Minkowski

I begge disse kampene er det lett å tenke seg at alle vil være fornøyd med uavgjort, så får vi se hvor store sjanser de er villige til å ta.

Det du nevner her går på begrensningene som er lagt på bruken av VAR og jeg er enig i at dette ofte slår feil ut, men løsningen på problemet er jo å bruke mer VAR, ikke mindre. Det er reglene i fotball som ofte er 50/50. Dvs. de består av vage formuleringer som f.eks. "excessive force" hvor det er lov å dytte litt og holde litt, men ikke for mye. "Intentional" er et annet eksempel på en vag formulering som har skapt mye hodebry i forbindelse med handsregelen. Samtidig sliter man med at spillet har blitt så kynisk at spillere kaster seg i bakken og later som de blir tatt i håp om å bli tildelt straffespark. En konsekvens av at dette igjen er at hvis man blir utsatt for ulovligheter, men likevel greier å holde seg på bena og få avgårde en lumpe av et skudd eller en svak pasning, så dømmes det ikke straffespark etterpå. Man har derfor ofte mye mer å vinne på å kaste seg i bakken så fort man merker litt kontakt med en motspiller. Og dette er alle klar over og man snakker derfor ofte om å legge lista høyt før det blåses for å få mer flyt i spillet. VAR kan brukes til å løse en del av disse problemene, men ikke alle. Noen av problemene må løses gjennom regelendringer og det viktigste i en konkurransesammenheng er å sørge for at regelbrudd ikke lønner seg. Men det har man ikke forstått i fotballverden, i hvert fall ikke de som bestemmer reglene. Gult og kort og frispark på midtbanen er ikke en egnet straffereaksjon på ren sabotasje av spillet når motstanderen er i ferd med å kontre. Ironisk nok har man ofte snakket om at det scores for få mål i fotball og at det er kjedelig med kamper som ender 0-0. Likevel har man innrettet seg med dette tåpelige regelverket som i stor grad favoriserer forsvarende lag og begrenser antall målsjanser og scoringer. Men det har blitt litt bedre enn det var før. Offside-regelen førte ofte til kontroversielle/feilaktige avgjørelser i forbindelse med scoring og dette problemet er løst med VAR. Det går fortsatt an for dommerne å kuke det til, men det har jeg bare sett ett eksempel på (Tottenham mot Liverpool) da utydelig kommunikasjon mellom dommerne førte til en misforståelse slik at en Liverpool-scoring ble feilaktig anulert for offside. Så er det av og til noen idioter som mener at det er feil å dømme offside hvis det "bare" er snakk om 1 cm eller 2 cm. For det er jo ikke nok til at det har noen praktisk betydning. Problemet med en slik tankegang er at hvis man f.eks. skulle flytte grensen for offside til f.eks. 10 cm, så er man like langt all den tid forskjellen mellom 11 cm og 10 cm fremdeles bare en 1 cm som ikke har noen betydning. Så lenge man er i stand til å bestemme posisjonen til ballen, nest bakerste forsvarer og angriperen som ev. er i offside (og det kan man ved hjelp av VAR), så er offside-regelen entydig og enkel å forholde seg til. Noen ville kanskje likt at dersom VAR avdekket at det var offside/onside med en margin på mindre enn +/- 10 cm, så var det ingen av delene. Da kunne man f.eks. blåse av kampen og heise pride-flagget til ære for alle som identifiserer seg som ikke-binære. Spøk til side: En offsideavgjørelse kan og skal ha bare to mulige utfall og har sånn sett ingen ting med LGBTQ+ å gjøre.

To? Kanskje på tide å lære seg å telle? I tillegg til Ødegaard og Haaland har vi Sørloth med 23 mål og 6 assists i La Liga denne sesongen, slått på målstreken i kampen om toppscorertittelen i den spanske serien. Vi har Ryerson som er fast på laget i Dortmund og som for drøyt to uker spilte finalen i Champions League hvor han gjorde en meget god figur mot verdens beste klubblag. Så må du ikke glemme Haalands lagkammerat i Manchester City, Bobb, som scoret månedens mål i Premier League i januar. Oscar Bobb blir forresten veldig dårlig utnyttet på landslaget. Når man har en spiller som er i stand til å drible seg forbi både én og to mann, må han brukes til å skape målsjanser, ikke til å surre rundt midt på banen. Enkelte svake kamper kan alltid forekomme (men at han taper borte mot Nederland, som året etter spilte VM-finale) er ikke noe veldig tungtveiende argument her. Det er som sagt ikke Seleção vi snakker om, men det norske landslaget. Drillo hevet beviselig laget etter Åge, til tross for noen svake borteresultater. 8 poeng på 5 kamper er ikke fantastisk, men det er bedre enn Ståle Solbakken leverer (1.6 poeng i snitt mott Solbakkens 1.4 i siste kvalik). Men ikke bare det, han var i stand til å slå hvem som helst. Og det er faktisk så enkelt som at når man greier å tette igjen bak og spiller med lav risiko, så vil ofte et antatt sterkere lag begynne å ta sjanser for å score. Og dette prøvde Drillo bevisst å utnytte. Solbakken, derimot, velger bevisst å spille med høyere risiko og dermed er det Norge som tar sjanser og blir straffet for det, hvis motstanderen holder et visst nivå. Flaks og uflaks er noe man kan finne sporadisk i enkeltkamper. Det eksisterer ikke på et systematisk plan. Dersom man mener det opptrer over tid, mangler man fundamental forståelse. Men hvis man ikke innser dette, går det også an å si det slik: Folk med uflaks har vi ikke bruk for. Hvorfor må vi absolutt beholde en ulykkesfugl som landslagstrener i årevis?

Derfor gir det ingen mening når du skriver: Hvis jeg mener det ligger i spillet og du mener det ligger i det mentale som gir seg utslag i spillet, så er du enig med meg. Den kvaliken hadde Hareide allerede langt på vei ødelagt med 2 poeng på de 3 første kampene, deriblant uavgjort hjemme mot Island. Drillo greide i hvert fall å feie Skottland av banen 4-0. Andreplass i kvalifiseringsgruppa var også bedre enn det Solbakken leverer nå. Det er også bedre enn andreplass i Nations League B, som du oppfatter som godkjent. Likevel kaller du det patetisk. Norge røk på målforskjell. Da går det faktisk an å snakke om uflaks. I motsetning til når man ender 6 poeng bak. Men du ser ut til å leve i bakvendtland. I kampen mot Portugal holdt Norge tett bakover slik at de kunne kapitalisere da tabben kom. Hadde det vært som med Solbakken, ville de ligget under med 3 mål fra før, og det ville vært Norge som gjorde tabben. Norge har noen helt eksepsjonelle spillere i verdensklasse nå, som Drillo 2 savnet. Det er ikke Solbakkens fortjeneste. Men Drillo leverte resultater på et langt høyere nivå enn Solbakken, også i sin andre periode. Etter 1 1/2 år med Drillo hadde Norge klatret til nummer 11-14 på FIFA-rankingen og de holdt seg der i nærmere et år.

Enig i den, men dette handler ikke VAR, snarere tvert imot. Problemet du nevner kan løses ved å utvide bruken av VAR. Men VAR er foreløpig underlagt store begrensninger. Det skal f.eks. ikke brukes for å avgjøre hvem som skal ha innkastet eller om det skal være corner eller utspill fra mål. Jeg forstår at man helt i begynnelsen, før man visste hvor godt det ville fungere, ønsket å prøve ut VAR uten å henge seg opp i alt mulig, men bare ta det aller viktigste. Men det er lenge siden både teknologien og bemanningen ble moden nok for å utvide og ta med mer av den lavthengende frukten. Det er bare idiotisk å sitte med 30 kameraer rundt banen og en gjeng dommere med tilgang til videobilder, og så gi innkastet til feil lag. En annen ting er at fotballreglene på mange områder er utdatert og dårlig egnet for et rettferdig spill uansett hvilke systemer man tar i bruk for å håndheve dem. Reglene ble laget da fotball ble sett på som en lek, lenge før kynismen tok fullstendig overhånd. Noen eksempler på dette er: Gult kort: En helt idiotisk betinget straff som i noen tilfeller kan gjøre vondt verre, f.eks. ved at din sterkeste konkurrent får fordelen av å møte en amputert lag etter at dette laget saboterte spillet for å hindre målsjansene dine. Professional foul har blitt et innarbeidet uttrykk i fotballen og det er fullstendig idiotisk at man ikke for lenge siden har tatt grep for å hindre det. Regelbrudd lønner seg når fordelen ved å bryte reglene er mye større enn konsekvensene av å bli "straffet". Dette gjelder primært gult kort, men det kan også gjelde rødt kort: Jeg tenker f.eks. på da Suarez måtte stå over semifinalen i VM i 2010 etter å ha handset mot Ghana i kvartfinalen. Ghaneserne, som røk ut i kvartfinalen, syntes nok ikke at det var full kompensasjon. Hands: Det er ikke lov å ta ballen med hånda med vilje. Igjen, dette fungerer om man er ærlig og ser på fotball som en lek. Da kan man forholde seg til om det er hånden som søker ballen eller omvendt. Men etter hvert har kynisk forsvarsspill tvunget frem tilleggsregler med presiseringer om å gjøre seg større ved å holde armene i unaturlige posisjoner. Det beste eksempelet jeg kommer på er Xavier som handset i semifinalen mot Frankrike i EM 2000. Han holdt hånda i ro, men litt ut fra kroppen slik at han gjorde seg større og det ble vanskeligere å få ballen forbi ham og score. Det var ballen som søkte hånda, men likevel er de fleste enige om at det var riktig å dømme hands. https://www.youtube.com/watch?v=BeHaPM91ZF4 Hvor lang tid vil det ta før man innser at denne regelen både bør og kan gjøres mye enklere? Det er bare å si at det aldri er hands hvis man har den aktuelle armen helt inntil kroppen, og det er alltid hands hvis det er kontakt med ballen og man ikke har armen inntil kroppen. Dersom man er redd for å handse, f.eks. inne i egen 16-meter, er det da lett å eliminere muligheten for hands ved å holde armen inntil kroppen. Gjør man ikke det, har man seg selv å takke hvis det blir hands. Det vil også være lett ved hjelp av VAR å avgjøre entydig om det er hands eller ikke. Tilleggstid: Under VM i 2018 ble det gjort en analyse etter de to første rundene i gruppespillet (32 kamper) hvor man så på sammenhengen mellom tillagt tid og hvor mye tid som ble kastet bort mens ballen var ute av spill. Ett funn var at man konsekvent la til mye mindre tid enn det som ble kastet bort. Et annet funn var at det heller ikke var noen sammenheng mellom hvor mye tid som ble lagt til og hvor mye tid som ble kastet bort. De fleste var jo klar over fra før at man ikke legger til like mye tid som blir kastet bort, ellers ville det ikke vært noen grunn til å prøve å drøye tiden slik vi vet foregår over en lav sko. Men det er heller ikke slik at mer bortkastet tid fører til mer tillagt tid. Det er helt tilfeldig hvor mye som blir lagt til uavhengig av hvor mye man har somlet med innkast, utspill og målfeiringer. Dvs. det var i hvert fall slik i de 32 nevnte kampene. Problemet kan enkelt løses ved å gi et lag f.eks. 10 sekunder på å ta et innkast, ellers mister man ballen til det andre laget. Man kan ha et stort synlig ur på stadion som teller ned slik at alle ser og kan forholde seg til tidsfristen. Man kan også gjøre som i boksing med knockout hvis en spiller ligger nede (alle vet at i 99% av tilfellene vil han reise seg opp igjen og spille videre etter en stund); dommeren kan telle til 10, eller 5 om man vil. Hvis spilleren ikke er på bena igjen da, er han ute. Har man flere bytter igjen, kan man sette inn en annen, hvis ikke må man spille med en mann mindre. Det er helt vanvittig hvilken tålmodighet man i årevis har vist juksemakere som prøver å få tiden til å gå uten at det spilles fotball.

Det mentale har bare noe å si i den utstrekning det påvirker spillet. Drillo tok Norge opp på en 11. plass på FIFA-rankingen i sin andre periode. I Drillos andre periode spilte Norge mot Tyskland, som da var nummer 2 på FIFA-rankingen (og som ble nummer 2 i EM året før og nummer 3 i VM året etter). Norge vant. De vant også mot Frankrike og Portugal. Du kan synse alt du orker om spillestil og expected goals, men under Drillo vant Norge kamper mot de beste lagene og det har aldri Solbakken gjort. Du må faktisk tilbake til Drillo for å finne sist gang Norge slo et top 10 lag på FIFA-rankingen. Resultatene under Drillo ble dårligere etter hvert som etablerte spillere som Carew, Riise og Gamst Pedersen ble eldre og avdankede. Norske landslagsspillere på slutten av Drillos andre periode spilte stort sett i små ligaer, eller satt på benken for middelmådige klubber i de store ligaene, med Hangeland som et hederlig unntak. Han var fast på laget for Fullham midt på tabellen i Premier League (Riise var også det til å begynne med). Men det var ingen på det norske laget den gang som var i nærheten av å bli toppscorer i Premier League, eller i La Liga. Det var ingen som spilte for store klubber som ble nummer 1 eller 2 i Premier League, eller som spilte finalen i Champions League. Sverige var på 19. plass på FIFA-rankingen da Norge slo dem, men det skyldtes tidligere prestasjoner og Sverige var i fritt fall og havnet sist i gruppespillet i Nations League. Serbia var på 25. plass på rankingen da Norge slo dem og det er sånn sett det sterkeste resultatet Solbakken har å vise til som landslagstrener. Men det er 2 år siden. De siste 2 årene har topp 60 vært tilstrekkelig for å hindre norsk seier, til tross for spillstyrken og expected goals.

Når du nevner dette som en grunn til å mislike VAR på et diskusjonsforum, må du tåle at det du angivelig misliker blir diskutert. Men nå mener du altså at det er reglene og ikke VAR som gjør annuleringen til en vits? Som sagt: Det du nevner her handler ikke om VAR, det handler om reglene og ev. dommerens tolkning. Etter min mening burde dommeren i større grad vært en marionett og i mindre grad en kampleder. Kamplederen burde sitte i VAR-rommet sammen med et nødvendig antall assistenter og ta avgjørelsene direkte. Vi har f.eks. sett noen eksempler på såkalte tunge flagg hvor man ikke vinker for offside, men lar angrepet blir fullført for så å ev. annulere scoringen for offside etterpå. Og dette kan være en offside som skjedde lenge før ballen havnet i mål. Ideen er å unngå at en dommerfeil skal få konsekvenser for om det blir mål eller ikke. Et mål kan alltid annuleres i etterkant, men man kan ikke tildele målsjanser etter en feilaktig offside-avgjørelse. Hadde man gjort dette på en smartere måte, kunne man tatt en korrekt offside-beslutning med en gang, men da må det sitte noen i VAR-rommet som har myndighet til å ta selvstendige avgjørelser på direkten. Men det kommer nok før eller siden.

Det er jo dommeren som dømmer. VAR handler om at dommeren får informasjon fra TV-bildene om hva som faktisk har skjedd, og så kan dommeren ta denne informasjonen med i sin betraktning. Da dommeren annulerte målet for hands i dette tilfellet, skyldes det at dommeren fikk korrekt informasjon ved hjelp av VAR og tok en beslutning ut fra sin tolkning av regelverket. Hvis man er misfornøyd med denne beslutningen, har jeg stor forståelse for om folk mener at reglene burde endres. Eller om man mener at dommeren har tolket reglene feil. Men jeg har overhodet ingen forståelse for at folk mener at dommeren ikke burde få (korrekt) informasjon om hva som faktisk skjedde. Da gir man uttrykk for at det beste ville vært at det forekom regelbrudd som dommeren ikke fikk med seg og som derfor fikk passere. Det er i strid med alle vanlige prinsipper innen idrett generelt. For øvrig er jeg enig i at VAR kan ødelegge spontaniteten ved scoringer og til det har jeg to ting å si: Det ene er at dette blir et stadig mindre problem etter hvert som man stadig raskere greier å ta offside-avgjørelser (som er den vanligste årsaken til annulering). Dette burde kunne gjøres enda raskere i fremtiden og før eller siden vil man kunne ha et automatisk system som sier umiddelbart om det var offside eller ikke. Når den tid kommer, burde man ha synlige indikatorer f.eks. bak målet som viser alle f.eks. et rødt lys hvis det er offside. Det andre jeg vil si i denne forbindelse er at det å bedømme offside ofte er umulig for en dommer å gjøre alene med den ønskede nøykaktighet. Det finnes et utall eksempler i historien på feilaktig annulerte mål og feilaktig godkjente mål for til dels klare (på TV-bildene) offsidesituasjoner. Problemet er at linjemannen må se på 3 ting samtidig (og noen ganger mer) for å kunne dømme offside. Man må se på ballen for å vite når den blir slått, man må se på fremste angriper som mottar pasningen, og man må se på nest bakerste forsvarer. Dette løses best ved å prøve å løpe langs sidelinjen slik at man er på høyde med fremste angriper eller nest bakerste forsvarer, men ofte er det en uoverkommelig oppgave. Noen ganger er det flere angripere på løp og det er ikke alltid åpenbart hvem av dem som blir involvert i spillet når pasningen når frem. Så dette er en vanskelig regel å håndheve uten VAR. Men med VAR er det enkelt, selv om det foreløpig kan ta litt tid. Så har man rett og slett bestemt at ulempen ved feilaktig godkjente eller annulerte scoringer er større enn ulempen ved å vente litt på en korrekt avgjørelse og bestemt seg for å bruke VAR. Jeg mener også at VAR gjerne kunne blitt brukt for å gi innkast til riktig lag også, og sørge for at det dømmes corner på riktig måte. Dette er man i stand til å avgjøre i løpet av et sekund hvis man vil (mens et innkast godt kan ta 20 sekunder eller mer når et kynisk lag har tatt ledelsen og prøver å drøye tiden). Men her har man altså bestemt at VAR ikke skal brukes og det har skjedd noen ganger allerede i dette EM at man har blitt snytt for en corner, forstå det den som kan.

Greit nok! Jeg modererer meg og sier at resultater er mye viktigere enn alt annet og det eneste som betyr noe for om man greier å kvalifisere seg til et mesterskap eller ikke. Resultatene er også det eneste som betyr noe for hvor langt man kommer dersom man skulle greie å kvalifisere seg til et mesterskap. Vi får ta en enkel innføring i logikken her: Både du og Ståle Solbakken påstår at Norge har blitt mye bedre under hans ledelse og begrunner det med disse parameterne. Resultatene viser at Norge ikke har blitt noe bedre de siste årene og dette erkjenner du også. For at det skal kunne stemme at Norge har blitt bedre på de nevnte parameterne, er det da en nødvendig betingelse at de ikke henger sammen med resultatene. Når Norge ikke greier å kvalifisere seg til VM 2026, er det akkurat like irrelevant å komme drassende med expected goals, små marginer og uflaks som det er nå. Det er det mange nysparkede trenere som har gjort før også. Problemet er bare at over tid er resultatene direkte avhengige av spillet, så når resultatene over tid er for dårlige, kan man trygt konkludere med at spillet er for dårlig også. Det er bare folk som leter etter unnskyldninger for hvorfor de mislykkes som prøver å skille disse to tingene.

Det er vel ganske misforstått å kritisere VAR her. VAR handler om å gi dommeren nøktern informasjon om hva som faktisk har skjedd og det ble gjort på en helt grei måte i dette tilfellet. Det du ikke liker later til å være at reglene sier at det ikke er lov å ta ballen med hånda, og at dommerne håndhever denne regelen på korrekt måte. Når du bruker dette som et argument imot VAR, fremstår det som at du foretrekker at dommeren heller skal dømme i blinde, dvs. ta beslutninger uten å vite hva som faktisk har skjedd, men det er vel ikke det du mener?

Egentlig ikke. Så lenge resultatene er altfor dårlig, er dette det eneste man bør fokusere på å forbedre. Alt annet blir betydningsløst så lenge resultatene er for dårlige og Norge ikke en gang stiller opp i mesterskapene. I selve turneringen er det slik, ja. Der holder det med én dårlig dag og så er man ute. Men i kvalifiseringene er det ikke slik, for der har man alltid råd til å tape en kamp eller to. Men man har ikke råd til å avgi poeng i 5 av 8 kamper, slik som Norge gjorde. Når Kypros, rangert som nummer 124, er det eneste laget Norge tar full pott mot, blir det helt idiotisk å forklare fiaskoen med at Østigård gled på ræva og at Skottland slo Spania. De såkalt underliggende tallene er ikke relevante, all den tid de ikke harmonerer med resultatene over tid. I 24 år har norske landslagstrenere snakket om uflaks og telt antall sjanser, uten å kvalifisere seg til et eneste mesterskap. Du kan se på Norges FIFA-ranking over tid (trykk på linken og utvid rad 47) at Norge ikke har gjort noe fremgang under Solbakken. Drillo tok i sin andre periode Norge opp til en 11. plass. Etter noen få svake kamper ble han plutselig erstattet av Høgmo, som tok Norge ned til 84. plass før Lagerbäck førte oss opp igjen til rundt 40-50. Der har vi ligget de siste 6 årene og Solbakken har ikke vist noen resultatmessig fremgang. Solbakken har ledet Norge i 36 kamper, altså tilsvarende seriespill over en sesong, hvor vi er enige om at tilfeldighetene jevner seg ut. 16 av disse kampene har vært mot lag som i dag er rangert lavere enn 60 på FIFA-rankingen, og i disse kampene har Norge 13 seire og 3 uavgjort. Mot lag rangert fra 41 til 60 har Norge spilt 6 kamper og disse har endt med 2 seire, 2 uavgjort og 2 tap. Dette harmonerer godt med Norges ranking som i øyeblikket er 47, de er altså midt inne i denne kategorien et sted. Mot lag rangert fra 21 til 40 har Norge spilt 10 kamper. De har endt med 3 seire, 2 uavgjort og 5 tap. De tre seirene kom mot Serbia 2. juni 2022 og Sverige 5. juni og 12. juni. Det var altså en periode på snaut to uker hvor Norge leverte sterke resultater. Men dette er to år siden. Etter dette har ikke Norge vunnet en eneste tellende kamp mot et topp 60 lag på rankingen. Da går det ikke an å snakke om fremgang. Mot topp 20-motstand har Norge spilt 4 kamper (mot Spania og Nederland) og det har endt med én uavgjort og tre tap. Uavgjortkampen mot Nederland er nesten 3 år siden. Ingen fremgang å spore. Norge spilte lenge ganske bra mot Spania helt til det gjenstod et drøyt kvarter. Da gjorde Solbakken plutselig store endringer med 3 bytter og Norge sluttet umiddelbart å spille godt og som vanlig rant baklengsmålene inn på slutten av kampen. Kampen sett under ett var derfor ikke veldig god fra Norges side.

Vi har jo etter hvert fått vite ganske mye om hva du mener om forskjellige ting og problemet er vel kanskje først og fremst at du er ganske alene om å ha disse meningene. Du mener det er greit å plagiere. Du synes ikke det er nødvendig å skrive oppgaven sin selv for å få en mastergrad og det er heller ikke problematisk at man lyver om det, altså kopierer fra andre og fremstiller det som sitt eget arbeid. Du setter sågar et generelt likhetstegn mellom det å følge et regelverk og det å skjule et regelbrudd. Samtidig prøver du å fremstille det som at du selv er matematiker og driver med forskning i håp om at dette skal tilføre argumentene dine mer tyngde. For det er liksom ingen grunn til å tvil på at det du sier er helt sant, ut fra de holdningene du legger frem her. Når man har flere søkere enn plasser på et studium, velges kandidatene ut fra sine karakterpoeng, som primært avhenger av karakterene. Dette konseptet avhenger av at man projiserer prestasjonene på en fast karakterskala, ellers mister man muligheten til å sammenligne ulike kandidater fra ulike deler av landet med ulike lærere. Man skulle tro at en matematiker innså dette uten å måtte få det forklart.

Ok, jeg trodde vi snakket om det norske landslaget, og ikke Seleção. I Brasil ble det uttrykt misnøye med måten de ble verdensmestere på i 1994. De spilte 0-0 i finalen og vant på straffespark. Semifinalen mot Sverige ble vunnet 1-0 og åttendedelsfinalen mot USA vant de også bare 1-0. Det var forresten litt mas om at Norge spilte kjedelig fotball under Drillo også, men vi vet jo hvordan det gikk da hans etterfølgere prøvde seg med en mer underholdende spillestil. Det går ikke an å spille underholdende når man ikke spiller fordi man ikke er kvalifisert til å være med. Det er jo det nivået Norge har ligget på hele tiden og det nivået holder ikke til VM-billett. Det er 16 europeiske land som kvalifiserer seg til VM og med 2. plass i B-ligaen, kan man regne Norge som utenfor topp 24 i Europa. Akkurat som nå, forøvrig, for de greide ikke å kvalifisere seg til EM. Det er ikke poenget! I de kampene hvor alle hadde noe å spille for, tok Norge 10 poeng av 21 mulige. Skottland tok 15 poeng av 18 mulige. Det som skjedde etter at avgjørelsen falt er det meningsløst å legge vekt på. Du kan altså sammenligne Norges 1,43 poeng per kamp med Skottlands 2,5 poeng per kamp. Det er en ganske formidabel forskjell og du kan ikke bortforklare dette med at Østigård gled på ræva. Det er i det hele tatt ganske feilslått å skylde på tilfeldigheter og uflaks over så mange kamper. Man kan tape en kamp eller to som følge av tilfeldigheter, men over tid vil man ha omtrent like mye flaks som uflaks. Det går også an å tenke meg at et vanligvis godt lag har en svak periode akkurat mens man spiller kvalifisering, men det er ikke tilfellet med Norge. De har prestert på det samme nivået i årevis, både under Solbakken og Lagerbäck. Det beste laget Norge har slått på årevis er Sverige, som opplevde en slik svak periode som nevnt. Så tok de en heldig 1-0 seier over Serbia også, men dette er 2 år siden og etterpå er det svært lav kvalitet på de lagene Norge har slått. Dette er en direkte useriøs kommentar. Da var Skottland jevngode med Tyskland på fredag også, da kanskje? Det var jo bare 5 korte øyeblikk i løpet av kampen at det glapp. Ellers hadde de jo grei kontroll og resten av spilletiden vant de 1 - 0. Det er en grunn til at det er de faktiske resultatene som avgjør i fotball og ikke påstander om hvor god man er.

Å se det norske laget tape er ikke underholdende. Å se dem vinne er underholdende. Å se dem kvalifisere seg til mesterskap er underholdende. Alle som husker da Norge slo Brasil og tok seg videre fra gruppespillet i VM i 1998 vil etter all sannsynlighet rangere det som den mest underholdende kampen de har sett. Og det skyldes ikke at spillet i seg selv var så veldig underholdende, for det var på mange måter en ganske dårlig kamp. Det skyldes resultatet, nemlig at Norge vant og tok seg videre fra gruppespillet. Så skyldes det selvsagt også i stor grad at det var en viktig kamp for Norge i et VM (men ikke en viktig kamp for Brasil, vel å merke, de var gruppevinnere før kampen ble spilt), og ikke en privatkamp mot Færøyene. Men det handler også om resultater (i kvalifiseringen). Spørsmålet var hvor lenge vi skal vente på Solbakken. Vi har ventet i 3 1/2 år uten noen som helst fremgang resultatmessig. EM-kvalifiseringen bestod ikke bare av 2 minutter mot Skottland for Norges del, de spilte 8 hele kamper i EM-kvalifiseringen. Og de tok 11 poeng av 24 mulige. 10 av disse poengene tok de mot Kypros og Georgia. De var til slutt 6 poeng bak Skottland og 10 poeng bak Spania. Med tanke på at innbyrdes oppgjør går foran total målforskjell, går det nok an å la seg lure til at norsk seier over Skottland ville gitt EM-billett, men det er ikke så enkelt. Skottland var kvalifisert for EM etter å ha spilt 6 kamper, og hadde ingen ting å spille for i de to siste kampene sine, som begge endte uavgjort mot henholdsvis Georgia og Norge. Norge tapte mot Spania 15. oktober og da kunne Skottland feire at EM-billetten var sikret. De hadde da 15 poeng og to kamper igjen å spille, mens Norge bare hadde 10 poeng og én kamp igjen å spille. Dagen etter spilte de borte mot Georgia og kampen endte 2-2. Hadde de trengt 3 poeng der, er det svært sannsynlig at resultatet ville blitt annerledes. Frem til utfallet ble avgjort, tok altså Skottland 15 poeng på 6 kamper, mens Norge tok 10 poeng på 7 kamper. Det var altså en ganske formidabel forskjell mellom disse to lagene og det kan ikke avfeies med at Østigård gled på ræva. Jeg snakker ikke om å gjenskape Drillo-stilen, jeg snakker om å anerkjenne at en fotballkamp er en stokastisk prosess og ta konsekvensene av dette og ha et bevisst forhold til risiko. Skoleeksempelet er trangen til å spille seg ut bakfra istedenfor å klarere. Det er ikke risikofritt å gjøre dette, selv om Bayern München, Barcelona og Manchester City ser ut til å beherske det ganske godt. Spesielt ikke når man har spillere bak på et litt lavere nivå enn de nevnte lagene. Solbakken er stolt over at de ofte greier å spille seg ut bakfra og skryter av at laget har bedre "spillstyrke" enn noen sinne. Men mot Danmark ser du hva som kan skje når man velger å spille på den måten. Én feilpasning og baklengsmålet er et faktum! Det er påfallende at Solbakken avfeier dette som en personlig feil istedenfor å anerkjenne at det er en konsekvens av hans risikable tilnærming til spillet. Drillo hadde relativt sett mye bedre forsvarsspillere enn Solbakken har (som var etablert i europeiske toppklubber), men de tok ikke sjansen på å spille seg ut bakfra på den måten. De holdt risikoen lav og var derfor i stand til å regelmessig slå sterke motstandere.

Matematikk (og i stor utstrekning andre realfag) skiller seg fra andre fag ved at en besvarelse enten er riktig eller feil. Det er vanskelig å (ofte utenkelig at man kan) prestere bedre enn å komme frem til riktig svar. Det finnes selvsagt eksamensoppgaver hvor det er mulig å gjøre svært mye riktig på veien og demonstrere forståelse, men komme til feil svar f.eks. på grunn av en fortegnsfeil som i ditt påståtte tilfelle. Personlig tror jeg ikke noe særlig på noe av det du serverer her av anekdotiske beviser, men at én enkelt fortegnsfeil på en hel eksamen alene skal gjøre at 6-eren ryker er i hvert fall helt utelukket. Du må nok ha gjort noen flere feil også. Hvis man begår flere feil og dumheter, så skal man ikke ha toppkarakter i matematikk. Én enkelt fortegnsfeil kan avfeies som en glipp, men flere småfeil avslører at kandidaten i det generelle tilfellet ikke kan forventes å komme frem til riktig svar, selv om mye av den grunnleggende forståelsen er på plass. Du som elsker sportsanalogier kan se på det som et fotballag som rundspiller sin motstander og skaper mange målsjanser, men som sliter med å få ballen i mål. Og innimellom gjør de noen feil i forsvar som gjør at de slipper inn flere mål i de fleste kampene, slik at de ikke greier å vinne. Det er vel egentlig det inntrykket man kan få om man ser det norske landslaget spille og så hører på Ståle Solbakkens fremstillinger/bortforklaringer etterpå. Det norske landslaget er i hvert fall langt unna gull og det kan i stor grad forklares med feil og dumheter.

Det eneste som teller er resultater. Hvilket tidsperspektiv snakker du om her? Solbakken har vært landslagstrener i 3 1/2 år og resultatene har ennå ikke kommet. Det går alltid an å si "bare vent, resultatene kommer før eller senere". Til og med Høgmo kunne sagt det, og sa det vel også. Så hvor mye lenger skal vi vente på at Solbakken leverer resultater? Er det snakk om mange år til, eller er resultatene rett rundt hjørnet? Det kan vel diskuteres om Solbakken er en over middels trener. Han oppnådde en del suksess i København, men det kan vel i stor grad forklares med mye ressurser og dyre spillere. Da han prøvde seg i Köln var det ingen som ble imponert og det gikk ikke stort bedre for ham i Wolverhampton. Etter å ha blitt sparket i København etter lengre tids middelmådige resultater, tok han over landslaget og leverte tilsvarende resultater som forgjengeren. Derfor er ikke Norge i EM og komm heller ikke til VM. Dette handler neppe om psykologi. Tabber vil alltid forekomme og det må treneren ta høyde for. Det ble gjort tabber under Drillo på 90-tallet også. Men Drillo hadde et helt annet forhold til risikovurdering enn Solbakken later til å ha. Drillo la til grunn det som han var av de første til å virkelig innse og ta konsekvensene av, nemlig at veldig mange mål blir sluppet inn like etter at man har mistet ballen. Derfor var det helt uaktuelt å prøve å spille seg ut bakfra slik som Solbakken holder på. Som regel går det greit og da kan man skryte av banespill og spillstyrke osv. Men før eller siden kommer feilpasningen og da blir det farlig med en gang fordi det ikke finnes noe sikkerhetsnett. Dette så vi mot Danmark også og når dette avfeies som en personlig feil, er det heller ikke noe håp om bedring. Drillo gav spillerne ganske enkle instrukser med tanke på risiko. De mistet jo ballen på 90-tallet også, men det skjedde gjerne langt fra eget mål med laget i balanse og mange spillere bak ballen. Med utganspunkt i den samme kunnskapen prøvde Drillo også å være svært direkte etter å ha vunnet ballen. Da gjaldt det å angripe raskt, før motstanderen rakk å organisere seg bakover. Solbakken lar heller motstanderen få all nødvendig tid til å løpe hjem og organisere forsvarte sitt, mens ballen spilles frem og tilbake og på tvers uten mål og mening.

Dette minner veldig om Ståle Solbakkens betraktninger. Han er ekspert på å "se forbi resultatene" og skryte av hvor store fremskritt de har gjort siden han tok over. Det siste han kom med var at Norge har bedre "spillstyrke" nå enn noen gang før (uten å gå nærmere inn på hva det betyr). Faktum er at FIFA-rankingen, hvor lagene rangeres basert på resultater og ikke basert på diffuse begreper som "spillstyrke" eller "antall sjanser", plasserer Norge på en 47. plass, 3 plasser bak der de lå da Solbakken tok over som landslagstrener. Men Norge tapte denne kampen, akkurat som de har tapt alle de andre kampene de har spilt i det siste mot lag vi liker å sammenligne oss med. Det hjelper ikke å skape 5-6 gode muligheter når bare én av dem resulterer i mål og vi slipper inn 3 baklengs. Ta dette laget til mesterskap og begynn å vinne kamper mot sterkere motstandere enn Kosovo, så kan du snakke om spillstyrke så mye du orker. Men så lenge resultatene uteblir, er det meningsløst å late som at laget gjør fremskritt basert på slike diffuse begreper. Faktum er at resultatene ikke er noe bedre under Solbakken enn de var under Lagerbäck og trenden under Solbakken er heller ikke positiv. Hvis vi ser på hva Norge har levert under Solbakken, har de én seier over Serbia og to seire over Sverige (som akkurat i den perioden var mye svakere enn normalt og havnet sist i gruppespillet i Nations League). Det er de eneste tre gode resultatene Norge kan vise til på 3 1/2 år under Solbakken. Resten av kampene de har vunnet har vært mot meget svake motstandere og alle andre kamper mot lag som i det minste har mulighet til å nå et mesterskap har endt uten norsk seier. Likevel ser det foreløpig ut til at både ledelsen i fotballforbundet og pressen kjøper skrytet til Solbakken og tror at han er et geni.

Politikere er antakelig omtrent like smarte/dumme som andre. Hvis man tar for seg de tre dummeste på Stortinget, så kan man vel forvente at de er dummere enn rundt 99% av befolkningen. Nå skal jeg ikke påstå at Kjerkol nødvendigvis er av de dummeste, men jeg synes i hvert fall ikke hun fremstår veldig glup når hun først jukser på masteroppgen og så nekter for å ha kopiert, ber pressen om å skamme seg og klager på en helt opplagt juksesak med den konsekvens at hennes feilskjær kommer til å gå sin seiersgang i mediene enda en gang når klagen hennes ikke fører frem. Det er mulig at dette har litt å gjøre med hvordan politikere er vant til å opptre i debatter o.l. Da gjelder det jo å ikke innrømme noe som helst. Det skjer jo aldri at en AP-politiker innrømmer at FRP kan ha et fornuftig innspill, eller vice-versa. Man skal liksom være uenig i alt og fremstille det som at man selv har alle de gode løsningene, mens de politiske motstanderne ikke har noen gode løsninger. Man skal alltid fremstille det som at man har rett i alt. Kjerkol burde likevel forstått at det smarteste her var å gjøre som Borch og legge seg flat med en gang og bli ferdig med saken.

Ok, da misforstod jeg. Du siterte jo meg, med korrekt kildehenvisning 🤣

Du treffer ganske dårlig med analogiene dine her. Idrett handler om å være best, dvs. at prestasjonen din sammenlignes med konkurrentenes prestasjoner og suksess avgjøres av hvordan du presterer sammenlignet med konkurrentene. En mastergrad handler utelukkende om dine egne prestasjoner og hva alle andre kandidater presterer er totalt irrelevant. Det er heller ikke slik at man skriver masteroppgaver primært for å forske. Det virker som det er mange som tror det, og Kjerkol selv later til å være en av dem. Poenget med en masteroppgave er å vise at man vet hvordan man forsker. Masteroppgaven kan således betraktes som et eksempel på forskning. Den beste måten å vise at man kan noe er å gjøre det. Du kan sammenligne det med oppkjøringen når du tar førerkort. Du kjører rundt i en bil, men hensikten er ikke å komme fra A til B, hensikten er å vise at du kan kjøre på en trygg måte og følge de reglene som gjelder. Det er mange regler i trafikken som i en del situasjoner ikke er nødvendige. F.eks. kan du komme til et oversiktlig lyskryss hvor du ser at det ikke er noen andre trafikanter i nærheten. Likevel må du stoppe hvis det er rødt lys og vente med å kjøre til det blir grønt. Det er lett å argumentere for at det ikke er nødvendig i en situasjon hvor du ser at det er klart, men hvis du kjører på rødt lys under oppkjøring, stryker du. Men ikke fordi det fører til en farlig situasjon. Poenget er å vise at du kan det du skal, og det gjør du ikke ved å bryte reglene.

Ja, hvordan det?

Så du ser verdien av å være i stand til å formulere seg på en effektiv måte, men du forstår likevel ikke hvorfor det da blir feil å kopiere andres tekst og late som man har skrevet det selv? ... ikke vært kvalifisert for oppgaven. Det har du demonstrert til gangs. Du har liten/ingen innsikt i hvilke krav som stilles til en masterkandidat og du har ikke forstått det grunnleggende premisset om at en masteroppgaver handler om at kandidatene skal vise hva de kan ved å skrive masteroppgaven selv. Hvis det ikke hadde vært slik, kunne hvem som helst fått tildelt mastergrader innenfor et hvilket som helst fagområde, men det er nå en gang slik at det stilles krav til kunnskap og kompetanse for å få tildelt en mastergrad. Og hvis man ser bort fra sammenhengen et øyeblikk; det å kopiere andres tekst og utgi den som sin egen er i seg selv en uærlig handling på generelt grunnlag. Men du ser altså heller ikke verdien av å være ærlig, noe du forsåvidt har bekreftet ved å sidestille det å skjule et regelbrudd med det å følge en regel. Men du tror likevel at du kan bygge troverdighet på et anonymt forum ved å skryte på deg originale vitenskapelige bidrag. Og det tror du at folk skal sluke rått etter alt tøvet du har servert her, alt fra ulogiske betraktninger rundt bevisbyrde til vilfarelser om hvor Forskrift for studier og eksamen ved Nord universitet gjelder og ikke gjelder? For å si det meget forsiktig, det er lite troverdig.

Det lykkes du i så fall ganske dårlig med, for i verden i praksis er det stor forskjell mellom å følge et regelverk og å prøve å skjule et regelbrudd. Du har tidligere estimert tidsbesparelsen av Kjerkols kopiering til 10 minutter. Men nå sier du at du har jobbet ræva av deg for å unngå selvplagiat. Du liker visst å møte deg selv i døra? Det er ganske fornøyelig at du prøver å fremstille det som at du skriver akademiske tekster samtidig som du viser med all mulig tydelighet at du ikke forstår hvilke krav som stilles til slike akademiske tekster. I det ene øyeblikket tror du at du er underlagt reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet og i det neste øyeblikket snakker du med studenter som jukser og aktivt prøver å skjule juksingen, og tror at det er det samme som å følge reglene. Hvis du er redd for å bli tatt for plagiat, vil jeg anbefale deg å bare skrive om ting du har greie på. Da kan du nemlig ganske enkelt lage formuleringene dine selv underveis ut fra kunnskapen du sitter inne med. Det er alt som skal til. Tekstlikhet kan da forekomme, men det er som kjent ikke plagiat bare fordi det forekommer tekstlikhet. Hvorfor skal du kopiere lengre passasjer fra andre arbeider (enten det er dine egne eller andres) hvis du skriver om ting du har greie på? Du har sågar i tidligere innlegg gitt uttrykk for at arbeidsinnsatsen for å gjøre dette er bagatellmessig (selv om du nå plutselig sier du har jobbet ræva av deg) .Og i motsatt fall, hvorfor skulle du prøve å skrive om noe du ikke har greie på være avhengig av å kopiere fra andre tekster? Når man skriver en masteroppgave, så er det det å skaffe seg den nødvendige innsikt og kunnskap som tar mest tid. Det å skrive teksten er egentlig en ganske liten del av jobben og ganske trivielt, men det forutsetter at man faktisk har den kunnskapen og innsikten som kreves. Dette ligger også til grunn for regelverket som gjelder for studenter med hensyn til plagiat. Hvis man kopierer fra andre, kreves det verken innsikt eller kunnskap og hvis man utgir andres tekst som sin egen, er dette juks av aller verste sort.

Du ser altså ikke forskjellen mellom å holde seg innenfor et regelverk og å skjule et regelbrudd. Har du snakket med noen studenter som har satt seg inn i hva som forventes av dem og som prøver å følge reglene? Eller finnes det ikke slike studenter? Ikke i din omgangskrets?

Det er vel akkurat dette Hamas har spekulert i hele tiden. De sørger for å oppholde seg blant sivilbefolkningen for å heve terskelen for å gå etter deres militære mål og ledere. Angrepet på Israel 7. oktober var målrettet mot sivilbefolkningen og de holder vel ennå gisler (om de ikke har henrettet dem allerede). Israel har til en viss grad prøvd å skåne sivilbefolkningen ved å oppfordre dem til å evakuere på forhånd og jeg har på følelsen at de som forventer mer av Israel ikke har tatt inn over seg hva det innebærer å være i krig. Norske medier har heller ikke innsett dette. Kan man skrive en tåredryppende sak om barn som har blitt drept på en lekeplass, er det innertier for en journalist, men det er altså en direkte konsekvens av krigen som Hamas startet/trappet opp ved å angripe sivile i Israel for så å bruke sivilbefolkningen i Gaza som levende skjold.