Minkowski

Jeg kan ikke se noe som tyder på at studenter noen sinne blir tatt i fusk bare som et resultat av uheldige omstendingheter. Jeg regner det da ikke som en "uheldig omstendighet" at studenten ikke har satt seg inn i hvilke regler som gjelder. Det er jo det aller første man må gjøre, nærmest uansett hvilken oppgave man har tatt på seg, å sette seg inn i hvilke krav som stilles. Bevisst fusk i Kjerkols tilfelle innebærer at hun utførte de ulovlige handlingene bevisst. I hvilken utstrekning hun var klar over at disse handlingene var ulovlige kan man bare spekulere i, men det spiller ingen rolle i vurderingen av masteroppgaven hennes.

Ja, det er et morsomt eksempel. En vanlig måte å bevise Pytagoras' læresetning på, er å tegne opp et kvadrat med sidelengder a+b. Så deler man opp dette kvadratet slik at det oppstår to mindre kvadrater i to motsatte hjørner av det opprinnelige kvadratet, slik at det f.eks. nederst til venstre er et kvadrat med sidelengder a og øverst til høyre er et kvadrat med sidelendger b. Det vil da gjenstå to områder innenfor det opprinnelige kvadratet som er utenfor de to mindre kvadratene. Dette vil være et rektangel i hjørent øverst til venstre og et rektangel nederst til høyre. Disse to rektanglene har sidelengder a og b. Så deler man hvert av de to rektanglene diagonalt slik at det blir bestående av to rettvinklede trekanter med kateter a og b og hypotenus c. Figuren består da av 4 slike rettvinklede trekanter, ett kvadrat med sidelengder a og ett kvadrat med sidelengder b som til sammen utgjør kvadratet med sidelengder a+b. Så kan man f.eks. fargelegge trekantene med hver sin farge slik at man holder styr på dem og modifisere figuren ved å flytte (ev. speile to av dem, hvis man ikke har tenkt fremover da man delte opp rektanglene) dem slik at de står med den rette vinkelen i hvert sitt hjørne av det opprinnelige kvadratet og slik at hypotenusene deres danner et nytt kvadrat med sidelengder c. Hvis man nå ser på det samlede arealet som ikke er fargelagt, fremgår det at arealet av kvadratet med sidelengde c er lik summen av arealene av kvadratet med sidelengde a og kvadratet med sidelengde b, altså: a² + b² = c² Dette beviset er det mange som har beskrevet før meg, men jeg har ikke skrevet av noen av dem, jeg har formulert det selv og bare basert meg på det jeg hadde i eget hode fra før. Jeg har altså ikke skrevet av fra en bok eller nettside selv om du vil finne samme fremgangsmåte på flere slike steder. Vær så god å kjøre plagiatkontroll og arrester meg hvis du finner tekstlikheter.

Det er nettopp derfor det etter nemdas oppfatning ikke er noe i veien for å vurdere Kjerkols oppgave på nytt. Hun slapp unna i første omgang da det ble tatt stikkprøver, men nå sitter man med ny informasjon på bordet, for nå har man identifisert en masse tekstlikhet blant annet med tidligere masteroppgaver som gir grunnlag for å vurdere saken på nytt. Det ligger åpenbart mye mer informasjon i de 125 tekstlikhetene som VG har beskrevet, enn i tallet 19% (altså andelen tekstlikhet) som er det Kjerkols advokat later som er den eneste informasjonen man baserer seg på, og som var kjent fra før. Da Kjerkols oppgave ble vurdert og fikk karakteren B, og da hun etter muntlig presentasjon ble satt opp til karakteren A, antar jeg at man ikke kjente til at Kjerkol hadde kopiert nesten hele kapittel 4 fra en annen masteroppgave og at hun i en oppsummering av hva informantenes oppfatninger innebar, hadde kopiert et helt avsnitt fra en annen masteroppgave. Dette vet jeg riktig nok ikke, men jeg finner det svært usannsynlig at de som vurderte oppgaven og endte med å gi toppkarakter, kan ha kjent til all kopieringen som forelå i oppgaven. Til og med Klemsdal, som har gått ganske langt i å forsvare Kjerkol, har sagt at dette omfanget av kopiering i beste fall bør gi karaktertrekk: https://www.khrono.no/vurderte-kjerkols-oppgave-og-kom-til-en-annen-konklusjon-enn-nemnda/865629

Nei, det er her du tar feil. Hvis du formulerer deg med egne ord, kan det gjerne oppstå en del tekstlikhet i slike sammenhenger, rett og slett fordi det er så mange som har formulert det samme før, men det er ikke det samme som ren avskrift. Det er faktisk noe helt annet og i eksamenssammenheng er forskjellen enorm mellom å vise at man har forstått konseptet ved å formulere det med egne ord, og å kopiere noe som andre har skrevet. Det siste krever ingen forståelse og dette har nok blitt vektlagt i forbindelse med utformingen av regelverket som gjelder for de ulike utdanningsinstitusjonene.

Her er det faktisk både relevant og nyttig å vise til Klemsdals distinksjon mellom plagiat av generelt meningsinnhold og plagiat av unikt meningsinnhold. Hvis du oversetter en roman fra engelsk til norsk, før denne romanen har blitt utgitt på norsk av rettighetshaverne, og så prøver å utgi denne romanen som din egen, er det snakk om plagiat av unikt meningsinnhold. Det er altså ikke formuleringene i seg selv det er noe galt med, men meningsinnholdet. Hvis det er snakk om plagiat av generelt meningsinnhold, er det ikke selve meningsinnholdet som er viktig, men måten det er formulert på. Et eksempel på slik plagiat kan være en lærebok i matematikk for grunnskolen. Meningsinnholdet i en slik lærebok har vært allment kjent i hundrevis av år, men man finner stadig på nye måter å fremstille det samme meningsinnholdet på og det er åpenbart ikke akseptabelt å plagiere dette. Men det er helt greit å formulere selv hvordan man utnytter posisjonssystemet ved summering av flersifrede tall, til tross for at det samme meningsinnholdet finnes fra før i eldre lærebøker. Hvis du derimot skriver en lærebok i matematikk og det viser seg at du har kopiert kapittelet om multiplikasjon fra en annen lærebok, så får du problemer. Du vil ikke komme noen vei med å vise til at det er «godt kjente ting» og at betydningen av det du skriver allerede har blitt uttrykt fra før mange ganger på alle mulige språk. Så har vi til slutt dette med at en masteroppgave er noe man må skrive selv fordi den skal vurderes i forbindelse med tildeling av mastergrad. Da gjelder det enda flere regler som man må forholde seg til.

Jeg forstår meg ærlig talt ikke på Klemsdal: https://www.nrk.no/nordland/behandlet-kjerkol-saken-pa-vegne-av-nord-_-na-mener-professoren-kjerkol-gjor-rett-i-a-anke-1.16868358 Det er veldig lett å forholde seg til at plagiat er å utgi andres verk som sitt eget, akkurat som at tyveri er å tilegne seg andres eiendom som sin egen. Det er ikke slik at man må vurdere hva det er som er stjålet for å kalle det tyveri, men det kan ha betydning for straffeutmålingen. Jeg kan ikke fatte hva Klemsdal ønsker å oppnå ved å modifisere begrepet plagiat. Han mener at plagiat forutsetter at det man har stjålet er et unikt uttrykk, men han har ikke kommet med noen presis definisjon av "unikt uttrykk". Et enkelt ord er åpenbart ikke et unikt uttrykk. To ord etter hverandre er nok heller ikke unikt, f.eks. "det er". En hel setning trenger heller ikke å være et unikt uttryk, men kan være det. To setninger etter hverandre vil nok i mange tilfeller kunne sies å være et unikt uttrykk og hele avsnitt må i hvert fall være det. Et helt kapittel i en masteroppgave må nødvendigvis kunne kalles et unikt uttrykk, skulle man tro. Men Klemsdal mener tydeligvis ikke det. Han sier i hvert fall at han er i tvil. Spesielt med tanke på studentenes rettssikkerhet og hensynet til sårbare studenter som har handlet i god tro, vil det være skadelig med en slik tåkelegging av hva som er plagiat og ikke. Man kan tenke seg en student som kopierer fra andre i bacheloroppgaven og premieres med gode karakterer. Så er det tid for masteroppgaven og igjen kopierer studenten fra andre. Men denne gangen finner plutselig sensor ut at teksten som er kopiert er et "unikt uttrykk" og studentens oppgave underkjennes og studenten utestenges i et år. Hvorfor ønsker Klemsdal en slik situasjon og hvordan mener han at det er bedre enn dagens klare og tydelige definisjon av plagiat? (At Klemsdal ikke vil forholde seg til denne definisjonen betyr ikke at den ikke er klar og tydelig.) For øvrig stiller jeg med uforstående til at man ikke kan leve med krav til en masteroppgave som ikke gjelder for fagfolk ellers. En masteroppgave skal f.eks. skrives innen en gitt frist. Det er ikke noe som nødvendigvis er tilfellet for en alminnelig forskningsrapport. Hensikten med en masteroppgave er ikke å forske, hensikten er å få en mastergrad. Denne mastergraden kan man føre opp på CVen sin og søke på stillinger hvor det er visse formelle krav til utdannelse/kompetanse. Man må derfor stille helt spesielle krav til en masteroppgave som ikke nødvendigvis stilles til enhver forskningsrapport.

Nei, ikke annet enn at hun som politiker ikke er tjent med at denne saken fremdeles skal omtales i media mer enn nødvendig. Og så er sannsynligheten for å vinne frem mildt sagt lav, mens det å protestere/nekte, klage og så tape igjen neppe vil gavne henne og partiet hennes. Det trengs verken makt eller ressurser for å klage. Sårbarheten består i at man ikke er i full jobb. Blir man utestengt, så forstår jeg at det er verre for en ung student enn en som er i full jobb og tar master ved siden av. Men slik er det hvis man blir tatt i å bryte reglene, nærmest uansett hva det er snakk om. Det får konsekvenser og noen er sårbare og rammes hardt, mens andre er ressurssterke og kan håndtere det fint. Det som er viktig her er jo å ikke straffe uskyldige (enten det er sårbare unge studenter eller ressursterke politikere), men jeg kan ikke se at det er noe tema her. Finnes det overhodet noen eksempler på studenter som har blitt utestengt uten å ha gjort noe galt? Jeg forstår det slik at noen mener de har handlet i god tro og derfor er overrasket over å bli straffet, men slik er det nå en gang både når man studerer og ellers i samfunnet. Blir du tatt i fartskontroll, kommer du ingen vei med å si at du var i god tro fordi du trodde at fartsgrensen var 80 og ikke 60. Studenten som spurte om håndboken var godkjent som hjelpemiddel fikk ikke noe svar. Likevel valgte hun tydeligvis å bruke den, til tross for at hun åpenbart ikke følte seg sikker på at det var tillatt. Da tok hun en sjanse og må ta ansvaret for det. Jeg kan godt være enig i at det blir for strengt å utestenge slike regelbrudd som ikke nødvendigvis er forsetlig fusk, men mer uskyldige overtramp, men man kan aldri godkjenne en eksamen eller en oppgave når man vet at reglene ikke er fulgt. Reglene må man uansett sette seg inn i fordi man er ansvarlig for å følge dem. Dette ansvaret kan ikke skyves over på andre. Det virker som at dette er en vanlig misforståelse i disse plagiatsakene. Studentene har ikke innsett at de selv er ansvarlige for å følge reglene og er overrasket over at de straffes til tross for at de handlet i god tro. Forskningsresultatene kan jeg ikke helt se er relevante ved bedømmelse av en masteroppgave. En dårlig student kan gjøre oppsiktsvekkende og interessante oppdagelser, men skrive en dårlig oppgave full av feil, misforståelser, plagiat andre ulumskheter. En god student kan utføre en studie på vitenskapelig korrekt måte uten å finne ut noe nytt. Om man tenker seg en klassisk hypotesetest, så vil man i mange tilfeller beholde nullhypotesen og det gir ikke mening å belønne studenten for å finne data som gjør at nullhypotesen forkastes. Kjerkols oppgave kan således sikkert inneholde interessante resultater og slik jeg har forstått det, er resultatene hennes egne. Men i forbindelse med en oppsummering av resultatene har hun kopiert tekst fra en annen oppgave, så dette er egentlig et skoleeksempel på at det er mulig å gjøre interessante funn, men likevel stryke på oppgaven.

Dersom Kjerkol mot formodning skulle få medhold, tolker jeg ikke det som at man konkluderer med at hun ikke har fusket. Hun anfører at det ikke er anledning til å gjøre om et såkalt gyldig vedtak, uavhengig av om hun hadde fusket eller ikke. Jeg anser det forøvrig som svært usannsynlig at hun vinner frem. Det som i noen tilfeller kan være komplisert er å fastslå om det er snakk om kopiering eller tilfeldig oppstått tekstlikhet. I dette tilfellet er det imidlertid ikke komplisert fordi mengden tekstlikhet er så stor at den ikke kan ha oppstått tilfeldig, den har oppstått blant annet ved at Kjerkol og medstudenten plagierte en rekke andre masteroppgaver. Det er altså ikke snakk om hvor strengt man skal håndheve regelverket, i hvert fall ikke i denne saken. Regelverket er tydelig på at når det foreligger plagiat, så er det å regne som fusk. Studenter er vel ikke noe mer sårbare enn andre? Bryter man reglene, risikerer man at det får konsekvenser. Det gjelder overalt ellers i samfunnet og det skulle bare mangle at det ikke også gjaldt folk som fusker seg til en mastergrad. Dette er en helt misforstått oppfatning. Det er ikke fordi universitetet slurvet med sensuren at Kjerkol mister graden, det er fordi hun fusket at hun mister graden. Ut fra det som har kommet frem, har sensorene tatt stikkprøver av tekstlikhetene uten å finne noe alvorlig og dersom dette stemmer og er i henhold til normal praksis, ser jeg ikke hvordan sensorene kan klandres. Man kan ev. klandre universitetet for svake rutiner for å oppdage plagiat, men det er nå en gang slik at man ikke kan kontrollere alt hele tiden. Hvis du blir tatt i fartskontroll, nytter det ikke å klage på at du har kjørt for fort på samme sted mange ganger før uten å bli tatt. Stikkprøver er en vanlig måte å håndheve regler på. Veilederen kan heller ikke klandres for at studentene kopierte. Da jeg skrev min master, var det som regel på mitt initiativ at vi diskuterte det jeg holdt på med, bortsett fra i begynnelsen da vi hamret ut planen og hva jeg burde fokusere på i oppgaven, men det var før jeg hadde begynt å skrive et ord. Veilederen min så ikke oppgaven før jeg leverte den. Jeg kunne sikkert bedt ham om å ta en titt først, om det hadde vært tid til det (dvs. hvis jeg hadde skrevet ferdig oppgaven i god tid før fristen), men jeg kan ikke tenke meg at han da ville satt i gang med plagiatkontroll for å korrigere meg i tilfelle jeg hadde kopiert en masse tekst fra andre. Jeg kjøper ikke forklaringen om redigeringsfeil, det er en veldig vag beskrivelse av noe som ikke ser ut som noe annet enn en bortforklaring. Det er ikke en redigeringsfeil som har gjort at kapittel 4 ble kopiert fra en annen oppgave. Og hva bestod denne redigeringsfeilen i? At de glemte å omformulere den teksten de hadde kopiert for å fjerne tekstlikheter? I så fall er det fortsatt snakk om fusk, all den tid de aldri oppgav kildene. At man har 125 tilfeller av tekstlikhet uten korrekt kildehenvisning kan heller ikke tilskrives en redigeringsfeil. Det som har skjedd er at de har kopiert tekst fra andre oppgaver istedenfor å lage sine egne formuleringer. Enkelte steder har de gjort små tilpasninger og omformuleringer, men det er fortsatt tydelig hvor teksten kommer fra. Dette har de gjort enten fordi de innbilte seg at det var tillatt, eller fordi de trodde de ville slippe unna med det. Jeg finner i hvert fall ingen andre plausible forklaringer.

Omlag hele kapittel 4 er hentet fra en annen masteroppgave. Å skrive et kapittel i en masteroppgave er ikke gjort på 10 minutter, uansett hvor godt man kan stoffet. Når man kopierer fra andre, kan det faktisk være et resultat av at man ikke har brukt tid på å sette seg inn i stoffet selv. I så fall sparer man, ved å kopiere, ikke bare tid ved at man slipper å jobbe med formuleringene selv, det kan ta veldig lang tid å lære seg stoffet tilstrekkelig godt til at man er i stand til å gjøre rede for det med egne ord. Forøvrig burde du bite deg merke i følgende fra nemdas vedtak vedrørende forsett: Det kan altså tenkes at Kjerkol trodde at det var lov å kopiere uten å oppgi referanser. Men det regnes likevel som forsettlig fusk fordi hun var klar over at hun utførte handlingen. Forøvrig har hun løyet om dette etterpå og påstod i mediene at hun ikke hadde kopiert. Det legger jeg merke til at du ikke adresserer overhodet.

Kjerkol og hennes advokat anfører at det opprinnelige sensurvedtaket var gyldig og at det derfor ikke var anledning til å gjøre om dette i ettertid. De argumenterer altså ikke for at Kjerkol fulgte reglene da hun skrev oppgaven, men de mener at man i henhold til forvaltningsloven kan si at "gjort er gjort og spist er spist" (Egner, 1953). Reglene, derimot, er klinkende klare og jeg har sitert dem og linket til dem mange ganger her allerede. De sier eksplisitt at å publisere andres arbeid som sitt eget er å regne som fusk (eller forsøk på fusk). Enklere går det ikke an å gjøre det, men det finnes alltid kranglete advokater og politikere som vil protestere likevel. Enkelte av dem anser det tilsynelatende som en del av jobben sin å aldri innrømme noe som helst.

At folk bryter reglene betyr ikke at reglene ikke er enkle å forholde seg til. I dette tilfellet er reglene klinkende klare: Hvorfor skulle Moxnes risikere karrieren ved å stjele solbriller? Betyr det at man må endre på definisjonen av tyveri fordi han stjal? Hvorfor skulle høyt gasjerte politikere jukse med reiseregningene? Det er jo enkelt å forholde seg til at man ikke kan skrive reiseregning og motta penger for det uten å ha reist. Men flere politikere har risikert karrieren sin ved å jukse med reiseregningene, så da må man vel endre på reglene, eller?

Det er nok ikke slik det fungerer. Det er mulig jeg misforstår deg, men det virker som om det fremstilles slik at man må passe på, når man skriver noe selv, at det ikke er noen andre som har skrevet ordrett det samme. Det er ikke tilfellet. Når man blir tatt for plagiat, er det fordi tekstlikheten er så omfattende at den ikke kan ha oppstått ved at man har skrevet det selv. Det krever ikke årvåkenhet å la være å kopiere fra andre. Det er heller ikke spesielt komplisert å oppgi korrekte kildehenvisninger de gangene man ønsker å sitere andre, ev. parafrasere. Jeg leste forresten at Klemsdal og Lund prøvde å forklare hvorfor de var i tvil om det var snakk om fusk. Jeg synes ikke de greier å få frem noen god grunn og det de skriver minner veldig om stråmannsargumenter: https://www.khrono.no/tekstlikhet-plagiat-fusk-samme-sak/865642 De skriver f.eks: Dette er ikke riktig. Det er på det rene at man kan ha relativt mye tekstlikhet uten at det vil vurderes som plagiat, f.eks. hvis man har sitert andre og angitt det som sitat og tatt med kildehenvisning, eller hvis man sporadisk har formulert seg likt som andre har formulert seg før. Nemda har imidlertid vurdert det slik at tekstlikhetene i Kjerkols masteroppgave ikke er sporadisk like formuleringer, de er systematisk identiske i så stor utstrekning at man kan fastslå at de har kopiert. Studentene som mistenkes for fusk vil ut fra nemdas argumentasjon bare få oppgavene sine annulert dersom de faktisk har fusket. Jeg forstår ikke denne merkelige sympatien med studenter som får oppgavene sine annulert etter å ha jukset. Det er jo veldig enkelt å forholde seg til at det ikke er lov å plagiere når man skriver en masteroppgave. Tvert imot! Rettssikkerheten til studentene ivaretas best med klare og entydige regler og det har vi i dag. Klemsdal og Lund tar til orde for å viske ut grensen mellom hva som er fusk og ikke og det er det samme som å legge opp til inkonsekvent håndheving av reglene og vil lettere føre til at folk føler seg urettferdig behandlet.

Det ser ikke ut til at du greier å ta inn over deg sakens realiteter. Det enkle faktum at Kjerkol nektet for å ha kopiert, viser med all mulig tydelighet at hun ikke har vært i god tro, for da hadde hun innrømmet dette med en gang. Vi vet jo at hun har kopiert og vi vet at det har skjedd så mange ganger og i et så stort omfang at det ikke kan ha vært en feiltagelse. Hvis du går inn i en butikk, tar med noe og går ut igjen uten å betale, så har du per definisjon stjålet, men man kanskje diskutere om det var en forglemmelse eller ikke. Men hvis du så blir konfrontert med dette i media og nekter for å ha stjålet istedenfor å legge deg flat, er det ikke mer å diskutere. Og for den saks skyld: Hvis du går inn i 16 forskjellige butikker og tar med deg ting ut igjen uten å betale for dem, går det ikke an å skylde på forglemmelser etterpå. Kjerkol og medstudenten kopierte tekst fra 16 forskjellige masteroppgaver. Og noen av dem kopierte de fra mange ganger. Det går ikke an å gjøre noe slikt uten å vite om at man gjør det. Derfor er det fusk.

Tilsvarende "sunn fornuft" kan du bruke om Moxnes da han stjal solbriller på Gardermoen. Han kunne jo ha gjort mye mer for å skjule tyveriet og han kunne prøvd å forkle seg, dekke seg til, kanskje gå med skyggelue og solbriller, etc. Derfor var det ikke så ille at han stjal disse solbrillene. Enig?

Kjerkol klager på fuskedommen Her snakker vi også om dømmekraft som står til stryk.

Er det slik at du ikke forstår at de faktisk har trukket frem ny vesentlig informasjon? I så fall kan jeg opplyse om at de har det. De har gått i dybden på alle de identifiserte tekstlikhetene og oppdaget at de skyldes plagiering av andre masteroppgaver. Dette var ikke kjent fra før, da man i sensuren bare hadde tatt stikkprøver av tekstlikhetene uten å finne noe alvorlig. Når det gjelder sunn fornuft, later det ikke til at du er den rette til å uttale deg om dette. Det går ikke an å kopiere store mengder tekst fra andre masteroppgaver uten å vite om det. Da handler det om, hvilket innebærer at det foreligger forsett. Hadde det vært snakk om å glemme en referanse eller to, kunne du man snakket om slurv og dårlig håndverk, men så er ikke tilfellet her. Og for ordens skyld: Forsett innebærer at man har utført den ulovlige handlingen med vilje, uavhengig av om man visste at handlingen var ulovlig eller ikke. Kjerkol og medstudenten må ha visst at de kopierte, men trenger ikke å ha visst at det var ulovlig å kopiere for at det skal regnes som en forsetlig handling. Imidlertid må man ha veldig urealistiske oppfatninger om hva det vil si å ta en mastergrad hvis man tror at det er greit å plagiere andres masteroppgaver.

Jeg uttaler meg i en kontekst hvor det er snakk om en masteroppgave, så hvis du faktisk vil følge sunn fornuft burde du forholde deg til det. Du kommer ikke langt med de setningene i en masteroppgave. For øvrig vil det unektelig ta seg dårlig ut å gjenta den samme trykkfeilen flere ganger etter hverandre, spesielt hvis noen andre har gjort det før deg og tekstlikheten oppdages i en annen masteroppgave som du har hentet mye annet fra også. Hvis det bare er snakk om disse tre banale setningene, vil nok ikke det alene være tilstrekkelig bevis for at du har kopiert, så du vil nok slippe unna med det. Men det betyr ikke at det er i henhold til reglene å kopiere selv dårlige formuleringer av selvfølgeligheter med skrivefeil. For øvrig handler ikke dette om opphavsrett, det handler om kravene som stilles til en masterstudent. Man skal følge regelverket og skrive oppgaven sin selv og man skal presentere sitater på riktig måte sammen med kildehenvisninger i henhold til regelverket. Det er ikke fordi noen har opphavsrett til det Kjerkol kopierte, at hun har møtt massiv kritkk og har fått oppgaven annulert, det er fordi det hun gjorde er fusk uavhengig av opphavsrett. Hvis man vil ha en mastergrad, må man skrive en hel masteroppgave selv, det holder ikke at du skriver en del av den og kopierer resten fra noen andre.

Hvordan har du fått det inntrykket? Hvilke bidragsytere sikter du til? Jeg har ikke sett noe her som kan tolkes i den retning. Tvert imot, alle er ganske tydelige på at det er den systematiske tekstlikheten (altså kopiering) man legger vekt på, og ikke den tilfeldige tekstlikheten, som kan oppstå innimellom fordi det er begrenset hvor mange måter det går an å uttrykke samme ting på. Plagiat er å kopiere andres tekst og utgi den som sin egen. Det er dette Kjerkol har gjort og det er dette hun kritiseres for. Hun kritiseres også for sin løgnaktige fremferd etter at saken kom opp og sin motvilje mot å innrømme hva hun har gjort. Hun har ikke blitt tatt i forskningsjuks, selv om hun i en oppsummering av hva informantene hennes sa, har kopiert et avsnitt fra en annen oppgave. Det er imidlertid ikke forskningsjuks kritiseres for. Når man skriver en mastergrad, må man følge en del regler som alle andre forskere. Men det er ikke alt. Man må i tillegg på en eller annen måte vise at man behersker det en såkalt master skal beherske. Det primære målet med å skrive en masteroppgave er tross alt å få en mastergrad. Det er veldig rart at dette skal være nødvendig å påpeke, men man viser ikke at man har den kompetansen en master skal ha ved å kopiere fra andre masteroppgaver. Når man kopierer fra noen som har brukt samme metode, som Kjerkol har gjort, trenger man ikke en gang å forstå så mye av innholdet for å få inn relevante beskrivelser i oppgaven sin og således viser man ikke at man behersker det man skal. Når man tar høyere utdanning ligger listen høyere enn når man tar "lavere utdanning" altså på videregående eller i grunnskolen. Men allerede der blir man drillet i å lese og lære tekster og å gjenfortelle med egne ord. Dette kravet til å bruke egne ord er en mye brukt metode for å sjekke om studentenen/eleven har forstått poenget. Når man tar snarveier og kopierer fra andre, trenger man ikke å forstå noe som helst for å få det riktig. Hvis man kan stoffet godt og forstår alle aspekter ved det, vil det forresten være ganske lite å spare på å ta slike snarveier. Men hvis man ikke kan stoffet, vil motivasjonen for å ty til plagiering være høyere fordi man da sparer mer arbeid.

Selvsagt kommer ikke Kjerkol til å anke. Hun vil bare skape et inntrykk av at hun sterkt vurderer å anke fordi vedtaket er feil og at anke ville vært berettiget. Men hun er selvsagt klar over at hun ikke kan komme noen vei med å faktisk anke, for det er utelukket at hun vil få medhold.

De to mest nærliggende forklaringene, slik jeg ser det, er: 1. De har tenkt at det er lett å slippe unna med litt kopiering her og der, for det er sikkert ingen som gidder å sjekke dette så grundig. Det fikk de i så fall rett i helt frem til Sandra Borch ble avslørt. 2. Ingen av dem har overhodet vært klar over hvilke regler som gjelder, og de har heller ikke hatt tilstrekkelig virkelighetsnærhet og alminnelig dømmekraft til å forstå at en mastergrad er noe man må skrive selv, ikke kopiere fra andre. Begge disse forklaringene innebærer at Kjerkols tillit som akademikerer totalt ikke-eksisterende og konklusjonen med hensyn til hennes mastergrad blir den samme i begge tilfeller: Den må annuleres. Når det gjelder Kjerkols tillit som politiker, har den også fått seg et kraftig skudd for baugen og det skyldes nok først og fremst oppførselen hennes etter at denne saken dukket opp. Hun har løyet om det som har skjedd og påstod i januar at de ikke hadde kopiert (bare brukt samme metode). Og da hun ble avsatt, fremstod hun som tvers igjennom arrogant og usympatisk, sa at pressen skulle skammes seg og erkjente på ingen måte at hun hadde gjort noe galt.

Ikke så vanskelig??? Det er trivielt!!! La meg illustrere det med et eksempel: Kjerkol og medstudenten skrev i sin masteroppgave (i drøftingdelen på side 78: Det vises ikke til noen kilde og det angis på ingen måte at dette er et sitat. Med andre presenteres denne teksten som noe de har skrevet selv. Ikke bare det, men innholdet dreier seg om hva informantene deres har meddelt dem om velferdsteknologi og hvordan dette påvirker deres syn på teknologien, etc. Så undersøker man med plagiatverktøy og finner en tekstlikhet med en masteroppgave skrevet av Liv Heidi Brattås Remo og Solveig Aarø, som i 2015 skrev: Det jeg har uthevet her er ordrett det samme som Kjerkol og medstudenten skrev i sin masteroppgave. Om vi et øyeblikk ser bort fra det hårreisende faktum at de har kopiert andres tekst da det var snakk om hva deres informanter har sagt, så hadde vært mulig å skrive det slik: Korte sitater skal markeres med "gåseøyne", mens lange sitater skal markeres med innrykk over. I begge tilfeller skal kilden oppgis i parentes etter sitatet og kilden skal dessuten føres opp i litteraturlista. Kjerkol og medstudenten har ikke nevnt Remo og Aarø og deres masteroppgave i det hele tatt, verken i teksten eller i litteraturlista. De har heller ikke på noen som helst møte indikert at den aktuelle teksten er et sitat. Det er ikke vanskelig å få dette helt riktig om man virkelig går inn for det (og det burde man), men hvis man slurver, så kan det skje en og annen glipp som f.eks. at man glemmer å føre opp referansen i litteraturlista eller markerer sitatet på feil måte. Men når man overhodet ikke markerer sitatet og heller ikke nevner kilden verken i teksten eller litteraturlisten, så handler ikke om slurv, da handler det om jusk. Og dette har Kjerkol og medstudenten gjort mange ganger med flere ulike kilder.

Pølsevev! Det er en like blank løgn som da Kjerkol påstås at de ikke hadde kopiert. Du skrev blant annet til meg i et tidligere innlegg: «Du må i det minste vise hvorfor du mener nemnda har kommet til den riktige konklusjonen».

Det virker ikke som du har forstått verken nemdas, min eller andres argumenter for å underkjenne Kjerkols masteroppgave. Det handler rett og slett det jeg oppfatter som et etablert faktum, nemlig at Kjerkol og medstudenten har kopiert betydelige mengder tekst fra andre og utgitt den for å være egenprodusert. Er du uenig i at dette er et faktum vi kan legge til grunn? Mener du at alle likhetene med f.eks. Fossland er al. kan ha oppstått tilfeldig? Det handler ikke om tilfeldige tekstlikheter, det handler om kopiering/direkte avskrift særlig fra andre masteroppgaver. Kapittel 4 i Kjerkols masteroppgave er kopiert ordrett fra Fossland et al. Det er altså et helt kapittel som er nesten identisk. Dette kan på ingen måte sammenlignes med det du måtte finne av tonelikhet mellom Brahms og Beethoven. Ikke en gang Brahms’ variasjoner over et tema av Haydn (Op. 56) kommer i nærheten av en slik grad av likhet selv om melodien er den samme.

Jeg er klar over at det å miste en mastergrad kan få store negative konsekvenser. Men dette er ikke noe godt argument for å akseptere juks. Du kan jo tenke litt over hvor kraftig myndighetsinngrep det er å sette en person i fengsel i årevis for drap. Det får store negative konsekvenser for vedkommende. Men dette er ikke noe godt argument for å akseptere drap. Hvis du ikke vil risikere å miste mastergraden din, er det ganske enkelt å minimere/eliminere risikoen: Sett deg inn i og følg reglene, skriv oppgaven selv, ikke kopier fra andres oppgaver. Sørg for å få med korrekte og fullstendige kildehenvisninger der dette kreves. Kjerkol uttalte, da nemda hadde fattet sitt vedtak, at det er vondt å ikke bli trodd. Mitt råd til den som ønsker å unngå den typen smerte er å ikke lyve. Hvis du ikke liker å bli tatt med buksene nede, må du beholde benklærne på.

Hvem er det som har misforstått dette? Ingen av dem som har uttalt seg om denne saken i hvert fall, så vidt jeg har fått med meg. Det er ingen som krever at det du skriver med dine egne ord nødvendigvis må være forskjellig fra alt annet, og at du er pålagt å sørge for at oppgaven din ikke inneholder noen tekstlikheter. Det er bare en avsporing fra det denne saken handler om. Jeg har allerede eksplisitt adressert hvordan tekstlikhet kan oppstå uten at det er snakk om verken plagiat/fusk eller kopiering/avskrift fordi det er begrenset hvor mange måter man kan uttrykke seg på. Men i Kjerkols oppgave er det både så lange og så mange passasjer med tekstlikhet at det ikke kan forklares med tilfeldigheter. De samme kildene går dessuten igjen mange steder i oppgaven uten at kildene er nevnt. Det er derfor åpenbart at de har kopiert!