Minkowski

Det er vel ganske misforstått å kritisere VAR her. VAR handler om å gi dommeren nøktern informasjon om hva som faktisk har skjedd og det ble gjort på en helt grei måte i dette tilfellet. Det du ikke liker later til å være at reglene sier at det ikke er lov å ta ballen med hånda, og at dommerne håndhever denne regelen på korrekt måte. Når du bruker dette som et argument imot VAR, fremstår det som at du foretrekker at dommeren heller skal dømme i blinde, dvs. ta beslutninger uten å vite hva som faktisk har skjedd, men det er vel ikke det du mener?

Egentlig ikke. Så lenge resultatene er altfor dårlig, er dette det eneste man bør fokusere på å forbedre. Alt annet blir betydningsløst så lenge resultatene er for dårlige og Norge ikke en gang stiller opp i mesterskapene. I selve turneringen er det slik, ja. Der holder det med én dårlig dag og så er man ute. Men i kvalifiseringene er det ikke slik, for der har man alltid råd til å tape en kamp eller to. Men man har ikke råd til å avgi poeng i 5 av 8 kamper, slik som Norge gjorde. Når Kypros, rangert som nummer 124, er det eneste laget Norge tar full pott mot, blir det helt idiotisk å forklare fiaskoen med at Østigård gled på ræva og at Skottland slo Spania. De såkalt underliggende tallene er ikke relevante, all den tid de ikke harmonerer med resultatene over tid. I 24 år har norske landslagstrenere snakket om uflaks og telt antall sjanser, uten å kvalifisere seg til et eneste mesterskap. Du kan se på Norges FIFA-ranking over tid (trykk på linken og utvid rad 47) at Norge ikke har gjort noe fremgang under Solbakken. Drillo tok i sin andre periode Norge opp til en 11. plass. Etter noen få svake kamper ble han plutselig erstattet av Høgmo, som tok Norge ned til 84. plass før Lagerbäck førte oss opp igjen til rundt 40-50. Der har vi ligget de siste 6 årene og Solbakken har ikke vist noen resultatmessig fremgang. Solbakken har ledet Norge i 36 kamper, altså tilsvarende seriespill over en sesong, hvor vi er enige om at tilfeldighetene jevner seg ut. 16 av disse kampene har vært mot lag som i dag er rangert lavere enn 60 på FIFA-rankingen, og i disse kampene har Norge 13 seire og 3 uavgjort. Mot lag rangert fra 41 til 60 har Norge spilt 6 kamper og disse har endt med 2 seire, 2 uavgjort og 2 tap. Dette harmonerer godt med Norges ranking som i øyeblikket er 47, de er altså midt inne i denne kategorien et sted. Mot lag rangert fra 21 til 40 har Norge spilt 10 kamper. De har endt med 3 seire, 2 uavgjort og 5 tap. De tre seirene kom mot Serbia 2. juni 2022 og Sverige 5. juni og 12. juni. Det var altså en periode på snaut to uker hvor Norge leverte sterke resultater. Men dette er to år siden. Etter dette har ikke Norge vunnet en eneste tellende kamp mot et topp 60 lag på rankingen. Da går det ikke an å snakke om fremgang. Mot topp 20-motstand har Norge spilt 4 kamper (mot Spania og Nederland) og det har endt med én uavgjort og tre tap. Uavgjortkampen mot Nederland er nesten 3 år siden. Ingen fremgang å spore. Norge spilte lenge ganske bra mot Spania helt til det gjenstod et drøyt kvarter. Da gjorde Solbakken plutselig store endringer med 3 bytter og Norge sluttet umiddelbart å spille godt og som vanlig rant baklengsmålene inn på slutten av kampen. Kampen sett under ett var derfor ikke veldig god fra Norges side.

Vi har jo etter hvert fått vite ganske mye om hva du mener om forskjellige ting og problemet er vel kanskje først og fremst at du er ganske alene om å ha disse meningene. Du mener det er greit å plagiere. Du synes ikke det er nødvendig å skrive oppgaven sin selv for å få en mastergrad og det er heller ikke problematisk at man lyver om det, altså kopierer fra andre og fremstiller det som sitt eget arbeid. Du setter sågar et generelt likhetstegn mellom det å følge et regelverk og det å skjule et regelbrudd. Samtidig prøver du å fremstille det som at du selv er matematiker og driver med forskning i håp om at dette skal tilføre argumentene dine mer tyngde. For det er liksom ingen grunn til å tvil på at det du sier er helt sant, ut fra de holdningene du legger frem her. Når man har flere søkere enn plasser på et studium, velges kandidatene ut fra sine karakterpoeng, som primært avhenger av karakterene. Dette konseptet avhenger av at man projiserer prestasjonene på en fast karakterskala, ellers mister man muligheten til å sammenligne ulike kandidater fra ulike deler av landet med ulike lærere. Man skulle tro at en matematiker innså dette uten å måtte få det forklart.

Ok, jeg trodde vi snakket om det norske landslaget, og ikke Seleção. I Brasil ble det uttrykt misnøye med måten de ble verdensmestere på i 1994. De spilte 0-0 i finalen og vant på straffespark. Semifinalen mot Sverige ble vunnet 1-0 og åttendedelsfinalen mot USA vant de også bare 1-0. Det var forresten litt mas om at Norge spilte kjedelig fotball under Drillo også, men vi vet jo hvordan det gikk da hans etterfølgere prøvde seg med en mer underholdende spillestil. Det går ikke an å spille underholdende når man ikke spiller fordi man ikke er kvalifisert til å være med. Det er jo det nivået Norge har ligget på hele tiden og det nivået holder ikke til VM-billett. Det er 16 europeiske land som kvalifiserer seg til VM og med 2. plass i B-ligaen, kan man regne Norge som utenfor topp 24 i Europa. Akkurat som nå, forøvrig, for de greide ikke å kvalifisere seg til EM. Det er ikke poenget! I de kampene hvor alle hadde noe å spille for, tok Norge 10 poeng av 21 mulige. Skottland tok 15 poeng av 18 mulige. Det som skjedde etter at avgjørelsen falt er det meningsløst å legge vekt på. Du kan altså sammenligne Norges 1,43 poeng per kamp med Skottlands 2,5 poeng per kamp. Det er en ganske formidabel forskjell og du kan ikke bortforklare dette med at Østigård gled på ræva. Det er i det hele tatt ganske feilslått å skylde på tilfeldigheter og uflaks over så mange kamper. Man kan tape en kamp eller to som følge av tilfeldigheter, men over tid vil man ha omtrent like mye flaks som uflaks. Det går også an å tenke meg at et vanligvis godt lag har en svak periode akkurat mens man spiller kvalifisering, men det er ikke tilfellet med Norge. De har prestert på det samme nivået i årevis, både under Solbakken og Lagerbäck. Det beste laget Norge har slått på årevis er Sverige, som opplevde en slik svak periode som nevnt. Så tok de en heldig 1-0 seier over Serbia også, men dette er 2 år siden og etterpå er det svært lav kvalitet på de lagene Norge har slått. Dette er en direkte useriøs kommentar. Da var Skottland jevngode med Tyskland på fredag også, da kanskje? Det var jo bare 5 korte øyeblikk i løpet av kampen at det glapp. Ellers hadde de jo grei kontroll og resten av spilletiden vant de 1 - 0. Det er en grunn til at det er de faktiske resultatene som avgjør i fotball og ikke påstander om hvor god man er.

Å se det norske laget tape er ikke underholdende. Å se dem vinne er underholdende. Å se dem kvalifisere seg til mesterskap er underholdende. Alle som husker da Norge slo Brasil og tok seg videre fra gruppespillet i VM i 1998 vil etter all sannsynlighet rangere det som den mest underholdende kampen de har sett. Og det skyldes ikke at spillet i seg selv var så veldig underholdende, for det var på mange måter en ganske dårlig kamp. Det skyldes resultatet, nemlig at Norge vant og tok seg videre fra gruppespillet. Så skyldes det selvsagt også i stor grad at det var en viktig kamp for Norge i et VM (men ikke en viktig kamp for Brasil, vel å merke, de var gruppevinnere før kampen ble spilt), og ikke en privatkamp mot Færøyene. Men det handler også om resultater (i kvalifiseringen). Spørsmålet var hvor lenge vi skal vente på Solbakken. Vi har ventet i 3 1/2 år uten noen som helst fremgang resultatmessig. EM-kvalifiseringen bestod ikke bare av 2 minutter mot Skottland for Norges del, de spilte 8 hele kamper i EM-kvalifiseringen. Og de tok 11 poeng av 24 mulige. 10 av disse poengene tok de mot Kypros og Georgia. De var til slutt 6 poeng bak Skottland og 10 poeng bak Spania. Med tanke på at innbyrdes oppgjør går foran total målforskjell, går det nok an å la seg lure til at norsk seier over Skottland ville gitt EM-billett, men det er ikke så enkelt. Skottland var kvalifisert for EM etter å ha spilt 6 kamper, og hadde ingen ting å spille for i de to siste kampene sine, som begge endte uavgjort mot henholdsvis Georgia og Norge. Norge tapte mot Spania 15. oktober og da kunne Skottland feire at EM-billetten var sikret. De hadde da 15 poeng og to kamper igjen å spille, mens Norge bare hadde 10 poeng og én kamp igjen å spille. Dagen etter spilte de borte mot Georgia og kampen endte 2-2. Hadde de trengt 3 poeng der, er det svært sannsynlig at resultatet ville blitt annerledes. Frem til utfallet ble avgjort, tok altså Skottland 15 poeng på 6 kamper, mens Norge tok 10 poeng på 7 kamper. Det var altså en ganske formidabel forskjell mellom disse to lagene og det kan ikke avfeies med at Østigård gled på ræva. Jeg snakker ikke om å gjenskape Drillo-stilen, jeg snakker om å anerkjenne at en fotballkamp er en stokastisk prosess og ta konsekvensene av dette og ha et bevisst forhold til risiko. Skoleeksempelet er trangen til å spille seg ut bakfra istedenfor å klarere. Det er ikke risikofritt å gjøre dette, selv om Bayern München, Barcelona og Manchester City ser ut til å beherske det ganske godt. Spesielt ikke når man har spillere bak på et litt lavere nivå enn de nevnte lagene. Solbakken er stolt over at de ofte greier å spille seg ut bakfra og skryter av at laget har bedre "spillstyrke" enn noen sinne. Men mot Danmark ser du hva som kan skje når man velger å spille på den måten. Én feilpasning og baklengsmålet er et faktum! Det er påfallende at Solbakken avfeier dette som en personlig feil istedenfor å anerkjenne at det er en konsekvens av hans risikable tilnærming til spillet. Drillo hadde relativt sett mye bedre forsvarsspillere enn Solbakken har (som var etablert i europeiske toppklubber), men de tok ikke sjansen på å spille seg ut bakfra på den måten. De holdt risikoen lav og var derfor i stand til å regelmessig slå sterke motstandere.

Matematikk (og i stor utstrekning andre realfag) skiller seg fra andre fag ved at en besvarelse enten er riktig eller feil. Det er vanskelig å (ofte utenkelig at man kan) prestere bedre enn å komme frem til riktig svar. Det finnes selvsagt eksamensoppgaver hvor det er mulig å gjøre svært mye riktig på veien og demonstrere forståelse, men komme til feil svar f.eks. på grunn av en fortegnsfeil som i ditt påståtte tilfelle. Personlig tror jeg ikke noe særlig på noe av det du serverer her av anekdotiske beviser, men at én enkelt fortegnsfeil på en hel eksamen alene skal gjøre at 6-eren ryker er i hvert fall helt utelukket. Du må nok ha gjort noen flere feil også. Hvis man begår flere feil og dumheter, så skal man ikke ha toppkarakter i matematikk. Én enkelt fortegnsfeil kan avfeies som en glipp, men flere småfeil avslører at kandidaten i det generelle tilfellet ikke kan forventes å komme frem til riktig svar, selv om mye av den grunnleggende forståelsen er på plass. Du som elsker sportsanalogier kan se på det som et fotballag som rundspiller sin motstander og skaper mange målsjanser, men som sliter med å få ballen i mål. Og innimellom gjør de noen feil i forsvar som gjør at de slipper inn flere mål i de fleste kampene, slik at de ikke greier å vinne. Det er vel egentlig det inntrykket man kan få om man ser det norske landslaget spille og så hører på Ståle Solbakkens fremstillinger/bortforklaringer etterpå. Det norske landslaget er i hvert fall langt unna gull og det kan i stor grad forklares med feil og dumheter.

Det eneste som teller er resultater. Hvilket tidsperspektiv snakker du om her? Solbakken har vært landslagstrener i 3 1/2 år og resultatene har ennå ikke kommet. Det går alltid an å si "bare vent, resultatene kommer før eller senere". Til og med Høgmo kunne sagt det, og sa det vel også. Så hvor mye lenger skal vi vente på at Solbakken leverer resultater? Er det snakk om mange år til, eller er resultatene rett rundt hjørnet? Det kan vel diskuteres om Solbakken er en over middels trener. Han oppnådde en del suksess i København, men det kan vel i stor grad forklares med mye ressurser og dyre spillere. Da han prøvde seg i Köln var det ingen som ble imponert og det gikk ikke stort bedre for ham i Wolverhampton. Etter å ha blitt sparket i København etter lengre tids middelmådige resultater, tok han over landslaget og leverte tilsvarende resultater som forgjengeren. Derfor er ikke Norge i EM og komm heller ikke til VM. Dette handler neppe om psykologi. Tabber vil alltid forekomme og det må treneren ta høyde for. Det ble gjort tabber under Drillo på 90-tallet også. Men Drillo hadde et helt annet forhold til risikovurdering enn Solbakken later til å ha. Drillo la til grunn det som han var av de første til å virkelig innse og ta konsekvensene av, nemlig at veldig mange mål blir sluppet inn like etter at man har mistet ballen. Derfor var det helt uaktuelt å prøve å spille seg ut bakfra slik som Solbakken holder på. Som regel går det greit og da kan man skryte av banespill og spillstyrke osv. Men før eller siden kommer feilpasningen og da blir det farlig med en gang fordi det ikke finnes noe sikkerhetsnett. Dette så vi mot Danmark også og når dette avfeies som en personlig feil, er det heller ikke noe håp om bedring. Drillo gav spillerne ganske enkle instrukser med tanke på risiko. De mistet jo ballen på 90-tallet også, men det skjedde gjerne langt fra eget mål med laget i balanse og mange spillere bak ballen. Med utganspunkt i den samme kunnskapen prøvde Drillo også å være svært direkte etter å ha vunnet ballen. Da gjaldt det å angripe raskt, før motstanderen rakk å organisere seg bakover. Solbakken lar heller motstanderen få all nødvendig tid til å løpe hjem og organisere forsvarte sitt, mens ballen spilles frem og tilbake og på tvers uten mål og mening.

Dette minner veldig om Ståle Solbakkens betraktninger. Han er ekspert på å "se forbi resultatene" og skryte av hvor store fremskritt de har gjort siden han tok over. Det siste han kom med var at Norge har bedre "spillstyrke" nå enn noen gang før (uten å gå nærmere inn på hva det betyr). Faktum er at FIFA-rankingen, hvor lagene rangeres basert på resultater og ikke basert på diffuse begreper som "spillstyrke" eller "antall sjanser", plasserer Norge på en 47. plass, 3 plasser bak der de lå da Solbakken tok over som landslagstrener. Men Norge tapte denne kampen, akkurat som de har tapt alle de andre kampene de har spilt i det siste mot lag vi liker å sammenligne oss med. Det hjelper ikke å skape 5-6 gode muligheter når bare én av dem resulterer i mål og vi slipper inn 3 baklengs. Ta dette laget til mesterskap og begynn å vinne kamper mot sterkere motstandere enn Kosovo, så kan du snakke om spillstyrke så mye du orker. Men så lenge resultatene uteblir, er det meningsløst å late som at laget gjør fremskritt basert på slike diffuse begreper. Faktum er at resultatene ikke er noe bedre under Solbakken enn de var under Lagerbäck og trenden under Solbakken er heller ikke positiv. Hvis vi ser på hva Norge har levert under Solbakken, har de én seier over Serbia og to seire over Sverige (som akkurat i den perioden var mye svakere enn normalt og havnet sist i gruppespillet i Nations League). Det er de eneste tre gode resultatene Norge kan vise til på 3 1/2 år under Solbakken. Resten av kampene de har vunnet har vært mot meget svake motstandere og alle andre kamper mot lag som i det minste har mulighet til å nå et mesterskap har endt uten norsk seier. Likevel ser det foreløpig ut til at både ledelsen i fotballforbundet og pressen kjøper skrytet til Solbakken og tror at han er et geni.

Politikere er antakelig omtrent like smarte/dumme som andre. Hvis man tar for seg de tre dummeste på Stortinget, så kan man vel forvente at de er dummere enn rundt 99% av befolkningen. Nå skal jeg ikke påstå at Kjerkol nødvendigvis er av de dummeste, men jeg synes i hvert fall ikke hun fremstår veldig glup når hun først jukser på masteroppgen og så nekter for å ha kopiert, ber pressen om å skamme seg og klager på en helt opplagt juksesak med den konsekvens at hennes feilskjær kommer til å gå sin seiersgang i mediene enda en gang når klagen hennes ikke fører frem. Det er mulig at dette har litt å gjøre med hvordan politikere er vant til å opptre i debatter o.l. Da gjelder det jo å ikke innrømme noe som helst. Det skjer jo aldri at en AP-politiker innrømmer at FRP kan ha et fornuftig innspill, eller vice-versa. Man skal liksom være uenig i alt og fremstille det som at man selv har alle de gode løsningene, mens de politiske motstanderne ikke har noen gode løsninger. Man skal alltid fremstille det som at man har rett i alt. Kjerkol burde likevel forstått at det smarteste her var å gjøre som Borch og legge seg flat med en gang og bli ferdig med saken.

Ok, da misforstod jeg. Du siterte jo meg, med korrekt kildehenvisning 🤣

Du treffer ganske dårlig med analogiene dine her. Idrett handler om å være best, dvs. at prestasjonen din sammenlignes med konkurrentenes prestasjoner og suksess avgjøres av hvordan du presterer sammenlignet med konkurrentene. En mastergrad handler utelukkende om dine egne prestasjoner og hva alle andre kandidater presterer er totalt irrelevant. Det er heller ikke slik at man skriver masteroppgaver primært for å forske. Det virker som det er mange som tror det, og Kjerkol selv later til å være en av dem. Poenget med en masteroppgave er å vise at man vet hvordan man forsker. Masteroppgaven kan således betraktes som et eksempel på forskning. Den beste måten å vise at man kan noe er å gjøre det. Du kan sammenligne det med oppkjøringen når du tar førerkort. Du kjører rundt i en bil, men hensikten er ikke å komme fra A til B, hensikten er å vise at du kan kjøre på en trygg måte og følge de reglene som gjelder. Det er mange regler i trafikken som i en del situasjoner ikke er nødvendige. F.eks. kan du komme til et oversiktlig lyskryss hvor du ser at det ikke er noen andre trafikanter i nærheten. Likevel må du stoppe hvis det er rødt lys og vente med å kjøre til det blir grønt. Det er lett å argumentere for at det ikke er nødvendig i en situasjon hvor du ser at det er klart, men hvis du kjører på rødt lys under oppkjøring, stryker du. Men ikke fordi det fører til en farlig situasjon. Poenget er å vise at du kan det du skal, og det gjør du ikke ved å bryte reglene.

Ja, hvordan det?

Så du ser verdien av å være i stand til å formulere seg på en effektiv måte, men du forstår likevel ikke hvorfor det da blir feil å kopiere andres tekst og late som man har skrevet det selv? ... ikke vært kvalifisert for oppgaven. Det har du demonstrert til gangs. Du har liten/ingen innsikt i hvilke krav som stilles til en masterkandidat og du har ikke forstått det grunnleggende premisset om at en masteroppgaver handler om at kandidatene skal vise hva de kan ved å skrive masteroppgaven selv. Hvis det ikke hadde vært slik, kunne hvem som helst fått tildelt mastergrader innenfor et hvilket som helst fagområde, men det er nå en gang slik at det stilles krav til kunnskap og kompetanse for å få tildelt en mastergrad. Og hvis man ser bort fra sammenhengen et øyeblikk; det å kopiere andres tekst og utgi den som sin egen er i seg selv en uærlig handling på generelt grunnlag. Men du ser altså heller ikke verdien av å være ærlig, noe du forsåvidt har bekreftet ved å sidestille det å skjule et regelbrudd med det å følge en regel. Men du tror likevel at du kan bygge troverdighet på et anonymt forum ved å skryte på deg originale vitenskapelige bidrag. Og det tror du at folk skal sluke rått etter alt tøvet du har servert her, alt fra ulogiske betraktninger rundt bevisbyrde til vilfarelser om hvor Forskrift for studier og eksamen ved Nord universitet gjelder og ikke gjelder? For å si det meget forsiktig, det er lite troverdig.

Det lykkes du i så fall ganske dårlig med, for i verden i praksis er det stor forskjell mellom å følge et regelverk og å prøve å skjule et regelbrudd. Du har tidligere estimert tidsbesparelsen av Kjerkols kopiering til 10 minutter. Men nå sier du at du har jobbet ræva av deg for å unngå selvplagiat. Du liker visst å møte deg selv i døra? Det er ganske fornøyelig at du prøver å fremstille det som at du skriver akademiske tekster samtidig som du viser med all mulig tydelighet at du ikke forstår hvilke krav som stilles til slike akademiske tekster. I det ene øyeblikket tror du at du er underlagt reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet og i det neste øyeblikket snakker du med studenter som jukser og aktivt prøver å skjule juksingen, og tror at det er det samme som å følge reglene. Hvis du er redd for å bli tatt for plagiat, vil jeg anbefale deg å bare skrive om ting du har greie på. Da kan du nemlig ganske enkelt lage formuleringene dine selv underveis ut fra kunnskapen du sitter inne med. Det er alt som skal til. Tekstlikhet kan da forekomme, men det er som kjent ikke plagiat bare fordi det forekommer tekstlikhet. Hvorfor skal du kopiere lengre passasjer fra andre arbeider (enten det er dine egne eller andres) hvis du skriver om ting du har greie på? Du har sågar i tidligere innlegg gitt uttrykk for at arbeidsinnsatsen for å gjøre dette er bagatellmessig (selv om du nå plutselig sier du har jobbet ræva av deg) .Og i motsatt fall, hvorfor skulle du prøve å skrive om noe du ikke har greie på være avhengig av å kopiere fra andre tekster? Når man skriver en masteroppgave, så er det det å skaffe seg den nødvendige innsikt og kunnskap som tar mest tid. Det å skrive teksten er egentlig en ganske liten del av jobben og ganske trivielt, men det forutsetter at man faktisk har den kunnskapen og innsikten som kreves. Dette ligger også til grunn for regelverket som gjelder for studenter med hensyn til plagiat. Hvis man kopierer fra andre, kreves det verken innsikt eller kunnskap og hvis man utgir andres tekst som sin egen, er dette juks av aller verste sort.

Du ser altså ikke forskjellen mellom å holde seg innenfor et regelverk og å skjule et regelbrudd. Har du snakket med noen studenter som har satt seg inn i hva som forventes av dem og som prøver å følge reglene? Eller finnes det ikke slike studenter? Ikke i din omgangskrets?

Det er vel akkurat dette Hamas har spekulert i hele tiden. De sørger for å oppholde seg blant sivilbefolkningen for å heve terskelen for å gå etter deres militære mål og ledere. Angrepet på Israel 7. oktober var målrettet mot sivilbefolkningen og de holder vel ennå gisler (om de ikke har henrettet dem allerede). Israel har til en viss grad prøvd å skåne sivilbefolkningen ved å oppfordre dem til å evakuere på forhånd og jeg har på følelsen at de som forventer mer av Israel ikke har tatt inn over seg hva det innebærer å være i krig. Norske medier har heller ikke innsett dette. Kan man skrive en tåredryppende sak om barn som har blitt drept på en lekeplass, er det innertier for en journalist, men det er altså en direkte konsekvens av krigen som Hamas startet/trappet opp ved å angripe sivile i Israel for så å bruke sivilbefolkningen i Gaza som levende skjold.

Da må jeg visst minne deg om hva du skrev: Det var dette jeg svarte på.

En forsker som skriver vitenskapelige artikler, er ikke underlagt reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. Hvis du hadde vært en forsker som skrev vitenskapelige artikler, ville du formodentlig vært klar over dette, men det er du tydeligvis ikke. Når man avlegger en eksamen, må man forholde seg til en tidsbegrening. Dette kan være alt fra et par timer (eller kanskje mindre) til noen dager. Kandidaten vurderes i en kontekst hvor denne tidsbegrensningen legges til grunn og sammenlignes med andre kandidater som er underlagt den samme tidsbegrensningen. Hvis du på en hjemmeeksamen benytter deg av arbeider som du har jobbet med på forhånd uten å vise at det er det du gjør ved å referere til det, så gir du sensor et feilaktig inntrykk av hva du har greid å oppnå i løpet av den tilmålte eksamenstiden. Dette er således å betrakte som fusk og det forstår nok de aller fleste om de tenker seg om litt. Når man skriver en masteroppgave gjelder akkurat det samme. I denne konteksten er en masteroppgave ekvivalent med en lang hjemmeeksamen.

Her presterer du i ett og samme avsnitt en logisk saltomortale som gjør at man kan stille spørsmål ved om du overhodet forstår den enkle logikken du tilsynelatende forsøker å vise til (i realiteten var det jeg som måtte påpeke denne logikken for deg etter at du begynte å snakke om bevisbyrde). Det er riktig at man ikke kan bevise at det ikke finnes grønne menn fra Mars fordi det ikke går an å bevise det universelle fraværet av noe. Det man søker kan alltid hevdes å være et annet sted. Men når du sammenligner dette med bevis for eller imot plagiat, svikter din logiske innsikt totalt og du trekker plutselig stikk motsatt konklusjon. Du snakker om bevisbyrden for at man har funnet på noe selv, men som jeg tidligere har forsøkt å forklare deg, er dette umulig å bevise av samme årsak som at man ikke kan bevise at det ikke finnes grønne menn fra Mars, for dette går også ut på å bevise det universelle fraværet av noe. Du kan ikke demonstrere at du aldri før har sett noen andre bevise Pytagora's læresetning på den måten du har gjort. Likevel snakker du om bevisbyrden som om det skulle være mulig. Også rent juridisk blir det helt bakvendt å kreve bevis for at man er uskyldig (i plagiat). Det strider mot det generelle prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. (Så kan det legges til at et juridisk bevis ikke er like stringent som et matematisk bevis.) Så for å oppsummere: Dette forstår du ikke ordentlig og det har du nå demonstrert ganske tydelig.

Du svarer fortsatt ikke på spørsmålet. Det er på det rene at du kan slenge ut påstander. Spørsmålet dreier seg om hvordan du begrunner påstandene dine og svarert er at det gjør du ikke, du bare slenger ut nye grunnløse påstander. Det er ikke riktig at man har bevisbyrden i spørsmålet om man har plagiert/kopiert/skrevet av. Tvert imot. Hvis du påstår at jeg har skrevet av, må du bevise det, f.eks. ved å vise til overbevisende tekstlikhet slik som man har fra Kjerkols masteroppgave. Hvis du hadde forstått enkel logikk, hadde du visst at det er umulig å bevise at man ikke har plagiert/kopiert/skrevet av, for det kan aldri utelukkes at det ett eller annet sted finnes en tekst som du har kopiert fra, med mindre man har en komplett oversikt over alt som er skrevet noen sinne, inkludert upubliserte arbeider. Når Kjerkols oppgave bedømmes som plagiat, er det ikke fordi hun ikke har bevist at det ikke er plagiat. Fraværet av slikt bevise har jo foreligget hele tiden og foreligger også for samtlige masteroppgaver som noen sinne er skrevet (jmf. den tidligere omtalte umuligheten av å legge frem noe slik bevis). Det er fordi man har gjort en rekke positive funn hvor man vet at den teksten hun utgav som sin egen er identisk med det andre har skrevet før henne, og ved å studere disse tekstlikhetene, at hun er tatt for plagiat.

Du svarer ikke på det jeg spør om. Siste spørsmål var: Hvordan kan du påstå at det er avskrift? Det har du ikke besvart. Og årsaken er nok ganske enkelt at du ikke har dekning for påstanden. Til orientering: Avskrift er ikke det fenomenet at man kan finne enkelte tekstlikheter når man formulerer noe som mange andre har formulert på ulike måter fra før. Avskrift betyr at man ikke formulerer noe selv i det hele tatt, men bare skriver av noen andres formulering. Det stiller i samme kategori som kopiering. Det beviset jeg presenterte for deg av Pytagoras' læresetning formulerte jeg selv. Ingen ting av det var avskrift og ingen ting var kopiering. Det spiller ingen rolle at det er mange som har gjort det før meg og det har heller ikke noe å si i denne sammenheng om det er jeg som har funnet opp beviset (som tidligere nevnt, dette handler ikke om plagiat av unikt meningsinnhold). Du kan godt si at den geometriske figuren jeg bruker i det vesentlige er tatt fra andre, men poenget var aldri å vise at jeg kunne komme med et nytt bevis, poenget var bare å vise at jeg kunne bevise at kvadratet av hypotenusen er lik summen av kvadratene av katetene i en rettvinklet trekant. Når man har sett figuren én gang og forstått beviset, så kan man lage en tilsvarende figur selv uten å kopiere fra andre fordi man forstår hvordan figuren må se ut. Dersom dette hadde vært en del av en eksamen (å bevise Pytagoras' læresetning), ville det vært helt uinteressant for oppgaven om jeg hadde funnet opp dette beviset selv. En eksamen handler om å vise sin kunnskap og sine ferdigheter. Det eneste relevante ville derfor vært om jeg satt inne med denne kunnskapen eller ikke og på en eksamen viser man hvilken kunnskap man har ved å gjøre eksamensoppgavene selv. Og da nytter det ikke å kopiere fra noen andre, man må gjøre det selv for å vise at man kan det. Og slik er det i en masteroppgave også. Hensikten er å vise hva man er god for ved å gjøre det selv. Hvis man kopierer fra andre, viser man ikke at man kan det.

Dersom man ikke finner tekstlikhet og innholdet gir logisk mening, så har man relativt gode holdepunkter for å fastslå at kandidaten har forstått det. Dersom man derimot avslører at kandidaten har kopiert, er hele besvarelsen verdiløs. Nå har du jo akkurat skrevet at det ikke er mulig å vise matematisk forståelse, så her møter du deg selv i døra. Kandidaten kan jo ha tatt alt det fornuftige meningsinnholdet fra andre. Hvordan mener du at man kan vise god matematisk forståelse ellers? Kan du gjøre rede for logikken din her? Det ser ut til at det atter en gang er nødvendig å sitere fra Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet Reglene åpner rett og slett ikke for din tolkning. Hvordan kan du påstå det? Jeg kan ikke se at du på noe vis har begrunnet den påstanden. Jeg har selv vist det hvordan man kan presentere et slikt bevis uten å ty til avskrift. Kan du komme med noen eksempler på avskrift da, i det minste?

Ja, det kan jeg: Som student er hensikten med å levere en oppgave å vise hva man er god for. Det gjør man ikke ved å kopiere fra andre, for det kan hvem som helst gjøre uten å forstå innholdet i det man kopierer. Det gjelder selv om man skulle sitere korrekt og oppgi kilden på forskriftsmessig måte, men da har man i hvert fall ikke jukset. Hvis man derimot kopierer fra andre og utgir det for å være egenprodusert, er det juks i sin pureste form. Av ovennevnte årsak finnes det regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre når det gjelder copy/paste. Det mest alvorlige her er ikke at de som faktisk skrev det som Kjerkol kopierte ikke har blitt kreditert, det er at Kjerkol urettmessig tok æren for å ha skrevet det.

Det er i så fall et generelt problem. Hvis du planlegger og gjennomfører et drap, og dette så blir avslørt, så vil du siktes, tiltales og dømmes for overlagt drap, uavhengig av om du var klar over at det er ulovlig å drepe. Dette er selvsagt veldig satt på spissen fordi «alle» vet at det er ulovlig å drepe, men det er altså ikke frifinnende på noen måte om du ikke vet det. Hvis man går til økonomisk utroskap, er det lettere å finne reelle eksempler på det samme. Hvis du ikke oppgir all inntekten din og på den måten unndrar deg skatt, er det ikke frifinnende om du ikke var klar over at du skulle oppgi inntekten. Nå har vi jo i Kjerkols tilfelle videoopptak av at hun lyver om at hun ikke har kopiert, så det blir nok uansett vanskelig for henne å hevde at hun ikke visste at det var ulovlig å kopiere.

Det ser ikke ut til at du forstod hensikten med mitt innlegg. Poenget var å vise at det er fullt mulig å bruke samme metode som andre har brukt før, uten å kopiere. Hensikten var ikke å hindre andre i å gjøre det samme. Poenget var heller ikke å hevde at jeg tilfører noe nytt i matematikken, snarere tvert imot. Meningsinnholdet kommer ikke fra meg opprinnelig, jeg har sett beviset presentert på ulike måter mange ganger før, og det er det mange andre som har også. For den saks skyld: Det er ikke primært for forskningens del at man ikke aksepterer slik kopiering i masteroppgaver, det handler mer om at en masteroppgave er en slags eksamen hvor kandidaten må vise seg mastergraden verdig. Det gjør man ikke ved å kopiere fra andre. Men hvis du kopierer mitt bevis, så er det altså ikke meningsinnholdet du risikerer å bli tatt i plagiat for, men formuleringene mine. Det er ikke tilstrekkelig å endre på fargene for å unngå det. Du kan gjerne nummerere trekantene isteden, eller gi dem navn, men det er fremdeles plagiat. Så kan det sikkert tenkes at det ved hjelp av AI er mulig å omformulere teksten for å fjerne tekstlikheter, men da må du gå nøye igjennom etterpå for å forsikre deg om at innholdet blir riktig. Hvis du ikke forstår innholdet godt nok selv, risikerer du at noe blir feil. Og hvis du forstår det godt nok selv, er det omtrent like enkelt og raskt, og dessuten langt mer tilfredsstillende å formulere det selv. Og uansett: At det er mulig å skjule juksing betyr ikke at det er greit å jukse. Kjerkol (eller «kjedekollisjon», som Apple tror jeg mener når jeg skriver navnet hennes) kopierte uten å bruke AI for å skjule det og kan derfor hevde at hun var i god tro (selv om det åpner for spekulasjoner rundt hennes åndsevner), men det er ikke tilstrekkelig å være i god tro. Man må følge de reglene som gjelder.