Minkowski

Siden du spør, skal du få et seriøst svar: WADA-koden beskriver i detalj hva som er lov og hva som ikke er lov. Behandling av astma med astmma-medisin er lov. I noen spesielle tilfeller kan det være nødvendig med en TUE (Therapeutic Use Exemption), men bruk av astmamedisin er lov. Bruk av EPO er ikke lov.

Mulig jeg misforstår, men det virker som noen blander sammen årsak og virkning her. Kirken har vel tradisjonelt vært ganske konservativ og heller diltet etter samfunnsutviklingen heller enn å drive den, spesielt når det kommer til de såkalt kristne verdiene som toleranse menneskeverd. Dette er forresten ikke typisk for kristne verdier. Man har hatt tilsvarende verdier opp gjennom historien i samfunn hvor ingen hadde hørt om kristendommen. Var det kirken som fikk samfunnet til å akseptere og respektere homofile, eller var det samfunnet for øvrig som gikk i den retningen først, mens kirken motvillig har fulgt etter lenge etterpå? Det å være kristen er et resultat av at man har blitt påvirket av sitt nærmiljø (gjerne gjennom hele oppveksten), på nøyaktig samme måte som at det å være hinduist eller muslim er et resultat av at man har blitt påvirket av sitt nærmiljø. Dette er et ganske sterkt argument imot en del av påstandene fra kirken og bibelen fordi Gud tydeligvis, frem til menneskene relativt nylig i et historisk perspektiv begynte å reise rundt i hele verden og utveksle kultur. Hvorfor brydde ikke Gud seg om folk f.eks. i Sør-Amerika før Columbus' tid? Ifølge læren er alle sjelene fra dette kontinentet frem til 1400-tallet fortapt fordi ingen som noen sinne hadde satt sin fot på dette kontinentet noen gang hadde sett en bibel eller truffet et menneske som hadde hørt om bibelen eller kristendommen. De venter bare på å brenne i helvete etter dommens dag. Her snakker vi systematisk forskjellsbehandling, gjør vi ikke? Eller har jeg misforstått kriteriene for å komme til himmelen?

Se på dagens langrennsutøvere på herresiden. Hvem er det som bruker astmamedisin, som det fremdeles er lovlig å gjøre? Klæbo bruker, så vidt jeg vet, ikke astmamedisin. Jeg snakker nå om han som vant alle øvelsene i VM. Det er noe som heter anstrengelsesutløst astma. Det er også slik at fysisk trening kan bidra til utvikling av astma. Men dette er selvsagt ikke noe man er opptatt av hvis hensikten er å kritisere medisinbruk hos idrettsutøvere.

Du sier du ikke er enig, men så gjentar du egentlig bare noe jeg selv har vært tydelig på hele tiden: Johaug hadde absolutt ingen intensjon om å jukse og det reflekteres både i den endelige dommen og i alle saksopplysninger som foreligger. Dessuten har det kommet frem at Johaug opererte i henhold til langrennslandslagets rutiner. Men det å få i seg anabole steroider ved å bruke en klart og tydelig korrekt merket medisin, sågar med en egen dopingadvarsel, er likevel et grovt brudd på dopingreglene. Alle involverte parter var jo etter hvert inneforstått med at 12 måneders utestengele var den absolutt laveste straffen Johaug kunne få og da er det snakk om et svært alvorlig regelbrudd. Hopperne ser ut til å påberope seg uvitenhet og med mindre det avdekkes opplysninger som beviser at de visste om og var med på juksingen, kan jeg ikke se noe grunnlag for å utestenge dem, i hvert fall ikke i 2 sesonger.

Du ser ikke ut til å oppfatte poenget mitt, som er at du mistenkeliggjør Norge på bakgrunn av forhold som kan brukes til å mistenkeliggjøre hvem som helst når som helst og hvor som helst. Du må gjerne si at du mistenker alle for å jukse, inkludert Norge. Men det fremstod innledningsvis som om du hadde konkrete mistanker mot norsk skisport. Men det var kanskje ikke det du mente? Du sier bare at du tror at alle jukser, inkludert Norge, eller?

Sverige har gjort suksess (6 av 6 VM-gull på kvinnesiden). Sverige har fått utøvere utestengt for ulovlig bruk av prestasjonsfremmende medikamenter. Flere ganger. Sverige har også blitt tatt i utstyrsjuks. https://www.abcnyheter.no/nyheter/sport/2020/02/18/195650172/svenskekongen-reagerer-pa-dopingskandale-uakseptabelt https://www.nrk.no/sport/holtmann-langt-bak-i-are-_-svensk-stjerne-disket-for-ulovlig-utstyr-1.17332367 https://www.aftenposten.no/sport/i/LAjbXR/sverige-paa-topp-10-listen-over-dopingsaker Med din måte å argumentere på, kan man mistenkeliggjøre hvem som helst. Og det betyr at argumentasjonen er verdiløs. Hvis man skal kaste mistanke i en bestemt retning, nytter det ikke med argumentasjon som peker i absolutt alle retninger.

Slett ikke. Overføring av penger er ikke gjenstand for samme problematikk som overføring av kraft. Spekulasjon kan føre til at man får betalingsproblemer og det kan være negativt for andre. Argumentet forblir det samme uansett hvem det er som sitter med risikoen. Staten vil også ha glede av økt forutsigbarhet. Dette er ikke svart-hvitt. Man oppnår bedre styring av forbruket når man slipper støyen fra variabel spotpris.

Fordi hvis argumentasjonen din kan brukes til å mistenkeliggjøre absolutt hvem som helst som har oppnådd suksess, så sier det noe om hvor "treffsikker" den er.

Du har ennå ikke gitt noen eksempler på utøvere eller lag eller nasjoner som ikke kan mistenkes ut fra den argumentasjonen du legger frem.

Du har sitert meg på begrunnelsen: Det burde være i alles interesse å ikke åpne for spekulering, men heller sørge for forutsigbarhet både for strømkunder og -selgere. Dette vil også være en styrke dersom man innfører en progressiv norgespris. Hvis du får valget mellom om en fastpris på 30 øre/kWh i et år fremover, og en spotprisavtale, så kan du spekulere i at spotprisen blir lavere enn 30 øre/kWh og takke nei til fastprisen på bakgrunn av dette. Hvis man derimot tvinger alle til å ha "norgespris", lukker man døren for denne typen spekulasjon og det mener jeg er fordelaktig fordi det skaper forutsigbarhet. Da vet man mye mer nøyaktig på forhånd hvor store inntekter man vil få fra kraftsalg. I tillegg står man friere til å styre folks forbruk gjennom nettleien når man slipper "støy" skiftende spotpriser. En annen gunstig effekt er at man blir kvitt alle strømselskapene som bare opererer som mellommenn og forsyner seg av lasset. De ville ikke hatt noen business case lenger dersom alle måtte ha den samme avtalen uansett og da kunne de heller funnet på noe produktivt.

Problemet er at du mistenker ild ett sted fordi det ryker et helt annet sted.

Du har altså i realiteten ingen ting på Marit Bjørgen. Hun var åpenbart et stort skitalent og ble verdensmester så tidlig som i 2003 og dominerte stort i VM i 2005 med 5 medaljer, hvorav 3 gull. Så hadde hun noen år med motgang, uflaks og sykdom før ting begynte å gå riktig vei igjen, uten at det er noe som helst mistenkelig ved dette. Marit Bjørgen har astma, synes du da det er mistenkelig at hun blir bedre av å ta astmamedisin? Det samme gjelder Sundby. Han har astma. Det er faktisk ganske vanlig, spesielt med såkalt anstrengelsesutløst astma. Nå er jeg ikke medisiner, jeg skal ikke utgi meg for å være ekspert på området, men jeg kan jo fortelle at jeg har en sønn som får astmamedisin fordi han var plaget av mye hosting i forbindelse med fysisk aktivitet. Da har var hos legen ble det foreslått å prøve astmamedisin i noen uker for å se om det hjalp. Det er vanlig å få diagnosen på denne måten. Man gir medisin og ser om det hjelper. Nå er Sundby, i motsetning til Bjørgen, skyldig i å ha brutt dopingreglene, men det er på det rene at han ikke prøvde å jukse. Det ble aldri løyet eller forsøkt skjult at han brukte astmamedisin eller hvor store doser han tok. Det Sundby gjorde ville dessuten vært tillatt dersom han på forhånd hadde fått enn såkalt TUE (Therapeutic Use Exemption). Du, som er så opptatt av at idrettsutøvere er kyniske, kan du forklare hvorfor det ikke finnes drøssesvis av eksempler på at utøvere både i langrenn og andre idretter, har skaffet seg en TUE for å bruke slike store doser ventolin med nebulisator? Dersom det ville gjort at man lovlig kunne dope seg til suksess, er det jo ganske rart at ingen andre har gjort det, men tvert imot latt en konkurrent (Sundby) få ha denne fordelen alene. Hva mener du for at det åpner for at de ikke er fremmed for å jukse? Dette har aldri vært noe man kategorisk kunne ekskludere og således gir det ikke mening å snakke om at det åpnes for det. Som du sier er det mye vi ikke vet, og det betyr i prinsippet at samtlige idrettsutøvere i hele verden, innenfor alle idrettsgrener, kan være juksemakere som doper seg. Men når man retter mistanke i en spesifikk retning, f.eks. mot det norske langrennslandslaget, er det totalt meningsløst å begrunne det med at noen andre utøvere i en annen idrett på et annet tidspunkt har jukset, for det samme argumentet kan brukes for å mistenke absolutt hvem som helst.

Vi fikk bevis for at hopplandslaget har jukset nå. Ikke for at Norges suksess i langrenn skyldes juks. Med den argumentasjonen du legger frem, kan du mistenkeliggjøre enhver idrettsutøver, nasjon eller lag med internasjonal suksess. Alle land har utøvere som er tatt i doping, sågar langt verre tilfeller enn det vi har sett i norsk langrenn, hvor alt tyder på at man bare har vært naiv og handlet uaktsomt og ikke prøvd å jukse. Det stiller i en annen kategori enn Max Hauke, finnenes juksing og Johan Mühlegg, hvor det er helt på det rene at intensjonen var å jukse. Kan du nevne noen eksempler på suksessrike nasjoner, lag eller utøvere som ikke kan mistenkeliggjøres ved hjelp av samme argumentasjon som du legger frem her? Hvis ikke, kan vi jo fastslå at argumentasjonen din ikke tilfører noe som helst.

Jeg er for så vidt med på dette poenget, men de som har jukset én gang er dagens hopplandslag (skal ikke uttale meg om hvor mange som har vært med på og visst om dette). Det gir ikke mening å bruke denne logikken for å mistenkeliggjøre helt andre utøvere på et helt annet lag i en helt annen idrett på et helt annet tidspunkt. Dette må du nesten begrunne nærmere. Hva slags småmistenksomt småtteri er det du sikter til? Når Johaug er ute av laget igjen om noen dager, er det så vidt jeg vet ingen av dagens langrennsløpere som har vært involvert i noe som helst tvilsomt. Nå har Klæbo gjort rent bord og vunnet 6 av 6 konkurranseri VM. Han har aldri vært involvert i noe som helst og har aldri blitt mistenkt for noe heller. Jeg ser da naturligvis bort fra 50 km i VM for 4 år siden, da Bolsjunov presset Klæbo helt fra venstre side av oppløpet og over til høyre og ut av trasseen før Bolsjunov selv brakk staven. Da ble Klæbo diskvalifisert, men det var åpenbart ikke noe forsøk på juks fra hans side, det var Bolsjunov som forårsaket situasjonen, og han kunne når som helst ha sluttet å presse Klæbo og gått rett fremover mot mål isteden. Du nevner Marit Bjørgen. Hva har hun gjort galt? Hun har brukt noen medisiner innenfor regelverket, men det er da ikke galt. Har du noe å tilføye? Den enkle og åpenbare forklaringen på at Norge har vunnet mye i langrenn er at Norge satser på langrenn i mye større grad enn noen andre land. Vi har norgesmestere som ikke får være med i VM. Det sier litt om bredden.

Jeg synes, og har tidligere tatt til orde for at, en progressiv strømpris er en god idé. Det trenger ikke nødvendigvis å være slik at man skal flå dem som bor i enebolig og bruker 4000 kWh per måned om vinteren, men man burde se på mulighetene for å belønne strømsparing og dermed straffe "sløsing" (eller høyt forbruk, uavhengig av om man vil kalle det sløsing) samtidig som man sørger for at totalkostnaden ikke blir altfor høy. Noe annet jeg tenker er at det beste i det lange løp ville vært om alle strømkundene ble pålagt å gå for norgespris. Hvorfor skal man legge opp til at noen skal kunne spekulere? Det burde være i alles interesse å ikke åpne for spekulering, men heller sørge for forutsigbarhet både for strømkunder og -selgere. Dette vil også være en styrke dersom man innfører en progressiv norgespris. Imidlertid betinger dette at betingelsene i norgespris er gode. Fastpris på 40 øre/kWh + mva synes jeg er for høyt med tanke på hvor høy nettleien har blitt. Men en marginalkostnad for forbruk over f.eks. 3000 kWh kan godt være så høyt eller enda høyere.

Sundby-saken gjør at ledelsen på langrennslandslaget på dette tidspunktet (med Vidar Løfshus i spissen) fremstår som ekstremt tåpelige. Sundby-saken, som begynte da han testet over grenseverdiene for salbutamol under Tour de Ski 2014/2015, gikk under radaren i veldig lang tid, men skiforbundet var jo klar over den hele tiden. Noe av det som ble diskutert i forbindelse med Sundby-saken var hvor mye salbutamol han hadde fått i seg vs hvor mye han hadde ladet forstøverapparatet med. Når man bruker forstøverapparat, havner bare en del av medisinen i utøverens kropp, så det ble visst nok gjennomført noen eksperimenter i ettertid i et forsøk på å vise at Sundby ikke hadde fått med seg mer enn det som var tillatt. Imidlertid ble det konkludert med at det er irrelevant hvor mye han faktisk får i seg, fordi reglene spesifiserer hvor store doser det er lov å bruke og da refereres det til "labeled dose" altså den mengden som står oppgitt på medisinen og den var mange ganger høyere enn tillatt. Dessuten testet Sundby over grenseverdien, så det var ingen tvil om at han hadde fått i seg "mye". Imidlertid ville det vært mulig for Sundby å få tillatelse til å bruke så store doser om han på forhånd hadde søkt om en såkalt TUE (Therpeutic Use Exemption). Men dette ble ikke gjort og Sundby fikk 2 måneders utestengelse (om sommeren) i tillegg til at han ble disket fra de konkurransene hvor han hadde testet over grenseverdien. Stoffet han ble tatt for (salbutamol) var et spesifisert stoff som innebærer at konsekvensene ikke ble like store som med ikke-spesifiserte stoffer. Det ble også ansett som noe mer komplisert for utøveren å undersøke lovligheten av medisinen selv i Sundbys tilfelle, men det ble presisert i dommen at det ikke er nok å overlate undersøkelsen til en lege, man er selv ansvarlig og må foreta en selvstendig undersøkelse. Hadde skiforbundet tatt dette innover seg istedenfor å bruke alt fokus i ukevis på prøve å bortforklare det, så kunne de implementert forbedrede rutiner før Johaug fikk overlevert en ulovlig medisin som hun med letthet hadde oppdaget at hun ikke kunne bruke. Alle er enige om at Sundby ikke gikk fort på ski fordi han tok astmamedisin og at Johaug ikke gikk fort på ski fordi hun brukte en leppekrem. Men det er dessverre ikke nok, jmf. det jeg har skrevet tidligere om at reglene er ment å hindre kyniske juksemakere. Men plutselig vinner Norge hopprenn i VM på hjemmebane og så blir det oppdaget at de jukset med dressene. Jeg kan ikke se at dette er noe mindre alvorlig enn russernes dopingjuks under OL i Sotsji. Jeg ser ingen sammenheng mellom Johaug-saken og Sundby-saken, utover det at skiforbundet burde lært av sistnevnte og unngått førstnevnte. Begge utøvere hadde nådd et så høyt nivå at småjuksing med enorm risiko og minimalt gevinstpotensial ikke gav mening. Begge utøverne hadde beviselig behov for medisinering, men av helt ulike årsaker. Og begge utøverne har både før og etterpå prestert på høyeste nivå over tid uten å noen gang ha blitt tatt for noe annet. Dette er foreløpig en enkeltstående hendelse. Dvs. det kan godt hende at de har jukset i flere konkurranser tidligere, men jeg ser ikke hadde dette har noe å gjøre med noen helt ulike typer regelbrudd som skjedde med andre utøvere i en annen idrettsgren for 10 år siden. Jeg vet ikke hva du mener at det gis uttrykk for, men det er da noen utøvere som har blitt tatt i doping/juks opp igjennom årene. Vi har kanskje en tendens til å la tvilen komme tiltalte til gode når tiltalte er norsk, men jeg ser ikke noen voldsom mismatch her og dette er det eneste tilfellet jeg kan huske som (potensielt) handler systematisk juks. Jeg er helt enig med deg og Østerrikes Christian Scherer i at det som kommer av uttalelser fra de involverte nå, etter at de er tatt i juks, ikke kan tillegges vekt. Jeg synes også det virker veldig rart å høre på Aalbus "sorry, but not sorry" -uttalelser. Nå sier han at han er sjokkert og han visste ikke bedre. Tidligere garanterte han at Lindvik ikke hadde jukset i liten bakke. Hvordan kan en som ikke visste bedre stille en slik garanti? En hvilken som helst juksemaker som blir avslørt vil instinktivt prøve å begrense innrømmelsene til det som har blitt avslørt og ikke noe mer. Det er slik Aalbu oppfører seg, samtidig som han er veldig tydelig på at han ikke selv har vært med på eller visst om juksingen. Alt dette er verdiløse utsagn fra en som har all interesse av at ev. mer juks ikke skal oppdages og som kanskje har vært innblandet.

Tror ikke det, det er vel snakk om forbruket per måned, som er det som begrenser strømstøtten.

Jeg er helt enig, men bare fra et moralsk ståsted. Fra et juridisk ståsted kommer man likevel ikke utenom at det å bli tatt med anabole steroider i kroppen er svært alvorlig for en toppidrettsutøver. Det ble også avdekket at Johaug ikke hadde opptrådt i tråd med WADA-koden, men blindt stolt på legen sin istedenfor å gjøre selvstendige undersøkelser. Derfor mistet også Johaug også to langrenssesonger inkludert VM i 2017 og OL i 2018. Og som jeg sa tidligere: Det styggeste med Johaug-saken var etter min mening dommen Johaug fikk av det norske domsutvalget, som ble utformet for å prøve å få med Johaug til OL. Det som skjedde frem til dette tidspunktet var uaktsomhet og uflaks. Men den kunstig lave straffen i dommen var bevisst, ren og skjær korrupsjon på det høyeste nivået i norsk idrett. Dette stiller i samme klasse som juksingen på hopplandslaget, men det skjedde enda høyere opp i systemet og derfor ekstra ille etter min mening.

Måtte bare kommentere dette: Rettelse: Det å innføre norgespris handler om at det er valg i år og regjeringen har innsett at de sannsynligvis taper dette valget, i hvert fall hvis de ikke gjør noe med folks strømregninger. Dette i sterk kontrast til det Støre har drevet med hele perioden som statsminister og bare "fulgt nøye med" og sittet rolig og sett på at norske strømkunder har betalt inn mange titalls milliarder kroner mer i strømregninger enn før.

Jeg må si meg enig med farnol her. Det virker ikke som du forstår problemet og den setningen som jeg siterer her viser det ganske tydelig. Det er helt meningsløst å sammenligne inntektene fra salg av norsk strøm til utlandet med strømstøtten og å snakke om hvorvidt strømstøtten dekkes av disse inntektene eller ikke. Strømstøtten er en beskjeden rabatt som norske husholdninger får fordi strømprisene først gikk i taket. La meg bare ta noen enkle tall (som ikke nødvendigvis er nøyaktige, men som bare er ment) for å illustrere dette. Først hadde man i Norge en strømpris på 30 øre/kWh. Så økte denne strømprisen til 120 øre/kWh. Dette førte til at norske strømprodusenter, som i all hovedsak er i offentlig eie, fikk mye høyere inntekter enn før. Disse ekstrainntektene har i all hovedsak endt opp på statlige hender enten direkte eller i form av skatt. Så har man innført strømstøtte som innebærer at norske husholdninger får en rabatt på strømregningen som tilsvarer 30 øre/kWh. Det er denne rabatten du snakker om at salget til Tyskland ikke dekker. Men utgangspunktet her er jo at norske husholdninger nå betaler 90 øre/kWh istedenfor 30 øre/kWh som de gjorde før. Og pengene går til dem som gir oss strømstøtten. Det er altså meningsløst å snakke om å dekke inn strømstøtten. Det er mottakerne av strømstøtten som dekker den inn og vel så det all den tid nettoprisen på strøm er mye høyere nå enn den var før. Hvis jeg først tar 100 kroner fra deg og deretter sier til deg at du skal få tilbake 30 kroner etterpå, så trenger jeg ikke å selge strøm til Tyskland for å "dekke inn" de 30 kronene. Det er bare å bruke av de 100 kronene jeg tok fra deg. Ble det lettere å skjønne?

At Johaug ikke undersøkte nøye hva hun tok og endte opp med et forbudt stoff i kroppen er et klart brudd på antidopingreglene. Som sagt er det vanskelig og ofte umulig, etter at den positive dopingprøven er et faktum, å skille mellom en utøver som jukser med vilje og en utøver som ikke undersøker medisinen hun tar. Begge spiller uskyldige og tyr til de bortforklaringene de kan komme på. Derfor pålegges utøverne å undersøke medisinen de tar. Dette er på samme måte som når man innenfor normal juss bruker uttrykk som «visste eller burde visst». Uaktsomhet er ofte ulovlig og det er Johaug-saken et eksempel på. For øvrig er det helt på det rene at Johaugs forklaring ble akseptert av alle parter på de mest vesentlige punktene.

Hvilken dom sikter du til her? Jeg har lest dommen fra CAS ganske grundig uten å finne noen slik uttalelse, men det er mulig at dommen fra Domsutvalget i Norges idrettsforbund sa noe slikt. Har du et sitat? Eller en link til dommen? (Prøvde å søke den opp, men fant bare en død link.) I denne forbindelse vil jeg si at min personlige oppfatning er at dommen fra det norske Domsutvalget er noe av det styggeste med hele Johaug-saken, ved siden av landslagsledelsens oppførsel og organisering. Dette var en dom som var spesialdesignet for å snike med Johaug til OL. Utestengelsen på 13 måneder var akkurat passe lang i så måte, slik at Johaug ville rekke OL og dessuten få testet seg litt i internasjonale konkurranser noen uker før mesterskapet også. Dette er hva man i Norge ville kalt korrupsjon hvis det hadde skjedd med en utenlandsk utøver. FIS gjennomskuet imidlertid dette og anket til CAS og fikk medhold. Og CAS skrev ikke noe sted i den dommen at Johaug ikke ble tatt i doping. Tvert imot. Termen "doping" er definert av WADA i den såkalte WADA-koden og definisjonen av doping er at man har brutt en eller flere av en rekke bestemmelser, herunder tilstedeværelsen av ulovlige stoffer i en dopingprøve, som er det Johaug ble dømt for. Dette er altså per definisjon doping. Jeg kan for ordens skyld sitere fra WADA-kodens artikkel 1: Når dette er sagt ble Johaug trodd på hovedpunktene i sin forklaring, også av CAS (og av FIS). Det har aldri vært snakk om at Johaug dopet seg med vilje, bare i hvilken utstrekning hennes påfallende uaktsomhet skulle påvirke lengden på utestengelsen innenfor strafferammen på 12-24 mnd. Det er helt åpenbart for dem som har fulgt med på norsk langrenn over tid at Johaug ikke har dopet seg til suksess og at hun ikke tok noe ulovlig stoff med vilje. Legen, dr. Bendiksen, som gav henne den ulovlige medisinen hadde ikke vært med mer enn et drøyt år da dette skjedde, mens Johaug allerede hadde hevdet seg i verdenstoppen i mange år. Når man allerede er best, er motivet for denne typen juks nærmest fraværende, mens fallhøyden er så stor som den kan bli. Johaug hadde med andre ord lite å vinne og mye å tape på å dope seg med vilje. En annen ting er at skiforbundet hadde valgt å legge opp til at landslagsutøverne ikke skulle bry seg med å undersøke medisiner. De hadde ansatt leger som skulle håndtere dette slik at utøverne kunne rette alt fokus på trening. Dette vet vi fra utallige uttalelser fra andre både samtidige og tidligere utøvere. Så at Johaug ikke undersøkte medisinen er mer en plausibelt, det er svært sannsynlig. Så hadde visst nok legen en eller annen privat krise på gang som gjorde at han ikke hadde hodet på rett sted. Det er uansett på det rene at uansett om man er lege eller ikke, så ligger det i den menneskelige natur at man innimellom gjør store brølere. Det virker sikkert usannsynlig på mange når man ser isolert på at en lege kjøper en salve for å behandle en sår leppe og ikke får med seg den tydelige merkingen av at den inneholde forbudte substanser. Men slike usannsynlige ting skjer likevel uten at det betyr at det må være tilsiktet. Ta f.eks. vaktsjefen på Helge Ingstad som ble kalt opp og bedt om å endre kurs. Et par minutter senere smalt fregatten inn i et tankskip. Hvis man ønsker å argumentere overbevisende for at Johaug dopet seg med vilje, må man nesten legge til grunn at det finnes folk som på enkelte områder er feilfrie, og det viser seg å være et urealistisk premiss. Likevel kan man med rette kritisere Johaug for at hun ikke, til tross for rutinene i skiforbundet, hadde gjort seg kjent med reglene som gjaldt og sine egne plikter. En profesjonell idrettsutøver burde absolutt sette seg inn i alle reglene som gjelder for den idretten man lever av å utøve. Men det er etter min mening sterkt formildende rent moralsk sett, at hun var en del av en organisasjon hvor ledelsen insisterte på at legene skulle håndtere medisinene uten at utøverne blandet seg inn. Men det hjelper ikke så mye juridisk sett fordi dopingreglene tar høyde for utspekulerte juksemakere og systematisk doping som man f.eks. har sett i Russland. Det er altså begrenset i hvilken grad det er rom for å akseptere forklaringer som går ut på at man ikke mente å jukse da man brukte det ulovlige stoffet. Skiforbundet hadde nylig fått det som burde vært en vekker, da Sundby ble dømt for å ta ulovlig høye doser salbutamol. I dommen til Sundby blir det eksplisitt presisert at det ikke er tilstrekkelig å stole på legen, utøveren må selv ta ansvar og sørge for å holde seg innenfor reglene. Og man skal ikke tenke mye over saken før man innser at det slik må det være, ellers vil russere og andre straks se sitt snitt til å jukse ved bevisst doping for så å gjøre en eller annen lege til syndebukk om det skulle bli nødvendig. Men denne dommen mot Sundby var noe skiforbundet ensidig prøvde å bortforklare heller enn å ta lærdom av det og så fikk de Johaug-saken rett i fleisen like etterpå. Når det gjelder forklaringen til Johaug, så bærer den preg av å være uredelig. Hun påstod at hun hadde prøvd å undersøke medisinen uten å få det til. Hun påstod at hun hadde åpnet WADA-appen, men måtte gi opp fordi hun ikke hadde dekning på telefonen. Hun påstod at hun eksplisitt hadde spurt legen om medisinen var lovlig da hun fikk den overlevert. Ingen ting av dette er troverdig. Dette er (mest sannsynlig, men umulig å bevise) små løgner som er ment å gi inntrykk av at Johaug tok sitt personlige ansvar mer alvorlig enn det som faktisk var tilfellet. Det er ganske opplagt at dersom lovligheten av denne medisinen på noe tidspunkt hadde vært tema og noe som var gjenstand for undersøkelse, så ville både Johaug og legen ganske umiddelbart vært i stand til å konstatere at den var ulovlig. Det stod en stor dopingadvarsel på esken og virkestoffet (clostebol) var skrevet med store bokstaver både på esken og tuben. Det norske domsutvalget aksepterte forklaringen og prøvde å sende Johaug til OL, men CAS la ingen vekt på det. Johaug-saken viser på mange måter at det å være i god tro ikke er tilstrekkelig. For å hjelpe med å skille ærlige og rene utøvere fra uærlige juksemakere, er det nødvendig å stille en del krav til utøverne. Et eksempel på slike tilleggskrav er meldeplikt. Et annet eksempel er pålegg om å selv foreta en personlig undersøkelse av medisinene man tar. Det var her Johaug sviktet. Det er jo umulig å skille mellom en utøver som har jukset bevisst, men påstår at det var et uhell, fra en utøver som faktisk bare har fått i seg et ulovlig stoff ved et uhell. Derfor pålegges utøverne å undersøke medisinene de bruker. På den måten kommer man seg delvis vei rundt problemet med å skille mellom en uærlig og en uheldig utøver. Den "uheldige" utøveren som ikke gadd å sjekke om medisinen var lovlig blir dømt på lik linje med utøveren som jukset med vilje. Dvs. "på lik linje" blir kanskje feil uttrykk, fordi det gjerne kan være formildende omstendigheter som den uheldige utøveren kan påberope seg som den uærlige utøveren ikke kan. Poenget er at man ikke kan påberope seg å være uskyldig bare fordi man er passiv og ikke prøver å jukse. Reglene pålegger deg å aktivt sørge for at du ikke jukser, og dette er den eneste måten å beskytte idretten fra kyniske juksemakere som har forberedt og skreddersydd bortforklaringene sine. Når det gjelder juksingen i hopplandslaget, er mitt foreløpige standpunkt at dette virker planlagt og jeg tror ikke noe på Aalbus garanti om at Lindvik ikke jukset da han tok gull tidligere i mesterskapet. Jmf. argumentet mitt mot at Johaug jukset, så hadde Lindvik alt å tape på å jukse bare noen dager etter at han ble verdensmester. Og hvis han ble verdensmester på ærlig vis hadde han også lite å tjene. Derimot, hvis han jukset seg til VM-gullet i liten bakke, så kan det helt klart ha gitt mersmak. Videre tviler jeg sterkt på at utøverne ikke har visst om juksingen. Hvem i all verden vil prøve å jukse på vegne av andre uten at de er med på det? Det virker svært lite plausibelt.

Samtidig er det ingen som er feilfri og det er noe alle burde være klar over uansett om de har oppdaget en bagatellmessig feil eller ikke. Jeg kan ikke se at noen har svart på forespørselen fra fredrik2 om eksempler på feil som har vesentlig betydning for meningsinnholdet, ikke bare bagateller.

Hva som er allmennkunnskap og ikke blir et spørsmål om personlig oppfatning. Ortografi (rettskriving) vil jo av mange betraktes som allmennkunnskap. Men det er tydeligvis ikke alle her som ser det på samme måten. Forskjellen på en kjerre og en slede har definitivt vært allmennkunnskap, men det betyr ikke at det vil fortsette å være det i all fremtid. Jeg husker jeg hadde en fysikklærer på gymnaset som feilaktig omtalte det måleinstrumentet som Tycho Brahe brukte for å måle vinkler som sekstant. Han omtalte en kjent statue i Praha hvor Brahe står ved siden av Kepler og holder en oktant, som var forløperen til sekstanten. Det er i prinsippet det samme måleinstrumentet, men med ulik sentralvinkel. Både sekstanten og oktanten er foreldet for lenge siden og nå bruker man vel helst en elektronisk teodolitt der man tidligere ville brukt en sekstant. Er det noen grunn til å trekke min gamle fysikklærers kunnskaper i tvil på bakgrunn av denne faktafeilen? Dette er jo direkte relatert til faget, men er det relevant i vår tid å vite forskjellen mellom en sekstant og en oktant? Det samme spørsmålet kan jo stilles om slede og kjerre. Begge deler er foreldet og brukes ikke lenger. For 200 år siden var situasjonen en annen, men da var det heller ingen som visste forskjellen på en hjullaster og en gravemaskin.

Helt enig! Jeg har mest erfaring med å bruke wikipedia til tekniske/vitenskapelige problemstillinger og der opplever jeg det som ekstremt pålitelig og bra. Nå er jo dette fagområder som i svært liten utstrekning åpner for synsing , så jeg vil ikke utelukke at det på andre fagområder kan være mer preget av synsing, misoppfatninger og politisk ståsted hos forfatteren, men jeg har vel egentlig aldri lagt merke til det selv. Sånn sett passer youtube mye bedre til beskrivelsen. På Youtube kan du finne feilinformasjon om nærmest hva som helst.