Minkowski

Mer presist er 22% skattesatsen for såkalt alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt er enkelt forklart inntekten din minus fradrag. Renteinntekter er således å regne som en del av inntekten og renteutgifter gir rentefradrag. Det er i hovedsak 3 (4 hvis du tar med formuesskatt) kategorier av ledd i skatteberegningen: Trygdeavgift, skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt. Trinnskatten kan bestå av opp til 5 ledd om du er på det øverste trinnet.

Det kommer jo an på hva man mener med 24% skatt. Det er riktig at man (om det ikke er noen fradrag) må betale rundt 24% av hele inntekten, men hvis man har prosenttrekk, så blir 24% for lite fordi det vanligvis ikke trekkes skatt i juni og bare halvparten i desember. Prosenttrekket blir da avhengig av hvor stor del av inntekten din du har i juni (feriepenger), men det vil sannsynligvis være rundt 28%.

Alle forstår vel hvordan formuesskatten virker (det er vel den enkleste posten på skattemeldingen) og det har ingen ting å gjøre med hvorvidt du setter pengene dine på høyrentekonto eller lar dem stå på lønnskontoen. I ditt tilfelle fungerer formuesskatten etter hensikten og det gir derfor liten mening å bruke deg som eksempel når man argumenterer mot formuesskatt. Dersom man skulle fjernet formuesskatten for å unngå det urettferdige aspektet vi har snakket om, så vil dette måtte dekkes inn på andre måter og det er da veldig nærliggende å tenke at dette tas inn ved å øke satsen på inntektsskattens øverste trinn. Det er slett ikke sikkert at du ville kommet noe bedre ut av det. Jeg er med på at myndighetene til en viss grad må forholde seg til at folk tar irrasjonelle valg, men et sted går det en grense hvor man selv må forvente at den enkelte tar vare på seg selv. For å bruke trafikken som eksempel, er det en aktuell problemstilling at fotgjengere blir påkjørt og drept/skadet. Dette forholder man seg til ved f.eks. å sette ned fartsgrensene på utsatte strekninger, sørge for oversiktlige fotgjengerfelt med tydelig merking og belysning. Noen steder har man fotgjengerbroer eller underganger slik at man ikke trenger å bevege seg ut i veien i det hele tatt. Men man kan ikke gjøre det fysisk umulig for en fotgjenger å komme inn på en bilvei overalt bare for å sikre at alle skal kunne virre hodeløst omkring uten å se seg for. Noen forutsetninger må man kunne gjøre med tanke på at folk ivaretar sin egeninteresse også. Det er der du befinner deg med sparepengene på lønnskontoen.

Her er noen små tips: Fristen for å betale tilleggsforskudd er 31. mai, ikke 30. april. Når du har fått skatteoppgjøret, ser du nøyaktig hvor mye du trenger å betale og du kan da utsette betalingen til 31. mai. Beløp under 100 kroner blir ikke innkrevet, så du kan betale inn 95 kroner mindre enn det du skylder i tilleggsforskudd. (Du må legge inn en liten margin der slik at ikke rentene på det som mangler tar deg over 100 kroner, for da får du drøyt hundre kroner i restskatt etterpå.) Hvis tallene du oppgir for å endre skattekort er veldig urealistiske og avviker veldig fra virkeligheten, tror jeg du risikerer at det går av noen varsellamper et sted. Skatteetaten skriver selv på sine nettsider: Du er selv ansvarlig for å passe på at utbetaler trekker riktig skatt. Jeg ville ikke tatt det for gitt at det ikke kan anses som skattesvik, om du f.eks. oppgir at du forventer å betale 5 millioner kroner i renteutgifter i 2025, når du ikke har noe lån, verken før eller etterpå.

Jeg er helt enig i dette! Og det har jeg gitt uttrykk for hele veien. Men at du velger å la pengene dine stå på en lønnskonto uten renter er et dårlig valg uavhengig av skattemodell og jeg kan ikke forstå hvorfor du mener at du ikke skal måtte ta konsekvensene av dette dårlige valget selv. Dette har for så vidt ikke så mye med formuesskatt å gjøre, men jeg nevnte for deg at når du betaler formuesskatt av penger du har i banken, så trenger ikke det å bety at du går i minus. Du kan veldig enkelt og risikofritt sørge for å gå i pluss og sågar få deg en betydelig ekstrainntekt som du betaler litt lavere marginalskatt på. Så i ditt tilfelle treffer formuesskatten ganske riktig i den forstand at du skattlegges ut fra betalingsevne. Så finnes det mange eksempler på det motsatte, hvor formuesskatten treffer veldig feil og virker ødeleggende på samfunnet som helhet, på den ene eller den andre måten, men la oss da heller fokusere på dette og ikke på deg. Når du bruker deg selv som eksempel, ser jeg ikke at det gir noe overbevisende grunnlag for å kritisere formuesskatten.

Selvsagt er det lov og jeg har på ingen måte tatt til orde for å gjøre det forbudt. Men det er totalt urimelig å forlange at man ikke skal tape på å gjøre finansielt dårlige valg. Og det er faktisk tilfellet her. Uavhengig av om man har formuesskatt eller ikke, vil det være helt naturlig å velge høyrentekonto fremfor lønnskonto om man skal plassere flere millioner kroner i banken.

Dette er ikke noe (godt) argument. Regjeringen ønsker også å gjøre som de selv vil og det er helt lovlig å kreve inn formuesskatt. Denne diskusjonen burde dreie seg om hva som er optimalt/ideelt og da nytter det ikke å kreve av en skattemodell at den skal ta høyde for og kompensere for all verdens irrasjonell oppførsel som skattebetalerne måtte finne på. Du vil altså at alle pengene dine (flere millioner) skal stå på en lønnskonto, og så ønsker du at skattemodellen skal tilpasses slik at du ikke taper penger på dette? Du har vel litt forståelse for at det er langt større og viktigere hensyn man må forholde seg til når man setter sammen et statsbudsjett? At formuesskatt verken er rettferdig eller ideelt er vi enige om, men for meg fremstår noen av begrunnelsene som serveres her rett og slett som irrelevante/ugyldige og det avsporer debatten.

Den eneste fornuftige måten å definere "den sterkeste ryggen" på i denne sammenheng er den høyeste inntekten og dermed kollapser dette som et argumentet for formuesskatt. I denne tråden og mange andre steder har det blitt gitt mange eksempler på at høy formue ikke nødvendigvis betyr det samme som høy betalingsevne. Hvis du ikke synes det er nok å betale inntektsskatt mens man tjener pengene og derfor vil ta inn enda mer i form av formuesskatt på de samme pengene, hvorfor ikke da heller kreve inn litt mer inntektsskatt og sløyfe formuesskatten? Det vil jo løse hele problemet med at folk som eier en bedrift som akkurat klarer å overleve økonomisk blir veltet av formuesskatten, ev. at eieren flytter ut av landet for å overleve. Hva tenker du om det? Burde man ikke heller økt inntektsskatten litt på de øverste trinnene? Og så kan man jo tenke seg to personer med samme (høye) inntekt, hvor den ene bruker opp pengene sine på utenlandsreiser og kjøper seg ny bil annethvert år, mens den andre i større grad sparer/investerer pengene sine. Synes du det er rettferdig at førstnevnte slipper unna den skatten som sistnevnte etter hvert blir avkrevd? Etter å ha lagt seg opp en del penger, starter kanskje sistnevnte sin egen bedrift hvor han skaper arbeidsplasser som igjen genererer inntekter til staten. Denne bedriften går ikke med noe særlig overskudd de første årene og med formuesskatten tvinges eieren til å tappe firmaet for penger, noe som dessuten utløser utbytteskatt. En ting er at dette er urettferdig med tanke på den første personen som sløser bort pengene sine og slipper formuesskatten, men oppfatter du det som hensiktsmessig å påføre bedrifter en slik ulempe? Synes du det er verdt risikoen for at bedriften går under eller at eieren forlater landet, bare for at staten insisterer på å kreve inn formuesskatt istedenfor å ta inn det de skal ha som inntektsskatt?

Jeg synes ikke det blir riktig å klandre staten for at enkelte folk tar irrasjonelle valg privat. Dette er for øvrig noe som skjer overalt ellers også, helt uavhengig av hvilken skattemodell man bruker. Et eller annet sted må man sette grensen for hvor den enkelte må ta ansvar selv og hvis du velger å la pengene dine stå på en lønnskonto med tilnærmet 0 rente, så er du etter min mening over denne grensen og det er ene og alene ditt eget ansvar. Du ville for øvrig tapt penger på dette selv om man hadde fjernet formuesskatten og formuesskatten er i så måte et av dine minste problemer med tanke på den inflasjonen vi har sett de siste årene. Dersom din formue består i fast eiendom som du ikke kan selge fordi du bor der, så er det riktig at du blir nødt til å betale formuesskatten med lønnsinntektene dine. Men ligningsverdien på primærbolig er tross alt bare 25% av antatt markedsverdi, så da får du jo en betydelig skatterabatt sammenlignet med en som har formuen sin i banken. Jeg er enig i at formuesskatt er urettferdig, men en del av det du kommer med her er svartmaling.

Jeg prøver bare å nyansere dette litt, for du svartmaler veldig her. Det er da ikke snakk om å skjule formuen, tvert imot. Jeg påpekte at avkastningen på pengene er større enn formuesskatten, selv om du lar dem stå i banken. Jeg forstår som sagt godt at formuesskatt kan oppleves urettferdig, men det er ikke riktig at du risikerer å betale mer til staten enn du selv tjener. Hvis du i 2024 tjener 2 millioner i året (det er vel omtrent det LO-sjefen tjener), så må du betale ca. 790 000 i inntektsskatt. Det er 39.5%. For at du skal betale 50% av inntekten i skatt, må du altså betale ytterligere 210 000 kroner i formuesskatt og skatt av renteinntekter. La oss for å gjøre det enkelt si at ligningsverdien på boligen din er lik innslagspunktet for formuesskatt, altså 1.7 millioner. Da vil du med 10 millioner kroner i banken til en rente på 5% måtte betale 110 000 kroner i skatt av renteinntektene og så må du betale 100 000 kroner i formuesskatt. Det blir til sammen 210 000 kroner i tillegg til inntektsskatt av lønn. Disse tallene stemmer omtrent med dagens satser, og de opplysningene du har gitt. Jeg synes som sagt også at det er urettferdig med formuesskatt, men for deg kan du jo heller se på det som at formuen din tross alt gir deg en ekstra inntekt som du faktisk har mindre marginalskatt på. Bare ved å ha penger i banken, som neppe kan karakteriseres som å skjule eller skjerme formuen, håver du inn 290 000 kroner netto (etter skatt) på et år i tillegg til lønnsinntektene dine. Formuen din som gir en brutto inntekt på 500 000 kroner skattlegges i tillegg til at selve renteinntekten skattlegges, slik at du ender opp med å betale 44% av renteinntekten i skatt, mens marginalskatten på lønnsinntekten din er 47.4%. Så i ditt tilfelle kan man faktisk argumentere for at formuesskatten treffer ganske greit med tanke på målet om at folk skattlegges ut fra betalingsevne (total inntekt). Det største problemet med formuesskatt (utover det urettferdige forholdet at man allerede har betalt inntektsskatt av de samme pengene), er at det også rammer arbeidende kapital som ikke kaster av seg i det hele tatt. Når det gjelder det faktum at folk flest har fokus på å plassere pengene på en måte som gavner dem mest mulig økonomisk, er det helt naturlig og vil skje uansett hvilke skatteregler som gjelder. De som velger å ikke plassere (ev. ikke velger å plassere) pengene sine smart, vil komme dårligere ut enn dem som gjør det og det er ingen som vil takke dem for det.

Det er vel kanskje her du skiller deg fra de fleste andre som over tid har hatt forholdsvis høy inntekt. På meg virker det i hvert fall som at det er ganske vanlig, selv for folk med veldig høy inntekt, å bruke opp så å si alt de tjener fortløpende. F.eks. forsvinner det nok en del penger til ny bil for en del, når man ser hvor mange dyre, nye biler som kjører rundt på norske veier. Det er ganske tankevekkende hvor mye man sparer på å beholde bilen sin noen få år ekstra før man bytter. Men når det gjelder formueskatten, så må du ikke glemme helt at dersom din formue i stor grad består av penger i banken, så går det an å plassere disse pengene på en måte som gjør at de kaster av seg betydelig mer enn formuesskatten, uten å ta noe særlig risiko. Det er jo snakk om penger du ikke trenger på en stund, så jeg vil tro at indeksfond er en aktuell vei å gå. Med dagens rentenivå kan du sågar sette pengene i banken og få rundt 5% avkastning, eller la oss si 3.9% når du har betalt 22% i inntektsskatt. Renteinntekten blir da mer enn nok til å betale formuesskatten, så du vil ikke risikere at formuesskatten blir høyere enn inntektene dine. Men jeg forstår selvsagt godt at det føles bittert å måtte betale ekstra i formuesskatt etter å ha betalt "ekstra" inntektsskatt, dvs. skatt av høy inntekt over så lang tid at du har greid å bygge formue.

Nå tror jeg ikke det er riktig at en lønnsmottaker som må selge bilen for å betale skatt nødvendigvis vil være enig i at skatten ikke burde vært lavere, men la gå. Det er et par underliggende premisser som myndighetene burde ta innover seg her også. Det ene er at mange rike skatteytere er fullt ut i stand til å ta med seg formuen og flytte ut fra landet dersom de mener det er hensiktsmessig totalt sett. Og det har vi sett mange eksempler på de siste årene. Det virker ikke fornuftig å se bort fra dette. Det andre er at for dem som ikke velger å flytte ut av Norge blir det vanskeligere å overleve når bedriften deres tappes for penger til formuesskatt, spesielt om de har konkurrenter i utlandet som ikke har dette problemet. Konsekvensen av formuesskatt er altså at staten risikerer å miste skatteinntekter fra det som har vært store skatteytere. En mer langsiktig konsekvens kan bli at det skapes færre arbeidsplasser i Norge. Det virker heller ikke fornuftig å se bort fra dette. Staten er avhengig av rikfolk i større grad enn rikfolk er avhengig av staten og som jeg påpekte tidligere. For at det overhode skal finnes arbeidsplasser i dette landet, må det også eksistere bedrifter med maskiner, utstyr, infrastruktur osv. Og dette må nødvendigvis eies av noen. Og så er det et spørsmål om rettferdighetsfølelse her også. De fleste er jo enige i at vi burde ha en progressiv skattemodell på inntektsskatt. De første 100 000 kronene av årslønnen trenger man til livets opphold og det betaler man ikke noe særlig i skatt for (i hvert fall ikke fra og med 2025). De neste 100 000 kronene trenger man også, men man må betale litt skatt av det, 15.4%. Så øker marginalskatten mer og mer helt til man passerer en årslønn på rundt 1.4 millioner. De neste 100 000 kronene man tjener er ikke like viktige som de første 100 000 kronene og man betaler da 47.4% skatt av dette. Jeg forstår godt at mange synes at dette er mye, men det er vanskelig å tenke seg noen bedre måte å fordele skattebyrden på. De som tjener mest må betale mest og de som tjener lite eller ingen ting har naturligvis ikke råd til å betale noe som helst. Man burde også ha i tankene at for en vanlig skattebetaler så forsvinner en veldig stor del av inntekten til såkalt faste utgifter, som boliglån, bil, strøm osv. Så må man også dekke utgifter til mat og klær og andre nødvendige ting og så er det kanskje litt til overs etter det. Hvis man så går opp i lønn, la oss si fra 700 000 til 800 000 i året, så virker det kanskje kjipt at staten forsyner seg med 46 400 kr av dette. Men hvis det du hadde til overs på forhånd var 40 000 kr i året, så vil du etterpå faktisk ha over dobbelt så mye til overs. Så hvis man måler i velstand i det man har til overs etter å ha dekket alle nødvendige (og noen unødvendige) utgifter, så gir det mening at dette skattlegges ganske tungt og jeg oppfatter det som rettferdig. Så har vi trådstarters problem, da, som er at han har så mye til overs at han ikke er motivert for å tjene mer. I tillegg later han til å ha trodd at han ble skattlagt hardere enn det som var reelt, og dette er vel et klassisk luksusproblem, både det at han har så mye penger at han ikke er motivert for å tjene mer, og at han tydeligvis ikke har sett behov for å sette seg ordentlig inn i tallene. Men formuesskatten oppfatter jeg overhodet ikke som rettferdig. Når man gjennom årevis med arbeid tjener penger og bygger seg opp en formue, så betaler man jo for dette gjennom inntektsskatten hele veien. At man da skal få svi fordi man har tatt vare på en del av pengene sine virker helt urimelig på meg. Hvis man ser for seg to personer med lik inntekt over tid, mener jeg at de burde betale like mye skatt over tid. Hvis den ene bruker opp pengene sine underveis, mens den andre tar var på dem og kanskje investerer dem i aksjer eller eiendom, så ser jeg ikke hvorfor dette skal føre til at den ene fritas fra å betale skatt i noen større grad enn den andre. Greit nok, hvis man tjener penger på investeringer, så er det rimelig å betale skatt av gevinsten på lik linje som man betaler inntektsskatt. Men når man har betalt dette, er man ferdig med å betale. Det er rettferdig etter mine begreper, men premisset er selvsagt at det er betalt inntektsskatt av den inntekten som formuen er bygget opp av.

Sikter du fortsatt til denne endringen i inndriving av NRK-lisens fra 2019 til 2020? Dette gir som sagt ingen endring for dem som uansett betalte NRK-lisens (og det kan du trygt si gjelder folk flest). Dessuten er dette noe som ville skjedd uansett hvem som satt i regjering. Hvis du ser på hele perioden, så ser du at skatten ble redusert, ikke økt, uansett hvilken inntekt du legger til grunn. Men en mye bedre måte å analysere dette på er å se på de faktiske satsene og innslagspunktene for trinnskatt og for fradrag. Den forrige regjeringen økte konsekvent alle innslagspunktene for trinnskatten år for år fra 2017 til 2021. Det betyr lavere skatt for dem som tjener mer enn det aktuelle trinnet, i hvert fall så lenge de ikke tjener mye mer, for satsene ble også økt de første årene i denne perioden, men for alle som ikke var oppe på det øverste trinnet, ble ikke gevinsten av høyere innslagspunkt spist opp av høyere sats før man fikk gevinsten av at innslagspunktet for neste trinn økte. Både minstefradrag og personfradrag ble økt hvert år (med unntak av personfradraget da man "fjernet" NRK-lisensen), noe som kom alle til gode. Og satsen for alminnelig skatt ble satt ned fra 24% i 2017 til 23% i 2018 og 22% i 2019, hvor den har holdt seg siden. Dette kom også all til gode. Så det er på alle måter feil å si at forrige regjering økte skattene for folk flest eller fattige folk. De reduserte skattene for alle. At dagens regjering har redusert inntektsskatten for folk med moderat inntekt mer, har du helt rett i, men dette drukner jo i andre kostnadsøkninger. Det sies at en gjennomsnittlig husholdning bruker 20 000 kWh strøm per år. Tidligere utgjorde dette i størrelsesorden 10 000 kroner i året. Nå utgjør det anslagsvis 30 000 kroner i året. Dette er penger som for det aller meste ender opp hos det offentlige og fungerer som en tilleggsskatt. AP har sågar brukt det som unnskyldning for å ikke gi mer i strømstøtte at det ville gått ut over velferdstilbud. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/15XoeM/valla-staten-maa-betale-tilbake-stroemmilliarder Vedum presiserer eksplisitt at han trenger inntektene fra folks strømregninger til å betale for kommuner og sykehus. https://www.nrk.no/norge/nytt-anslag_-staten-haver-vel-70-milliarder-ekstra-pa-strom-i-ar-1.16112738 Hvis man har folk flest i tankene og spesielt om man tenker på dem som ligger godt under medianen økonomisk, så bør man ikke ta inn penger på denne måten fordi man ikke tar hensyn til folks evner og behov. Så hjelper det selvsagt for noen at man gjør barnehage billigere, men dette er også et lite treffsikkert tiltak med tanke på evne og behov. Hvorfor skal man forfordele fattige folk som ikke har barn i barnehagen?

Nei, de gjorde ikke det. De omdefinerte en avgift som folk flest har betalt hele tiden og hvis du ser på hele perioden fra 2018 til 2021, ble likevel skatten lavere for alle i tillegg til at NRK-lisensen forsvant. Så poenget ditt står seg ikke. Skattene ble redusert for alle, stikk i strid med din påstand.

Dette handler ikke om at jeg ikke er fornøyd med støtteordningen, tvert imot, totalt sett tjener jeg sannsynligvis på denne ordningen fordi økte strøminntekter reduserer behovet for inntektsskatt. Jeg bare påpeker det faktum at dyr strøm rammer folk flest og de fattige i mye større utstrekning enn de rikeste. Og økningen i strømkostnadene er betydelig større enn det som har blitt gitt i skattelette både for fattige og rike. Dette er en usosial måte å ta inn penger på fordi det ikke tas hensyn til betalingsevne, slik som det progressive inntektsskattsystemet gjør.

Jeg forklarte dette i et tidligere innlegg, men du fikk det tydeligvis ikke med deg. I 2020 kom NRK-lisensen på skatteseddelen i form av redusert personfradrag. Derfor ser det ut som regjeringen satte skatten opp fra 2019 til 2020 for en del, men dette hadde det vært bred politisk enighet om å gjøre lenge. Og realiteten er at regjeringen reduserte skattene for øvrig også dette året. Det kan også legges til at folk flest har TV.

Bare folk som ikke tenker seg om skylder på kablene. De som har elementær forståelse for det som skjer vet at Norge tjener penger på disse kablene og blir rikere med dem enn uten dem. Men pengene fordeles ikke automatisk i befolkningen, det må regjeringen sørge for å gjøre, enten gjennom skattlegging eller støtteordninger. Og det har de ikke gjort. Dvs. de har bare gjort det i liten grad gjennom en tafatt strømstøtte.

Da ser du kanskje poenget med å være spesifikk? Imidlertid stemmer ikke dette heller. Hvis man legger inn 530 000 som var medianlønnen i 2020, så gav det en skatt på 140 921 i 2018 og bare 137 112 i 2021. Dette er også en reduksjon. Eller mener du at jeg skal sammenligne skatt av medianlønn i 2018 med skatt av medianlønn i 2021? I så fall er du helt på bærtur, for økningen i skatt skyldes da en økning i inntekt og ikke en økning i beskatning.

Kablene skaffer Norge inntekter, så dem er jeg takknemlig for. Det var for øvrig bred politisk enighet om dem også. Jeg bor i en ganske ny bolig som er godt isolert og har varmepumpe, så jeg unngår de høyeste strømregningene, men fattigere folk i eldre dårlig isolerte boliger og som ikke har råd til varmepumpe får jo smake den rødgrønne pisken ordentlig.

Nei, tvert imot! Jeg ser at din påstand ikke stemmer: Jeg plotter inn 200 000 i inntekt for 2018 og får en inntektsskatt på 29 542. Så plotter jeg inn 200 000 i inntekt for 2021 og får en inntektsskatt på 28 879. Det er en reduksjon, ikke en økning. Jeg gjør det samme med 300 000 i inntekt for 2018 og 2021 og tallene blir da 61 571 og 58 452. Dette er også en reduksjon, ikke en økning.

Kablene skaffer Norge ekstra inntekter, mens det er sittende regjering som setter satsene for strømstøtten og som dermed bestemmer fordelingen av disse økte strøminntektene. Det er også sittende regjering som står for fordelingen av penger her i landet generelt og de har sittet rolig og sett på at både privatpersoner og bedrifter har blitt overveldet av høye strømregninger, som effektivt sett er en ekstraskatt. De har tatt inn flere titalls milliarder kroner netto fra strømkundene ved å være gjerrige med den såkalte strømstøtten.

Vær konkret! Hvilke tall er det du baserer deg på her?

Du må nesten være spesifikk og fortelle oss hva du har lagt inn i kalkulatoren som viser at skatten øker. Det eneste jeg kan komme på er en liten økning fra 2019 til 2020, men det kan du ikke kritisere regjeringen for, da dette skyldes at NRK-lisensen ble flyttet over på skatteseddelen i form av redusert personfradrag, noe det lenge hadde vært bred politisk enighet om å gjøre. Den totale skatten gikk dessuten ned igjen og vel så det fra 2020 til 2021. Og frem til 2019 gikk det også ned, og totalt over perioden gikk det definitivt ned. Så hvis du har noe grunnlag for å beskylde meg for å lyve og for å fremdeles påstå at forrige regjering økte skatten for fattige og folk flest, oppfordrer jeg deg til å legge det frem.

Forrige regjering reduserte skatten for alle, ikke bare de rike. At de hentet penger fra fattige er ren løgn. Skattekutt foregår enten ved at man reduserer en skattesats, øker et fradrag eller øker innslagspunktet på et trinn. Forrige regjering gjorde alt dette og da er det ikke mulig å redusere skatten bare for de rike. Men det både forrige og nåværende regjering har gjort er å flytte inntekter fra skatteseddelen og over på avgifter som er like for alle og dermed ekstremt usosiale og som rammer de fattige mye hardere enn de rike. F.eks. har begge regjeringer tatt mye inn i bompenger. Nåværende regjering har dessuten tatt enorme inntekter fra befolkningen over strømregningen. Rikfolk kan utføre (eller har allerede utført) tiltak som etterisolering, installasjon av varmepumpe og smartstyring. Den sittende regjeringen er vel moderne tids mest usosiale og er vel også den mest upopulære regjeringen vi har hatt på svært lenge.

Kan du komme med et alternativ til dagens skatt? Hvor høy skal formuesskatten være, mener du? Og hvor mye omtrent skal man betale i inntektsskatt om årslønnen er henholdsvis 0.5 mill, 1 mill, 1.5 mill og 2.0 mill? Det er lett å kritisere et system for å være dårlig, det kan enhver idiot gjøre. Men å foreslå et alternativ som er bedre og som faktisk fungerer er litt vanskeligere. Du blander jo både klima og problematikk knyttet til at folk flytter utenlands inn i dette, så jeg er spent på å høre din løsning. Tror du f.eks. at det å skifte mer over fra inntektsbeskatning til formuesskatt er veien å gå, som du antyder her? Hvordan vil dette motivere folk til å jobbe hardt eller til å bli boende i Norge? Eller til å eie bedrifter i Norge? Det veldig mange ikke forstår er at de fleste arbeidsplasser består av dyr infrastruktur eller maskiner som nødvendigvis må eies av noen, enten det er fabrikker, anleggsmaskiner, skip eller noe annet. Firmaene må også eies av noen. Målt i formue er disse eierne rike og formuesskatt vil lett kunne jage dem ut av landet. Ikke fordi de nødvendigvis er griske og gniene, men fordi overskuddet i en bedrift kan være ganske beskjedent sammenlignet med verdien som eieren må skatte av. Det er sikkert lett å tenke at eieren av en bedrift som er verdt 1 mrd har råd til å betale 10 millioner i formuesskatt. Men når eierens inntekt hentes fra bedriften, så må bedriften betale nesten 19 millioner kroner i lønn til eieren for at han skal gå i null. Inntektsskatt pluss formuesskatt vil da utgjøre omtrent 19 millioner. Hvis eieren ønsker å sitte igjen med noe som helst etter skatt, må han hente ut nesten dobbelt så mye i lønn i tillegg til de 19 millionene. Bedriften må altså betale i hvert fall 20 mill for å dekke eierens skatt og der gjør det vanskeligere å drive lønnsomt enn om eieren ikke skattet til Norge. Det er lett å forstå at mange flytter ut av landet når det er slik og det gavner neppe Norge.