyningssikkerhet. Det er helt riktig at hvis de som bestemmer tillater det, så kan utenlandskablene bidra til å tømme vannmagasinene våre raskere. De kan også føre til periodevis helt uoverkommelige strømpriser for en del mennesker i Norge, dersom de som styrer landet vårt lar det skje. Men disse problemene kan (forholdsvis enkelt) unngås/begrenses samtidig som vi beholder fordelene ved å ha kraftutveksling med landene rundt oss. Forsyningssikkerheten ivaretas ved at man fastsetter sesongspesifikke minimumsnivå på fyllingsgraden. Det virker som om noen tro at utenlandskablene gjør dette vanskeligere, men det er feil. Det blir faktisk lettere å styre fyllingsgraden når vi har økt overføringskapasitet til/fra utlandet. Da blir vi mer fleksible og har større rom for å produsere mindre hvis det er lavt nivå. Og hvis det er høyt nivå, kan vi produsere mer og tjene penger på det istedenfor å bare åpne slusene og slippe ut vannet. Når det gjelder det økonomiske, er det en "utfordring" at de som tjener penger på salg av dyr strøm ikke er de samme som dem som taper på penger på kjøp av dyr strøm. Denne utfordringen er slett ikke umulig å løse, men våre politikere viser liten vilje til å løse det mer enn bare delvis. Strømstøtten hjelper norske husholdninger, men den er for svak til å forhindre at prisene likevel er på et høyere nivå enn det de fleste mener er rimelig basert på historikken. Og for industrien har man ikke strømstøtte på samme måte. Ved å innføre en smartere form for strømstøtte ville det faktisk vært mulig å bringe folks strømregninger ned på et lavt nivå og samtidig stimulere til både energibesparende tiltak og utjevning av forbruket over tid. Det skal ikke mer til enn å gi et fast fradrag for "grunnleggende forbruk" og så definere en passe høy marginalkostnad ved forbruk utover det. Der kan man godt ha flere innslagspunkter om man vil, på samme måte som man alltid har gjort med toppskatt/trinnskatt. Bare for å ta et eksempel, så bruker en normal husstand i Norge 20 000 kWh i løpet av et år. Det tilsvarer en gjennomsnittseffekt på 2.28 kW. Antakelig må man lage satser ut fra boligens egenart, som størrelse og beliggenhet (som man allerede gjør når det kommer til skatter), men jeg bruker dette som utgangspunkt. Man kan da f.eks. si at boligen kan få 1 kW gratis. Det betyr at man får 8760 kWh gratis hvert år forutsatt at man kontinuerlig bruker minst 1 kW. Så må man betale for de resterende 11 240 kWh. La oss si at man da setter prisen til 1 kr/kWh pluss mva, avregnet per time. Om man da bruker 20 000 kWh på billigste måte (med konstant effekt) vil man da betale 14 050 kr for strømmen. Så betaler man typisk 2000 kr i året i fastledd for nettleie pluss 50 øre/kWh. Da kommer man ut på 26 050 kr på et år og det er ikke så langt unna det man historisk sett kan kalle normalt. Men besparelsen ved å redusere forbruket vil være større enn normalt slik at folk vil se stor nytte i strømbesparende tiltak. En slik ordning ville vært gunstig både med tanke på folks økonomi, forsyningssikkerhet, belastningen i strømnettet og for klima/miljø i den utstrekning man anser det som relevant. Det ville også vært gunstig med tanke på offentlige inntekter fra kraftutveksling med utlandet. Den eneste "nedsiden" er at staten ikke kunne grafset til seg like mye penger fra norske strømkunder. Og det ser dessverre ut til å trumfe alt. Enten det eller så forstår man ikke situasjonen ordentlig. Man kan jo begynne å lure når SP sier at de ønsker å "beholde strømmen i Norge, når prisene går over et visst nivå". Vi har altså overskudd på en vare som er etterspurt i utlandet og så vil SP kreve at denne varen bare kan selges når prisen er under et visst nivå.

Det spiller ingen rolle om du kaller det vanlig skatt eller noe annet. Det er penger som dekker utgifter som man ellers måtte ha dekket på annet vis og man trenger ikke mye fantasi for å gjette hvor pengene ville blitt hentet fra. Det er for øvrig ikke riktig at det bare dreier seg om flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntektene kommer i tillegg til inntektene fra selve salget. Hvis f.eks. strømprisen i NO2 er 100 øre/kWh og strømprisen i England er 120 øre/kWh, så får man i NO2 betalt 100 øre for hver kWh som eksporteres. Så kommer halvparten av flaskehalsinntektene i tillegg, som i dette eksempelet da vil utgjøre 10 øre/kWh i hver ende av kabelen.

Det er helt naturlig at Norge har høyere eksport enn import av kraft, rett og slett fordi vi vanligvis over tid produserer mer enn vi bruker. Overskuddet blir netto eksport og slik har det vært veldig lenge. Det er for øvrig positivt for alle involverte. Magasinfyllingsgraden reguleres. Utenlandskabler er en nødvendig forutsetning for både eksport og import av strøm, men de er ikke en tilstrekkelig forutsetning. Hvis man er bekymret for forsyningssikkerheten på grunn av lav fyllingsgrad, så kan man velge å importere istedenfor å eksportere. Det gjorde man i 2022 og det var hele tiden gode marginer med tanke på fyllingsgraden. I tillegg hadde muligheten til å importere enda mer kraft gjennom utenlandskablene om det skulle vært nødvendig. For øvrig er det jo riktig at høyere magasinfylling gir bedre forsyningssikkerhet enn lav magasinfylling isolert sett. Men det er viktig å se på hele bildet her og da kommer man ikke utenom at utenlandskablene gir oss flere ben å stå på. Uten noen utenlandskabler, ville det vært vanskeligere for oss å regulere fyllingsgraden. Hvis vi ikke kan importere kraft, blir vi pent nødt til å bruke vannkraft selv om vi helst skulle spart på vannet. Kraftutveksling gir oss dessuten store inntekter. Nå er det jo helt på det rene at regjeringen bruker inntektene fra kraftsalg for å finansiere statsbudsjettet. Igjen, hvis du ser på hele bildet, er det ikke vanskelig å forstå at uten utenlandskablene og med de gamle lave strømprisene, så ville det manglet en god del milliarder på statsbudsjettet. Dersom disse pengene skulle tas inn som skatt isteden, ville det totalt sett blitt dyrere for norske strømkunder og skattebetalere. Da ville vi jo ikke hatt engelskmenn og tyskere til å betale deler av regningen, vi ville måttet betale alt selv.

Jeg har aldri nektet for at utenlandskablene har ført til høyere priser i Norge. Det som er mitt poeng er at disse høye prisene bare er et problem i den utstrekning politikerne våre lar det være et problem. Dyr strøm betyr jo ikke at pengene blir borte, tvert imot, det betyr at Norge får inn mer penger. Vi har en støtteordning som gjør at de aller fleste husholdninger i Norge klarer seg og denne støtteordningen kunne vært enda bedre. Man kunne også kompensert bedrifter slik at alle kom bedre ut enn før de nyeste kablene ble tatt i bruk. Men de som styrer har valgt å ikke bruke ekstrainntektene fra kraftsalg på å kompensere kundene fullt ut. Det virker det som de fleste glemmer når de kritiserer utenlandskablene og gir dem skylden for dyr strøm istedenfor dem som i realiteten har bestemt at vi skal betale mye mer for strømmen enn før. I denne forbindelse har også forsyningssikkerheten blitt tatt opp og den kan også bare påvirkes av utenlandskablene i den utstrekning de som bestemmer lar den påvirkes. Som nevnt tidligere, reguleres fyllingsgraden og selv i tørråret 2022 sørget man for at den aldri ble kritisk lav. Om man skal la fyllingsgraden om sommeren falle til 50%, 40%, 30%, 20% eller 10% før man setter opp prisen slik at eksporten stanser og importen starter, for å spare på vannet, er noe de som styrer må bestemme uansett og slik har det vært lenge før vi fikk kabler til England og Tyskland. Hvis du mener at det var uforsvarlig å la fyllingsgraden falle under 20% i 2022 og at den burde blitt holdt over 30%, så ville det vært fullt mulig å vedta dette bremse nedtappingen tidligere. Men jeg har ikke sett noen argumenter for hvorfor dette skulle være nødvendig og jeg minner om det jeg nevnt før, men som ingen ser ut til å ville kommentere, nemlig at for høy fyllingsgrad også kan være problematisk og øke sannsynligheten for og konsekvensene av katastrofer som følge av flom.

Det ble ikke tomt for vann i 2022. I NO2 var man så vidt nede under 19% av 34 TWh før sommeren og så ble det mindre påfyll enn normalt i løpet av sommeren og høsten, men neste bunnpunkt før sommeren 2023 var på drøyt 32% (av 34 TWh), så det var aldri i nærheten av å gå tomt. Hvis du mener at man hadde for små marginer, er det en ærlig sak, men da er det her du må rette fokus, ikke på utenlandskablene. Det er for øvrig fullt mulig å tømme magasinene helt, uten kabler til England og Tyskland. I 2003 eksisterte ikke disse kablene og da var fyllingsgraden enda lavere enn i 2022.

Jeg leste hva han faktisk skrev. Det er riktig at økt eksportkapasitet gjør at vi kan tappe magasinene raskere, men det som er viktig her er at det ikke er eksportkapasiteten som avgjør hvor lav fyllingsgraden blir så lenge den ikke er kritisk lav. Dette er fordi fyllingsgraden reguleres med det man anser som fornuftige marginer og det vil man uansett måtte gjøre. Dermed blir eksportkapasitet irrelevant med tanke på dette aspektet ved forsyningssikkerhet.

Ja, men denne eksporten skjedde i tråd med de reguleringskriteriene som gjaldt. Nei, det er ikke riktig. Over tid tar vi akkurat ut like mye vann fra magasinene som vi får inn og sånn vil det alltid være uansett hva vi har av kabler.

Absolutt! Men denne vannstanden må reguleres uansett hva vi har av utenlandskabler. Så det er en annen sak enn spørsmålene rundt utenlandskabler.

Dette handler om regulering av vannstanden i magasinene og det er en annen sak. Denne reguleringen må gjøres på en fornuftig måte uansett om vi har kabler til England eller ikke. Men for å korrigere deg, så skyldtes den rekordlave fyllingsgraden i 2022 at det kom mindre nedbør enn normalt i fjellet slik at vi ikke fikk det samme påfyllet i løpet av sommeren og høsten som man normalt forventer. Og da tok man grep for å ivareta forsyningssikkerheten. Du må gjerne mene at man grep inn for sent, men vi hadde tross alt tilstrekkelige marginer og det er uansett slik at man regulerer vannstanden i magasinene og slik var det også lenge før de nyeste utenlandskablene ble tatt i bruk.

Det virker ikke som om du forstår dette overhodet. Her snakkes det om flere ulike scenarioer og worst case scenario er at verken Norge eller "Europa" greier å produsere nok strøm. I det tilfellet, vil krisen være et faktum uansett om vi har kabler eller ikke fordi det ikke er nok strøm noe sted. Men rett før nevnes et annet scenario, og ditt sannhetsvitne sier sågar at det er gode muligheter for at Europa har bygd for mye havvind, sol og vindkraft på land, mens Norge ikke har klart å bygge på grunn av stor motstand. Og da kan Norge importere billig kraft gjennom kablene. Men det forutsetter at vi har kabler. Uten dem vil forsyningssikkerheten være dårligere. For å si det veldig enkelt, er det slik at i det verste tilfellet så vil ikke kablene utgjøre noen forskjell og i alle andre tilfeller vil kablene gi muligheter vi ellers ikke ville hatt. Altså vil kablene bedre forsyningssikkerheten. Når det gjelder forsyningssikkerhet, så er vi uansett avhengige av at de som har ansvaret sørger for at vi opererer med gode marginer med tanke på fyllingsgraden i vannmagasinene. Dette skjer i praksis ved at man setter opp prisen når man vil spare på vannet. Dette skjedde for et par år siden da vi hadde rekordlav fyllingsgrad. Det som da skjer (og som var tilfellet høsten 2022) er at vi tapper mindre fra vannmagasinene og erstatter dette med importert kraft. Så må man også huske på at det er viktig med marginer i motsatt retning også. Det nytter ikke å gå inn i høsten med helt fulle magasiner for da vil en våt høst føre til ekstrem flom og enorme ødeleggelser. Dette taler også for at utenlandskabler er fornuftig.

Under forrige regjering var strømprisene på et akseptabelt nivå, selv om prisene hadde begynt å øke i 3. kvartal 2021. Jeg har ingen sterk formening om hva som ville skjedd med dersom forrige regjering hadde blitt sittende, jeg bare konstaterer at det er Støre-regjeringen som har sittet rolig og "fulgt nøye med på" at norske strømkunder har fått mye høyere regninger enn før. Det er riktig at så å si alle var tilhengere av nye kabler, men det er (foreløpig) bare Støre-regjeringen som har latt norske strømkunder få svi. Nå sier både FrP (landets største parti) og KrF (et av de minste) at de vil gi 100% støtte over 50 øre/kWh. Det er en mye bedre støtte, men gir fortsatt et betydelig høyere prisnivå inkludert nettleie enn det som har vært normalt i Norge. Erna Solberg sier at Høyre vil beholde strømstøtten som i dag og uttaler at hun mener den er god. Du har altså helt rett i at det ikke bare er Støre som synes det er helt greit å melke norske strømkunder i mye større utstrekning enn vi har gjort før. Egentlig er ikke dette særlig overraskende. KrF tenker vel på de svakeste, mens FrP er populistiske og regner med at økt strømstøtte er populært. Høye strømpriser (istedenfor høye skatter) er klassisk høyre-politikk og AP fører som kjent mye høyre-politikk.

Nei, det er det ikke. Kablene gir oss flere ben å stå på i tilfelle det blir kraftmangel her i Norge. Det vil selvsagt koste en del penger å importere strøm når vi ikke greier å produsere nok selv, men det er jo akkurat slik som normalsituasjonen er i motsatt ende av kablene i dag og det tjener Norge gode penger på. Og når Norge importerer strøm, deles også flaskehalsinntektene slik at det går penger tilbake til Norge. Akkurat den ordningen der er jeg enig i at ikke er optimal for Norge så lenge vi eksporterer mer enn vi importerer, men det skyldes at kabelen er finansiert og eies 50% av Norge og 50% av England. En slik kabel har verdi for eieren i den forstand at eieren kan kjøpe kraft i den billige enden og selge kraften i den dyre enden. Kabeleieren får dermed i prinsippet en profitt som tilsvarer prisdifferansen. Når det er to kabeleiere som eier 50% hver, så er det på mange måter rimelig at de også får 50% hver av profitten.

Det er jeg fullstendig klar over, men det betyr ingen ting for poenget mitt. Det er like fullt slik at man aktivt har valgt å endre på innslagspunktet og på den måten tydeliggjør man at det man ville betalt om strømstøtten slo inn på 73 øre ikke anses som nok. Til tross for at staten totalt sett går med flere milliarder i overskudd og ville fortsatt med det om strømstøtten fremdeles hadde slått inn på 73 øre, så har de sørget for at denne lille inflasjonsbesparelsen ikke skulle komme norske strømkunder til gode.

Det ville vært fullt mulig å oppnå det samme, selv med dyr strøm. Verdien på denne energien som som fremstilles som så fantastisk verdifull for norske bedrifter er med dagens priser noen titalls milliarder kroner og beløper seg til mindre enn de ekstrainntektene som kommer inn som følge av høyere strømpris. Man har altså alle muligheter til å kompensere for dyr kraft gjennom støtteordninger og/eller skattelette. Med andre ord: Det er ikke kraftkablene som ødelegger for norsk industri, det er regjeringens valgte politikk som går ut på å tre økte utgifter ned over hodene på oss.

Fokuset på kablene og hvem som godkjente dem er et eneste stort blindspor. Kablene isolert sett gavner Norge og skaffer oss både økt forsyningssikkerhet og økte inntekter. Norge selger jo strøm gjennom disse kablene og håver inn milliarder av kroner. Det store problemet her er hvordan utgifter og inntekter fordeles i landet vårt og der sitter Støre på toppen med ansvaret. Han kunne ha flyttet pengene tilbake slik at høye strømpriser ikke var noe problem, men han har valgt å ikke gjøre det. Senest for snaut 3 uker siden, ble strømstøtten gjort litt dårligere (ved at innslagspunktet ble flyttet fra 73 øre til 75 øre) med den konsekvens at staten grafser til seg enda mer penger fra norske strømkunder. Støres regjering mente altså at vi ville fått for billig strøm dersom innslagspunktet hadde vært 73 øre (som de fleste mener er altfor høyt), så vi måtte tynes litt mer. Nå er det ikke det at 2 øre drar skinnet av pølsa, men det viser jo tydelig at det er fullt mulig å justere strømstøtten og de regjeringen er villige til å gjøre endringer, men da gjør de endringer som fører til dyrere strøm, stikk i strid med hva som er i det norske folks interesse.

Det ligger et premiss i bunnen her som det ikke er full enighet om: Man snakker altså om en vare som koster rundt 15 øre å produsere og som vi tradisjonelt har betalt kanskje 50 øre for. Nå betaler vi 2-3 ganger så mye for den samme varen. Det er på det rene at alle pengene kommer fra strømkundene og at det aller meste av disse pengene havner i det offentliges hender. Likevel velger enkelte altså å omtale det som subsidier i motsatt retning. I forbindelse med black friday (black week/month) er det ofte et hett tema med tilbud og førpriser. Myndighetene gjør noen (til dels tafatte) forsøk på å hindre selgere i å skape en illusjon om at man gjør et godt kjøp ved å vise til at prisen har vært mye høyere før (mens nærmere undersøkelse viser at den også har vært vel så lav i fortiden). Det får en del oppmerksomhet i media at butikkene setter opp prisene i september/oktober for å kunne skryte av store prisavslag når de kjører salg i november. Kravet er enkelt forklart at førprisen må være minst en måned gammel for at det skal være lov å skryte av prisavslaget. Dette minner på mange måter om da strømprisene økte voldsomt i 2021. Strømmen ble mye dyrere enn noen gang før og så ble "strømstøtten" introdusert. Først med 50% støtte over 70 øre/kWh. Så med 80% støtte over 70 øre/kWh. Deretter med 90% over 70 øre/kWh og så med dagens 90% over 73 øre/kWh. Inni her gikk man også over fra å beregne støtten ut fra månedsgjennomsnitt til å beregne den time for time. Noen like å fremstille dette som en støtteordning hvor staten betaler milliarder av kroner til norske strømkunder. Her er det ingen lov mot å skape en illusjon om det som skjer. Realiteten er at staten nå får inn mange milliarder kroner mer enn før, mens norske strømkunder betaler milliarder av kroner mer enn før, for en vare som koster omtrent det samme som før å produsere.

Renten vi har nå er temmelig høy i et historisk perspektiv, når vi tar med i betraktningen at man bare får 22% skattefradrag på renteutgifter. https://www.nettavisen.no/okonomi/renten-narmer-seg-like-ille-som-pa-80-tallet-da-den-passerte-16-prosent/s/5-95-1188175

Det er vel ikke noen forskjell i prinsippet, en smartbereder bruker informasjon om strømpris og vanntemperatur til å styre et relé og det kan man jo gjøre med Home Assistant også (ev. uten vanntemperatur), men det er vel ikke alle brukere som er i stand til å ordne dette selv med Home Assistant eller som har tid til og interesse for å sette seg inn i hvordan det fungerer og lage automasjonene selv og drifte og vedlikeholde det over tid. Til gjengjeld er vel Home Assistant mye mer fleksibelt. Finnes det integrasjoner for smartberedere til Home Assistant forresten? Det selges oppgraderingskit for enkelte varmtvannsberedere og jeg vil tro at det ikke er veldig mye dyrere å få installert et slikt enn å gjøre det med home assistant. Du må uansett ha godkjent hardware og en elektriker til å koble strømmen.

Er dette riktig da? Mitt inntrykk er at eksporten (og importen) som regel går på full kapasitet for utenlandskablene både til England, Nederland og Tyskland. Men Norge kunne jo bygget ut mer vannkraft og økt både effekten og kapasiteten. Men ironisk nok er miljøforkjemper imot dette også. Vi vet at energibehovet er økende og kommer til å fortsette å være det, men vi kan ikke ha vindmøller på land fordi det ødelegger naturen og vi kan ikke ha kjernekraft fordi det er skummelt og vi kan ikke bygge ut mer vannkraft av hensyn til noen stakkars dyrearter. Og gasskraft er i hvert fall utelukket. Gassen skal vi selge til utlandet og så skal vi late som at de som kjøper gassen ikke vil bruke den, dvs. la den reagere med oksygen og danne CO2, (og varmeenergi og vann). Sannheten er at vi i Norge, hvor vi har et stort oppvarmingsbehov store deler av året, kunne utnyttet gassen svært godt ved å bygge gasskraftverk med fjernevarmeanlegg nær de største byene. Og all den grønne energien vi produserer ville likevel kommet til nytte, f.eks. gjennom eksport, noe vi har lært er en kilde til enorme inntekter.

Et nytt eksempel på at man ser seg blind på gjennomsnittsprisen og feilaktig tror at den sier noe direkte om strømkundens kostnader: Det er helt irrelevant hva gjennomsnittsprisen var for hele 2024 i denne sammenhengen fordi den i stor utstrekning er påvirket av lave priser fra mai til oktober, når varmetapet gjennom vinduene er ubetydelig og oppvarmingsbehovet er lite eller fraværende i store perioder. Det er strømprisen som gjelder mens oppvarmingsbehovet er stort som betyr desidert mest. Det er dessuten helt på trynet å ikke inkludere mva. og nettleie når det er snakk om hvor mye penger man sparer på å bruke mindre strøm til oppvarming. I januar 2024 var gjennomsnittsprisen 117 øre inkl. mva, ekskl. nettleie. Totalkostnaden for strømforbruk var altså nærmere 3 ganger så høy i januar som det tallet som oppgis som gjennomsnittet for 2024 og er langt høyere enn 1 kr/kWh som man legger til grunn i det omtalte regnestykket. 1 kr/kWh fremstår for meg som et forsiktig estimat, mens artikkelen fremstiller det helt motsatt. Jeg skal ikke påstå noe om hvorvidt det lønner seg å bytte ut vinduene, men den artikkelen det linkes til her fremstår som tendensiøs og tvers igjennom useriøs.

Slik jeg har forstått det, fungerer strømmarkedet slik at kjøpere og selgere av kraft legger inn bud for hver time neste døgn og så settes strømprisen ut fra disse budene. Så er det slik at kraftprodusentene plikter å levere i henhold til budet uavhengig av om kjøperen er i samme kommune, kommunen ved siden av eller i andre enden av Nort Sea Link (altså i England). Likevel har vi kontroll på hvor mye vi skal eksportere/importere, men dette gjøres gjennom prisingen. Når man i Norge tilbyr kraft billigere enn i England, så medfører det eksport. Så da man i Norge for et par år siden bestemte seg for å begrense/redusere eksporten av hensyn til fyllingsgraden i norske vannmagasiner, var dette de facto en beslutning om å øke strømprisen. Norge kan leve fint med å regulere eksport/import gjennom prisingen av kraft, men det forutsetter at strømkundene i Norge kompenseres for sine ekstra utgifter. Hvis det f.eks. blir nødvendig å prise strømmen i NO1 og NO2 til 10 kr/kWh for å begrense eksporten, må alle strømkundene i NO1 og NO2 i utgangspunktet betale mye mer enn det som i Norge anses som rimelig/overkommelig. Private husholdninger vil gjennom strømstøtten «slippe unna» med drøyt en krone mer per kWh enn det som i dag har blitt normalt, men det er likevel altfor mye. Og for andre strømkunder som ikke får strømstøtte er direkte krise. Men dersom man hadde hatt en makspris på f.eks. 30 øre som gjaldt alle strømkunder i Norge, hadde dette problemet vært løst og man kunne satt prisen til akkurat hva man ville for å styre eksport/import i trygg forvissning om at det ikke påvirket strømkunder i Norge. Nå har jeg ikke studert alle lover og regler i EØS-avtalen og ACER, men dersom det ev. ikke skulle være greit med en makspris for strømkunder i Norge, kunne man løst problemene ved å endre på skattene. Så vidt jeg vet, betaler alle strømkunder i Norge skatt, bortsett fra dem som lever på offentlige midler. Det er altså fullt mulig å fordele pengene tilbake til strømkundene slik at de tåler de høye strømprisene de utsettes for. Pengene forsvinner jo ikke ut av landet, tvert imot! Pengene strømmer inn! Det er noen som er oppgitt over tyskerne og fremstiller det som at de raner oss (stjeler strømmen vår). Men det er ikke det som skjer. De kjøper strøm av oss. Og de betaler akkurat det vi forlanger for den. Det kan vi utnytte og det gjør vi for såvidt også. Problemet er at pengene ikke ender opp tilbake hos norske strømkunder og det har vi bare våre folkevalgte politikere å takke for.

Jeg har ikke uttalt meg om nøyaktig hva en fastpris burde ligge på. Jeg har imidlertid skrevet at en fastpris på rundt 30 øre vil gjøre at kostnadene for norske strømkunder vil ligge omtrent der de lå før prisene begynte å løpe løpsk for noen år siden. Jeg har da tatt med i betraktningen at nettleien er betydelig høyere nå enn før.

Det er ikke tyskernes politikk som går ut over Norge, tvert imot. Norge har overskudd på en vare som er etterspurt i utlandet og takket være tyskernes politikk har verdien på denne varen økt kraftig og tyskerne betaler en masse penger til Norge som følge av dette. Det er nordmennenes politikk som skaper problemer i Norge. Norge får mer penger på grunn av kraftmangel i Tyskland, men myndighetene nekter å fordele disse pengene slik at det veier opp for økte strømpriser. Det er ikke tyskernes skyld.

Vi eksporterte 32,5 TWh. Men så importerte vi 14,7 TWh slik at nettoeksporten ble 17,7 TWh. Det er verdt å nevne fordi importen foregår ved lav pris. Som det ble nevnt, er snittprisen i Tyskland 1 øre/kWh og Norge importerer. Denne importen gjør at vi kan spare på vannet i magasinene og setter oss i stand til å eksportere mer på andre tidspunkt når prisen er langt høyere. Det er derfor det ikke gir mening å kutte utenlandskablene og kutte ACER-samarbeidet. Vi må finne en løsning for å fordele kraftinntektene slik at strømkundene i Norge får overkommelige og forutsigbare strømregninger. Da kan denne lønnsomme kraftutvekslingen få fortsette og gjerne økes i fremtiden.