Minkowski

Så nå er du plutselig ikke opptatt av omfordeling lenger? Jeg regner med at du innser, når du får tenkt deg om, at de som eier en bolig/gårdsplass med vannbåren varme, i liten utstrekning kan sies å tilhøre den delen av befolkningen som i størst grad har behov for økonomisk støtte fra staten. I hvert fall hvis de har øknomiske muskler til å betale en betydelig del av investeringskostnaden knyttet til bergvarme, som nødvendigvis må bli på ganske mange titusener av kroner selv med en raus støtteordning.

https://www.nrk.no/norge/nytt-anslag_-staten-haver-vel-70-milliarder-ekstra-pa-strom-i-ar-1.16112738

Nei. I hvert fall ikke slik som nå, hvor strømstøtten ikke slår inn før den samlede kostnaden inkludert mva. og nettleie ligger rundt 3 ganger så høyt som det som har vært normal strømpris før. Som jeg har forsøkt å forklare deg før, er det ikke, har aldri vært, meningen at strømregningen skal brukes til omfordeling. Til det har vi et dertil egnet skattesystem som skal sørge for at folk bidrar etter evne og får etter behov. Strømregningen skal være overkommelig og forutsigbar. Det er i hvert fall ikke omfordelende. Her argumenterer du på to spor. Man kan godt ha meninger rundt hva man skal bruke penger på, men når du snakker om "midlene" i denne konteksten, er det snakk om økte inntekter som skyldes en dramatisk økning i strømprisen. Både for privatøkonomier og bedrifter er det lett å argumentere for at dette burde gå rett tilbake til strømkundene, nettopp for å oppnå den forutsigbarheten man er avhengig av for å drive et effektivt velferdssamfunn. Bergvarme er for ikke økonomisk lønnsomt for folk med et normalt energiforbruk, men Vogt-Lorentzen har kanskje vannbåren varme i oppkjørselen og på gårdsplassen og derfor så høyt energiforbruk at det lønner seg med en slik investering. Og dette mener du at fellesskapet skal være med å betale for?

https://www.vg.no/stromprisen/kommune/sandnes/ Ja, la oss justere for inflasjon: https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen Jeg plukker ut fire topper i strømprisgrafen: 21.03.2013, 14.01.2014, 19.01.2016 og 19.11.2024. Dato Pris (øre/kWh) KPI Justert pris (øre/kWh) 21.03.2013 42.51 95.4 60.11 14.01.2014 39.64 96.6 55.36 19.01.2016 44.10 101.5 59.01 19.11.2024 140.02 134.9 140.02 Vi kan også ta med gjennomsnittsprisen for hele 2023: Snittprisen i dag oppgis til 78,39 øre/kWh og hvis man sammenligner med i fjor, er den 59% lavere. Det tilsier at snittprisen i fjor var 132.86 øre/kWh. KPI i 2023 var 129,6, så justert pris blir 138.29 øre/kWh. Det er godt over dobbelt så høyt som maksprisene vi finner fra 2013-2016. Hva var det du sa igjen? Står du ved dette fremdeles? Har det alltid vært dyrt?

Det er jo en beundringsverdig holdning, men premisset kan jo diskuteres. Får du penger? Eller får du en rabatt? Det er stor forskjell på dette, for det som faktisk har skjedd er at statens inntekter har økt enormt som følge av høyere strømpris og så har man innført en ordning som reduserer disse ekstrainntektene noe. Dvs. at strømkundene har fått dyrere strøm, men ikke fullt så mye dyrere som den ville vært uten strømstøtte. Du har ikke fått penger, tvert imot! (Med mindre du var blant dem som hadde inngått fastprisavtale før prisene steg og fikk mer i strømstøtte enn du betalte for strømmen.) Det jeg synes er idiotisk er at man har innført strømstøtte med flere unødvendige og urimelige begrensninger. Strømstøtten kunne/burde gjelde alle strømkunder overalt i Norge. Innslagspunktet som i dag er 73 øre/kWh ekskl. mva. kunne/burde vært satt mye lavere, f.eks. 25 øre/kWh ekskl. mva. Og støttesatsen som i dag er 90% kunne/burde vært så høy at man aldri kom opp i mer enn f.eks. 1 kr/kWh inkl. mva. Ev. kunne man fortsatt beholdt støttesatsen på 90%, men innført et nytt trinn i strømstøtten på 100% som slo inn ved 80 øre/kWh ekskl. mva. Med en slik støtteordning, ville staten fremdeles tjent mange milliarder kroner mer netto enn før prisene begynte å løpe løpsk for rundt 3 år siden. Og man kunne fortsatt styrt eksport/import som vanlig ved å skru prisen opp og ned uten å tenke på norske strømkunder. Man kunne til og med fortsatt med å øke overføringskapasiteten til landene rundt oss og sikret store fremtidige inntekter på den måten. Vi er jo i den heldige posisjonen at vi kan regulere vår egen strømproduksjon og kjøpe strøm når den er billig og selge når den er dyr. Dette har mer å si enn mange er klar over. I 2023 var netto eksport fra Norge på 17.3 TWh. Men den totale eksporten var på 30.4 TWh, mens vi importerte 13.1 TWh. Poenget her er at når vi importerer, så er prisen lav og når vi eksporterer, så er prisen høy. Så vi kan tjene store penger selv med 0 eller sågar negativ eksport. Dette er noe vi burde utnytte og som alle vil tjene på totalt sett, inkludert dem vi utveksler kraft med. Men det er en betingelse og det er at strømkundene i Norge kompenseres for økt pris. Dette kan gjøres på flere måter, og strømstøtte er en av dem, men satsene må settes slik at man oppnår en ordentlig kompensasjon, ikke bare en halvveis god kompensasjon som vi har i dag.

Strømstøtten virker umiddelbart og hjelper folk med å håndtere økte kostnader akkurat når de trenger det. Tiltakene du nevner vil i mange tilfeller ta flere år å gjennomføre og "return of investment" ligger ytterligere mange år frem i tid.

Du har nok rett i at det kan være mulig å kamuflere juks slik at sløve sensorer ikke oppdaget det. Kjerkols oppgave ble jo akseptert og fikk sågar toppkarakter av sløve sensorer. Men det later til at du tror at dette betyr at det er akseptabelt å jukse. Er det det du mener? At juks er akseptabelt? Jeg kan jo avsløre at det er slik du oppfattes. Slik jeg tolker det du skriver, resonnerer du omtrent som dette: Hvis to uavhengige personer, A og B, jukser ved å kopiere fra andre, og person A kamuflerer jukset ved hjelp av kunstig intelligens, mens person B ikke gjør noe forsøk på å kamuflere jukset, så er det en sjanse for at person A slipper unna, mens person B blir avslørt. Og da skal man frifinne person B fordi vedkommende hypotetisk sett kunne gjort som person A og sluppet unna. Det virker som om det må være slik du tenker dersom du mener at det du kommer med er relevant. La meg da få prøve å korrigere deg: Det er ikke slik verden fungerer. Når man avslører juks, så forholder man seg til at det har blitt jukset, helt uavhengig av hva som kunne blitt gjort for å kamuflere juksingen. Det er altså slik at man forskjellsbehandler juksere i den forstand at juksere som avsløres blir slått ned på, mens juksere som lykkes med å skjule juksingen ikke slås ned på. Kjerkol tilhører den første kategorien. Hun har jukset og hun har blitt avslørt. Dette ble derfor slått ned på og hun fikk oppgaven sin annullert. Siden hun slapp utestengelse har hun egentlig ikke fått noen straff, hun har bare mistet den belønningen hun fikk på feilaktig grunnlag da hun ble tildelt toppkarakter og mastergrad. Så har hun selvsagt fått smake på konsekvensene og blant annet blitt avsatt som minister, men her snakker vi om masteroppgaven hennes, så det er en annen sak. De titalls innleggene du har skrevet her om at man kan skjule juks ved bruk av kunstig intelligens er altså helt irrelevant. Det er i samme gate som å si at en morder som er avslørt ikke burde straffeforfølges fordi han kunne gjort tiltak som gjorde det vanskelig å oppklare mordet. Han kunne skjult liket, kvittet seg med mordvåpenet, fjernet DNA-spor, skaffet seg falske alibier, etc.

Nei, det er ikke det jeg skriver og det er heller ikke det jeg mener. Jeg foreslår at du forholder deg til det jeg skriver. Videre foreslår jeg at du prøver å sette deg bedre inn i hvordan dette fungerer før du uttaler deg. Norsk årlig kraftproduksjon ligger på rundt 150 TWh. Årlig netto eksport er i størrelsesorden 10% av dette. I 2023 var strømforbruket til norske husholdninger på 38.1 TWh og netto eksport var 17.3 TWh samme år. Sør-Norge er koblet til England, Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige med overføringskapasiteter på henholdsvis 1400 MW, 700 MW, 1400 MW, 1700 MW og 2145 MW. Maksimal eksportkapasitet over et år blir dermed drøyt 64 TWh, altså mye høyere enn kraftoverskuddet vårt. I dette perspektivet, tror du virkelig at etterisolering og varmepumper kan utgjøre noen signifikant forskjell med tanke på å få forbruket/etterspørselen så lav at det vil føre til redusert strømpris for alle? I så fall vil jeg be deg redegjøre for dette. Og for den saks skyld: Selv om energisparing skulle medføre lavere strømpris, vil det fremdeles være slik at de som har råd til slike investeringer bidrar mindre til skoler og aldershjem enn dem som ikke har råd til slike investeringer, stikk i strid med grunnleggende prinsipper for hvordan en velferdsstat finansieres.

Hvilke land sammenligner du med her? Hvor kan man få en iPhone 29% billigere enn i Norge?

Det er ikke riktig. Norsk strøm er etterspurt utenfor landets grenser, det er jo utgangspunktet her. Alle sparetiltak vi gjør i Norge, fører bare til økt eksport så lenge det er snakk om marginale tiltak som å etterisolere bolig eller installere varmepumpe. Dette har selvsagt mye å si for den enkeltes strømregning, men i Norges energiregnskap er det en dråpe i havet.

Ja, som resten av innlegget var også dette sarkastisk ment. Dette er ikke sarkastisk ment: Du betaler ikke for arrogante tyskere, du betaler for arrogante nordmenn. Og det gjør tyskerne også. De pengene du betaler over strømregningen havner ikke Tyskland! Norge har en vare som tyskerne er villige til å betale en høy pris for og derfor settes prisen på denne varen høyt for alle. De arrogante nordmennene gir deg riktig nok en rabatt som tyskerne ikke får i form av strømstøtte, men de har aktivt sørget for at denne rabatten er mye mindre enn den kunne vært og burde vært. De justerte sågar opp innslagspunktet for et år siden for å gjøre rabatten litt mindre. Og alt dette slipper de arrogante nordmennene for det meste unna med fordi folk er mye mer opptatt av avsporinger som ACER, utenlandskabler, feilslått energipolitikk i Tyskland, krigen i Ukraina og en masse andre ting som drar fokus bort fra det enkle faktum at det er norske politikere som bestemmer satsene i strømstøtten. Nå slår den inn ved 73 øre/kWh. Dette tallet kunne med et pennestrøk vært satt til f.eks 20 øre/kWh. 90% kunne blitt satt til 99.9%. Begge disse satsene har blitt endret på siden strømstøtten ble introdusert. Men man har med åpne øyne sørget for å gjøre strømstøtten utilstrekkelig for å grafse til seg mer penger. Igjen; arrogante nordmenn, ikke tyskere.

Og slik burde det absolutt ikke være. Dette skal finansieres gjennom det progressive skattesystemet hvor de som har best råd betaler mest og de som har dårligst råd betaler minst. Nå blir det heller omvendt, slik at de som har råd til ny bolig og de som har råd til å bytte ut vinduer, installere varmepumpe og etterisolere, bidrar mye mindre til skoler og aldershjem over strømregningen enn dem som bor i gamle, dårlig isolerte boliger fordi de ikke har råd til noe nytt. Dette er tvers igjennom usosial politikk.

Når vi er inne på sarkasme, så kan vi jo ta med f.eks. at gratis helsevesen er en stor utgiftspost som vi burde kvitte oss med. La pasientene betale for sykdommen sin. Det er jo selvpåført enten gjennom usunn livsstil eller uvøren oppførsel. Og hva med utdannelse? Hvorfor skal dette være gratis? La oss heller melke disse kunnskapstørste studentene og deres foreldre for alt de er verdt slik som de gjør i siviliserte land. Og vannet i springen? Hvorfor skal det være så vanvittig billig her når det er vannmangel andre steder i verden? 20 kr/m³ er jo ingen ting. Det burde være minst 100 ganger så dyrt. En så verdifull og viktig vare må man sørge for å utnytte profittpotensialet til. Det blir helt feil å gi dette nesten gratis til nordmenn, når det finnes millioner av fattige mennesker som er villige til å betale dyrt for dette produktet.

En strømstøtte som dekker alle strømkunder i Norge vil kunne eliminere prissmitten. Årsaken til at det ikke blir slik er at staten heller vil beholde disse pengene. I fjor en gang hørte jeg en radiodebatt hvor Gerd-Liv Valla påpekte dette overfor en AP-politiker. Hun sa at statens inntektsøkning som følge av økte strømpriser var på rundt 80 milliarder, mens strømstøtten totalt sett bare utgjorde 40 milliarder. (Jeg skal ikke sverge på at tallene, er helt nøyaktige, men jeg husker dem sånn omtrent.) Det betyr at staten plutselig begynte å ta inn 40 milliarder ekstra fra strømkundene og Valla mente at dette var feil. Disse pengene burde dirigeres tilbake til strømkundene. Svaret fra AP-politikeren var at det ville få konsekvenser for velferdstilbud, skoler, eldreomsorg etc. Gerd-Liv Valla, som jeg ikke kan huske å vært så enig med noen gang, påpekte da at dette er utgiftsposter som skal dekkes av det progressive skattesystemet fordi skatten (i hvert fall i stor grad) tar utgangspunkt i skatteyterens betalingsevne. Dette er ikke tilfellet for en strømforbruker. Én ting er at AP-politikeren ble svar skyldig da dette ble påpekt, men hele situasjonen viser jo nøyaktig hvorfor man har valgt å innføre og beholde dette systemet uten å ha en fullgod støtteordning. Man ville ha mer penger. Så enkelt er det. Som tidligere nevnt er energi en etterspurt vare som Norge har overskudd på. Men frem til ganske nylig har denne varen blitt solgt forholdsvis billig i Norge. Det er klart at de som får inntektene for strømsalg har en interesse av at prisen går opp. Hvem er det som får inntektene? For det aller meste er kraftproduksjonen i Norge statlig eller kommunalt eiet. Med andre ord: De som bestemmer hvordan norsk energi og strømproduksjon skal forvaltes er de samme som nå tjener penger på høye strømpriser. Det er hele forklaringen. Det sies at norsk vannkraft eies av folket, men dette viser seg å være ganske tomme ord. La meg til slutt få bemerke at det å etablere utenlandskabler er rasjonelt og fornuftig både teknisk og økonomisk. Norge tjener penger på dette og den variable kraftproduksjonen blir balansert av norsk regulerbar kraft. Det eneste problemet her er at myndighetene nekter å fordele inntektene fra kraftutvekslingen tilbake til strømkundene i Norge. Dessverre slipper de i stor grad unna med det fordi folk flest tror på bortforklaringene som serveres. Når man snakker om å ikke fornye to av utenlandskablene til Danmark fordi man synes strømprisen i Norge har blitt for høy, ser man helt bort fra det enkle faktum at Norge tjener penger på disse kablene, men at disse pengene handler hos strømprodusentene og bare i liten grad fordeles tilbake til strømkundene i Norge.

Jeg er skuffet over at så mange, nærmest alle, aksepterer disse falske premissene som kommer fra blant andre energiministeren. Strømstøtten kunne slått inn tidligere. Istedenfor 73 øre, kunne den slått inn på f.eks. 30 øre. Og istedenfor 90% kunne den vært 99.9% ev. 100% altså makspris. Og strømstøtten trenger ikke å være midlertidig, dvs. den kan gjøres midlertidig på ubestemt tid. Og strømstøtten trenger ikke å begrenses til private husholdninger, den kunne omfattet alle strømkunder i Norge. Og totalkostnaden for det norske folk vil ikke gå ned om vi kutter kablene til Danmark, de vil gå opp. Faktum er, som jeg har påpekt før, men som veldig få later til å ta innover seg, at energi er en etterspurt vare som Norge har overskudd av. At prisen på denne varen går opp er en fordel for Norge fordi vi tjener mer penger på salg av denne dyre varen. Men staten/regjeringen ønsker å ta inn disse pengene som en slags bonusskatt istedenfor å gi norske strømkunder en fullverdig strømstøtte. Og de slipper unna med det fordi folk aksepterer de løgnaktige premissene som serveres. Denne tråden og dens tittel illustrerer dette, for løsningen er i virkeligheten svært enkel.

Når det snakkes om voldtekt, er det viktig å være klar over at dette er et veldig vidt begrep som i seg selv ikke sier noe særlig om hva som har skjedd og hvilke skader og traumer offeret har blitt påført. Dette illustreres godt her, hvor man har et «voldtektsoffer» som i lang tid etter hendelsen ikke har visst at hun ble voldtatt og ikke var klar over at hun var et offer. Hun er til og med uenig i at hun har blitt voldtatt. I den andre enden av skalaen har man overfallsvoldtekter av verste sort hvor offeret aldri blir seg selv igjen etterpå. Jeg sier ikke at det er noe galt med definisjonen eller med straffeloven, men det er greit å være klar over, siden mange mennesker later til å tenke på voldtekt som en veldig spesifikk handling, at det tvert imot er et veldig vidt og generelt begrep.

Det er en helt urealistisk (og uaktuell) problemstilling at en som er begavet nok til å løse kreftgåten skulle være ubegavet nok til å drite på sitt livsverk ved å plagiere andre i samme slengen. Spesielt i en slik sammenheng hvor det handler om liv og død for svært mange mennesker, er det helt avgjørende at man kan ha tillit til det arbeidet som er gjort, ellers kan det ta svært lang tid før en ev. revolusjonerende kreftbehandling blir anerkjent. En slik tillit oppnår man ikke gjennom plagiat. Det kan jo nevnes at en slik rapport må gjennom en fagfellevurdering før publisering. Du kan nok gå ut ifra at de som får jobben med å vurdere en så viktig rapport vil ta oppgaven svært alvorlig. Det å få navnet sitt på en slik rapport betyr svært mye og dette vil naturligvis forfatteren være klar over. Imidlertid bør alle være klar over at man i en slik publikasjon ikke nødvendigvis er underlagt reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. Som sagt en rekke ganger fra før: Å skrive en masteroppgave handler ikke om å produsere banebrytende forskningsresultater, det handler om å vise at man kan drive forskning på korrekt måte og dessuten demonstrere relevant fagkunnskap og dette gjøres i henhold til et spesifikt regelverk. De som gjør banebrytende oppdagelser innen forskning har allerede fullført utdannelsen sin, så fokuset er et helt annet både for forfatter og leser av en forskningsrapport sammenlignet med en masteroppgave. Og man er ikke underlagt det samme spesifikke regelverket (forskrift om studier og eksamen). Det er ganske eiendommelig hvor ofte det er nødvendig å påpeke dette.

Synes du det ser ut til at vi er enige om dette? Hva får deg til å tro det? Poenget er at 2+2=4 ikke er noe realistisk eksempel på noe man finner i forbindelse med et universitetsstudium. Å finne divergensen til et vektorfelt er noe alle matematikkstudenter lærer relativt tidlig i studiet og som blir prøvet på eksamen. Det er vanskelig å tenke seg at man kan ha doktorgrad i matematikk uten å vite dette. Du tenker på Suarez i 2010. I fotball har man et foreldet regelverk som egner seg for folk som spiller for å ha det moro, men som har klare svakheter på toppnivå hvor det gjelder å vinne for enhver pris. Eksempelet er dessverre totalt irrelevant og i språkøvelsen din ignorerer du av en eller annen grunn fullstendig at Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet eksplisitt definerer (i kapittel 9) hva som regnes som fusk eller forsøk på fusk. Det å presentere andres arbeid som sitt eget defineres som fusk i forskriften! Det er ganske påfallende hvordan du konsekvent viser en total mangel på evne til å forholde deg til denne forskriften. Alt du kommer med er ren synsing! Og så prøver du å legge tyngde til denne synsingen ved å utgi deg for å være doktor i matematikk. (som ikke vet hvordan man beregner divergensen til et vektorfelt?)

Så ifølge sunn fornuft, har det ingen betydning hvilke regler som gjelder ved en eksamen eller master? Sunn fornuft tilsier at det er synsingen til dr. lada1 som må legges til grunn? Tenk deg heller at det er snakk om en eksamen i matematikk hvor problemene er litt mer komplisert enn 2 + 2. La oss si at du får oppgitt vektorfeltet: B = (x - 2*cos(yz))i + (2+y/(1+z²))j - arctan(z)k og så blir du bedt om å beregne divergensen til B. Er det greit å stjele fra sidemannen da også? Vet du svaret forresten, dr. lada1?

Hva er det som har endret seg? Og hva er det som er vanskelig med kildebruk? Det nærmer seg 20 år siden jeg skrev min masteroppgave, men jeg husker godt at det fantes klare regler for kildebruk og jeg kan ikke se at de har endret seg noe. Jeg brukte et verktøy som het BibTeX som genererte en komplett referanseliste automatisk (jeg måtte selvsagt oppgi korrekt input, men det var ikke vanskelig). Det var ganske enkelt å sette seg inn i hvordan det fungerte og i dag tipper jeg det finnes enda enklere måter å gjøre det på. Og prinsippet er ganske enkelt og åpenbart: Når du siterer andre eller baserer deg direkte på andres arbeid, så må du vise til kilden. Resten må du skrive selv med egne ord basert på din egen kunnskap. Jeg forstår ikke hva som er vanskelig med det. Når det gjelder The Avatars eksempel: at det før var "vanlegare at ein til dømes siterte ting som ein har høyrt andre seie og då ikkje satt inn referanse sidan det ikkje fantes nokon skriftleg kjelde" så kan jeg ikke si noe om hvor vanlig dette var før, men min første tanke er at et sitat man ikke kan gjøre rede for opprinnelsen til ikke hører hjemme i en masteroppgave eller i noe annet arbeid, i hvert fall ikke i form av et sitat. Nå kan jo "ting man har hørt andre si" være så mangt. Hvis det er snakk om velkjent, ukontroversiell kunnskap som man har tilegnet seg ved å høre andre si det, så er det unødvendig å bruke sitat og det er unødvendig å henvise til en kilde. Da kan man fremstille det som sin egen kunnskap, fordi det er nettopp det det er. "Tingen" man har hørt andre si kan også være av en slik art at det må begrunnes på en eller annen måte og at det ikke blir riktig å fremstille det som egen kunnskap. Men i så fall er det en selvfølge (og har alltid vært det) at det ikke nytter å sitere uten å oppgi kilde. Poenget med å sitere er jo gjerne å backe opp f.eks. en påstand ved å vise til en autoritet som har fremsatt den.

Det du kommer med her er irrelevant og jeg skal prøve å illustrere hvorfor: Tenk deg en helt tradisjonell skriftlig eksamen hvor det sitter mange studenter i et eksamenslokale og løser eksamensoppgaver. Selv du er vel i stand til å innse at studenter som besvarer en skriftlig eksamen ikke driver med forskning. Se for deg at en student i dette eksamenslokalet blir tatt i å skrive av besvarelsen til en annen student. Det er ikke så viktig hvordan det gjøres eller hvordan det oppdages, men det går an å tenke seg at man på en eller annen måte greier å lese det sidemannen skriver og kopiere dette. Studenten blir altså tatt på fersk gjerning og betydelige deler av besvarelsen er identisk med sidemannens. Er du inneforstått med at dette er fusk og at studenten vil få sin eksamen annullert? Eller tror du at det hele blir et spørsmål om hvorvidt sidemannen synes det er greit at noen kopierte besvarelsen hans? Ev. om besvarelsen til sidemannen, som ble kopiert, inneholdt noe originalt innhold, og ikke bare trivielle tekster? For å være helt tydelig. Det er totalt irrelevant hva sidemannen synes og om teksten som ble kopiert er triviell eller ikke. Selve handlingen; å skrive av en annens besvarelse på en eksamen, er fusk og tilsier at man ikke skal få sensur.

Ikke mastergrad heller. Når man fortsatt tror at det å skrive en mastergrad handler om forskningsresultatene, er det ganske avslørende. Det er ganske usannsynlig at noen kan ha så høy utdannelse uten å forstå poenget med utdannelsen. Det er derimot meget nærliggende å tenke at et forummedlem som åpenbart elsker å komme med provoserende innlegg også kan finne det for godt å skryte på seg en oppdiktet utdannelse i et forsøk på å gjøre seg interessant. Men som jeg vel har bemerket før, spiller det ingen rolle på et anonymt forum hva man påberoper seg av utdannelse eller andre ting som tyder på at man har innsikt. Det eneste som betyr noe er hva man demonstrerer av innsikt og kunnskap og der har i hvert fall den selvutnevnte doktoren vist ganske tydelig hvordan det ligger an.

Jeg kan forstå rasjonalet bak en slik mening, men her snakker vi ikke om en deterministisk variabel, så det går ikke an å basere lovgivningen på "når fosteret ikke er levedyktig utenfor mors liv". Dette kan man ikke vite med sikkerhet. På helsenorge står det: Premature barn som fødes mellom uke 22 til 24 kan få alvorlige helseproblemer, og barn født før uke 23 overlever sjelden. Merk at det ikke står "aldri", det står "sjelden". Så hender det jo dessverre fremdeles at det oppstår komplikasjoner med barn født rundt termin slik at de ikke overlever. Det å bli født er noe av det farligste mange mennesker utsetter seg for hele livet. Det er altså aldri slik at man kan fastslå helt sikkert at barnet vil overleve. Så da vil kanskje mange tenke at grensen for abort burde gå der hvor det er sannsynlighetsovervekt for at fosteret overlever. Men dette vil blant annet avhenge av hvilken kompetanse og hvilket tilbud man har på det aktuelle fødestedet. Dette vil variere fra sted til sted og dessuten endre seg over tid og vil derfor heller ikke egne seg som grunnlag for lovgivningen. For ikke å snakke om de idiotene som velger å føde hjemme uten medisinsk personelle tilstede. Så her burde nok alle like godt akseptere først som sist at grensen for når abort skal tillates må defineres, den kan ikke baseres direkte på overlevelsesprognoser. En lov må være klar og entydig.

"Fusk" er et innarbeidet uttrykk i denne konteksten. "Fusk" betyr dessuten det samme som "juks".

Litt rar formulering. Det er bare når vi benytter kapasiteten fullt ut at vi ikke har prissmitte, dvs. prisen vil være utjevnet helt til eksportkapasiteten går i metning. Når det har skjedd, kan prisdifferansen i prinsippet bli ubegrenset høy. Markedet fungerer jo slik at man kjøper strømmen fra der hvor den er billigst og i den grad eksportkapasiteten tillater det, tilsier det at prisene utjevnes. Det er først når etterspørselen overstiger eksportkapasiteten at det oppstår prisdifferanser. En annen måte å se det på er at for å oppnå den situasjonen at eksportkapasiteten ikke utnyttes fullt ut, så må prisen være lik i begge ender.