Minkowski

Jeg er skuffet over at så mange, nærmest alle, aksepterer disse falske premissene som kommer fra blant andre energiministeren. Strømstøtten kunne slått inn tidligere. Istedenfor 73 øre, kunne den slått inn på f.eks. 30 øre. Og istedenfor 90% kunne den vært 99.9% ev. 100% altså makspris. Og strømstøtten trenger ikke å være midlertidig, dvs. den kan gjøres midlertidig på ubestemt tid. Og strømstøtten trenger ikke å begrenses til private husholdninger, den kunne omfattet alle strømkunder i Norge. Og totalkostnaden for det norske folk vil ikke gå ned om vi kutter kablene til Danmark, de vil gå opp. Faktum er, som jeg har påpekt før, men som veldig få later til å ta innover seg, at energi er en etterspurt vare som Norge har overskudd av. At prisen på denne varen går opp er en fordel for Norge fordi vi tjener mer penger på salg av denne dyre varen. Men staten/regjeringen ønsker å ta inn disse pengene som en slags bonusskatt istedenfor å gi norske strømkunder en fullverdig strømstøtte. Og de slipper unna med det fordi folk aksepterer de løgnaktige premissene som serveres. Denne tråden og dens tittel illustrerer dette, for løsningen er i virkeligheten svært enkel.

Når det snakkes om voldtekt, er det viktig å være klar over at dette er et veldig vidt begrep som i seg selv ikke sier noe særlig om hva som har skjedd og hvilke skader og traumer offeret har blitt påført. Dette illustreres godt her, hvor man har et «voldtektsoffer» som i lang tid etter hendelsen ikke har visst at hun ble voldtatt og ikke var klar over at hun var et offer. Hun er til og med uenig i at hun har blitt voldtatt. I den andre enden av skalaen har man overfallsvoldtekter av verste sort hvor offeret aldri blir seg selv igjen etterpå. Jeg sier ikke at det er noe galt med definisjonen eller med straffeloven, men det er greit å være klar over, siden mange mennesker later til å tenke på voldtekt som en veldig spesifikk handling, at det tvert imot er et veldig vidt og generelt begrep.

Det er en helt urealistisk (og uaktuell) problemstilling at en som er begavet nok til å løse kreftgåten skulle være ubegavet nok til å drite på sitt livsverk ved å plagiere andre i samme slengen. Spesielt i en slik sammenheng hvor det handler om liv og død for svært mange mennesker, er det helt avgjørende at man kan ha tillit til det arbeidet som er gjort, ellers kan det ta svært lang tid før en ev. revolusjonerende kreftbehandling blir anerkjent. En slik tillit oppnår man ikke gjennom plagiat. Det kan jo nevnes at en slik rapport må gjennom en fagfellevurdering før publisering. Du kan nok gå ut ifra at de som får jobben med å vurdere en så viktig rapport vil ta oppgaven svært alvorlig. Det å få navnet sitt på en slik rapport betyr svært mye og dette vil naturligvis forfatteren være klar over. Imidlertid bør alle være klar over at man i en slik publikasjon ikke nødvendigvis er underlagt reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. Som sagt en rekke ganger fra før: Å skrive en masteroppgave handler ikke om å produsere banebrytende forskningsresultater, det handler om å vise at man kan drive forskning på korrekt måte og dessuten demonstrere relevant fagkunnskap og dette gjøres i henhold til et spesifikt regelverk. De som gjør banebrytende oppdagelser innen forskning har allerede fullført utdannelsen sin, så fokuset er et helt annet både for forfatter og leser av en forskningsrapport sammenlignet med en masteroppgave. Og man er ikke underlagt det samme spesifikke regelverket (forskrift om studier og eksamen). Det er ganske eiendommelig hvor ofte det er nødvendig å påpeke dette.

Synes du det ser ut til at vi er enige om dette? Hva får deg til å tro det? Poenget er at 2+2=4 ikke er noe realistisk eksempel på noe man finner i forbindelse med et universitetsstudium. Å finne divergensen til et vektorfelt er noe alle matematikkstudenter lærer relativt tidlig i studiet og som blir prøvet på eksamen. Det er vanskelig å tenke seg at man kan ha doktorgrad i matematikk uten å vite dette. Du tenker på Suarez i 2010. I fotball har man et foreldet regelverk som egner seg for folk som spiller for å ha det moro, men som har klare svakheter på toppnivå hvor det gjelder å vinne for enhver pris. Eksempelet er dessverre totalt irrelevant og i språkøvelsen din ignorerer du av en eller annen grunn fullstendig at Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet eksplisitt definerer (i kapittel 9) hva som regnes som fusk eller forsøk på fusk. Det å presentere andres arbeid som sitt eget defineres som fusk i forskriften! Det er ganske påfallende hvordan du konsekvent viser en total mangel på evne til å forholde deg til denne forskriften. Alt du kommer med er ren synsing! Og så prøver du å legge tyngde til denne synsingen ved å utgi deg for å være doktor i matematikk. (som ikke vet hvordan man beregner divergensen til et vektorfelt?)

Så ifølge sunn fornuft, har det ingen betydning hvilke regler som gjelder ved en eksamen eller master? Sunn fornuft tilsier at det er synsingen til dr. lada1 som må legges til grunn? Tenk deg heller at det er snakk om en eksamen i matematikk hvor problemene er litt mer komplisert enn 2 + 2. La oss si at du får oppgitt vektorfeltet: B = (x - 2*cos(yz))i + (2+y/(1+z²))j - arctan(z)k og så blir du bedt om å beregne divergensen til B. Er det greit å stjele fra sidemannen da også? Vet du svaret forresten, dr. lada1?

Hva er det som har endret seg? Og hva er det som er vanskelig med kildebruk? Det nærmer seg 20 år siden jeg skrev min masteroppgave, men jeg husker godt at det fantes klare regler for kildebruk og jeg kan ikke se at de har endret seg noe. Jeg brukte et verktøy som het BibTeX som genererte en komplett referanseliste automatisk (jeg måtte selvsagt oppgi korrekt input, men det var ikke vanskelig). Det var ganske enkelt å sette seg inn i hvordan det fungerte og i dag tipper jeg det finnes enda enklere måter å gjøre det på. Og prinsippet er ganske enkelt og åpenbart: Når du siterer andre eller baserer deg direkte på andres arbeid, så må du vise til kilden. Resten må du skrive selv med egne ord basert på din egen kunnskap. Jeg forstår ikke hva som er vanskelig med det. Når det gjelder The Avatars eksempel: at det før var "vanlegare at ein til dømes siterte ting som ein har høyrt andre seie og då ikkje satt inn referanse sidan det ikkje fantes nokon skriftleg kjelde" så kan jeg ikke si noe om hvor vanlig dette var før, men min første tanke er at et sitat man ikke kan gjøre rede for opprinnelsen til ikke hører hjemme i en masteroppgave eller i noe annet arbeid, i hvert fall ikke i form av et sitat. Nå kan jo "ting man har hørt andre si" være så mangt. Hvis det er snakk om velkjent, ukontroversiell kunnskap som man har tilegnet seg ved å høre andre si det, så er det unødvendig å bruke sitat og det er unødvendig å henvise til en kilde. Da kan man fremstille det som sin egen kunnskap, fordi det er nettopp det det er. "Tingen" man har hørt andre si kan også være av en slik art at det må begrunnes på en eller annen måte og at det ikke blir riktig å fremstille det som egen kunnskap. Men i så fall er det en selvfølge (og har alltid vært det) at det ikke nytter å sitere uten å oppgi kilde. Poenget med å sitere er jo gjerne å backe opp f.eks. en påstand ved å vise til en autoritet som har fremsatt den.

Det du kommer med her er irrelevant og jeg skal prøve å illustrere hvorfor: Tenk deg en helt tradisjonell skriftlig eksamen hvor det sitter mange studenter i et eksamenslokale og løser eksamensoppgaver. Selv du er vel i stand til å innse at studenter som besvarer en skriftlig eksamen ikke driver med forskning. Se for deg at en student i dette eksamenslokalet blir tatt i å skrive av besvarelsen til en annen student. Det er ikke så viktig hvordan det gjøres eller hvordan det oppdages, men det går an å tenke seg at man på en eller annen måte greier å lese det sidemannen skriver og kopiere dette. Studenten blir altså tatt på fersk gjerning og betydelige deler av besvarelsen er identisk med sidemannens. Er du inneforstått med at dette er fusk og at studenten vil få sin eksamen annullert? Eller tror du at det hele blir et spørsmål om hvorvidt sidemannen synes det er greit at noen kopierte besvarelsen hans? Ev. om besvarelsen til sidemannen, som ble kopiert, inneholdt noe originalt innhold, og ikke bare trivielle tekster? For å være helt tydelig. Det er totalt irrelevant hva sidemannen synes og om teksten som ble kopiert er triviell eller ikke. Selve handlingen; å skrive av en annens besvarelse på en eksamen, er fusk og tilsier at man ikke skal få sensur.

Ikke mastergrad heller. Når man fortsatt tror at det å skrive en mastergrad handler om forskningsresultatene, er det ganske avslørende. Det er ganske usannsynlig at noen kan ha så høy utdannelse uten å forstå poenget med utdannelsen. Det er derimot meget nærliggende å tenke at et forummedlem som åpenbart elsker å komme med provoserende innlegg også kan finne det for godt å skryte på seg en oppdiktet utdannelse i et forsøk på å gjøre seg interessant. Men som jeg vel har bemerket før, spiller det ingen rolle på et anonymt forum hva man påberoper seg av utdannelse eller andre ting som tyder på at man har innsikt. Det eneste som betyr noe er hva man demonstrerer av innsikt og kunnskap og der har i hvert fall den selvutnevnte doktoren vist ganske tydelig hvordan det ligger an.

Jeg kan forstå rasjonalet bak en slik mening, men her snakker vi ikke om en deterministisk variabel, så det går ikke an å basere lovgivningen på "når fosteret ikke er levedyktig utenfor mors liv". Dette kan man ikke vite med sikkerhet. På helsenorge står det: Premature barn som fødes mellom uke 22 til 24 kan få alvorlige helseproblemer, og barn født før uke 23 overlever sjelden. Merk at det ikke står "aldri", det står "sjelden". Så hender det jo dessverre fremdeles at det oppstår komplikasjoner med barn født rundt termin slik at de ikke overlever. Det å bli født er noe av det farligste mange mennesker utsetter seg for hele livet. Det er altså aldri slik at man kan fastslå helt sikkert at barnet vil overleve. Så da vil kanskje mange tenke at grensen for abort burde gå der hvor det er sannsynlighetsovervekt for at fosteret overlever. Men dette vil blant annet avhenge av hvilken kompetanse og hvilket tilbud man har på det aktuelle fødestedet. Dette vil variere fra sted til sted og dessuten endre seg over tid og vil derfor heller ikke egne seg som grunnlag for lovgivningen. For ikke å snakke om de idiotene som velger å føde hjemme uten medisinsk personelle tilstede. Så her burde nok alle like godt akseptere først som sist at grensen for når abort skal tillates må defineres, den kan ikke baseres direkte på overlevelsesprognoser. En lov må være klar og entydig.

"Fusk" er et innarbeidet uttrykk i denne konteksten. "Fusk" betyr dessuten det samme som "juks".

Litt rar formulering. Det er bare når vi benytter kapasiteten fullt ut at vi ikke har prissmitte, dvs. prisen vil være utjevnet helt til eksportkapasiteten går i metning. Når det har skjedd, kan prisdifferansen i prinsippet bli ubegrenset høy. Markedet fungerer jo slik at man kjøper strømmen fra der hvor den er billigst og i den grad eksportkapasiteten tillater det, tilsier det at prisene utjevnes. Det er først når etterspørselen overstiger eksportkapasiteten at det oppstår prisdifferanser. En annen måte å se det på er at for å oppnå den situasjonen at eksportkapasiteten ikke utnyttes fullt ut, så må prisen være lik i begge ender.

Ja, det kostbare innholdet kommer fra deg. Men det vil ikke fremgå at innholdet er fra deg hvis jeg plukker av merkelappen og klistrer på en annen merkelapp hvor det står at gaven er fra meg.

Du må selvsagt få lov til å mene at språkbruk har null verdi, men du kan ikke ta det for gitt at resten av verden deler dine sære synspunkter og holdninger og legge dem til grunn. Når man skriver en vitenskapelig rapport, må man forholde seg til at det er obligatorisk med en egen teoridel som ofte blir et ganske langt kapittel. Her er det da snakk om kjent teori som allerede er formulert mange ganger av andre. Ut fra dine holdninger, kunne man sløyfet hele denne teoridelen, ev. bare kokt den ned til et lite avsnitt hvor man peker på andres beskrivelse av teorien. Og så må jeg atter en gang minne om at en masteroppgave er mest som en eksamen å regne, ikke bare en forskningsrapport. Så selv om man kan tenke seg tilfeller hvor det i en forskningsrapport ikke er nødvendig å gjøre rede for teorien med egne ord, så har ikke dette noen relevans til en masteroppgave fordi det å uttrykke noe med egne ord er den eneste måten man kan vise forståelse på. I rapporten til en forsker er det forskningsresultatene som har det primære fokuset, mens forskerens kompetanse ikke er opp til vurdering. I en masteroppgave er det omvendt. Ofte er resultatene ganske uinteressante og hele poenget er å vurdere kandidatens kompetanse. Og siden det er et eksplisitt krav at man uttrykker seg med egne ord i en master, nytter det heller ikke å prøve å argumentere med at man f.eks. kan bruke kunstig intelligens til å generere egne formuleringer. Og for å drepe enhver tvil, så vil det aldri være greit å kopiere lange passasjer fra andre og fremstille det som eget arbeid slik som Kjerkol har gjort. For å bruke din egen analogi, så blir det som å ta av merkelappene på andres julegaver og sette på dine egne merkelapper og skrive at gavene er fra deg, og på den måten ta æren for gaver som noen andre har kjøpt og pakket inn. Det er bare innholdet som betyr noe, ikke sant? Så når du gir julegaver, skriver du bare hvem de er til og ikke hvem de er fra?

Hva man påberoper seg av utdannelse og grader på et anonymt diskusjonsforum er i grunnen ganske uinteressant, det er bare innholdet i det man skriver og den forståelsen man ev. viser som betyr noe her. Hvis det viste seg at du hadde jukset deg til en doktorgrad, så skulle denne graden blitt annullert. Det kunne ganske sikkert fått alvorlige konsekvenser for din akademiske karriere, blant annet fordi det arbeidet man gjør i forbindelse med en doktorgrad i mye større utstrekning dreier seg om reell forskning enn hva man kan si om en masteroppgave. I en masteroppgave skal kandidaten vise at vedkommende har forstått hvordan forskning skal utføres og dokumenteres samtidig man respekterer andres åndsverk og selvsagt følger de reglene som gjelder for øvrig. For å bli akseptert som doktorgradsstudent må man allerede legge til grunn at kandidaten besitter disse kvalifikasjonene selv om dette selvsagt vurderes nærmere underveis. Jukser man her, og dette avsløres, så mister man den tilliten som man i stor utstrekning er avhengig av om man driver med forskning. Dessuten risikerer man jo å gjøre seg skyldig i lovbrudd, noe som også kan slå uheldig ut karrieremessig. Men dette er for det meste på siden av saken, for i Kjerkols tilfelle, er det ikke snakk om å få ruinert en akademisk karriere. Kjerkol har ingen akademisk karriere, hun er politiker. Det er ingen nemd som har bestemt at Kjerkol skal få sin karriere ruinert, de har bare bestemt at hun ikke kan få beholde mastergraden fordi hun ikke møter kravene som stilles. Kjerkols karriere avhenger imidlertid av tillit både hos velgerne og hos andre politikere. I tillegg er det slik i politikken at man er svært opptatt av omdømme og hvordan man fremstår. Støre vurderte det slik at Kjerkol ikke kunne fortsette som helseminister, men det skyldes ikke at hun ikke har en mastergrad. Det skyldes at hun ble tatt i fusk, og antakelig også at hun løy om dette offentlig og påstod at hun ikke hadde kopiert fra andre, bare brukt samme metode. Når man er avhengig av å bli stemt på av folk flest, er det klart at en slik juksesak, som hun til og med har blåst opp og gjort enda verre ved å ikke legge seg flat med en gang, vil anses å kunne være ganske uheldig. Kjerkols oppførsel etter at saken sprakk vil jeg tro kan ha virket minst like skadelig som selve juksingen. Hver gang hun nekter for hva som har skjedd, tenker folk at hun lyver. Og hver gang hun klager på vedtaket eller truer med søksmål, trekker hun oppmerksomhet mot denne negative saken samtidig som hun fremstår som en ordentlig dust.

Du har rett, totalt sett var det jevnt og Norge var til og med bedre. Jeg tenkte bare på de to kampene mellom Norge og Østerrike.

Jeg er ikke enig i at Norge var jevngode med Østerrike. Hjemmekampen var en ganske jevn kamp som vippet i Norges favør. Det var ikke ufortjent at Norge vant med ett mål, men hjemmefordelen er så stor at man man må se på begge oppgjørene og bortekampen var ren utklassing. Innbyrdes endte det 6 - 3 til Østerrike over to kamper og da er det ikke jevnt i mine øyne.

Enig i at Danmark, Sveits og Østerrike er blant de gunstigste motstanderne Norge kan trekke fra øverste nivå. Men jeg er redd folk er litt overoptimistiske med tanke på Norges sjanser. De to siste kampene har vært gode, men begge motstanderne var utenfor topp 50 på FIFA-rankingen. Det er bare en drøy måned siden Norge ble feid av banen av Østerrike som «bare» er ranket som nummer 23. Og en drøy måned før det igjen ble det bare 0-0 mot Kasakhstan, som har tapt alle de andre kampene. Når prestasjonen i 2 av 6 tellende kamper er på et så lavt nivå, er det egentlig ikke noe særlig grunn til optimisme, selv om Østerrike snublet mot Slovenia. Norge må heve bunnivået sitt betraktelig om det skal være håp om å spille mesterskap og selv om de skulle være heldige og kvalifisere seg til et mesterskap, trenger de enda mer flaks om de ikke vil ryke rett ut i gruppespillet for der er det stort sett lag på Østerrikes nivå og høyere som venter. På det nivået har Norge ganske lite å vise til av gode resultater.

Det er nok riktig at det i dag er lettere å oppdage tekstlikheter fordi man kan gjøre automatiske søk. Men hvor har du det fra at det å beskrive noe med egne ord kan anses som mulig plagiat? Selvsagt vil lettere omskriving kunne regnes som plagiat om det oppdages, men da må det være snakk om lange passasjer for at det skal kunne påvises og fastslås at det ikke dreier seg om tilfeldige likheter. Det er heller ikke slik at man må oppgi kilder for absolutt alt man skriver. Noen ganger er det naturlig/nødvendig å rettferdiggjøre en bestemt påstand eller et poeng/argument, og da kan man sitere (og selvfølgelig også referere på korrekt måte), men for det meste skriver man om ting som man selv kan så godt at man er i stand til å uttrykke det med egne ord, og som det dessuten er mening at man skal ha innabords. Her er det snakk om et studium, og da kan man gå ut ifra at veldig mye av det man lærer er kjent kunnskap og det er ikke noe i veien for å bruke den kjente kunnskapen man har lært og i så måte selv figurere som kilde. Et enkelt eksempel kan være at man omtaler Newtons andre lov, som sier at summen av kreftene som virker på et legeme er lik massen ganger akselerasjonen. Det er overflødig å referere til den forelesningen hvor du lærte dette, eller til fysikkboken hvor du har lest om det. Foreleseren/forfatteren du refererer til er uansett ikke den opprinnelige kilden, så det blir fort mye jobb med referanser om man skulle stilt slike krav. Du trenger heller ikke å sitere Newton selv fra Principia. Men det er naturlig å omtale det som Newtons andre lov og selv om denne er omtalt av tusenvis av mennesker gjennom hundrevis av år, og det derfor er nærmest utenkelig at det ikke er noen før deg som har uttrykt seg på nærmest identisk måte, er det ingen fare for å tatt for plagiat. Hvis du imidlertid kopierer et lengre avsnitt, stiller det seg ganske annerledes.

Jeg tror på mange måter det kan ha spilt positivt inn at Oscar Bobb var skadet, ellers er jeg redd Nusa ville fått mye mindre spilletid. Det lot lenge til å være opplest og vedtatt at Sørloth skulle være med i tillegg til Haaland., men med de defensive utfordringene Norge har, blir det vel vanskelig å få plass til alle disse og i mitt hode er det nå Sørloth og Bobb som må konkurrere om plassen på høyrekanten, så lenge Haaland og Nusa holder seg skadefrie.

Den første kampen med Ødegaard ute var ikke akkurat noen opptur; 1 - 5 mot Østerrike. De to siste kampene har gått veldig bra for Norge, men ikke glem at kvaliteten på motstanderne i disse kampene har vært så som så. Slovenia er nummer 52 på FIFA-rankingen. Kasakhstan er nummer 107. Den store oppturen her består i at Østerrike (nummer 23 på FIFA-rankingen) snublet hjemme mot Slovenia slik at Norge vant gruppen og det har ikke så mye med Ødegaard å gjøre.

Har det vært vanlig før? Å kopiere lengre avsnitt eller til og med nesten hele kapitler fra andre og utgi det som sitt eget arbeid? Jeg kan ikke tenke meg at det på noen måte har vært slik at kopiering av denne typen og i denne utstrekningen har vært verken vanlig eller akseptert før. Jeg vil for øvrig minne om Kjerkols egen reaksjon like etter at denne saken kom opp. Hun påstod da at hun ikke hadde kopiert tekst, bare brukt samme metode som i andre oppgaver. Dette har vist seg å være ren løgn, men det avslører jo at hun allerede da var inneforstått med at kopiering ikke var greit, ettersom hun tok seg bryet med å benekte at hun hadde kopiert. I ettertid har hun på beleilig vis "glemt" at kopiering ikke er greit og stiller seg uforstående til vedtakene om å annullere masteren hennes.

Mulig jeg misforstår deg, men problemet her var ikke for mye sitering, men fremstilling av andres tekst som sin egen. Nå har Kjerkol, etter at hun måtte gå av, greid å dra denne juksesaken gjennom mediene enda en gang og som de aller fleste hadde forutsett, kom Felles klagenemd til samme konklusjon som nemda ved Nord universitet, nemlig at Kjerkol har jukset og dermed får masteren sin annullert. Men hun har ennå ikke fått nok. Hun ønsker å gå enda flere runder selv om hun er dømt til å tape. Loven er altså slik at når man jukser og jukset blir avslørt, så blir masteren annullert. Og dette synes Kjerkol er vanskelig å forstå. Man kan jo spørre seg om hvor oppegående advokaten hennes er, som ikke greier å forklare sin klient et så enkelt prinsipp. Men problemet er kanskje at advokaten ikke tør/vil forklare Kjerkol at det hun har gjort faktisk er juks, men bare snakker henne etter munnen. Vedtakene hun har fått er imidlertid godt begrunnet, så det begynner å bli oppsiktsvekkende hvor lite Kjerkol forstår. Det er i seg selv vanskelig å se for seg at et så lite oppegående menneske, mentalt sett, kan tildeles en akademisk grad. Så er det jo slik at det finnes en mulighet for å slippe unna med juks hvis jukset ikke oppdages. Slikt kan jo være svært forvirrende for de stakkars juksemakerne.

Det skal mye til at det ikke skjer. Men man kan like gjerne skylde på kollapsen borte mot Østerrike. Med ettmålstap i Østerrike ville Norge og Østerrike stått likt på innbyrdes oppgjør og med lik total målforskjell før siste kamp. Da hadde det vært tilstrekkelig for Norge å slå Kasakhstan med flere mål enn Østerrike slår Slovenia med i siste kamp. Det ville gitt dem en realistisk sjanse for å vinne gruppen. Men nå er Norge avhengige av at Østerrike avgir poeng hjemme mot et vesentlig dårligere lag og selv om ingen ting er sikkert, er det ikke realistisk at Østerrike skal avgi poeng i den kampen.

Før du kan snakke med troverdighet om at det ikke er likhet for loven, må du først ta innover deg og reflektere over følgende: Nye lover og skjerpede straffer har generelt ikke tilbakevirkende kraft og det er derfor ikke slik at Kjerkols juksing i 2021 skal straffes med utgangspunkt i strafferammer som er vedtatt i ettertid. Det ble påpekt her at Kjerkol har vært med på å vedta en strengere lov og det betyr i så fall at studenter skal behandles strengere nå. I enkeltsaker kan det eksistere formildende omstendigheter og/eller forhold som tilsier at man avviker fra standard straff. Det er spesifikt nevnt ting som lang saksbehandlingstid og lang tid mellom opprinnelig sensur og omgjøring i ettertid. Før du kan vise til konkrete tilfeller av at studenter i samme situasjon som Kjerkol har blitt utestengt, kan du ikke hevde at det ikke er likhet for loven. Samme situasjon betyr i dette tilfellet at eksamen/oppgave ble avlagt mens de samme reglene gjaldt som da Kjerkol leverte sin masteroppgave, og at det har gått tilsvarende lang tid fra oppgaven ble godkjent frem til vedtaket ble omgjort. Hvis du ikke har noen slike eksempler, kan du ikke hevde at det ikke er likhet for loven i dette tilfellet. Hvis du er bekymret/oppgitt over at det ikke er likhet for loven, burde du fokusere på de tilfellene hvor du vet at dette faktisk er et problem, istedenfor å dikte opp nye.

Dette er en påstand som ikke har noe med denne tråden å gjøre. Kjerkols master ble annullert og Felles klagenemnd opprettholdt dette vedtaket. At hun ikke ble utestengt i tillegg er begrunnet i vedtaket fra Nord universitet og det finnes ingen holdepunkter for å påstå at det ikke er likhet for loven i så måte.