Minkowski

Av grafen som Nettavisen viser her, ser det ut til at antallet videregåendeskoleelever er på vei oppover og kommer til å fortsette å øke de neste 3 årene. Nå har jeg ikke fulgt med på alt som er skrevet og sagt om dette, men jeg har ikke oppfattet noen presisering av når det er snakk om å legge ned disse skolene. Skal det skje med virkning fra og med neste skoleår? I så fall ser jeg ikke helt relevansen ved den grafen som viser at antallet elever er økende. En annen ting jeg stusser ved er forklaringen i VG: https://www.vg.no/nyheter/i/W08lKg/dette-maa-du-vite-om-skolenedleggelsene-i-innlandet Dette er i beste fall en veldig ufullstendig beskrivelse, for jeg kan ikke på noen måte se for meg at det skal bli dyrere å ha færre elever. Jeg forstår selvsagt at det blir dyrere per elev, men fylkeskommunen må jo betale for alle elevene, eller får de inntekter basert på elevantallet? Jeg innser naturligvis at fylkeskommunen har dårlig råd og trenger å spare penger, og at det å legge ned noen skoler kan gi gode besparelser, men nedgangen i elevtallene kan da ikke ha ført til økte kostnader? Er det noen som har god oversikt over saken som kan gi en mer sammenhengende beskrivelse av bakgrunnen enn det VGs journalister presterer?

At staten tjener mye penger på dyr strøm har kommet godt frem i den offentlige debatten. At pengene med letthet kunne blitt omfordelt slik at man eliminerte de økonomiske konsekvensene som dyr strøm har fått for både private husholdninger og bedrifter, har ikke kommet spesielt godt frem. Derimot finner man ekstremt mange ytringer både her og over alt ellers fra folk som uttrykker seg kritisk til EU, ACER og utenlandskabler.

Problemet er jo at den politiske agendaen i knøttlille Norge i stor grad tar utgangspunkt i at Norge skal påvirke verden istedenfor å tilpasse seg den. F.eks. går man veldig langt i pengebruk for å kutte CO2-utslipp i Norge til tross for at det for det første primært er snakk om å flytte utslippet over landegrensen (hvilket ikke hjelper på klimaet overhodet) og for det andre at man vet med sikkerhet at det globale utslippet kommer til å fortsette å øke uansett hva vi måtte greie å få til av reelle kutt her til lands. Samtidig oppstår det lokale problemer (som kanskje kan skyldes klimaendringer) som flom og ras. Det snakkes om at vi vil få mer ekstremvær fremover. Hvorfor bruker vi ikke heller penger på flomsikring og drenering? Og noen steder på å flytte bebyggelse som man vet vil rammes av flom der det står i dag? Et annet eksempel er strømprisen som vi vet smitter over fra Europa når vi kobler oss til med kabler. Slik dette systemet er laget, må man forholde seg til at det er slik og heller tilpasse seg det. Vi har i dag en strømstøtte som tar de verste toppene, slik at privatpersoner i praksis aldri trenger å betale stort mer enn 1 kr per kWh + nettleie/avgifter. Men denne prisen er over dobbelt så høy som det vi er vant til å betale og pengene blir ikke borte, de havner i statskassa. Samtidig er det slik at alle som betaler strømregninger nødvendigvis må ha en inntekt som de betaler skatt av. Det hadde vært veldig enkelt, hvis man ønsket, å sørge for at denne skatten ble lavere slik at man kom omtrent likt ut som før om man summerer utgifter til skatt og strøm. Ev. kunne man bare justert strømstøtten slik at strømprisen alltid lå på et normalnivå, gjerne med en makspris på 30 øre/kWh f.eks. Men regjeringen velger isteden å forsyne seg av disse pengene og så har de lykkes veldig godt med å bortforklare og villede folk slik at hvis du spør mannen i gata, så tror han at strømkablene til utlandet er et problem for Norge og at vi taper penger på dem. Det er i hvert fall veldig sjelden jeg ser at folk som diskuterer strømpriser og utenlandskabler tar inn over seg at dette er en stor inntektskilde for Norge. Problemet er bare at pengene ikke dirigeres tilbake til strømkundene og det er regjeringen/stortinget ansvarlig for. Det finnes som sagt flere måter å gjøre dette på, men man velger å ikke gjøre det, så nå kan vi isteden lese om folk som fryser i hjel hjemme i huset sitt.

Det spiller ingen rolle hvem man tror ville kommet best ut av det dersom man fjernet arbeidsgiveravgiften. Det som betyr noe er hvor mye skatt/avgift som kreves inn totalt på lønn og dette illustreres veldig godt av eksempelet mitt med pengegaver som skattlegges.

Prøv å svare på spørsmålene jeg stilte deg om hypotetiske pengegaver, så innser du kanskje hva som er feil.

Jeg legger ikke ord i din munn, jeg bare konfronterer deg med det du selv har skrevet. Du skrev jo nettopp: Men det er altså ikke din eneste påstand, du hevder i tillegg at man ikke skal ta med arbeidsgiveravgift når man beregner sitt skattetrykk. Rent hypotetisk: Tenk deg at jeg skulle gi deg en pengegave, og skattereglene i Norge sa at den som gir en gave måtte betale 20% av dette i skatt. Tenk deg så at man vurderte å endre skattereglene slik at det ble mottaker av pengegaver som måtte betale 20% i skatt. Mener du at denne endringen ville hatt noe å si for hvor mye penger du hadde fått? Dersom det var du som skulle gi en pengegave, ville en slik skatteendring påvirket hvor mye penger du valgte å bruke på gaven?

Det er ikke din eneste påstand. Du har blant annet skrevet: Du snakker her om hva man skal dra inn og ikke når man beregner sitt avgiftstrykk. Men når går du altså tilbake på dette. Det er her kilden til uoverensstemmelsen er. Du forsøkte å trekke et (kunstig) skille mellom avgifter som bedriften betaler og skatten som lønnsmottakeren betaler. Realiteten er at alle pengene kommer fra arbeidsgiver og ender opp hos enten staten eller hos lønnsmottaker. Noen av pengene går direkte til staten i form av arbeidsgiveravgift, mens noen av pengene går via lønnsmottaker og så til staten i form av inntektsskatt. Resten beholder lønnsmottaker. Det har blitt påpekt tidligere at man i prinsippet kan fjerne hele inntektsskatten og øke arbeidsgiveravgiften tilsvarende slik at alle parter, både arbeidsgiver, lønnsmottaker og staten, kommer likt ut. Men da vil lønnsmottakeren ut fra dine betraktninger bli nullskatteyter og oppleve et betydelig lavere skattetrykk. Til tross for at både lønnsmottaker, arbeidsgiver og staten kommer helt likt ut.

Det er nettopp det jeg vil frem til! Du er ikke opptatt av hele bildet, du insisterer på å bare se på en liten del av bildet som ikke er sammenlignbar mellom Norge og Danmark.

Men har du ikke forstått det ennå? Bruttolønn er ikke en direkte sammenlignbar parameter fordi arbeidsgiveravgiften er forskjellig. Så hvis hele poenget ditt var at inntektsskatt er høyere i Danmark, nytter det ikke å ta utgangspunkt i lik bruttolønn. Når du trekker frem at man sitter igjen med høyere nettolønn i Norge når bruttolønnen er lik, så sier ikke det noe alene om skattenivået. Hovedårsaken til at arbeideren i Norge får mer penger er at arbeidsgiveren i Norge betaler mer penger, ikke at staten tar inn mindre skatt.

Men du forholder deg ikke til informasjonen som blir lagt frem. Når en arbeidsgiver betaler lønn til en ansatt, så forsvinner en god del av pengene i skatter og avgifter, mer konkret i inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Du velger av en eller annen merkelig grunn å se bort fra arbeidsgiveravgiften og så konkluderer du med at skattenivået i Norge er lavere enn i Danmark. Men det spiller jo ingen rolle hvem som betaler skatten/avgiften, det som er viktig er hvor mye penger arbeidsgiver bruker, hvor mye penger staten forsyner seg med og hvor mye penger lønnsmottageren sitter igjen med. I prinsippet kunne man (i tilfeller der alle parter skatter til samme land) fjernet inntektsskatten helt, tatt inn alle pengene som arbeidsgiveravgift og kommet likt ut. Du ville da definert det slik at arbeidstakeren ble nullskatteyter, fordi du ikke ser på hele bildet. Når du skal sammenligne skattenivå, må du ta med alle skattene for at sammenligningen skal gi mening.

Hva får deg til å tro at folk flest ikke har oversikt over sine kostnader? Du fremstiller det som en stor bragd at du har gått igjennom dine egne kostnader, men jeg vil tro at dette er noe de fleste som regel har ganske god oversikt over. En annen ting er hvordan man definerer hvem som betaler skatten/avgiften. For å ta mva, så er ikke dette noe du betaler. Dvs. hvis du foretar et forbrukerkjøp, så er det selgeren som plikter å betale inn mva. til staten, ikke kjøperen. Men selgeren legger jo til 25% mva på prisen, så man kan jo si at det er kjøperen som sitter igjen med kostnaden. Men det er ikke så enkelt, for hvis man hadde endret satsen på mva. er det ikke gitt at det bare ville påvirket kjøperen. Tenk deg f.eks. at man fjernet mva. på en type varer. Selgeren bestemmer hva han vil ta for varen, men tilpasser seg kjøpekraften i markedet. Det meste taler for at varen vil blitt billigere om man fjerner mva, men ikke så mye som 20% billigere for forbrukeren. I 2014 fjernet man båtmotoravgiften, den såkalte hk-avgiften. Denne var på 161,50 kr/hk + mva = 201,88 kr/hk. En båtmotor på 100 hk utløste altså en avgift på drøyt 20 000 kroner, men 1. juli 2014 forsvant hele avgiften. Tror du det resulterte i et tilsvarende fall i markedsprisen på båtmotorer? Nei, det ble billigere, men selgerne forsynte seg naturlig nok av kaken. Hvem var det forresten som i utgangspunktet var pålagt å betale denne avgiften? Var det kjøper eller var det selger? De fleste forstår at dette blir et rent definisjonsspørsmål og i praksis påvirket avgiften (og bortfallet av den) begge parter.

Jeg synes det blir usaklig å kritisere skattemodellen for at det "kanskje" finnes uærlige mennesker som snyter på skatten på ulovlig vis. Jeg skriver "kanskje" fordi det sikkert finnes noen som jukser på denne måten, men jeg ser ikke noe grunnlag for å hevde at dette er utbredt. Dessuten finnes det måter å skjule inntekt på også, og jeg mistenker at dette er vesentlig mer utbredt (f.eks. håndverkere som tar noen "ekstra" oppdrag) uten at det er noe godt argument for å fjerne inntektsskatten. Når det finnes gode argumenter, trenger man ikke å finne på dårlige argumenter i tillegg. Det stjeler bare oppmerksomhet fra det man burde fokusere på, som er det enkle faktum at all næringsvirksomhet krever eiere og det er veldig ødeleggende å skattlegge norske bedrifter bare fordi de har norske eiere. Nå flytter enda en eier ut: https://e24.no/boers-og-finans/i/dRqr1B/milliardaer-kjetil-holta-legger-ned-virksomheten-i-norge

Kan være enig i det isolert sett. Det ser ut som det er den lille dytten som gjør at Wolfe kommer borti ballen fordi han må gjenvinne balansen. Men så kaster han seg teatralsk i bakken etterpå og jeg er litt usikker på hvordan dette påvirker dommerens vurdering. Jeg synes uansett det er feil valg å prøve å skjerme den ballen ut, for han er vel egentlig ganske alene og har god tid til å ta med seg ballen eller slå den unna, men han risikerer isteden å skape en 1 mot 1 situasjon ved å vente på at en forholdsvis løs ball skal trille ut. Uansett mener jeg det igjen er Ståle Solbakken som kommer dårligst ut. Han har en grusom tendens til å ty til cherry-picking når han beskriver lagets prestasjoner. F.eks. nevnte han nå etter kampen at bortsett fra det første kvarteret i første omgang, var han fornøyd med den omgangen. Og så var det "bare" etter 1-3 at Norge ble ordentlig dårlige. Så ble det påpekt at midtbanen har sin del av skylden for forsvarsglippene, og igjen prøver Solbakken å bortforklare dette med at det fungerte i en periode i første omgang, så det kunne man liksom se bort fra. Og den soleklare straffen var selvsagt heller ikke Solbakken enig i. Nå er det ikke unormalt at trenere kritiserer dommerbeslutninger selv om de er korrekte, men Solbakken viser så mange tegn på å ikke ha et realistisk forhold til det som skjer på banen at det er bekymringsfult. Når man har så dårlig forståelse for fotballens stokastiske natur, er man ikke skikket til å evaluere et lags prestasjoner. Hvis vi hadde tatt et opptak av dagens kamp og klippet bort Østerrikes skåringer og de 5 beste angrepene deres i tillegg, så ville vi sittet igjen med et opptak på over 85 minutter og Ståle Solbakken kunne da vist til dette opptaket og sagt at Norge stort sett hang godt med i kampen. Det sier litt om hvor dårlig Solbakkens "analyseverktøy" er så lenge han cherry-picker på den måten han driver med. Og vi har jo hørt dette før; "5 minutter mot Skottland" er f.eks. noe han har gjentatt noen ganger. Fotball er slik at det mesteparten av tiden foregår spill som ikke fører frem. Selv om et lag skulle være totalt overlegent og vinne 10 - 0, vil man kunne lage et klipp på minst en time fra kampen hvor det svakesten laget "henger med" fordi man ser bort fra alle situasjonene hvor det gikk galt.

Jeg tror egentlig at de aller fleste som uttaler seg i denne tråden er enige om det.

Tviler på at disse rikingene du kjenner kunne veid opp for det enorme inntektstapet staten ville fått som følge av denne såkalt perfekte skattesatsen.

Du henger deg opp i det minste problemet av alle istedenfor å fokusere på hovedproblemet (som er at formuesskatten gjør det vanskeligere å drive virksomhet). At du taper litt penger gjennom formuesskatt er et forsvinnende lite problem, spesielt når du ifølge deg selv velger å tape enda mer ved å la pengene dine stå på lønnskonto. Løsningen på problemet er åpenbar for alle, så problemet er egentlig ikke reelt en gang. Den "vanlige formuende" som du kaller det, som har pengene sine i banken, vet inderlig godt at det går an å plassere pengene sine slik at de kaster vesentlig mer av seg enn det formuesskatten utgjør.

Ja, hvis du går inn for å tape penger, så greier du sannsynligvis å tape penger. Poenget du får frem her er altså at når du gjør et bestemt grep med mål om å tape penger, så oppnår du målet ditt. Jeg synes ikke det er så viktig å poengtere. Uansett hva myndighetene måtte finne på, så vil du tape penger på å gjøre dårlige økonomiske valg. Du er således inne på noe i den siste setningen i sitatet over hvor du uthever ordet VIL. For du ønsker jo å tape penger og får ønsket ditt oppfylt. Og det ville du fått selv uten formuesskatt. Likevel skylder du på formuesskatten. Når du snakker om hva som er moralsk og ikke, så kan du jo spørre deg selv om det er moralsk at du tjener flere ganger så mye som en lærer eller en sykepleier. Er jobben din viktigere? Vanskeligere? Tyngre? Helsebelastende? Burde det være slik at folk ved å aktivt velge et yrke med høy lønn skal bli formuende, mens folk som velger et annet yrke straffes ved at de ender opp med lav lønn eller kanskje som arbeidsledige? Kanskje du kunne få frem et poeng til ved å si opp jobben du har nå og få deg en jobb med lav lønn?

Jeg tilhører dem som ikke forstår det. Hvilket poeng får du frem ved å la sparepengene dine stå på lønnskontoen istedenfor en høyrentekonto, eller i indeksfond? (Bortsett fra det banale poenget at du taper penger på å ta dårlige beslutninger.)

Støre uttaler seg nå om formuesskatten og påpeker at det er de rikeste som får skattelette dersom man fjerner den: Det eneste jeg lurer på her er om Støre forstår poenget med å fjerne skatt på arbeidende kapital. Poenget er selvsagt ikke å skattlegge de rike, poenget er å stimulere til økt aktivitet i Norge og kanskje stoppe utvandringen til Sveits. Selvsagt er det først og fremst de rike, eller skal vi si formuende, som eier den arbeidende kapitalen, det er vel ingen som hadde ventet noe annet? Det er for øvrig ikke riktig å si at det går penger til de rikeste. De kommer ikke til å få tilbake pengene de har betalt i formuesskatt, de kommer bare til å slippe å betale formuesskatt i fremtiden. Og hvis Støre hadde vært litt oppegående, hadde han forstått at det er fullt mulig å hente inn igjen penger fra den rikeste prosenten i landet ved å øke trinn 5 på inntektsskatten.

Mer presist er 22% skattesatsen for såkalt alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt er enkelt forklart inntekten din minus fradrag. Renteinntekter er således å regne som en del av inntekten og renteutgifter gir rentefradrag. Det er i hovedsak 3 (4 hvis du tar med formuesskatt) kategorier av ledd i skatteberegningen: Trygdeavgift, skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt. Trinnskatten kan bestå av opp til 5 ledd om du er på det øverste trinnet.

Det kommer jo an på hva man mener med 24% skatt. Det er riktig at man (om det ikke er noen fradrag) må betale rundt 24% av hele inntekten, men hvis man har prosenttrekk, så blir 24% for lite fordi det vanligvis ikke trekkes skatt i juni og bare halvparten i desember. Prosenttrekket blir da avhengig av hvor stor del av inntekten din du har i juni (feriepenger), men det vil sannsynligvis være rundt 28%.

Alle forstår vel hvordan formuesskatten virker (det er vel den enkleste posten på skattemeldingen) og det har ingen ting å gjøre med hvorvidt du setter pengene dine på høyrentekonto eller lar dem stå på lønnskontoen. I ditt tilfelle fungerer formuesskatten etter hensikten og det gir derfor liten mening å bruke deg som eksempel når man argumenterer mot formuesskatt. Dersom man skulle fjernet formuesskatten for å unngå det urettferdige aspektet vi har snakket om, så vil dette måtte dekkes inn på andre måter og det er da veldig nærliggende å tenke at dette tas inn ved å øke satsen på inntektsskattens øverste trinn. Det er slett ikke sikkert at du ville kommet noe bedre ut av det. Jeg er med på at myndighetene til en viss grad må forholde seg til at folk tar irrasjonelle valg, men et sted går det en grense hvor man selv må forvente at den enkelte tar vare på seg selv. For å bruke trafikken som eksempel, er det en aktuell problemstilling at fotgjengere blir påkjørt og drept/skadet. Dette forholder man seg til ved f.eks. å sette ned fartsgrensene på utsatte strekninger, sørge for oversiktlige fotgjengerfelt med tydelig merking og belysning. Noen steder har man fotgjengerbroer eller underganger slik at man ikke trenger å bevege seg ut i veien i det hele tatt. Men man kan ikke gjøre det fysisk umulig for en fotgjenger å komme inn på en bilvei overalt bare for å sikre at alle skal kunne virre hodeløst omkring uten å se seg for. Noen forutsetninger må man kunne gjøre med tanke på at folk ivaretar sin egeninteresse også. Det er der du befinner deg med sparepengene på lønnskontoen.

Her er noen små tips: Fristen for å betale tilleggsforskudd er 31. mai, ikke 30. april. Når du har fått skatteoppgjøret, ser du nøyaktig hvor mye du trenger å betale og du kan da utsette betalingen til 31. mai. Beløp under 100 kroner blir ikke innkrevet, så du kan betale inn 95 kroner mindre enn det du skylder i tilleggsforskudd. (Du må legge inn en liten margin der slik at ikke rentene på det som mangler tar deg over 100 kroner, for da får du drøyt hundre kroner i restskatt etterpå.) Hvis tallene du oppgir for å endre skattekort er veldig urealistiske og avviker veldig fra virkeligheten, tror jeg du risikerer at det går av noen varsellamper et sted. Skatteetaten skriver selv på sine nettsider: Du er selv ansvarlig for å passe på at utbetaler trekker riktig skatt. Jeg ville ikke tatt det for gitt at det ikke kan anses som skattesvik, om du f.eks. oppgir at du forventer å betale 5 millioner kroner i renteutgifter i 2025, når du ikke har noe lån, verken før eller etterpå.

Jeg er helt enig i dette! Og det har jeg gitt uttrykk for hele veien. Men at du velger å la pengene dine stå på en lønnskonto uten renter er et dårlig valg uavhengig av skattemodell og jeg kan ikke forstå hvorfor du mener at du ikke skal måtte ta konsekvensene av dette dårlige valget selv. Dette har for så vidt ikke så mye med formuesskatt å gjøre, men jeg nevnte for deg at når du betaler formuesskatt av penger du har i banken, så trenger ikke det å bety at du går i minus. Du kan veldig enkelt og risikofritt sørge for å gå i pluss og sågar få deg en betydelig ekstrainntekt som du betaler litt lavere marginalskatt på. Så i ditt tilfelle treffer formuesskatten ganske riktig i den forstand at du skattlegges ut fra betalingsevne. Så finnes det mange eksempler på det motsatte, hvor formuesskatten treffer veldig feil og virker ødeleggende på samfunnet som helhet, på den ene eller den andre måten, men la oss da heller fokusere på dette og ikke på deg. Når du bruker deg selv som eksempel, ser jeg ikke at det gir noe overbevisende grunnlag for å kritisere formuesskatten.

Selvsagt er det lov og jeg har på ingen måte tatt til orde for å gjøre det forbudt. Men det er totalt urimelig å forlange at man ikke skal tape på å gjøre finansielt dårlige valg. Og det er faktisk tilfellet her. Uavhengig av om man har formuesskatt eller ikke, vil det være helt naturlig å velge høyrentekonto fremfor lønnskonto om man skal plassere flere millioner kroner i banken.