Minkowski

Hvordan har du fått det inntrykket? Hvilke bidragsytere sikter du til? Jeg har ikke sett noe her som kan tolkes i den retning. Tvert imot, alle er ganske tydelige på at det er den systematiske tekstlikheten (altså kopiering) man legger vekt på, og ikke den tilfeldige tekstlikheten, som kan oppstå innimellom fordi det er begrenset hvor mange måter det går an å uttrykke samme ting på. Plagiat er å kopiere andres tekst og utgi den som sin egen. Det er dette Kjerkol har gjort og det er dette hun kritiseres for. Hun kritiseres også for sin løgnaktige fremferd etter at saken kom opp og sin motvilje mot å innrømme hva hun har gjort. Hun har ikke blitt tatt i forskningsjuks, selv om hun i en oppsummering av hva informantene hennes sa, har kopiert et avsnitt fra en annen oppgave. Det er imidlertid ikke forskningsjuks kritiseres for. Når man skriver en mastergrad, må man følge en del regler som alle andre forskere. Men det er ikke alt. Man må i tillegg på en eller annen måte vise at man behersker det en såkalt master skal beherske. Det primære målet med å skrive en masteroppgave er tross alt å få en mastergrad. Det er veldig rart at dette skal være nødvendig å påpeke, men man viser ikke at man har den kompetansen en master skal ha ved å kopiere fra andre masteroppgaver. Når man kopierer fra noen som har brukt samme metode, som Kjerkol har gjort, trenger man ikke en gang å forstå så mye av innholdet for å få inn relevante beskrivelser i oppgaven sin og således viser man ikke at man behersker det man skal. Når man tar høyere utdanning ligger listen høyere enn når man tar "lavere utdanning" altså på videregående eller i grunnskolen. Men allerede der blir man drillet i å lese og lære tekster og å gjenfortelle med egne ord. Dette kravet til å bruke egne ord er en mye brukt metode for å sjekke om studentenen/eleven har forstått poenget. Når man tar snarveier og kopierer fra andre, trenger man ikke å forstå noe som helst for å få det riktig. Hvis man kan stoffet godt og forstår alle aspekter ved det, vil det forresten være ganske lite å spare på å ta slike snarveier. Men hvis man ikke kan stoffet, vil motivasjonen for å ty til plagiering være høyere fordi man da sparer mer arbeid.

Selvsagt kommer ikke Kjerkol til å anke. Hun vil bare skape et inntrykk av at hun sterkt vurderer å anke fordi vedtaket er feil og at anke ville vært berettiget. Men hun er selvsagt klar over at hun ikke kan komme noen vei med å faktisk anke, for det er utelukket at hun vil få medhold.

De to mest nærliggende forklaringene, slik jeg ser det, er: 1. De har tenkt at det er lett å slippe unna med litt kopiering her og der, for det er sikkert ingen som gidder å sjekke dette så grundig. Det fikk de i så fall rett i helt frem til Sandra Borch ble avslørt. 2. Ingen av dem har overhodet vært klar over hvilke regler som gjelder, og de har heller ikke hatt tilstrekkelig virkelighetsnærhet og alminnelig dømmekraft til å forstå at en mastergrad er noe man må skrive selv, ikke kopiere fra andre. Begge disse forklaringene innebærer at Kjerkols tillit som akademikerer totalt ikke-eksisterende og konklusjonen med hensyn til hennes mastergrad blir den samme i begge tilfeller: Den må annuleres. Når det gjelder Kjerkols tillit som politiker, har den også fått seg et kraftig skudd for baugen og det skyldes nok først og fremst oppførselen hennes etter at denne saken dukket opp. Hun har løyet om det som har skjedd og påstod i januar at de ikke hadde kopiert (bare brukt samme metode). Og da hun ble avsatt, fremstod hun som tvers igjennom arrogant og usympatisk, sa at pressen skulle skammes seg og erkjente på ingen måte at hun hadde gjort noe galt.

Ikke så vanskelig??? Det er trivielt!!! La meg illustrere det med et eksempel: Kjerkol og medstudenten skrev i sin masteroppgave (i drøftingdelen på side 78: Det vises ikke til noen kilde og det angis på ingen måte at dette er et sitat. Med andre presenteres denne teksten som noe de har skrevet selv. Ikke bare det, men innholdet dreier seg om hva informantene deres har meddelt dem om velferdsteknologi og hvordan dette påvirker deres syn på teknologien, etc. Så undersøker man med plagiatverktøy og finner en tekstlikhet med en masteroppgave skrevet av Liv Heidi Brattås Remo og Solveig Aarø, som i 2015 skrev: Det jeg har uthevet her er ordrett det samme som Kjerkol og medstudenten skrev i sin masteroppgave. Om vi et øyeblikk ser bort fra det hårreisende faktum at de har kopiert andres tekst da det var snakk om hva deres informanter har sagt, så hadde vært mulig å skrive det slik: Korte sitater skal markeres med "gåseøyne", mens lange sitater skal markeres med innrykk over. I begge tilfeller skal kilden oppgis i parentes etter sitatet og kilden skal dessuten føres opp i litteraturlista. Kjerkol og medstudenten har ikke nevnt Remo og Aarø og deres masteroppgave i det hele tatt, verken i teksten eller i litteraturlista. De har heller ikke på noen som helst møte indikert at den aktuelle teksten er et sitat. Det er ikke vanskelig å få dette helt riktig om man virkelig går inn for det (og det burde man), men hvis man slurver, så kan det skje en og annen glipp som f.eks. at man glemmer å føre opp referansen i litteraturlista eller markerer sitatet på feil måte. Men når man overhodet ikke markerer sitatet og heller ikke nevner kilden verken i teksten eller litteraturlisten, så handler ikke om slurv, da handler det om jusk. Og dette har Kjerkol og medstudenten gjort mange ganger med flere ulike kilder.

Pølsevev! Det er en like blank løgn som da Kjerkol påstås at de ikke hadde kopiert. Du skrev blant annet til meg i et tidligere innlegg: «Du må i det minste vise hvorfor du mener nemnda har kommet til den riktige konklusjonen».

Det virker ikke som du har forstått verken nemdas, min eller andres argumenter for å underkjenne Kjerkols masteroppgave. Det handler rett og slett det jeg oppfatter som et etablert faktum, nemlig at Kjerkol og medstudenten har kopiert betydelige mengder tekst fra andre og utgitt den for å være egenprodusert. Er du uenig i at dette er et faktum vi kan legge til grunn? Mener du at alle likhetene med f.eks. Fossland er al. kan ha oppstått tilfeldig? Det handler ikke om tilfeldige tekstlikheter, det handler om kopiering/direkte avskrift særlig fra andre masteroppgaver. Kapittel 4 i Kjerkols masteroppgave er kopiert ordrett fra Fossland et al. Det er altså et helt kapittel som er nesten identisk. Dette kan på ingen måte sammenlignes med det du måtte finne av tonelikhet mellom Brahms og Beethoven. Ikke en gang Brahms’ variasjoner over et tema av Haydn (Op. 56) kommer i nærheten av en slik grad av likhet selv om melodien er den samme.

Jeg er klar over at det å miste en mastergrad kan få store negative konsekvenser. Men dette er ikke noe godt argument for å akseptere juks. Du kan jo tenke litt over hvor kraftig myndighetsinngrep det er å sette en person i fengsel i årevis for drap. Det får store negative konsekvenser for vedkommende. Men dette er ikke noe godt argument for å akseptere drap. Hvis du ikke vil risikere å miste mastergraden din, er det ganske enkelt å minimere/eliminere risikoen: Sett deg inn i og følg reglene, skriv oppgaven selv, ikke kopier fra andres oppgaver. Sørg for å få med korrekte og fullstendige kildehenvisninger der dette kreves. Kjerkol uttalte, da nemda hadde fattet sitt vedtak, at det er vondt å ikke bli trodd. Mitt råd til den som ønsker å unngå den typen smerte er å ikke lyve. Hvis du ikke liker å bli tatt med buksene nede, må du beholde benklærne på.

Hvem er det som har misforstått dette? Ingen av dem som har uttalt seg om denne saken i hvert fall, så vidt jeg har fått med meg. Det er ingen som krever at det du skriver med dine egne ord nødvendigvis må være forskjellig fra alt annet, og at du er pålagt å sørge for at oppgaven din ikke inneholder noen tekstlikheter. Det er bare en avsporing fra det denne saken handler om. Jeg har allerede eksplisitt adressert hvordan tekstlikhet kan oppstå uten at det er snakk om verken plagiat/fusk eller kopiering/avskrift fordi det er begrenset hvor mange måter man kan uttrykke seg på. Men i Kjerkols oppgave er det både så lange og så mange passasjer med tekstlikhet at det ikke kan forklares med tilfeldigheter. De samme kildene går dessuten igjen mange steder i oppgaven uten at kildene er nevnt. Det er derfor åpenbart at de har kopiert!

Gunnar Stavrum har ikke noe sted skrevet at alle tekstlikhetene ble vurdert. Han viste bare til at de fant 19% tekstlikhet. Hvis du leser vedtaket, som også er sitert mange ganger i media, står dette nærmere forklart: https://www.khrono.no/files/2024/04/12/Kjerkol fusk vedtak.pdf Jeg vil spesielt bemerke at når det er snakk om stikkprøver, implisserer det at man ikke har studert alle tekstlikhetene. For øvrig vil jeg vise til tekstlikhetene i VGs oversikt. De taler sitt klare og tydelige språk: https://www.vg.no/spesial/2024/kjerkol-masteroppgave-tekstlikheter/ Jeg legger egentlig ikke noe særlig vekt på nemdas oppfatning, jeg støtter meg bare på argumentene deres og de er gyldige uansett hvem som fremsetter dem og uansett om du måtte oppfatte vedkommende som forutinntatt. VG har presentert tekstlikhetene (se link litt lenger opp i dette innlegget) og nemda har kommet med noen tilleggsopplysninger, som f.eks. at omlag hele kapittel 4 er kopiert fra Fossland et al. Så har vi Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet hvor det i kapittel 9 fremgår at slik kopiering som Kjerkol har bedrevet regnes som fusk. Jeg linker like godt til forskriften igjen her. I nemdas vedtak påpekes det at deler av kommisjonens vurderinger ikke er i henhold til gjeldende regelverk: Jeg har uthevet et par ting som det er verdt å merke seg i denne konteksten. Når jeg leser reglene i forskriften og ser på tekstlikhetene som VG har gjort rede for, kommer jeg til den enkle konklusjonen at dette er fusk.

I prinsippet har du kanskje et lite poeng her, men i realiteten er det ikke slik at masteroppgaver påvirker forskningen, i hvert fall ikke på viktige områder. Man kan ofte lese i avisene om diverse funn fra enkeltstudier som virker oppsiktsvekkende. Men ingen ny kunnskap etableres basert på enkeltstudier. Det er en kjennsgjerning at svært mange publiserte enkeltstudier resulterer i feil konklusjon. Et klassisk eksempel er populasjonsstudier som omhandler kosthold, hvor man konkluderer ut fra statistisk signifikans. Tenk deg at man tar for seg noen tilfeldig utvalgte personer og leter etter helsefordeler eller -ulemper ved å spise gulrøtter. Da er det rimelig å anta at man sannsynligvis vil oppdage at folk som spiser mer gulrøtter enn andre har bedre helse enn folk som aldri spiser gulrøtter, om man i det hele tatt finner noen forskjell. Men hvis mange utfører den samme studien slik at det samme blir undersøkt igjen og igjen, vil man før eller siden finne at gulrøtter er assosiert med et eller annet helseproblem. Dette skyldes rene tilfeldigheter, men det er slik studiene foregår. Man setter f.eks. et signifikansnivå på 5%, som innebærer at sannsynligheten for å se de resultatene man finner ved en ren tilfeldighet er mindre enn 5%. Men så er det slik at hvis studien din viser at det ikke har noe særlig å si om du spiser gulrøtter eller ikke, så vil du ikke få den publisert fordi funnet ditt ikke er noe oppsiktsvekkende. De få som kommer til motsatt konklusjon vil derimot ha lettere for å få publisert studien sin. Forskningen må ta hensyn til dette og baserer seg derfor blant annet på såkalte metastudier, hvor man analyserer mange studier for å få en bedre oversikt over alt som har blitt undersøkt og alle resultatene som har blitt rapportert. Det er derfor ingen fare for at en student som jukser på masteroppgaven skal få innflytelse på hvilke sannheter man anser som etablerte. For 4 år siden ble det gjennomført en rekke studier av vaksiner mot SARS-CoV-2, også kjent som koronaviruset. Dette ble gjort i flere faser, etter først å ha gjort en rekke undersøkelser i laboratorier, hvor man testet ut vaksinen på stadig større grupper av "prøvekaniner", både for å studere den tiltenkte virkningen og å kartlegge eventuelle bivirkninger. Vaksinene ble testet på titusenvis av mennesker og man fulgte dessuten svært nøye med på hvordan det gikk med folk etter at vaksinen hadde blitt tatt i bruk. Ikke en gang 100 masteroppgaver med juks kunne rokket ved de resultatene man skaffet seg gjennom disse studiene, før vaksinen ble tatt i bruk, dette til tross for at store deler av samfunnet over hele verden ble stengt ned i lange perioder mens man ventet på å få vaksinert folk slik at man kunne åpne opp igjen.

Det sier mest om hvor langt du forstår. Veilder og sensor tok stikkprøver. Nemda for studentsaker gikk igjennom hvert eneste tilfelle av tekstlikhet. Brennløkken skrev: Kjerkol og medstudenten skrev: Her snakker de altså hva informantene deres har uttrykt og det har de kopiert fra Brennløkken. For alle som forstår litt av konseptet med en masteroppgave, eller med forskning generelt, er det utenkelig at en professor eller amanuensis ville godkjent slik kopiering om de ble gjort oppmerksom på den.

Artig at du formulerer deg slik, for det er enkelte her som argumenterer ut fra sakens faktum og de reglene som gjelder, nemlig Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. Du er ikke blant dem. Du serverer bare en noen personlige forestillinger og synsing om hva du synes er rimelig. Har du gått igjennom tekstlikhetene som vg har gjort rede for? Hvis ikke burde du gjøre det. Legg spesielt merke til at det ikke barer er såkalte transportetapper som innledning, teori og metode som er kopiert, men også drøfting og konklusjon. Det er ikke slik at synsingen din tillegges noe mer vekt bare fordi du setter "konklusjon" som overskrift. Du har åpenbart ennå ikke lest Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet, så jeg oppfordrer deg på nytt til å gjøre det. Eller i det minste addressere det jeg har referert til i kapittel 9 hvor det står svart på hvitt at det regnes som fusk å publisiere andre arbeid som sitt eget og å sitere kilder uten tilstrekkelige kildehenvisninger. Så lenge du ikke forholder deg til dette, er det uten enhver interesse hva du måtte mene at det er rimelig å tro og ikke. I dette tilfellet foreligger det ny informasjon (det var ikke tidligere kjent at oppgaven i så stor utstrekning var kopiert fra andre). De stikkprøvene som ble tatt gav åpenbart ikke den samme informasjonen som man får ved å studere hvert eneste tilfelle av tekstlikhet, som man nå har gjort. Hvis man vil ha likhet for loven, finnes det i hvert fall ingen måte å akseptere dette plagiatet på, når du ser hvilke reaksjoner andre studenter har møtt etter langt mindre alvorlige overtramp enn dette. Beslutningen er ikke basert på synsing i det hele tatt. Det er på det rene at dine betraktninger her begrenser seg til synsing, men det er altså andre som er i stand til å lese forskriften og innse at Kjerkol og medstudenten har fusket, både ut fra reglenes bokstav, hva som med rimelighet kan ha vært ment basert på forarbeider til forskriften, og ut fra hvordan andre studenter har blitt behandlet. Du har ganske enkelt ikke forstått hva plagiat er, hvis du tror at matematiske uttrykk er relevant her. Man kan skrive 1 +1 = 2 uten noen kildehenvisning fordi det er lett å argumentere ganske overbevisende for at man ikke trenger å ha kopiert dette fra noen andre. Når det gjelder fysiske lover uttrykt på matematisk form, er dette noe folk lærer på skolen over hele verden og det finnes bare noen ganske få gyldige måter å uttrykke dem på (i hvert fall som gir mening). Men hvis du skriver E = 1/2*v*v, vil du nok uansett ikke risikere å bli beskyldt for plagiat, for dette er det svært få andre (om noen) som har skrevet før deg og jeg tviler på at det noen gang har blitt publisert. Det er nemlig feil, ettersom du tilsynelatende tror at et legemes kinetiske energi er uavhengig av legemets masse. Det lukter ikke mastergrad i fysikk av dette. Altså må ditt krampaktige forsvar av Kjerkol ha de edleste av motiver. Det er det du prøver å få frem, ikke sant? Og det synes du er viktig å få frem her?

Klemetsdal har ikke forholdt seg til Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet og er f.eks. opptatt av om plagiatet dreier seg om unikt/originalt meningsinnhold, eller generelt meningsinnhold. Det er ingen ting i forskriften som tilsier at dette er relevant. I henhold til forskriften er det her snakk om plagiat og fusk, det er går ikke an å tolke det på noen annen måte: Jeg har uthevet noe av det som er mest relevant her.

Det handler ikke om "for mange" brudd. Hvis man i en masteroppgave skriver én setning som er identisk med en setning som skrevet i en annen masteroppgave eller en annen tekst, så kan det godt skyldes tilfeldigheter. F.eks. når man gjør rede for teori og metode som andre har brukt før, så finnes det ikke uendelig mange måter å uttrykke det samme på, så enkeltsetninger kan godt være like og det kan godt skje flere steder i en masteroppgave uten at det er snakk om plagiat. Faktisk er det nærmest utenkelig at man ikke vil finne tekstlikheter om det er tilstrekkelig mange som har skrevet om samme tema, fordi det er begrenset hvor mange måter det går an å formulere seg på. Det helhetsbildet man må se på er om tekstlikhetene har oppstått på den måten som beskrevet over, altså ved tilfeldigheter, eller om man har kopiert tekst fra andre. I dette tilfellet har man funnet mange tilfeller av lengre passasjer med tekstlikhet, ikke bare enkeltsetninger. En stor mengde av disse kommer dessuten fra en og samme kilde. Derfor kan man trygt fastslå at det dreier seg om kopiering/avskrift og ikke er tilfeldig

Det er ikke sånn det fungerer. En masteroppgave er et selvstendig dokument. Det er ikke slik at man kan avtale med sensor/veileder at man skal plagiere andre oppgaver og forvente å bli belønnet med en mastergrad. Bibelen er ikke underlagt Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet.

Ja, og det har Kjerkol og medstudenten gjort over en lav sko i oppgaven sin. Jo, det er juks, eller i hvert fall fusk, jmf. Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet eller les de foregående innleggene hvor dette er redegjort for. Hva du ev. velger å kalle juks eller fusk selv er en helt annen sak. En masteroppgave er ikke noe man skriver bare for sensor/veileder og den skal være et selvstendig dokument. Det skal fremgå for alle som leser den hva som er hentet annensteds fra og kildene skal oppgis. Trykk på linken over, så ser du hvilke krav som stilles. Kjerkol har selv valgt å omtale masteroppgaven sin som forskning og i den konteksten burde det være åpenbart for alle at det ikke bare er et dokument beregnet på to lesere. Det er for øvrig ikke slik at "rotet med referanse" beskriver det som har skjedd her. Å rote med referanser kan f.eks. være at man i et enkelttilfelle oppgir feil referanse eller glemmer å føre den opp enten i teksten der sitatet befinner seg eller i litteraturlisten. Men når man ikke indikerer at den siterte teksten er sitat og heller ikke oppgir kilden verken i teksten eller i litteraturlisten, kaller man det ikke å rote med referanser, man kaller det plagiat og fusk. Når dette gjøres mange ganger med flere ulike kilder, er det snakk om bevisst fusk av verste sort.

Hvordan kan man plaigere tekst uten at det er snakk om juks? Kan du forklare dette nærmere og gi noen eksempler?

Du later til å ha en helt annen oppfatning av de faktiske forhold enn jeg har. Jeg har ikke oppfattet det slik at Nord universitet først har konkludert med at disse tekstlikhetene ikke er juks. Slik jeg oppfatter saken, har de ikke undersøkt og heller ikke tatt stilling til dette, med unntak av noen få stikkprøver. De har altså brukt et verktøy som har funnet 19% tekstlikhet. Dette er ikke i seg selv det samme som juks, man må gå mye dypere ned i tekstlikheten for å bedømme det. Dette har de så gjort med et par tilfeller av tekstlikhetene uten å finne noe alvorlig. Nøyaktig hva og hvor mye de undersøkte har ikke kommet frem, men det har kommet frem at det var snakk om stikkprøver. Det er altså ikke slik at de eksplisitt gikk god for all tekstlikheten, de lot bare være å undersøke nærmere da stikkprøvene ikke gav noen grunn til økt mistanke. I januar ble tekstlikhetene undersøkt nærmere og omtalt i media og det viste et mer alvorlig bilde enn det man hadde . Dette har ført til at Nemda for studentsaker ved Nord universitet har sett nærmere på dette og de har avslørt regelrett juks i ganske stor utstrekning. "Old sinns cast long shadows" er det noe som heter og slik er det også i en rettsstat. Akkurat nå sitter Jan Helge Andersen på tiltalebenken for et mord som ble begått for nesten 24 år siden. Det er slik vi behandler folk og det må Kjerkol også innfinne seg med. Når man oppdager at ting ikke har gått rett for seg, så går man tilbake og ser nærmere på det og det kan få konsekvenser for de involverte. Og sånn skal det være!

Hva mener du med at fusk ikke er spesielt godt definert? Hva er det som mangler i definisjonen? I dette tilfellet kan jeg i hvert fall ikke se at det er noe med definisjonen av fusk som er problematisk. Trykk på linken her og les kapittel 9, eller les det viktigste som jeg siterer under: Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet Kjerkol og medstudenten har presentert andres arbeid som sitt eget. Dvs. at de har kopiert uten å angi at den kopierte teksten er et sitat, og de har dermed utgitt den kopierte teksten som egenprodusert. Når dette forekommer mange ganger, går det ikke an å bortforklare det som slurv, det er en bevisst handling. Kjerkol og medstudenten har også sitert kilder uten tilstrekkelige kildehenvisninger. Dvs. at de har angitt kopiert tekst som sitat, uten en tilfredsstillende redegjørelse for hvor sitatet er hentet fra. Dette kan man nok i en del tilfeller vurdere som utilsiktet slurv, men det er likevel ganske alvorlig dersom det skjer mange ganger og ikke bare er snakk om en enkelt glipp. Dette faller åpenbart inn under definisjonen av fusk, det kan det ikke herske noen tvil om.

1. Om lag hele kapittel 4 er kopiert fra en annen oppgave uten at denne er nevnt noe sted, verken der tekstlikheten forekommer eller i litteraturlista. Kjerkol må ha visst at hun ikke skrev kapittel 4, uansett om det var hun eller medstudenten som stod for kopieringen i det tilfellet. Hva Kjerkol visste i så måte er derfor ikke så viktig, for det er helt på det rene hva hun skulle visst: Manglende kjennskap til regler for kildebruk, tillatte hjelpemidler, retningslinjer for eksamen og lignende fritar ikke studenten for ansvar. 2. Det har kommet frem ny informasjon, etter som man nå vet at vesentlige deler av oppgaven er kopiert. Det eneste man visste fra før var at andelen tekstlikhet var 19%, men man tok bare noen stikkprøver uten å finne noe veldig alvorlig. Nå har man sett nærmere på all tekstlikheten og funnet svært graverende tilfeller av juks. F.eks. at kapittel 4 nesten i sin helhet er kopiert fra en annen oppgave. 3. Enig, men dette begrenser seg ikke til bare dårlig håndverk.

I så fall er vi enige. For øvrig: Når man setter navnet sitt på en masteroppgave, så setter man det på hele oppgaven, ikke bare deler av den. Hvis én av studentene har jukset ved å kopiere store mengder tekst fra andre oppgaver, uten at den andre studenten er klar over dette, er det etter min mening uredelig å sette navnet sitt på oppgaven og levere den inn for å få en mastergrad, og jeg vil tro det er i strid med regelverket. Man må kunne stå inne for hele oppgaven, når en ev. mastergrad skal baseres på hele oppgaven. Men nå skal jeg innrømme at jeg egentlig ikke har forstått konseptet med å skrive masteroppgave sammen med andre. For å få en mastergrad, ville jeg trodd at det var nødvendig å kunne skrive en masteroppgave på egenhånd. Jeg så det ble diskutert her tidligere at hvis to studenter med ulik spisskompetanse skrev en oppgave sammen, så kunne resultatet bli bedre enn om man skrev alene. Jeg kan ikke helt se poenget med å tildele mastergrad til folk på bagrunn av andres spisskompetanse.

Jeg kan ikke helt se at dette forandrer noe. Om noe, gjør det saken enda verre, ettersom hun har brukt Fosslands oppgave mange andre steder i oppgaven også, uten å refere til den noe sted og uten å nevne Fossland i det hele tatt. Kjerkol har uansett kopiert teksten og utgitt den for sin egen. Det er ikke slik man skriver masteroppgave. Og som forskriften fastslår: «Manglende kjennskap til regler for kildebruk, tillatte hjelpemidler, retningslinjer for eksamen og lignende fritar ikke studenten for ansvar.»

Jeg siterer fra vedtaket, som jeg vil anbefale deg å lese i sin helhet før du går ut og kritiserer det: Begrepet fusk er ikke definert i loven, men det er gitt uttalelser om hva som anses som fusk i forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), pkt.12.1.10: «Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen eller på annen måte handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk.» I forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet § 9-1 andre ledd er det gitt eksempler på hva som regnes som fusk eller forsøk på fusk: [...] I forskriften § 9-1, 3. ledd presiseres studentens eget ansvar; «Manglende kjennskap til regler for kildebruk, tillatte hjelpemidler, retningslinjer for eksamen og lignende fritar ikke studenten for ansvar.» Det er altså ikke tvil overhodet om at Kjerkol og medstudenten har fusket. Det er heller ingen tvil om at Kjerkol har løyet om dette, ettersom hun sa rett ut at de ikke hadde kopiert. Igjen siterer jeg fra vedtaket og anbefaler deg å lese det i sin helhet, men dette burde være tilstrekkelig for å tilbakevise dette krampaktige forsøket på å hindre annulering: Nemnda for studentsaker har kommet til at forvaltningsloven § 35, 1. ledd, bokstav c på selvstendig grunnlag gir adgang til å annullere et sensurvedtak dersom det i ettertid viser seg at det foreligger fusk på den innleverte oppgaven. Det kan innledningsvis slås fast at det ikke foreligger noen tidsfrist for omgjøringsadgangen etter forvaltningsloven § 35, 1. ledd, bokstav c, jfr. Woxholth «Forvaltningsloven med kommentarer» (2011) s. 574. Etter nemndas syn bygger det opprinnelige sensurvedtaket på feil faktum dersom ikke sensorene oppdaget at det forelå plagiat som kunne medføre annullering mv. og dette i ettertid viser seg å være tilfelle. Et av hovedhensynene bak regelen i forvaltningsloven § 35, 1. ledd, bokstav c, er å kunne omgjøre ugyldige vedtak i tilfeller hvor parten kan lastes for at forvaltningsorganet har bygget på feil faktum. I denne forbindelse kan det vises til Bernt sin kommentar i note 915 på Gyldendal kommentarutgave til forvaltningsloven hvor det uttales: «Reglene om omgjøring til skade for en part forutsetter at myndighetene ikke uten videre kan omgjøre når vedkommende i god tro har innrettet seg etter vedtaket. Dersom parten vet at vedtaket skyldes en feil, er det ikke samme betenkeligheter som ellers ved å tillate omgjøring. Her vil vedtaket forholdsvis lett kunne bli ugyldig.» For ordens skyld. Fordi Kjerkol og medstudenten ikke viste til f.eks. Fossland et. al. (2019) i oppgaven, kan de lastes for at plagiatet ikke ble oppdaget i forbindelse med den første vurderingen. Les gjerne hele vedtaket for en utfyllende redegjørelse.

Det argumentet kan du bruke om ethvert regelbrudd eller lovbrudd hvor den skyldige blir avslørt. Det kan jo ikke ha vært med vilje, fordi de ikke sørget for å unngå å bli avslørt. Det er ikke et veldig overbevisende argument. I vedtaket fra nemda står det at Kjerkol og medstudenten gjennom hele oppgaven har basert seg på en oppgave fra 2019, uten å referere til den: https://www.khrono.no/files/2024/04/12/Kjerkol fusk vedtak.pdf Omlag hele kapittel 4 er hentet fra den samme oppgaven, ifølge det samme vedtaket. Når man kopierer tekst fra andre og utgir den som sin egen, kan man godt se på det som et forsøk på å skjule juksingen ved å sørge for at det ikke finnes noen referanser til kilden. Da vil det være mer krevende å avsløre plagiatet enn om kilden hadde vært oppgitt.

Jeg er enig i matematikken her, men usikker på om forutsetningene er riktige. I den artikkelen NRK skrev om tekstlikhet med en bestemt oppgave, som jeg linker til her, er det et helt annet forhold mellom umarkert tekst som er sitert fra oppgaven og opprinnelig tekstlikhet (markert i gult). Her kan det kanskje være snakk om 3-4 ganger så mye tekst som er sitert fra Kjerkols oppgave som det som opprinnelig var markert som tekstlikhet. Det er uansett vanskelig å forholde seg til disse andelene av tekstlikhet så lenge det ikke presiseres nøyaktig hva som menes. Men 19% var i hvert fall det man kom frem til før noen hadde hatt mulighet til å sitere fra oppgaven, og det er angivelig også det nemden tok utgangspunkt i, selv om de av en eller annen merkelig grunn fant det for godt å nevne 43% i vedtaket sitt. Man kan spekulere i hva differansen på 24% består i, men slike siteringer som vi snakker om her kan i hvert fall forklare en del.