Minkowski

Jeg slår ikke inn åpne dører, jeg mener det er essensielt å presisere at verdien av eksporten er mye mer enn flaskehalsinntekter, som du fremdeles lot til å tro da du skrev dette: Når det gjelder hvem som eksporterer og ikke, er det vel ingen som studerer dette i detalj. Man regner det som at kraften flyter fritt innenfor hvert prisområde og det er derfor helt uinteressant hvilke kraftprodusenter som leverer hvor. Poenget er at at alle som selger i NO2 selger for samme pris, mens alle som kjøper fra NO2 (med unntak av North Sea Link, så vidt jeg har forstått) kjøper for samme pris. For øvrig er jeg helt enig i at det sløses med penger i noen kraftkommuner, men dette koker ned til det samme som jeg har gjentatt til det kjedsommelige, at utgiftene og inntektene fra kraftomsetningen burde fordeles annerledes.

Kan du gi noen eksempler på at dette ikke har fungert og at alt har gått i svart?

Du må ta med i betraktningen hvordan markedet reguleres. Hvis man ser at det blir vanskelig å levere nok effekt, så setter man opp prisen nettopp for å unngå at lyset slukkes. Eller rettere sagt, man setter opp prisen for at strømkundene skal velge å skru av lyset istedenfor at alt skal gå i svart.

Men nå er det vel tenkt slik at flaskehalsinntekter er ment å brukes til å bygge ut nettet og det vil jo naturlig føre til at der man har størst behov for å bygge ut nettet (fordi det er en stor flaskehals) blir flaskehalsinntektene størst. Det er ikke meningen at flaskehalsinntektene skal finansiere bygging av kraftverk. Flaskehalsinntektene går til Statnett, mens inntektene fra kraftsalg går til kraftprodusentene.

La oss ta dette en gang til og bruke et konkret eksempel som utgangspunkt: Akkurat nå (mellom kl. 15:00 og kl. 16:00) oppgis spotprisen i NO2 til 105,56 EUR/MWh og 124,646 øre/kWh, hvilket innebærer en kurs på rundt 11,8 NOK/EUR. I Tyskland er spotprisen 139,91 EUR/MWh, som da tilsvarer 165,207 øre/kWh. Norge eksporterer for øyeblikket 1190 MW til Tyskland. Det er spotprisen i NO2 som avgjør hva kraftprodusentene i NO2 får betalt for kraften (uavhengig av hvem som kjøper den og om kraften selges ut av landet, til en annen kraftsone i Norge, eller til forbrukere i NO2). I løpet av denne timen selger altså norske kraftprodusenter 1190 MWh (eller 1 190 000 kWh) til Tyskland og får betalt 1 483 287 kroner (spotprisen multiplisert med energieksporten). Strømkundene i Tyskland betaler imidlertid en høyere pris. De betaler altså 1 965 963 kroner. Differansen mellom det som kjøper betaler og det som selger mottar er det man kaller flaskehalsinntekter og dette deles likt mellom de to eierne av NordLink (kabelen som brukes til å overføre kraft mellom Norge og Tyskland). Statnett tjener altså 241 338 kroner denne timen i flaskehalsinntekter på kraftutvekslingen med Tyskland. Dette kommer i tillegg til de 1 483 287 kronene som de norske kraftprodusentene mottar. Norge (altså både kraftprodusentene i NO2 og Statnett til sammen) tjener altså 1 724 625 kr på kraftutveksling med Tyskland denne timen. Dette er da summen av prisen som kraften selges for i NO2 og den norske andelen av flaskehalsinntektene. En annen, helt ekvivalent måte å se det på, er at Norge tjener differansen mellom prisen som kraften selges for i Tyskland og den tyske andelen av flaskehalsinntektene. Uansett hvilken måte man velger å betrakte det på, så blir konklusjonen at jo høyere spotprisen er i NO2, desto mer penger tjener Norge på kraftutveksling med Tyskland. Men det er et premiss at prisen i NO2 faktisk er lavere enn i Tyskland, ellers blir det ikke eksportert i det hele tatt. Strømmen flyter fra områder med lav pris til områder med høy pris. Og pengene flyter motsatt vei. Og til slutt for ordens skyld: I dette tilfellet utgjør flaskehalsinntektene 14% av de totale inntektene som Norge får ved å eksportere til Tyskland denne timen.

Dersom målet er å unngå prissmitte, trenger vi begge deler. Det hjelper ikke med større kraftoverskudd om vi ikke kan møte effektbehovet, da går prisen opp likevel. Du kan se på effekt som en form for likviditet, altså evne til å levere kraften akkurat når den er etterspurt. Vi må ha både nok effektressurser og tilstrekkelig med lagret energi for å kunne kjøre full eksport hele tiden. Da kan vi sette prisen så lavt vi vil og sågar sette den til 0 eller negativ uten at det vil føre til økt eksport, fordi vi allerede eksporterer maks. Men dette er ikke ønskelig. Målet er åpenbart ikke å unngå prissmitte, for da ville vi ikke bygget flere utenlandskabler. Målet med utenlandskablene er å tjene penger. Og for våre naboer i andre enden av kablene er målet til syvende og sist å spare penger. (I fremtiden kan dette endre seg, dersom Norge fortsetter med å øke energiforbruket uten å bygge ut mer kraft.) Det beste for Norge ville vært å øke både effekten og energioverskuddet slik at vi kunne eksportere for fullt hele tiden i de periodene det ikke var overskudd i utlandet, dvs. når prisen er høy, og importere for fullt i de periodene det var overskudd i utlandet. Om vi da hadde lagt prisen like under prisen i utlandet så ville optimalisert fortjenesten ved kraftutveksling. Men dette måtte i så fall blitt kombinert med en strømstøtte til alle strømkunder i Norge som helst burde vært gjort mer avansert enn den er i dag for å sikre både forutsigbarhet og overkommelighet i tillegg til å stimulere til ønskede sparetiltak.

La meg gjøre rede for utgangspunktet her. Jeg gjentok det som har blitt sagt en rekke ganger fra før både av meg og andre, at det eneste problemet vi har i dagens situasjon dreier seg om fordelingen av kostnader og inntekter. Dette siterte du meg på og skrev blant annet: Det er åpenbart at du her bare tenker på flaskehalsinntektene og glemmer helt bort inntektene vi får av selve krafteksporten. Det blir åpenbart feil å bare se på flaskehalsinntektene i en slik kontekst, da er du ikke i nærheten av å få med deg hele bildet. Jeg påpekte derfor at flaskehalsinntektene bare utgjør en brøkdel av de totale inntektene som Norge tjener på kraftutveksling med utlandet. Dette er godt innenfor begrepets dagligdagse betydning, som i denne sammenheng kan oversettes med "en liten del". https://ordbokene.no/nob/bm,nn/brøkdel Jeg er enig i at dersom flaskehalsinntektene hadde utgjort 50% av totalinntektene, så ville det vært misvisende å omtale det som en brøkdel, men du kom frem til 50% ved først å bomme på forutsetningene for så å regne feil og det må du ta på din kappe. Flaskehalsinntektene for 2023 og 2024 utgjør ca. 1/4 av de totale inntektene og det er godt innenfor normal språkbruk å omtale dette som "en brøkdel".

Nei, du brukte ikke mine tall. Mine tall var 19 milliarder og 15 milliarder i inntekter pluss flaskehalsinntekter. Du la til grunn 19 milliarder og 15 milliarder inkludert flaskehalsinntekter. Det ser fremdeles ikke ut til at du har lest hele innlegget du svarte på.

Hvor tar du det fra at 5,3 milliarder av 19 milliarder kom fra flaskehalsinntekter i 2023? Og at 7 av 15 milliarder skyldes flaskehalsinntekt i 2024? Dette er definitivt ikke fra mine egne tall. Les innlegget du siterer meg fra i sin helhet, så ser du at jeg har utført den beregningen du prøver deg på her og flaskehalsinntektene utgjør 26%, altså ca. 1/4. Eller en brøkdel som jeg skrev før. Du beskylder meg for å prøve å marginalisere flaskehalsinntektene, men det er snarere du som forsøker å blåse dem opp. For det første skriver du "nesten 50%" om en andel som i virkeligheten er 36% om man regner korrekt på din måte (12,3 milliarder av 34 milliarder). For det andre er premisset ditt feil. Det overskuddet jeg beregnet til 19 milliarder i 2023 og 15 milliarder i 2024 er differansen mellom oppgitt eksportinntekt og oppgitt importkostnad hos SSB. Det inkluderer altså ikke flaskehalsinntektene. Disse kommer i tillegg. Inntektene fra kraftsalg går i sin helhet til kraftprodusentene. Flaskehalsinntektene går til Statnett (og partneren i det andre landet det utveksles kraft med).

Hva får deg til å tro at jeg ikke har fått med meg at norsk kraft kan produseres ved behov? Det er jo nettopp derfor Norge tjener så mye mer enn de flaskehalsinntektene som du henger deg opp i. Og hva er galt med at Norge importerer gratis strøm fra Tyskland når de har overproduksjon? Dette er en såkalt vinn-vinn-situasjon hvor Norge kan øke bruttoeksporten ved å importere gratis/billig i perioder. Men du omtaler det som om det er en styggedom at Norge skaffer seg disse ekstrainntektene.

Igjen viktig å presisere at det du sikter til her er flaskehalsinntekter, som bare utgjør en brøkdel av de totale inntektene Norge skaffer seg gjennom kraftutveksling. Se mitt foregående innlegg for flere detaljer.

Du har skrevet noe lignende før og fått korreks uten at det ser ut til at du har tatt det til deg, så jeg tillater meg å gjenta at flaskehalsinntektene som du skriver om her bare utgjør en liten del av inntektene forbundet med kraftutveksling. Jeg tillater meg å legge frem noen tall: I 2023 importerte Norge elektrisk strøm for 8 258 millioner kroner. I 2024 importerte Norge elektrisk strøm for 4 750 millioner kroner. I 2023 eksporterte Norge elektrisk strøm for 27 336 millioner kroner. I 2024 eksporterte Norge elektrisk strøm for 20 285 millioner kroner. https://www.ssb.no/utenriksokonomi/utenrikshandel/statistikk/utenrikshandel-med-varer Overskuddet fra kraftutvekslingen i 2023 var på 19 078 millioner kroner. Overskuddet fra kraftutvekslingen i 2024 var på 15 535 millioner kroner. Til sammenligning var flaskehalsinntektene i 2023 på bare 9,3 milliarder kroner, men dette inkluderer flaskehalsinntekter internt i Norge. Flaskehalsinntektene for utveksling med utlandet utgjorde bare 5,3 milliarder kroner i 2023. https://energiwatch.no/nyheter/nett_teknologi/article16747317.ece I 2024 var flaskehalsinntektene for utveksling med utlandet på 608,8 millioner euro, som tilsvarer ca, 7 milliarder kroner. https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tariff/flaskehalsinntekter/ Når jeg (og jeg antar de fleste andre) skriver om inntektene som Norge for som følge av kraftutveksling med utlandet, er det ikke primært flaskehalsinntektene det dreier seg om. Flaskehalsinntektene utgjør bare en brøkdel av totalinntekten fra selve kraftutvekslingen. I 2023 og 2024 samlet utgjør flaskehalsinntekten bare 26% av totalinntekten. Hvis du så tar med de økte inntektene som det offentlige får som følge av prissmitte, altså det fenomenet at strømkundene i Norge må betale mye mer for strømmen nå på grunn av prissmitte fra utlandet, så blir flaskehalsinntektene nesten ubetydelige i det store bildet. Det virker som om du prøver å fremstille flaskehalsinntekter som urimelig. Flaskehalsinntekter kan ses på som overskuddet man kan få ved å handle varer i ulike prisområder. Tenk deg at du kjøper en bil i et land med lave priser og så transporterer du bilen til et annet land med høyere priser og selger den der. Du kan da nyte godt av et overskudd som tilsvarer prisdifferansen (minus transportkostnaden) mellom de to landene. Så kan du tenke deg at det opprettes et firma som driver med dette i stor skala og dette firmaet har to eiere, én landet med lave priser og én i landet med høye priser. Disse to eierne deler da profitten likt seg imellom. Selgeren i det ene landet får betalt nøyaktig det han ber om for bilene og kjøperne i det andre landet får også nøyaktig det de er ute etter for pengene sine. Og transportfirmaet forsyner seg av mellomlegget. Det er ikke noe urimelig med det, det er slik verden fungerer.

At problemet ikke lar seg løse er jeg ikke enig i. Men man ønsker tydeligvis ikke å løse det, dvs. man ønsker å beholde de milliardene i ekstra inntekter som man får ved at vi må betale mer for strømmen i Norge. Det samme kan vi imidlertid også si om utenlandskablene, for man ønsker selvsagt å beholde disse når målet er å håve inn ekstra inntekter, primært som følge av prissmitte som gjør at alle norske strømkunder må betale mer, og sekundært som følge av overskudd fra kraftutveksling. Portable gasskraftverk anser jeg som en dårlig løsning. Da må det være mye bedre å bygge noen ordentlige store gasskraftverk med tilhørende fjernvarmeanlegg. Det er vel den beste måten man kan bruke gass på, men det vil komme i konflikt med Norges klimamål, til tross for at det i et globalt perspektiv (som teknisk sett er det eneste relevante perspektivet når det kommer til klimagasser) vil være gunstig.

Du bruker feil referanse når du snakker om høy og lav pris og derfor kommer du også til feil konklusjon. Referansen ligger i motsatt ende av den aktuelle overføringskabelen. Når Norge har lavere pris enn England (altså lav pris i forhold til prisen i England), så eksporterer vi gjennom North Sea Link. Når Norge har høyere pris enn England (altså høy pris i forhold til prisen i England), så importerer vi gjennom North Sea Link. Når Norge har lav pris sammenlignet med Tyskland, så eksporterer vi gjennom NordLink. Når Norge har høy pris sammenlignet med Tyskland, så importerer vi gjennom NordLink. Her beskriver du ikke virkeligheten. La meg først nevne at i dag varierer strømprisen i NO2 mellom 17 øre/kWh og 57 øre/kWh. I skrivende stund er den 42 øre/kWh og kommer til å ligge rundt 40 øre/kWh resten av døgnet. Dette er verken ekstremt billig eller ekstremt dyrt. Hva er det du mener er dysfunksjonelt her? Det fungerer jo! Nå har både jeg og andre skrevet det så mange ganger at det begynner å bli utmattende, men det budskapet har ennå ikke nådd frem til særlig mange: Det eneste problemet vi har med dagens situasjon er fordelingen av kostnader og inntekter. Dette problemet kan og bør løses politisk og det er ikke nødvendig å røre utenlandskablene. Men de fleste partiene i Norge vil heller ha de ekstra inntektene enn å løse problemet og når både folk og presse retter fokuset feil vei krangler om utenlandskabler, slipper de ganske billig unna med det.

Jeg tror det er ganske mange i denne kategorien som faktisk er tjent med utenlandskabler og en tafatt regjering som ikke omfordeler pengene. Har man over gjennomsnittlig god inntekt, så er det mye bedre at det offentlige tar inn inntekter over strømregningen enn at de tar mer inntektsskatt, som er det åpenbare alternativet. Når folk med den halve inntekten må betale det samme som deg, så har du sluppet ganske billig unna. Slik er det ikke med inntektsskatten...

Om jeg forstår deg riktig, så mener du altså at Norge i 2022 "nesten gikk tom for vann i magasinene". Er det en riktig tolkning? I så fall er det her vi er uenige. Jeg deler din oppfatning av at 5 cm mellom en bil og en sykkel i fart er en altfor liten margin. Men jeg anser ikke 18% fyllingsgrad i NO2 før sommeren, eller 50% fyllingsgrad etter sommeren som en tilsvarende liten margin. Før sommeren vet man at vannmagasinene kommer til å fylles opp fordi strømforbruket i sommermånedene er lave mens tilsiget er stort. Selv om tilsiget i 2022 var mindre enn normalt gjennom sommeren og Norge eksporterte både til England og Tyskland, så økte fyllingsgraden fra 18% til 50%. Men fyllingsgraden økte mindre enn normalt og derfor ble det tatt grep for å sikre at vi hadde nok vann gjennom vinteren. Og så hadde vi nok vann gjennom vinteren. Neste vår, uke 18 i 2023, nådde vi bunnpunktet igjen og da var fyllingsgraden 32.4%. Dette tallet er et slags mål på hvor stor margin man hadde med tanke på fyllingsgrad i NO2 gjennom vinteren 2022/2023 og selv om det er litt under medianen, er det en trygg margin. Det var ikke det du spurte om, du spurte om de ville eksportere til oss når de ikke hadde nok selv, og det svarte jeg på. I 2022 hadde ikke nok selv, men de eksporterte til oss i da vi trengte det. Nå går det selvsagt an å kverulere på hva som ligger i det å ha "nok", men det var altså et energiunderskudd i 2022 som var årsaken til de høye prisene. Nå spør du om jeg tror de sender strøm vår vei når de har blackouts og det er et annet spørsmål. Svaret blir også et annet fordi det er ikke mulig for dem å sende strøm noe sted når man har blackout. Så svaret er nei. Men hvor ofte har de blackout i England? Og hvor ofte har de blackout i Tyskland? Og hvor ofte har de blackout samtidig i England og Tyskland? Til sammenligning: Hvor ofte skjer det at vi importerer billig (noen ganger gratis) vindkraft og/eller solenergi? Skal det gi noen som helst mening å diskutere dette, må man være i stand til å se på både fordeler og ulemper. Jeg har hele tiden vært klar på at det er en stor ulempe for Norge at vi har fått stor uforutsigbarhet i strømprisene i tillegg til at kostnadene har økt dramatisk for ganske mange. Men dette er en ulempe som en oppegående regjering ville ha forhindret/stanset for lenge siden. Og jeg tror at de slipper lettere unna fordi både folket pressen later til å spore av veldig lett når problemet diskuteres.

Det kan bli et problem hvis man ikke har tilstrekkelige sikkerhetsmarginer, men det har til nå aldri blitt et problem. Årsaken til det er at man alltid har hatt tilstrekkelige marginer. Du og fredrik2 later til å mene at marginene er for små, men dere har begge tilgode å rettferdiggjøre denne holdningen. Når man aldri har gått tom for vann og egentlig heller aldri har vært i nærheten av å gå tom for vann, er det vanskelig å påstå at marginene har vært for små uten å legge frem noen form for sammenhengende argumentasjon. Likevel blir dette mer enn antydet av dere, uten at det begrunnes. Det pekes på 2022 da fyllingsgraden i NO2 var rekordlav i lange perioder, men fyllingsgraden falt aldri under 18% verken i 2022 eller 2023. Uten å si det rett ut later dere til å mene at fyllingsgraden var for lav i 2022, men ingen av dere har gjort rede for hva den burde vært og begrunnet dette. Og til slutt: At utenlandskablene gjør det vanskeligere å oppnå ønsket margin er heller ikke noe dere har gjort rede for og begrunnet. Min oppfatning er at utenlandskablene gjør det mulig for oss redusere nedtappingen mer enn det som ville vært mulig uten utenlandskabler. Begrunnelsen for denne oppfatningen er at man kan sette opp prisen om man ønsker å spare på vannet og effekten av det vil bli både at strømkundene bruker mindre fordi det er dyrere, og at kraftproduksjonen vår delvis erstattes av importert kraft slik at vannforbruket blir lavere enn det ville vært uten kablene. Dette vil naturligvis bare skje når man mener det er nødvendig å spare på vannet, så innvendingene som går ut på at det ble eksportert mye i 2022 er derfor ikke relevante. Det som er relevant er at det beviselig ikke ble eksportert for mye.

Ja, kraftkablene er en bra løsning. De skaffer oss både økt forsyningssikkerhet og inntekter. Det er nødvendig å sørge for en hensiktsmessig fordeling av kostnader og inntekter her i landet og det er det mange som mener at man ikke har gjort på en god måte etter at strømprisene gikk i været. Men det er absolutt håndterbart. Hva er det du mener her egentlig? Mener du at vi ikke har noe annet valg enn å si opp avtalene om kraftutveksling og destruere utenlandskablene?

Her snakker vi om en rekke uheldige omstendigheter som inntraff samtidig, både med tanke på tilsig i Norge, energisituasjonen i Europa og krigen i Ukraina. Det er ikke flaks at en lang periode med uvanlig lite nedbør (i fjellet) på et eller annet tidspunkt tar slutt. Men man kan godt si at det var uflaks at perioden varte så lenge som den gjorde før den tok slutt. Men for all del, om du vil kalle det flaks, så er det ingen vei utenom, da er vi avhengige flaks i henhold til dine begreper og det vil vi være uansett hva vi gjør og hva som skjer.

Det har jeg aldri hevdet. Jeg sier bare at det later til at marginene har vært tilstrekkelig gode ettersom det aldri har vært strømstans som følge av for lav fyllingsgrad. Jeg har etterlyst holdepunkter for å hevde det motsatte, men da ble det taust som i graven. Det er tydeligvis mer interresant å komme med stråmenn enn å svare på det spørsmålet, dvs. innrømme at man ikke kan gi noe godt svar. Ingen ting av det jeg skriver kan tolkes i den retning. Dette er en ny stråmann. Det er helt uinteressant om den tørre perioden sammenfaller med årsskiftet i vår tidsregning eller ikke. Poenget er at det i 2022 var en lang periode med mindre nedbør enn normalt og det kan du ikke nekte for. Det er heller ingen tvil om at dette "underskuddet" på nedbør påvirket fyllingsgraden negativt og likevel ble det ingen strømstans. Det var "energikrise" i Tyskland og England i 2022. Likevel fikk Norge importere strøm i de periodene vi trengte det. Tro det eller ei.

Jeg har aldri opplevd at det ikke var strøm i stikkontakten hjemme hos meg som følge av for lav fyllingsgrad. Har du opplevd det? Har noen andre i landet opplevd det? Ja, det var mye mas om dette, det husker jeg, og så ble det gjort grep som løste hele problemet. Norge hadde en periode på 5 uker med sammenhengende import. Har du glemt det? Den eneste bivirkningen var at vi hadde dyr strøm i Norge, men jeg har allerede beskrevet hvordan dette problemet kan løses. Det var ikke tørt i denne perioden da fyllingsgraden økte (uke 38 til uke 45), langt ifra! Men det var tørt nærmest sammenhengene i 30 uker fra uke 8 til uke 38 i NO1 og NO2. Med ett unntak (uke 26, da det lå litt over gjennomsnittet) var såkalt nyttbart tilsig konsekvent lavere enn gjennomsnittet hver eneste uke i NO1 og NO2. At det til slutt kom en del nedbør var jo uunngåelig. Hvis man ikke kan legge til grunn at det kommer nedbør, så kan man ikke basere seg på vannkraft i det hele tatt, det burde være enkelt å forstå. Når NVE skriver: Uvanlig lite nedbør i store deler av Sør-Norge, forstår du hva det betyr? Høy pris (alt er relativt, så du må sammenligne med prisene i områdene rundt) vil over tid resultere i høyere fyllingsgrad. For det første vil strømkundene i området bruke mindre når strømmen er dyr, og for det andre vil eksport/import flyte fra områder med lav pris til områder med høy pris. Dersom man ikke stoler på den mekanismen, så kan man nesten ikke stole på noe som helst her i verden, så jeg mener man kan legge til grunn at det er slik. Den desidert beste løsningen for Norge er derfor å fortsette med kraftutveksling, regulere eksport/import for å sikre god marginer i vannmagasinene gjennom prissettingen, og kompensere strømkundene i Norge for de ekstra utgiftene de får som følge av dyr strøm. Jeg kan ikke se noen negative sider med det og ingen her har til nå kunnet nevne noen.

Bare for å ta det viktigste budskapet først, siden du ikke later til å ha fått det med deg første gang jeg skrev det: Det var ikke min hensikt å krangle om nøyaktig hva satsene burde være og hva alle konsekvensene av et forenklet eksempel ville blitt. Poenget mitt er at det er mulig å oppnå så å si akkurat hva man vil gjennom en mer avansert strømstøtte enn den man har i dag. Det er for øvrig fullt mulig å komme rundt problemet med at man "mister" 1 kW gratis strøm mens man produserer solenergi, f.eks. gjennom plusskundeavtalen som uansett må utformes spesifikt for dem som har solcelleanlegg. For den saks skyld kan man finne andre måter å motivere folk til å jevne ut forbruket sitt enn det enkle eksempelet jeg gav og så kan man rett og slett gi strømabonnenten et pengebeløp hver måned (i form av et fratrekk på strømregningen). Ønsker man å øke insentivene for å spare strøm, kan man øke både dette pengebeløpet og strømprisen. På den måten kan man velge marginalpris og totalpris uavhengig av hverandre. Uansett hva du mener man bør gjøre og ikke gjøre, så er det mulig å optimalisere en slik modell. Så kan det jo legges til at det ikke er opplagt at man faktisk ønsker å gi insentiver til å investere i solenergi. Det kan vel fort bli en stor belastning for strømnettet med tanke på at alle i et område vil produsere samtidig. "Alle med batteripakke" er vel et ganske sært hensyn å ta i denne forbindelse, men det er jo fullt mulig å belønne utjevning av forbruk på en måte som gjør at de med batteripakke får passe mye glede av dette. Men dette er altså beside the point. Hovedpoenget er at man faktisk kan oppnå nøyaktig det man ønsker hvis man bare tar seg bryet med å forbedre strømstøtteordningen og gjør de tilpasningene som kreves for å oppnå ønsket resultat.

Du får velge selv om du vil kalle det et tørrår, men det er altså på det rene at det kom uvanlig lite nedbør i store deler av Sør-Norge og det er alt som betyr noe. I tillegg var det, som du selv linker til at NVE sier: "lite snø ved inngangen av året". Det du kaller "voldsom eksport" i 2021 var i virkeligheten ganske nær det normale: Nettoeksporten i 2021 var 17.58 TWh og det er omtrent på samme nivå som i 2012, 2014, 2015, 2016, 2017 og 2020 hvor det har ligget rundt 15-20 TWh. https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/elektrisitet/artikler/tidenes-hoyeste-krafteksport-i-2021#:~:text=Norge eksporterte 25%2C8 TWh,del fra år til år. England og Tyskland har så langt sendt strøm vår vei når vi har trengt det. For øvrig er det ingen motsetning mellom å ha mye vann i magasinene og å ha kraftutveksling med England og Tyskland. Tvert imot, denne kraftutvekslingen gir oss større rom for å styre fyllingsgraden som vi vil. Det virker som om du av en eller annen grunn har en helt annen oppfatning enn NVE om hvor stor fyllingsgrad vi bør ha. Hvis du er misfornøyd med hvordan dette styres, er det her du må rette fokus. Det blir feil å skylde på utenlandskablene. Det blir som å skylde på BMW fordi råkjørere kappkjører på E18.

Ok, så du mener at man burde styre mot en fyllingsgrad på mer enn 65% i uke 40 siden du mener det gav problemer for 15 år siden. Hvordan mener du at utenlandskablene hindrer oss i å gjøre det? Og bare så det er sagt; fyllingsgraden har ligget betydelig lavere enn det du mener den burde være lenge før de nye utenlandskablene kom i drift. Se. f.eks. på 2006. Det var like mye som i 2006. Men det blir helt feil å forumulere det som at vi "var heldige og fikk mye regn". Det var overhodet ikke det som skjedde. Vi fikk betydelig mindre nedbør høyt i fjellet den høsten enn det som er normalt, men det kom selvsagt noe nedbør. Det virker rart å kalle det flaks at det kommer noe nedbør når man omtaler året som et tørrår. Det er ikke ved å se på fyllingsgraden at jeg sier at 2022 var et tørrår. Du kan lese litt om det her: https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/uvanlig-lite-nedboer-i-store-deler-av-soer-norge/ Selvsagt spilte eksporten en rolle. Det samme gjorde importen. Men eksport/import kan man regulere akkurat som man ønsker ved å sette prisen ned eller opp. Ja, da ser det ut til at du likevel forstår hva jeg mener, og det er jo slik dette reguleres, gjennom prisingen. Da det ble gitt instruks om å spare på vannet i 2022, så var det en de facto ordre om å sette opp strømprisene så mye at eksporten ble begrenset til ønsket nivå. Og det er her mitt forslag til en smartere strømstøtte kommer inn. Da trenger man ikke å ta hensyn til norske strømkunder når man setter prisen, man kan sette prisen for å oppnå nøyaktig det man ønsker med hensyn til import/eksport. Og så kan en smart strømstøtte brukes, i tillegg til å kompensere norske strømkunder for den høye prisen, til å påvirke hvordan og når folk bruker strøm akkurat som man ønsker.

Hvis du mener at man burde ha større marginer, så er det fullt mulig å oppnå uten å gjøre noe med utenlandskablene. Flere utenlandskabler er som sagt gunstig i så måte. Når det er sagt, er jeg ikke enig i at marginene var for små i 2022. Fyllingsgraden var som sagt aldri under 18% i NO2. Men i 2003 var den nede under 17% i NO2. Nå ser jeg det er noen som protesterer på at 2022 var et tørrår, men for vannmagasinene i NO2 var det definitivt det. Jeg husker noen pekte på store nedbørsmengder på Tjøme i 2022, men dette handler om nedbøren som faller høyt i fjellet og den kom ikke som normalt i 2022. Likevel var man som sagt aldri under 18% i NO2. Hvilke holdepunkter har du for å hevde at dette er for lite? Forresten var jo dette bunnpunktet før sommeren, når man vet at det kommer noen måneder med lavt forbruk og økende vannstand i magasinene. Fyllingsgraden gikk jo raskt opp til rundt 50% og stabiliserte seg der på sensommeren. Hvorfor mener du at dette er for lite? Hva mener du at nedre grense for fyllingsgraden burde være på sensommeren? Og til slutt, hvordan kan du hevde at utenlandskablene ståt i veien for at det settes en slik grense?