Minkowski

Kjerkol kopierte lange utdrag fra andre masteroppgaver og utgav dette som sitt eget arbeid, formodentlig fordi hun ikke hadde tid til å sette seg inn i stoffet selv og formulere sin egen tekst. Dette er ikke slurv, det er juks. Det ville forresten tatt mye mer enn noen minutter ekstra å gjøre hele denne jobben på redelig vis, ellers ville nok Kjerkol spandert disse minuttene. Det er uansett irrelevant hvor bagatellmessig du mener at disse feilene er, all den tid de klart og tydelig defineres som juks i det regelverket hun var pålagt å følge. Når vi legger til at Kjerkol løy da hun først ble konfrontert med tekstlikhetene, og påstod at hun ikke hadde kopiert i det hele tatt, så det ganske enkelt å konkludere i denne saken. Du svarte forresten aldri på mitt lille kontrollspørsmål tidligere. Det tar seg litt dårlig ut. Du prøver jo å utgi deg for å ha doktorgrad i matematikk, i et forsøk på å påberope deg innsikt i hvordan vitenskapelige rapporter skrives og hva som er viktig og ikke. Derfor stilte jeg deg et spørsmål som alle med matematikkutdannelse vil kunne svare på med letthet, men som er litt vanskeligere for en sjarlatan som prøver å late som han er matematiker. Gitt vektorfeltet: B = (x - 2*cos(yz))i + (2+y/(1+z²))j - arctan(z)k Hva er divergensen til B?

Gud har altså eksistert i en evighet før han plutselig bestemte seg for å skape himmelen og jorden. Jeg for min del har vanskelig for å se for meg dette som en plausibel forklaring. Hvis du tenker deg at du er Gud og skal til å skape himmelen og jorden, hvor lenge må du da vente før du faktisk sier «det bli lys»? Ut fra det du sier om Gud, må du vente en evighet og det innebærer at du aldri kommer så langt i ventingen din at du kan ta fatt på skapelsen. Du må jo først vente ferdig på at det har gått en evighet og det vil aldri skje. Tid blir fort et meningsløst begrep i det øyeblikket man hevder at den aldri har begynt. Hvor dypt har du tenkt igjennom dette før du konkluderte med at en evig Gud som på et tidspunkt skapte himmel og jord, er den mest logiske forklaringen? Forresten, da Gud skapte universet, hva skapte han det av? Skapte han det ut av intet? Hva er grunnlaget man har for å tro at noe kan skapes ut av intet? Som du ser, ender du fort opp med å skape flere spørsmål enn svar ved å introdusere Gud for å forklare vår eksistens.

"I de siste dager" kan her skiftes ut med "siden tidenes morgen" så blir det litt mer nøyaktig. Og det gjelder ikke bare mennesker, det gjelder praktisk talt alt liv, alle arter man kjenner til. Dette er jo Darwins observasjon som Kirken har hatt så store problemer med å akseptere: Det produseres mer avkom enn det er ressurser til og dette fører til en kamp om å overleve hvor de som er best tilpasset vinner, såkalt naturlig utvalg eller seleksjon. Ressursene det kjempes om er først og fremst næring/mat/vann, territorier, plass, lys. Dette ser man så mange eksempler på at det ikke nytter å protestere på at det er slik. En nødvendig forutsetning for naturlig utvalg er knapphet på ressurser. Hvis det hadde vært nok ressurser til alle, ville det ikke blitt noen kamp og det ville ikke hatt noe å si hvem som var "best tilpasset" fordi det ikke ville vært noe konkurranse. Et mye brukt eksempel på evolusjon er at giraffer som når høyere opp enn andre lettere finner mat i høye trær og derfor har bedre sjanser for å klare seg og bringe sine gener videre. Dersom det ikke hadde vært knapphet på mat for giraffene, kunne alle spist fra de laveste grenene og da ville ikke de høyeste hatt noen fordel og utviklingen hadde ikke gått i den retningen.

Det har jeg aldri stilt spørsmål ved. Bibelen, derimot inneholder flere eksempler på at Gud påvirker folks sinn, beslutninger og følgelig også vilje. Et eksempel er da Gud fikk Abraham med på å ofre sønnen Isak. Et annet eksempel er da Gud fikk Abraham til å ombestemme seg og ikke ofre Isak likevel. Et tredje eksempel er da Gud fikk Noah til bygge en stor båt. Jo, det er knapphet på ressurser. Hvorvidt det skyldes at det totalt sett er for lite ressurser eller om det bare skyldes at ressursene er skjevfordelt spiller ingen rolle i denne sammenheng. Så lenge det finnes folk som lever i ekstrem fattigdom, er det nytteløst å hevde at det ikke er knapphet på ressurser. Ressurser handler for øvrig om mer enn mat, selv om dette selvsagt er noe av det viktigste. Sult er en direkte konsekvens av knapphet på mat. For den saks skyld opplever man knapphet på ressurser i Norge også. Boligprisene har vokst ut av alle proporsjoner fordi det ikke bygges nok boliger og resultatet er at det for en del er vanskelig/dyrt å skaffe seg bolig. Energi er en ressurs vi også har opplevd knapphet på. De ekstreme strømprisene vi har sett i Sør-Norge til tider skyldes at man ikke greier å dekke behovet. Samtidig har man i hvert fall denne vinteren hatt svært lave strømpriser i Nord-Norge og dette illustrerer ganske godt det jeg nevner over, ettersom Norge totalt sett ikke har knapphet på energi. Likevel forekommer det knapphet avhengig av tid og sted.

Hva så? Ingen ting av det du snakker om nå endrer på min beskrivelse av hvordan verden er i det generelle tilfellet, hvor det meste av liv skjer på bekostning av annet liv og det er en konkurranse om å overleve som det til enhver tid nødvendigvis må være noen som taper med all den lidelse dette fører med seg.

Snakker du fremdeles om frivillige nordmenn som reiser til Gaza og risikerer sitt eget liv for å hjelpe andre? Det er ganske få. Jeg kan naturligvis ikke gi deg et nøyaktig tall, men jeg kan jo si så mye som at jeg ikke kjenner noen som har gjort det. Jeg skal ikke påstå at min omgangskrets er representativ for resten av befolkningen, du vil kanskje beskylde meg for å omgi meg med egoister, men der er det altså slik at 100% har valgt å ikke reise til Gaza og risikere livet sitt for å hjelpe andre. Hvorfor ikke? Har du lest beskrivelsene du linker til? person som søker å virkeliggjøre idealer, som er drevet av idealisme Et konkret eksempel som gis er: Kari er en ekte idealist, hun har viet sitt liv til arbeidet for en bedre verden Etter min mening er idealist en meget treffende betegnelse på slike frivillige som du nevner og beskrivelsen du linker til bekrefter dette. Det vet jeg ikke, det kan være flere ulike ting som driver dem, men hva så? Hvilken relevans har dette til temaet som diskuteres her? Prøver du å argumentere for at det ikke finnes egoisme, eller at egoisme er unntaket, mens nestekjærlighet og selvoppofrelse er hovedregelen? Eller hva er poenget ditt? Folk har ulike interesser og det finnes helt sikkert mange interessante oppgaver som frivillige finner glede i å arbeide med. Det er også mange eksempler på at man kan ha en egeninteresse av å vise solidaritet og hjelpe andre i forvissning om at det en annen gang kan være en selv som trenger hjelp. Arnulf Øverland beskriver et godt eksempel på dette i Sjøfolkene på Hustadvika

De som reiser til Gaza for å hjelpe andre er i et klart mindretall her i verden, men for all del, det finnes noen relativt få idealister. Men at det finnes eksempler på at folk oppfører seg uegoistisk rokker ikke ved de fundamentale mekanismene jeg beskriver som i stor utstrekning oppmuntrer til egoisme. Når det gjelder lands bistandsytelser, dreier det seg noe mer om egeninteresse enn om samvittighet, ellers hadde nok f.eks. ikke Norge nøyd seg med å gi bare 1% av inntektene.

Norge hjelper litt, men mye mindre enn vi kunne gjort. Jeg vil ikke akkurat kalle det kjærlighet at den rikeste befolkningen i verden gir fra seg i størrelsesorden 1% av sin inntekt for å hjelpe noen svært få av de mange millioner som lever i ekstrem fattigdom. Men for å svare på spørsmålet, så gir vi litt fordi det vil ta seg dårlig ut å gi ingenting. Norge er avhengig av å samarbeide med andre land og har derfor en egeninteresse av å ikke fremstå som kjipe. I tillegg kan det være enkeltpersoner (politikere) med makt som ser seg bedre tjent med å fremstå som gavmild og gi bort dine og mine penger i utlandet enn med å optimalisere din og min rikdom på kort sikt ved å holde pengene tilbake. Ev. prioritere alt av helse- og eldreomsorg innenfor landets grenser før man bruker et øre i utlandet. Imidlertid ser vi gjennomgående at når man føler det er nødvendig, så tenker man egoistisk og sikrer seg selv først. Jeg nevnte vel vaksinasjon mot covid-19 som et eksempel og kan gjenta det nå. Dette henger sammen med noe jeg nevnte tidligere: Det er jo slik at vi i Norge i dag ikke opplever den knappheten på ressurser som har dominert alt liv på jorden når man ser stort på det. De aller rikeste kan tillate seg å ofre noen smuler. Men legg merke til at det er snakk om smuler. Det er bred enighet om at Norge skal gi 1% av BNI i bistand, og det innebærer at 2% er mer enn vi er villige til å gi, selv om vi er blant de aller rikeste i verden. Det er bedre at litt flere barn i Afrika sulter i hjel, enn at vi gir fra oss 2% av vår inntekt. Så langt rekker denne kjærligheten. Og så vidt jeg vet, gir Norge mer enn alle andre land i verden, så kjærligheten rekker enda kortere i det generelle tilfellet.

Dette er egentlig ganske enkelt. De fleste her, og jeg vil si Capitan Fracassa i særdeleshet, kommer med seriøse og saklige bidrag i diskusjonen og svarer på det de blir spurt om. Men det er noe som heter at man høster som man sår. Og som man reder, så ligger man. Når man blir møtt med flåsete kommentarer gjentatte ganger fra samme person, kan det lett føre til at man svarer tilbake med samme mynt. Seriøse bidragsytere forsøker jeg å svare så godt jeg kan på en seriøs måte, men jeg merker at når du til stadighet kommer med useriøse og flåsete kommentarer, så påvirker det svarene mine til deg, og det ser ut til at det gjelder flere enn meg. Likevel kan jeg ikke se at det er noe som helst av relevans her som du har tatt opp med meg som jeg ikke har adressert. Og hvis du skulle være av motsatt oppfatning, oppfordrer jeg deg til å spesifisere hva du sikter til, så kan jeg prøve å svare igjen. Med hensyn til ditt siste spørsmål: "Hva er kjærligheten?" er det ikke så lett å svare på dette før du har gjort bedre rede for konteksten og vært mer spesifikk på hva det er du egentlig vil ha svar på. Innen du ev. kommer med en nærmere presisering, nøyer jeg meg med å svare som følger: https://snl.no/kjærlighet

I et innlegg jeg skrev tidligere i dag. Du har sågar sitert meg fra dette innlegget og skrevet et svar, men du har tydeligvis ikke lest det veldig nøye. Det later til at ditt fokus på flåsete bemerkninger fikk så høy prioritet at du gikk glipp av innholdet.

Hvilke(t) spørsmål er det jeg ikke har svart på? Så vidt jeg kan se, har jeg svart på alle spørsmålene jeg har blitt stilt. Det er mer enn man kan si om deg. F.eks. spurte jeg deg i går om du kunne gi en nærmere beskrivelse av hva du mener, etter at du serverte følgende: Du har ikke svart på dette og det er fremdeles et mysterium hva du mener med dette.

Hvordan vil du karakterisere dine egne bidrag her da?

Du har altså ingen interesse av en saklig diskusjon?

Du slår meg ikke som den best kvalifiserte for å vurdere om et argument er logisk, eller om en påstand er begrunnet. Nå har du ikke greid å være spesifikk på hvilke argumenter og påstander du sikter til, hvilke argumenter du ikke finner logiske eller hvilke påstander du savner begrunnelse for. Men jeg kan likevel, ut fra det du siterte meg på, beære deg med et svar: Det er et faktum at det innenfor alle arter fødes mer avkom enn det er ressurser til å holde liv i. Resultatet er en kamp om maten hvor taperen dør og vinneren overlever. Det er også et faktum at mange arter er i direkte konkurranse med hverandre hvor resultatet er det samme. Om man ser spesifikt på mennesket, er det på samme måte. Selv om enkelte samfunn i forholdsvis kort tid har greid å opprette systemer som til en viss grad tar vare på de svakeste, er dette mer unntaket enn regelen i et globalt historisk perspektiv. Hovedregelen er at man kommer seg opp og frem på bekostning av andre. Kjærligheten virker innenfor en forholdsvis kort radius og gjør at man f.eks. overfor nærmeste familie ofte handler uegoistisk. Men man familien som sådan er hovedsakelig egoistisk i relasjon med fremmede. Og verden er slik at de som ikke er egoistiske og vellykkede i stor utstrekning blir undertrykt. Et ganske godt eksempel fra nyere tid som det ble holdt god oversikt over er hvem som først fikk vaksine mot covid-19. Ulven er avhengig av at andre dyr dør for å kunne overleve. Hvis dette er en påstand du trenger begrunnelse for å akseptere, befinner du deg på et nivå som jeg foretrekker å holde meg unna.

Jeg finner ingen logiske argumenter her, bare løse, ubegrunnede påstander om at noe er veldig usannsynlig, mens noe annet er mer sannsynlig.

Det er en fundamental forskjell mellom det å på den ene siden tro på noe som er plausibelt, noe som er i tråd med etablert kunnskap om hvordan verden fungerer, noe som man vet kan ha skjedd fordi observasjoner viser at tilsvarende ting har skjedd, skjer og kan skje, og på den andre siden tro på noe som slett ikke er plausibelt, som strider mot etablert kunnskap, som det ikke finnes noen sikre observasjoner som viser at har skjedd eller kan skje. Jeg har ingen DNA-test som bekrefter at han som regnes som min far faktisk er min biologiske far. Men jeg vet at han er min juridiske far og jeg vet at jeg må ha en biologisk far. Jeg vet også at jeg har en del egenskaper som ligner min juridiske fars og at disse i stor grad er genetisk betinget. Jeg har flere søsken med samme juridiske far som jeg også har mye til felles med. Tidligere trodde man at dette hadde mye med miljøet å gjøre, men tvillingstudier har etter hvert vist at genene har mye mer å si enn det man tidligere har trodd. Det har også vært politiske årsaker til å underdrive genenes betydning og overdrive miljøets betydning. Så søskenlikhet kan gi en sterk pekepinn. Det å tro på Gud ligger på et helt annet nivå enn det å tro på en biologisk far. Det ene er en blind tro, mens det andre i de fleste tilfeller er en sterkt berettiget tro. Dette påvirker hvordan man vil se på eventuelle bevis.

Det var ikke det jeg skrev. Jeg la frem et logisk resonnement hvor premissene er at det finnes en Gud som er allmektig og har skapt himmelen og jorden og konklusjonen er at denne guden nødvendigvis må være temmelig ondskapsfull.

Gud har gitt denne personen et motiv og han har gitt denne personen muligheten. Og han velger av en eller annen grunn ikke å beskytte uskyldige mennesker. Han er angivelig langsint for det eplet som ble spist av Adam og Eva og setter verdensrekord i å rette baker for smed. Nå hevdes det jo i bibelen at Gud ikke går av veien for å påvirke menneskers frie vilje. Abraham ble f.eks. overtalt av Gud til å henrette sin sønn Isak. Men så stanset Gud ham i siste liten ved å tale til Abraham igjen og få ham på bedre tanker. Ironisk nok var Gud, den allvitende, usikker på om Abraham ville gjøre som han fikk beskjed om av Gud. Gud trengte bekreftelse ved å utsette Abraham for dette eksperimentet. Ironien her ligger i at Gud forventer av alminnelige mennesker at de skal tro på ham helt uten slik bekreftelse. Det er faktisk en betingelse for å slippe unna evig pine i helvete. Men selv trengte Gud bekreftelse. Om vi ser bort fra at Gud kan påvirke folk hvis han vil, så styres den frie viljen i stor grad av egoisme som er nødvendig for å klare seg i denne verden. Livet er en kamp for overlevelse og den foregår på mange plan. Den fundamentale årsaken til denne kampen ligger i knapphet på ressurser. Gud Fader, den allmektige himmelens og jordens skaper, har sørget for at det er knapphet på ressurser her i verden og han har også skapt ustabile systemer som fungerer slik at når en populasjon har gode kår, så vokser den mer enn det som er bærekraftig på sikt slik at det blir knapphet på ressurser og bestanden kollapser. Denne kollapsen er noe av det mest groteske man kan tenke seg og involverer blant annet at barnedødeligheten går opp med all den lidelsen dette fører med seg for både barn og foreldre og øvrige pårørende. En mindre ondskapsfull Gud kunne f.eks. regulert bestandene gjennom infertilitet. Men en god Gud ville skapt et annet system hvor det var rikelig med ressurser til alle og det ikke var behov for nedbemanninger.

Jeg må innrømme at jeg ikke forstår betydningen av det du siterer her, kan du gi en nærmere beskrivelse av hva du mener?

Det blir meningsløst å kreve bevis i en diskusjon om religiøs overbevisning. Hele grunnen til at det er snakk om religion og ikke vitenskap er at det ikke eksisterer bevis. Imidlertid er det fullt mulig å trekke logiske slutninger med hensyn til de angivelige forholden rundt Gud. Og min slutning er at Gud på mange måter fremstår som svært ondskapsfull, dersom det stemmer at han er allmektig. Gud har skapt en verden som preges av noen grunnleggende mekanismer som fører til ekstrem lidelse for både mennesker og dyr i et så stort omfang at tidenes mest beryktede diktatorer blir søndagsskolegutter til sammenligning. Ingen diktator gjennom historien, har stått for like mange menneskerettighetsbrudd som Gud. Syndfloden alene, dersom det er noe som helst sannhet i den fortellingen, er f.eks. langt verre enn Holocaust. Så hva er ulogisk med å tro på Gud? Det å oppfatte Gud som god og "forgude" ham fremstår for meg som ulogisk. Om jeg hadde vært allmektig, skulle det vært meget enkelt for meg å skape en bedre verden med mindre sorg og smerte og mer glede og gammen.

At Gud passer til en gitt beskrivelse av magiker betyr ikke at Gud og magiker er synonymer. Petter Northug passer til beskrivelsen av mann, men det betyr ikke at Petter Northug og mann er synonymer og at du kan forvente at Petter Northug er nevnt i orboken når du slå opp på mann. Jeg tror dette er åpenbart for de aller fleste.

Jeg ser ikke helt hvorfor person harmonerer dårlig. Nå vet jeg naturligvis at person kan bety menneske og at Gud ikke ubetinget kan sies å være et (vanlig) menneske selv om han angivelig er faren til et menneske og han i henhold til treenigheten også er denne sønnen, som er et menneske. Men Gud er likevel en form for person i betydningen vesen eller skikkelse. I Store Norske Leksikon står det blant annet: Gud, et overmenneskelig vesen som oppfattes som en person eller tilsvarende person. […] Den kristne Gud er ett vesen, men viser seg i Bibelen som tre personer: først som Faderen (skaperen), så som Sønn (Jesus) og til sist som Den hellige ånd…

Du har fått rikelig med sjanser til å diskutere på et saklig nivå, men det er tydelig at det ikke er det du ønsker. Du fortsetter isteden i samme stil som før med å ta enkeltsetninger ut av sin sammenheng og svare med flåsete kommentarer, så det understeker jo greit at det ikke er verdt å vente på et saklig svar.

Og ingen ting av det er, så vidt jeg kan se, relevant mht. den beskrivelsen det er snakk om her. Det er ikke spørsmål om hvordan Gud brukes generelt, det er ikke spørsmål om hvordan magiker brukes generelt, det er bare spørsmål om hvorvidt Gud passer til beskrivelsen «person som påvirker omgivelsen ved hjelp av overnaturlige krefter». Jeg tror vi nå, etter det lengste innlegget jeg kan huske å ha sett noen gang som ikke inneholder noe substans, har kommet til det punktet hvor jeg kan tillate meg å bemerke at du later til å prøve å gjøre deg dummere enn du er. Og jeg lurer også på om du faktisk har lykkes med det. For mitt vedkommende er du herved fritatt fra videre forsøk på å besvare spørsmålet om Gud passer til beskrivelsen «person som påvirker omgivelsene ved hjelp av overnaturlige krefter». Etter så mange misbrukte sjanser ser jeg ingen grunn til å tro at du vil komme noe nærmere et realt svar i fremtiden. Men det taler jo i og for seg også sitt tydelige språk.

Det er en logisk slutning som følger av premissene som er lagt frem. Det nytter ikke å prøve å degradere dette til en personlig mening.