Minkowski

Jeg synes ikke det blir riktig å klandre staten for at enkelte folk tar irrasjonelle valg privat. Dette er for øvrig noe som skjer overalt ellers også, helt uavhengig av hvilken skattemodell man bruker. Et eller annet sted må man sette grensen for hvor den enkelte må ta ansvar selv og hvis du velger å la pengene dine stå på en lønnskonto med tilnærmet 0 rente, så er du etter min mening over denne grensen og det er ene og alene ditt eget ansvar. Du ville for øvrig tapt penger på dette selv om man hadde fjernet formuesskatten og formuesskatten er i så måte et av dine minste problemer med tanke på den inflasjonen vi har sett de siste årene. Dersom din formue består i fast eiendom som du ikke kan selge fordi du bor der, så er det riktig at du blir nødt til å betale formuesskatten med lønnsinntektene dine. Men ligningsverdien på primærbolig er tross alt bare 25% av antatt markedsverdi, så da får du jo en betydelig skatterabatt sammenlignet med en som har formuen sin i banken. Jeg er enig i at formuesskatt er urettferdig, men en del av det du kommer med her er svartmaling.

Jeg prøver bare å nyansere dette litt, for du svartmaler veldig her. Det er da ikke snakk om å skjule formuen, tvert imot. Jeg påpekte at avkastningen på pengene er større enn formuesskatten, selv om du lar dem stå i banken. Jeg forstår som sagt godt at formuesskatt kan oppleves urettferdig, men det er ikke riktig at du risikerer å betale mer til staten enn du selv tjener. Hvis du i 2024 tjener 2 millioner i året (det er vel omtrent det LO-sjefen tjener), så må du betale ca. 790 000 i inntektsskatt. Det er 39.5%. For at du skal betale 50% av inntekten i skatt, må du altså betale ytterligere 210 000 kroner i formuesskatt og skatt av renteinntekter. La oss for å gjøre det enkelt si at ligningsverdien på boligen din er lik innslagspunktet for formuesskatt, altså 1.7 millioner. Da vil du med 10 millioner kroner i banken til en rente på 5% måtte betale 110 000 kroner i skatt av renteinntektene og så må du betale 100 000 kroner i formuesskatt. Det blir til sammen 210 000 kroner i tillegg til inntektsskatt av lønn. Disse tallene stemmer omtrent med dagens satser, og de opplysningene du har gitt. Jeg synes som sagt også at det er urettferdig med formuesskatt, men for deg kan du jo heller se på det som at formuen din tross alt gir deg en ekstra inntekt som du faktisk har mindre marginalskatt på. Bare ved å ha penger i banken, som neppe kan karakteriseres som å skjule eller skjerme formuen, håver du inn 290 000 kroner netto (etter skatt) på et år i tillegg til lønnsinntektene dine. Formuen din som gir en brutto inntekt på 500 000 kroner skattlegges i tillegg til at selve renteinntekten skattlegges, slik at du ender opp med å betale 44% av renteinntekten i skatt, mens marginalskatten på lønnsinntekten din er 47.4%. Så i ditt tilfelle kan man faktisk argumentere for at formuesskatten treffer ganske greit med tanke på målet om at folk skattlegges ut fra betalingsevne (total inntekt). Det største problemet med formuesskatt (utover det urettferdige forholdet at man allerede har betalt inntektsskatt av de samme pengene), er at det også rammer arbeidende kapital som ikke kaster av seg i det hele tatt. Når det gjelder det faktum at folk flest har fokus på å plassere pengene på en måte som gavner dem mest mulig økonomisk, er det helt naturlig og vil skje uansett hvilke skatteregler som gjelder. De som velger å ikke plassere (ev. ikke velger å plassere) pengene sine smart, vil komme dårligere ut enn dem som gjør det og det er ingen som vil takke dem for det.

Det er vel kanskje her du skiller deg fra de fleste andre som over tid har hatt forholdsvis høy inntekt. På meg virker det i hvert fall som at det er ganske vanlig, selv for folk med veldig høy inntekt, å bruke opp så å si alt de tjener fortløpende. F.eks. forsvinner det nok en del penger til ny bil for en del, når man ser hvor mange dyre, nye biler som kjører rundt på norske veier. Det er ganske tankevekkende hvor mye man sparer på å beholde bilen sin noen få år ekstra før man bytter. Men når det gjelder formueskatten, så må du ikke glemme helt at dersom din formue i stor grad består av penger i banken, så går det an å plassere disse pengene på en måte som gjør at de kaster av seg betydelig mer enn formuesskatten, uten å ta noe særlig risiko. Det er jo snakk om penger du ikke trenger på en stund, så jeg vil tro at indeksfond er en aktuell vei å gå. Med dagens rentenivå kan du sågar sette pengene i banken og få rundt 5% avkastning, eller la oss si 3.9% når du har betalt 22% i inntektsskatt. Renteinntekten blir da mer enn nok til å betale formuesskatten, så du vil ikke risikere at formuesskatten blir høyere enn inntektene dine. Men jeg forstår selvsagt godt at det føles bittert å måtte betale ekstra i formuesskatt etter å ha betalt "ekstra" inntektsskatt, dvs. skatt av høy inntekt over så lang tid at du har greid å bygge formue.

Nå tror jeg ikke det er riktig at en lønnsmottaker som må selge bilen for å betale skatt nødvendigvis vil være enig i at skatten ikke burde vært lavere, men la gå. Det er et par underliggende premisser som myndighetene burde ta innover seg her også. Det ene er at mange rike skatteytere er fullt ut i stand til å ta med seg formuen og flytte ut fra landet dersom de mener det er hensiktsmessig totalt sett. Og det har vi sett mange eksempler på de siste årene. Det virker ikke fornuftig å se bort fra dette. Det andre er at for dem som ikke velger å flytte ut av Norge blir det vanskeligere å overleve når bedriften deres tappes for penger til formuesskatt, spesielt om de har konkurrenter i utlandet som ikke har dette problemet. Konsekvensen av formuesskatt er altså at staten risikerer å miste skatteinntekter fra det som har vært store skatteytere. En mer langsiktig konsekvens kan bli at det skapes færre arbeidsplasser i Norge. Det virker heller ikke fornuftig å se bort fra dette. Staten er avhengig av rikfolk i større grad enn rikfolk er avhengig av staten og som jeg påpekte tidligere. For at det overhode skal finnes arbeidsplasser i dette landet, må det også eksistere bedrifter med maskiner, utstyr, infrastruktur osv. Og dette må nødvendigvis eies av noen. Og så er det et spørsmål om rettferdighetsfølelse her også. De fleste er jo enige i at vi burde ha en progressiv skattemodell på inntektsskatt. De første 100 000 kronene av årslønnen trenger man til livets opphold og det betaler man ikke noe særlig i skatt for (i hvert fall ikke fra og med 2025). De neste 100 000 kronene trenger man også, men man må betale litt skatt av det, 15.4%. Så øker marginalskatten mer og mer helt til man passerer en årslønn på rundt 1.4 millioner. De neste 100 000 kronene man tjener er ikke like viktige som de første 100 000 kronene og man betaler da 47.4% skatt av dette. Jeg forstår godt at mange synes at dette er mye, men det er vanskelig å tenke seg noen bedre måte å fordele skattebyrden på. De som tjener mest må betale mest og de som tjener lite eller ingen ting har naturligvis ikke råd til å betale noe som helst. Man burde også ha i tankene at for en vanlig skattebetaler så forsvinner en veldig stor del av inntekten til såkalt faste utgifter, som boliglån, bil, strøm osv. Så må man også dekke utgifter til mat og klær og andre nødvendige ting og så er det kanskje litt til overs etter det. Hvis man så går opp i lønn, la oss si fra 700 000 til 800 000 i året, så virker det kanskje kjipt at staten forsyner seg med 46 400 kr av dette. Men hvis det du hadde til overs på forhånd var 40 000 kr i året, så vil du etterpå faktisk ha over dobbelt så mye til overs. Så hvis man måler i velstand i det man har til overs etter å ha dekket alle nødvendige (og noen unødvendige) utgifter, så gir det mening at dette skattlegges ganske tungt og jeg oppfatter det som rettferdig. Så har vi trådstarters problem, da, som er at han har så mye til overs at han ikke er motivert for å tjene mer. I tillegg later han til å ha trodd at han ble skattlagt hardere enn det som var reelt, og dette er vel et klassisk luksusproblem, både det at han har så mye penger at han ikke er motivert for å tjene mer, og at han tydeligvis ikke har sett behov for å sette seg ordentlig inn i tallene. Men formuesskatten oppfatter jeg overhodet ikke som rettferdig. Når man gjennom årevis med arbeid tjener penger og bygger seg opp en formue, så betaler man jo for dette gjennom inntektsskatten hele veien. At man da skal få svi fordi man har tatt vare på en del av pengene sine virker helt urimelig på meg. Hvis man ser for seg to personer med lik inntekt over tid, mener jeg at de burde betale like mye skatt over tid. Hvis den ene bruker opp pengene sine underveis, mens den andre tar var på dem og kanskje investerer dem i aksjer eller eiendom, så ser jeg ikke hvorfor dette skal føre til at den ene fritas fra å betale skatt i noen større grad enn den andre. Greit nok, hvis man tjener penger på investeringer, så er det rimelig å betale skatt av gevinsten på lik linje som man betaler inntektsskatt. Men når man har betalt dette, er man ferdig med å betale. Det er rettferdig etter mine begreper, men premisset er selvsagt at det er betalt inntektsskatt av den inntekten som formuen er bygget opp av.

Sikter du fortsatt til denne endringen i inndriving av NRK-lisens fra 2019 til 2020? Dette gir som sagt ingen endring for dem som uansett betalte NRK-lisens (og det kan du trygt si gjelder folk flest). Dessuten er dette noe som ville skjedd uansett hvem som satt i regjering. Hvis du ser på hele perioden, så ser du at skatten ble redusert, ikke økt, uansett hvilken inntekt du legger til grunn. Men en mye bedre måte å analysere dette på er å se på de faktiske satsene og innslagspunktene for trinnskatt og for fradrag. Den forrige regjeringen økte konsekvent alle innslagspunktene for trinnskatten år for år fra 2017 til 2021. Det betyr lavere skatt for dem som tjener mer enn det aktuelle trinnet, i hvert fall så lenge de ikke tjener mye mer, for satsene ble også økt de første årene i denne perioden, men for alle som ikke var oppe på det øverste trinnet, ble ikke gevinsten av høyere innslagspunkt spist opp av høyere sats før man fikk gevinsten av at innslagspunktet for neste trinn økte. Både minstefradrag og personfradrag ble økt hvert år (med unntak av personfradraget da man "fjernet" NRK-lisensen), noe som kom alle til gode. Og satsen for alminnelig skatt ble satt ned fra 24% i 2017 til 23% i 2018 og 22% i 2019, hvor den har holdt seg siden. Dette kom også all til gode. Så det er på alle måter feil å si at forrige regjering økte skattene for folk flest eller fattige folk. De reduserte skattene for alle. At dagens regjering har redusert inntektsskatten for folk med moderat inntekt mer, har du helt rett i, men dette drukner jo i andre kostnadsøkninger. Det sies at en gjennomsnittlig husholdning bruker 20 000 kWh strøm per år. Tidligere utgjorde dette i størrelsesorden 10 000 kroner i året. Nå utgjør det anslagsvis 30 000 kroner i året. Dette er penger som for det aller meste ender opp hos det offentlige og fungerer som en tilleggsskatt. AP har sågar brukt det som unnskyldning for å ikke gi mer i strømstøtte at det ville gått ut over velferdstilbud. https://e24.no/norsk-oekonomi/i/15XoeM/valla-staten-maa-betale-tilbake-stroemmilliarder Vedum presiserer eksplisitt at han trenger inntektene fra folks strømregninger til å betale for kommuner og sykehus. https://www.nrk.no/norge/nytt-anslag_-staten-haver-vel-70-milliarder-ekstra-pa-strom-i-ar-1.16112738 Hvis man har folk flest i tankene og spesielt om man tenker på dem som ligger godt under medianen økonomisk, så bør man ikke ta inn penger på denne måten fordi man ikke tar hensyn til folks evner og behov. Så hjelper det selvsagt for noen at man gjør barnehage billigere, men dette er også et lite treffsikkert tiltak med tanke på evne og behov. Hvorfor skal man forfordele fattige folk som ikke har barn i barnehagen?

Nei, de gjorde ikke det. De omdefinerte en avgift som folk flest har betalt hele tiden og hvis du ser på hele perioden fra 2018 til 2021, ble likevel skatten lavere for alle i tillegg til at NRK-lisensen forsvant. Så poenget ditt står seg ikke. Skattene ble redusert for alle, stikk i strid med din påstand.

Dette handler ikke om at jeg ikke er fornøyd med støtteordningen, tvert imot, totalt sett tjener jeg sannsynligvis på denne ordningen fordi økte strøminntekter reduserer behovet for inntektsskatt. Jeg bare påpeker det faktum at dyr strøm rammer folk flest og de fattige i mye større utstrekning enn de rikeste. Og økningen i strømkostnadene er betydelig større enn det som har blitt gitt i skattelette både for fattige og rike. Dette er en usosial måte å ta inn penger på fordi det ikke tas hensyn til betalingsevne, slik som det progressive inntektsskattsystemet gjør.

Jeg forklarte dette i et tidligere innlegg, men du fikk det tydeligvis ikke med deg. I 2020 kom NRK-lisensen på skatteseddelen i form av redusert personfradrag. Derfor ser det ut som regjeringen satte skatten opp fra 2019 til 2020 for en del, men dette hadde det vært bred politisk enighet om å gjøre lenge. Og realiteten er at regjeringen reduserte skattene for øvrig også dette året. Det kan også legges til at folk flest har TV.

Bare folk som ikke tenker seg om skylder på kablene. De som har elementær forståelse for det som skjer vet at Norge tjener penger på disse kablene og blir rikere med dem enn uten dem. Men pengene fordeles ikke automatisk i befolkningen, det må regjeringen sørge for å gjøre, enten gjennom skattlegging eller støtteordninger. Og det har de ikke gjort. Dvs. de har bare gjort det i liten grad gjennom en tafatt strømstøtte.

Da ser du kanskje poenget med å være spesifikk? Imidlertid stemmer ikke dette heller. Hvis man legger inn 530 000 som var medianlønnen i 2020, så gav det en skatt på 140 921 i 2018 og bare 137 112 i 2021. Dette er også en reduksjon. Eller mener du at jeg skal sammenligne skatt av medianlønn i 2018 med skatt av medianlønn i 2021? I så fall er du helt på bærtur, for økningen i skatt skyldes da en økning i inntekt og ikke en økning i beskatning.

Kablene skaffer Norge inntekter, så dem er jeg takknemlig for. Det var for øvrig bred politisk enighet om dem også. Jeg bor i en ganske ny bolig som er godt isolert og har varmepumpe, så jeg unngår de høyeste strømregningene, men fattigere folk i eldre dårlig isolerte boliger og som ikke har råd til varmepumpe får jo smake den rødgrønne pisken ordentlig.

Nei, tvert imot! Jeg ser at din påstand ikke stemmer: Jeg plotter inn 200 000 i inntekt for 2018 og får en inntektsskatt på 29 542. Så plotter jeg inn 200 000 i inntekt for 2021 og får en inntektsskatt på 28 879. Det er en reduksjon, ikke en økning. Jeg gjør det samme med 300 000 i inntekt for 2018 og 2021 og tallene blir da 61 571 og 58 452. Dette er også en reduksjon, ikke en økning.

Kablene skaffer Norge ekstra inntekter, mens det er sittende regjering som setter satsene for strømstøtten og som dermed bestemmer fordelingen av disse økte strøminntektene. Det er også sittende regjering som står for fordelingen av penger her i landet generelt og de har sittet rolig og sett på at både privatpersoner og bedrifter har blitt overveldet av høye strømregninger, som effektivt sett er en ekstraskatt. De har tatt inn flere titalls milliarder kroner netto fra strømkundene ved å være gjerrige med den såkalte strømstøtten.

Vær konkret! Hvilke tall er det du baserer deg på her?

Du må nesten være spesifikk og fortelle oss hva du har lagt inn i kalkulatoren som viser at skatten øker. Det eneste jeg kan komme på er en liten økning fra 2019 til 2020, men det kan du ikke kritisere regjeringen for, da dette skyldes at NRK-lisensen ble flyttet over på skatteseddelen i form av redusert personfradrag, noe det lenge hadde vært bred politisk enighet om å gjøre. Den totale skatten gikk dessuten ned igjen og vel så det fra 2020 til 2021. Og frem til 2019 gikk det også ned, og totalt over perioden gikk det definitivt ned. Så hvis du har noe grunnlag for å beskylde meg for å lyve og for å fremdeles påstå at forrige regjering økte skatten for fattige og folk flest, oppfordrer jeg deg til å legge det frem.

Forrige regjering reduserte skatten for alle, ikke bare de rike. At de hentet penger fra fattige er ren løgn. Skattekutt foregår enten ved at man reduserer en skattesats, øker et fradrag eller øker innslagspunktet på et trinn. Forrige regjering gjorde alt dette og da er det ikke mulig å redusere skatten bare for de rike. Men det både forrige og nåværende regjering har gjort er å flytte inntekter fra skatteseddelen og over på avgifter som er like for alle og dermed ekstremt usosiale og som rammer de fattige mye hardere enn de rike. F.eks. har begge regjeringer tatt mye inn i bompenger. Nåværende regjering har dessuten tatt enorme inntekter fra befolkningen over strømregningen. Rikfolk kan utføre (eller har allerede utført) tiltak som etterisolering, installasjon av varmepumpe og smartstyring. Den sittende regjeringen er vel moderne tids mest usosiale og er vel også den mest upopulære regjeringen vi har hatt på svært lenge.

Kan du komme med et alternativ til dagens skatt? Hvor høy skal formuesskatten være, mener du? Og hvor mye omtrent skal man betale i inntektsskatt om årslønnen er henholdsvis 0.5 mill, 1 mill, 1.5 mill og 2.0 mill? Det er lett å kritisere et system for å være dårlig, det kan enhver idiot gjøre. Men å foreslå et alternativ som er bedre og som faktisk fungerer er litt vanskeligere. Du blander jo både klima og problematikk knyttet til at folk flytter utenlands inn i dette, så jeg er spent på å høre din løsning. Tror du f.eks. at det å skifte mer over fra inntektsbeskatning til formuesskatt er veien å gå, som du antyder her? Hvordan vil dette motivere folk til å jobbe hardt eller til å bli boende i Norge? Eller til å eie bedrifter i Norge? Det veldig mange ikke forstår er at de fleste arbeidsplasser består av dyr infrastruktur eller maskiner som nødvendigvis må eies av noen, enten det er fabrikker, anleggsmaskiner, skip eller noe annet. Firmaene må også eies av noen. Målt i formue er disse eierne rike og formuesskatt vil lett kunne jage dem ut av landet. Ikke fordi de nødvendigvis er griske og gniene, men fordi overskuddet i en bedrift kan være ganske beskjedent sammenlignet med verdien som eieren må skatte av. Det er sikkert lett å tenke at eieren av en bedrift som er verdt 1 mrd har råd til å betale 10 millioner i formuesskatt. Men når eierens inntekt hentes fra bedriften, så må bedriften betale nesten 19 millioner kroner i lønn til eieren for at han skal gå i null. Inntektsskatt pluss formuesskatt vil da utgjøre omtrent 19 millioner. Hvis eieren ønsker å sitte igjen med noe som helst etter skatt, må han hente ut nesten dobbelt så mye i lønn i tillegg til de 19 millionene. Bedriften må altså betale i hvert fall 20 mill for å dekke eierens skatt og der gjør det vanskeligere å drive lønnsomt enn om eieren ikke skattet til Norge. Det er lett å forstå at mange flytter ut av landet når det er slik og det gavner neppe Norge.

Ja, det er riktig at man må betale mer når man har høyere energiforbruk. Og merkostnaden er produktet av forbruket og prisdifferansen. Det virker som du tror at dette er negativt. Norge selger energi til EU og tjener store penger på det. I tillegg til overproduksjonen (som vi fortsatt har i Norge), tjener Norge store penger på trading, dvs. kjøpe når det er bilig og selge når det er dyrt. Denne tradingen, som kommer i tillegg til netto eksport, er effektivt sett en netto pengestrøm fra EU til Norge, mens energistrømmen mellom Norge og EU er 0. Dette er heller ikke riktig. Det er ingen som tvinges til å bygge vindmøller, dette er noe de velger å gjøre. Det ville vært fullt mulig for Norge å heller bygge ut mer vannkraft, men det ønsker man av en eller annen grunn ikke å gjøre. Denne problemstillingen er mye enklere enn de fleste later til å tro. Norge har overskudd på kraftproduksjon og i tillegg muligheten til å regulere kraftproduksjonen opp og ned on demand. Dette er svært verdifult og noe vi tjener penger på totalt sett. Det eneste problemet her handler om fordelingen av penger og det er i virkeligheten et annet spørsmål, men regjeringen har lykkes med å lure folk til å tro noe annet. Bare se på din egen økonomi, så vil du forhåpentlig oppdage at utgiftene dine til energi er betydelig lavere enn det du betaler i skatt. Slik er det i hvert fall for meg. Jeg bor i en enebolig og familien betaler et sted mellom 2% og 3% av bruttoinntekt i energi. Til sammenligning betaler vi mellom 20% og 30% av bruttoinntekt i skatt (og hadde det ikke vært for høye renter, ville det forsvunnet enda mer i skatt). Det fremstilles som en uønsket bieffekt at staten tar inn ekstra penger fra deg over strømregningen, men så er det ingen som snakker om at de tar i størrelsesorden 10 ganger så mye penger fra over skatteseddelen. Og dette beløpet står de fritt til å påvirke, uavhengig av ACER og andre EU-regler, ved å justere satser og innslagspunkt for fradrag og trinnskatt. Og dette gjør de hvert eneste år slik at totalen blir det man ønsker. Satsene blir justert og folk melkes for penger, primært i form av inntektsskatt. Men så er det den lille strømregningen på mindre en tidel folk henger seg opp i, og ikke totalbeløpet. Faktum er at regjeringen har valgt å ta inn mer penger fra befolkningen enn før. At en rødgrønn regjering vil gå i den retningen burde ikke overraske noen.

Som sagt, verdien av billig energi tilsvarer kostnadsdifferansen mellom dyr energi og billig energi. Men den samme kostnadsdifferansen som norske kraftkunder nå må betale ekstra, tjener norsk kraftprodusenter ekstra. Og i tillegg tjener norske kraftprodusenter ekstra på mer kraftutveksling med områder i utlandet hvor kraften er dyrere, for i Norge kan man enkelt stenge kranene og importere strøm når kraften er billig og åpne igjen når kraften er dyr. Som jeg også allerede skrev: Det er et stort problem at pengene ikke omfordeles, men det skyldes ikke noe annet uvilje hos våre folkevalgte. De kunne enkelt ha sørget for en slik omfordeling og det ville gitt konkurranseutsatt næring nøyaktig det samme fortrinnet som de tidligere hadde gjennom billig kraft.

Dette er to separate ting: Norge som nasjon tjener på høye kraftpriser. Norge som nasjon taper på at politikerne tuller bort penger på dill.

Punkt 1: Enig. Punkt 2: Ikke enig, dvs. man må se på mer enn bare kraftpriser og heller betrakte de totale inntektene som staten krever inn. Det fortrinnet man har hatt med billig kraft i Norge kan måles i kroner og øre, det er identisk lik prisforskjellen på nevnte kraft mellom Norge og landene man sammenligner med. Med andre ord var ikke den nevnte fordelen med billig kraft større enn de inntektene vi nå har med dyr kraft. Når aktører i Norge mister dette fortrinnet og betaler mer for kraften, så forsvinner ikke disse pengene ut av landet. Tvert imot, ved å knytte Norge tettere opp mot det europeiske kraftmarkedet, tjener Norge nå enda mer penger enn før fordi Norge i stor grad har mulighet til å regulere kraftproduksjonen slik at vi eksporterer mens prisen er høy og importerer mens prisen er lav. I tillegg har Norge fortsatt et netto overskudd av kraft. Problemet her, og det er et veldig stort problem, er at inntektene fra kraftutveksling med utlandet ikke dirigeres tilbake til kraftforbrukerne/strømkundene. Isteden grafser staten til seg disse pengene på toppen av alle skatter og avgifter som allerede kreves inn. Men det ville vært fullt mulig å gi skatteletter ev. subsidier tilbake som tilsvarer det fortrinnet man tidligere har hatt med billig kraft. Man kunne sågar gitt enda mer og fortsatt sittet igjen med et overskudd sammenlignet med hvordan det var da Norge hadde billig kraft. Både politikere og journalister fremstiller det som at dyr kraft er et problem som det er vanskelig å løse, og det later til at de fleste tror på denne fremstillingen. Men realiteten er at jo dyrere kraften er, desto mer penger tjener Norge og det eneste problemet vi har skyldes manglende vilje til å omfordele pengene. Man kunne f.eks. gjort som i rentemarkedet hvor renteinntekter skattlegges og renteutgifter gir skattelette. Man kunne gjort nøyaktig det samme med kjøp og salg av kraft, men ikke nøyd seg med en sats på 22% som man gjør med renter. Man kunne satt satsen til 100% om man ville slik at alle inntekter man hadde ved salg av kraft måtte betales i skatt og alle utgifter man hadde til kjøp av kraft ble trukket av på skatten. Og hvis det skulle finnes nullskatteytere som man ønsket å hjelpe med kraftutgifter, kunne man gjort dette gjennom subsidier.

Når brukte Drillo et forsterket RBK-lag? Har du noen konkrete eksempler på kamper hvor han stilte med mange RBK-spillere samtidig? Eller kan du nevne hvilke RBK-spillere du mener Drillo brukte mye på landslaget samtidig? Så vidt jeg husker, var det ikke slik du beskriver det og Drillo ble ofte kritisert for sine laguttak av såkalte eksperter, blant annet fordi de mente han burde hatt med flere RBK-spillere som hadde suksess i Europa. Men Drillo var mer opptatt av hvilke egenskaper han trengte i de ulike posisjonene og fant f.eks. sjelden plass til Skammelsrud selv om han gjennom en årrekke storspilte for RBK både i norsk serie og i Champions League. Det var nok en del som kom med i troppen innimellom, men de ble ikke brukt. F.eks. var både Karl Petter Løken, Ola By Rise og Roar Strand med den norske troppen til VM i USA i 1994, men de fikk ikke spille. Mini Jakobsen er vel den eneste RBK-spilleren som stort sett var fast på landslaget over en lengre periode under Drillo og like før Drillo gav seg begynte han å bruke Roar Strand litt oftere også. Men jeg kan ikke huske noen andre RBK-spillere som fikk noe annet enn sporadiske innhopp og da blir det feil å si at landslaget var et forsterket RBK-lag. Det ble vel faktisk snakket om at man burde prøve det da RBK gjorde det bra i Europa, nettopp fordi man var nysgjerrig på hvordan det kunne gått. Mange ønsket seg også Nils Arne Eggen som landslagssjef og det skulle vært spennende å se hvordan det hadde gått med de spillerne Norge hadde på 90-tallet. I den forbindelse kan det nevnes at da RBK slo ut AC Milan i Champions League og tok seg til kvartfinalen, så gjorde de det utelukkende med norske spillere. De aller fleste var sågar trøndere.

Uansett hvilken trener man går for, er det høyrisiko. Man vet ikke hvordan treneren og laget vil passe sammen før man har prøvd og ofte er det ikke mer enn et par nøkkelspillere som skal til for å få et dårlig landslag til å spille bra, eller omvendt. En ting som slår meg med Rekdal er at han er kynisk. Og det er noe Norge trenger, for Solbakken er altfor naiv. Han tror at fotball handler om å ha ballen i laget og spille pasninger på måfå. Det få meg til å tenke på tyske landslaget som spilte veldig bra under Joachim Löw frem til de ble verdensmestere i 2014. De nådde semifinale eller finale i alle mesterskap (5 mesterskap på rad) fra 2006 til 2014 (i 2006 var Löw riktig nok bare assistent). De spilte veldig direkte angrepsfotball og gjorde seg bemerket for kjappe kontringer. Men så gikk det nedover etter at de ble verdensmestere, og Tyskland gikk i den fellen som Norge har gått i med Solbakken. Det går for tregt fremover. Fokuset på å beholde ballen i laget kommer på bekostning av fokuset på å utnytte ubalanse hos motstanderen og det ender opp med et tregt og begredelig spill med pasninger frem og tilbake uten mål og mening, mens motstanderen får all verdens tid til å organisere seg før ballen kommer i nærheten av målet deres. Tyskland har jevnt over hatt minst like god spillere fra 2014 til 2024 som de hadde fra 2006 til 2014. Men de har ikke nådd en eneste semifinale, noe de før gjorde hver gang. Men Tyskland har definitivt hatt mer possession de siste 10 årene og Ståle Solbakken ville helt sikkert vært strålende fornøyd med "banespillet" og "spillstyrken" deres. Men fotball handler ikke om possession eller spillstyrke, det handler om å sette ballen i motstanderens mål og det er fryktelig vanskelig å få til med den typen gåfotball med hundrevis av pasninger uten mål og mening. Det er mange som bruker Drillo-fotball som et slags skjellsord i fotballsammenheng og Drillo har blitt mye kritisert for å spille kjedelig fotball. Men Drillo skåret mange mål. Til tross for et stort fokus på defensiv organisering og lav risiko, skåret Norge mange flere mål under Drillo enn vi gjør med Solbakken. På 28 kvalifiseringskamper til EM og VM i Drillos første periode, skåret Norge 63 mål, altså 2.25 mål/kamp. Og de slapp inn 14 mål (0.5 mål/kamp). Solbakken har i de to siste kvalifiseringene skåret 29 mål på 18 kamper (1.6 mål/kamp) og sluppet inn 20 mål (1.1 mål/kamp). For meg er dette svært enkelt å forklare med at Drillos observasjon, som han baserte seg på, fortsatt er gyldig i dag, nemlig at de fleste mål skåres kort tid etter at man har gjenvunnet ballen. Og likeledes, de fleste mål slippes inn like etter at man har mistet ballen. Dette prøvde Drillo bevisst å utnytte med såkalt gjennombruddshissig spill i lengderetningen og et spesielt fokus på å ikke miste ballen i farlige situasjoner. Solbakken har hele tiden prøvd å gå i motsatt retning. For Solbakken er det viktigere å ha ballen mye enn å skape en farlig sjanse med en gang vi gjenvinner ballen. Og han vil heller ta sjansen på å spille seg ut bakfra for å prøve å beholde ballen i laget, enn å klarere langt og unngå overganger imot. Etter fiaskoen mot Kasakhstan har det nærmest blitt en slags sannhet at de norske midtstopperne er ansvarlige for at Norge ikke skårer mål fordi de ikke tar med seg ballen høyt nok opp i banen og drar på seg press. Men dette er en avsporing etter min mening. Det egentlige problemet er at Norge somler for mye med ballen, slik at motstanderen er i full balanse med hele laget før Norge i det hele tatt prøver å angripe. Mot etablert forsvar, er mulighetene for å skape farlige målsjanser uansett små, selv om midtstopperne passerer motstanderens spiss. Vil man skåre mål, må det gjøres før motstanderen rekker å løpe hjem med hele laget og organisere seg.

Som alle andre vellykkede landslagstrenere var Portugal stort sett veldig godt defensivt organisert under Santos. På 34 kvalifiseringskamper til EM og VM (2016 - 2022) slapp de inn 21 mål. Til sammenligning slapp Norge inn 45 mål på 40 kamper i samme periode. Men jeg er enig i at han kunne gjort en god jobb, for det Norge mangler nå er blant annet ordentlig defensiv struktur som ikke slår for mange sprekker. For selv om Ståle Solbakken er ekstremt stolt over banespill som ikke fører frem, så vet vi at det norske forsvaret slår sprekker altfor ofte. Norge har akkurat spilt 0-0 mot Kasakhstan og de har flere ganger gitt motstanderen sin store kontringsmuligheter. Kasakhstan var for dårlige til å utnytte det, så den gjengse fotballekspert får det ikke med seg, men mot en litt bedre motstander blir det baklengsmål av slikt. Men nå får vi vel snart høre om at Ståle Solbakken fortsetter skrytet av hvor store fremskritt de har gjort, men at resultatet ødelegges av uflaks. Han har vel hatt uflaks ikke samtlige kamper han ikke har vunnet, ifølge seg selv.

Hva så? Det hjelper ikke kunder som er stuck med coop og rema at det finnes alternativer andre steder. Ifølge en oversikt i dagens næringsliv har de tre store aktørene en samlet markedsandel på ca. 96%. Da sier det seg selv at det er mange kunder som ikke uten videre kan velge andre aktører. Når bøtene dessuten rammer alle disse omtrent proporsjonalt, vil de heller ikke tape noe særlig konkurransemessig på å øke prisene sine for å dekke bøtene. Hvis man ønsker å straffe et lovbrudd, så sett dem som har brutt loven i fengsel! Ev. gi bøtene til mennesker og ikke til firmaer/organisasjoner.