Minkowski

Det virker ikke som du trekker noe klart, konsekvet skille mellom "MYE" og "LITE". Hvis, som du skriver, strømprisen øker med 200 øre og strømstøtten fører til at dette bare gir en økning på 20 øre, så må strømprisen nødvendigvis ha vært minst 73 øre i utgangspunktet slik at strømstøtten faktisk dekker 90% av økningen. Det betyr at du er oppe i en spotpris på minst 273 øre/kWh. Du betalar da minst 116.25 øre/kWh for kraften i tillegg til nettleie som typisk er rundt 50 øre/kWh. Totalt må du altså punge ut med noe rundt 166 øre eller mer for hver kWh du bruker. Dette beskriver du som "alt for lite" til at du gidder å flytte forbruk. Men varmepumper er lønnsomme å installere med en strømpris på 40-50 øre/kwh. En varmepumpe vil typisk kunne redusere oppvarmingskostnaden til 1/3, så da snakker vi altså om en reduksjon på rundt 30 øre/kWh og dette gjelder bare for en del av forbruket ditt, den delen av oppvarmingsbehovet som varmepumpen tar seg av. Hvorfor har folk valgt å installere varmepumper i Norge i flere tiår med strømpriser godt under 50 øre/kWh som normalen, dersom 166 øre/kWh er altfor lite til at man gidder å bry seg?

Det MDG kommer med er en stråmann. Selvsagt koster det å sløse, det går da ikke an å påstå noe annet? Når strømstøtten slår inn betaler man minst 130 øre/kWh og ofte mye mer. Kostnaden er flere ganger høyere enn normalt og folk installerer både varmepumper og solcellepaneler. Det ville ikke skjedd om det ikke kostet å sløse.

Akkurat her mener jeg det er FrP og KrF som står for den mest fornuftige politikken. Begge partiene anerkjenner at vi tjener penger på kraftutveksling med utlandet samtidig som de har en tydelig plan for hvordan dette kan kombineres med lavere strømpris i Norge. Jeg har forresten også sansen for forslaget til SV om å opprette et statlig strømselskap, men SV har nok litt andre planer med et slikt selskap enn jeg mener de burde hatt. Men de kunne i hvert fall fortrengt alle strømselskapene som ikke tilfører noe av verdi, men bare forsyner seg av pengestrømmen. Telefonselgere fra Norgesenergi, Gudbrandsdalsenergi, Fjordkraft osv. ringer rundt og stjeler kunder fra hverandre, blant annet ved tilby uoversiktlige avtaler for å forvirre kundene og gjøre det vanskelig å sammenligne priser. Og hvis man summerer resultatene av all innsatsen som legges ned, får man 0. Så lenge hvert selskap ender opp med omtrent like mange kunder over tid, betyr det at summen av alle telefonselgernes innsats er 0. Det ville vært bedre om disse menneskene gjorde noe produktivt.

Det er vel ikke helt riktig. Pengene går jo inn i det store offentlige sluket, men uten den dramatiske økningen i inntekter fra strømsalg, ville regjeringen ha funnet andre måter å dekke utgiftene sine på (høyere skatt).

Det er ikke "de" som definerer prisen. Kraftprodusentene bestemmer prisen de skal ha for strømmen de leverer. Da det tidligere ble gitt instruks om at man måtte redusere eksporten for å spare på vannet i magasinene, var dette i realiteten en instruks om å sette opp strømprisen fordi det er den måten man styrer eksport/import på. Norske kraftprodusenter står fritt til å sette prisen så høyt at det blir mindre interessant for utenlandske kunder å kjøpe strøm av dem. Problemet (som ikke hadde trengt å være et problem med en fornuftig strømstøtte) er at norske kunder da må leve med denne høye prisen. Men strømstøtten kunne vært satt slik at norske kunder ikke ville føle de høye strømprisene. Det har man imidlertid valgt å ikke gjøre, dvs. strømstøtten er gjort så dårlig at prisen man betaler likevel er mye høyere enn den var før prissmitten gjorde seg gjeldende. Man har ikke anledning til å si at man bare vil selge strøm til norske kunder eller å direkte si at norske kunder skal få en lavere pris enn andre. Men det er tydeligvis greit å ha en strømstøtte som bare gjelder kunder i Norge. Når har vel lederen i landets største parti mer enn antydet at støtteordningen er for dårlig og må styrkes, så får vi se om et års tid hva det blir til. Mitt inntrykk er at de politikerne som uttaler seg om dette enten ikke forstår det selv, eller prøver å føre folk bak lyset ved å fokusere på feil ting. Det er påfallende mye gnål om utenlandskabler og skuffende lite fokus på omfordeling av de pengene som Norge tjener på disse kablene, både i form av krafteksport og i form av økte inntekter fra strømsalg i Norge.

Det er ikke Norges rolle som grønt batteri som er problemet. Elendigheten skyldes regjeringens manglende evne til å distribuere pengene. Hvis det blir lettere å forstå, kan jeg ta en tilsvarende analogi med salg av brød: På et lite, nærmest isolert sted hadde man god tilgang til egenproduserte råvarer som som gjorde at bakeriene på stedet hadde svært lave priser. Befolkningen hadde tilpasset seg dette og spiste billig brød til 10 kr/stk. I byene rundt var det dårlig tilgang på råvarer og brødet kostet 100 kr/stk, altså 10 ganger så mye. Avstanden til byene rundt var kort, men veien var lang, smal og kronglete og lønnsomheten i å kjøre i timevis frem og tilbake for å selge billigbrødet i byen ble påvirket av dette. Det samme gjaldt harryhandlerne som lekte med tanken på å kjøre til det lille stedet og kjøpe så mye brød de kunne få med seg i bilen. De dro heller til Sverige. Men så blir det bygget nytt veinett mellom dette stedet og byene rundt. Bakeriene befinner seg plutselig i den situasjonen at de har 100 ganger så mange potensielle kunder som før og de fleste er vant til å betale 10 ganger så mye for brødet som det de har solgt det for til nå. Naturligvis begynner de å skru opp prisen og ganske raskt har prisene på varmt hvetebrød stabilisert seg rundt 100 kr/stk. Likevel går det unna som varmt hvetebrød og det er ikke aktuelt for noen av bakeriene å sette ned prisen. Resultatet blir at lokalbefolkningen plutselig må tilpasse seg et helt nytt prisregime og mange får problemer med privatøkonomien fordi prisene på mye annet også går opp. Håndverkerne skrur opp prisene for å få råd til brødet (de har ikke kantine på jobb og spiser den tradisjonelle matpakken, som så mange andre) og så baller det på seg. Imidlertid er lokalpolitikerne på dette stedet svært oppegående og de er opptatt av lokalbefolkningens beste. De innfører ganske raskt en brødstøtteordning som fungerer slik at de som bor på stedet får trukket fra utgiftene til brød på skatten, ev. får tilsvarende beløp lagt til på trygden. På den måten ender de opp med at lokalbefolkningens økonomi totalt sett faktisk blir litt bedre enn før. Samtidig legges det en egen brødskatt på salg av brød slik at overskudd fra brødsalg skattlegges med 100%, men med et visst bunnfradrag som tillater bakeriene å tjene penger omtrent som før. Dette finansierer brødstøtteordningen og kommunens overskudd er likevel høyere enn før fordi de nå tjener penger på eksport av brød til byene rundt. I tillegg er det slik at de har stor fryselagerkapasitet på dette stedet, i motsetning til i byene rundt. Av og til opplever de stor overproduksjon av brød i byene rundt og siden de ikke har noe sted å lagre brødene, blir de gitt bort gratis. Dette utnyttes på det lille stedet. De hamstrer billig/gratis brød utenfra i de periodene det er overskudd der og lagrer dem i sine store fryselagere. Mellom de korte periodene med overproduksjon kan de dermed selge brødet tilbake for 100 kr/stk i tillegg til det de produserer selv og på den måten øke det økonomiske overskuddet ytterligere. Heldigvis for innbyggerne på dette stedet, hadde de valgt oppegående politikere til å styre. Det fantes andre politikere som helst ville innført en mye dårligere brødstøtteordning og forsyne seg av mesteparten av overskuddet selv og kaste bort disse pengene tøv og tant og fjas. Planen gikk ut på å gi folk flest på stedet litt lavere skatt og så prøve å skryte av at de hadde kuttet i skattene for folk flest, mens de i virkeligheten tok inn mer penger fra befolkningen totalt sett ved å forsyne seg av brødpengene. En del av strategien gikk også ut på å prøve å lure befolkningen til å tro at de var rause som innførte brødstøtteordningen, men etter noen år med misnøye ville noen av dem erklære at de ville legge ned den nye veien som forbandt stedet med byene rundt. De baserte seg på at befolkningen ville la seg føre bak lyset.

Når ble november 2023 referansen for strømprisene? Denne tråden handler ikke om prisen i november 2024 vs november 2023. Utgangspunktet her var vel prisene 12. desember som var helt ekstreme.

Du har åpenbart ikke forstått hva omfordeling er når du jubler for at skoler og sykehjem finansieres over strømregningen.

For å følge opp forrige innlegg, så kan jeg ta med forbruket mitt i går mellom kl. 17 og 18. Da var spotprisen 100.766 øre/kWh og dette utløser strømstøtte. Denne er 90% av det som overstiger 73 øre/kWh og det blir 24.99 øre/kWh for denne timen. Den justerte spotprisen blir altså 75.777 øre/kWh når man tar med strømstøtten. Dette er uten mva, så med mva blir det 94.72 øre/kWh. Av dette utgjør mva. altså 18.94 øre/kWh. Denne timen ble det brukt 8.04 kWh, så kostnaden for forbruker denne ene timen ble 7.62 kr. La oss sammenligne dette med gjennomsnittsverdiene per time natten før, da prisen var lavere og strømstøtten ikke slo inn: Det er to parametere (x0 og y0) som jeg ikke kjenner og det er kraftprodusentens overskudd ved en gitt spotpris. Men vi vet at marginalskatten er 67% inkl. grunnrenteskatt, så vi vet at y0 = 0.67 * x0 og vi kan gå ut fra at kostnadene ved kraftproduksjon er den samme selv om spotprisen endrer seg. Dermed kan vi likevel beregne endringen i statens inntekter. Natt Dag Nettleie inkl. mva. (øre/kWh) 41 53 Spotpris (øre/kWh) 24 101 Strømstøtte (øre/kWh) 0 25 Overskudd kraftprodusent (øre/kWh) x0 x0 + 77 Marginalskatt kraftprodusent (øre/kWh) y0 y0 + 51.59 Mva (øre/kWh) 14.2 29.6 Hvis du nå ser på strømstøtten sammen med statens inntekter, så ser du at når prisen er høy og man får strømstøtte, så er statens inntekter fra mva og skatt på 81.19 øre/kWh + y0. Når prisen er lav og man ikke får strømstøtte, så er statens inntekter fra mva og skatt på 14.2 øre/kWh + y0. Differansen er 66.99 øre/kWh. Til sammenligning er strømstøtten på 25 øre/kWh. Staten tjener altså, gjennom mva og skatt på kraftprodusentens overskudd, 41.99 øre/kWh mer når strømstøtten slår inn enn når den ikke gjør det. Dette viser det jeg har forsøkt å forklare deg, men som du ikke later til å ville forstå: Strømstøtte er et misvisende begrep. Det er helt greit at man kaller det strømstøtte, men man må ta inn over seg det faktum at pengene går fra strømkunden til staten og ikke motsatt vei. Den eneste kilden til penger i denne betraktningen er strømkunden. Alle pengene kommer derfra. Noe av det ender opp hos nettselskapet, noe ender opp hos kraftprodusenten (som i stor grad er offentlig eiet) og noe går direkte til staten i form av skatter og avgifter.

Det er på det rene at du ikke forstår den, så det blir ganske meningsløst at du da skal prøve å belære andre. Istedenfor å påstå at jeg forstår dette, foretrekker jeg heller å vise det. Jeg bruker mitt eget strømforbruk i går som eksempel: Jeg brukte 96 kWh, som tilsvarer en gjennomsnittseffekt på 4 kW. En stor del av forbruket gikk til lading av bil frem til kl. 05:00. På grunn av kapasitetsleddet i nettleien, lader jeg på rundt 7 kW slik at jeg holder meg under 10 kW totalt. Gjennomsnittsforbruket mens jeg ladet var omtrent 9 kW. Spotprisen varierte mellom 22.824 øre/kWh og 26.192 øre/kWh. Nettleien var 41 øre/kWh. Strømstøtten slo ikke inn, så prisene i denne perioden påvirkes ikke av den. Hvis vi summerer spotpris og nettleie, så får vi rundt 71 øre/kWh for denne perioden inkl. mva. Mva. utgjør 14.2 øre/kWh. For hele perioden (de 5 første timene av døgnet) blir tallene omtrent som følger. Forbruk: 45 kWh Kostnad for forbruker: 32 kr Mva (penger rett til staten): 6.39 kr Men dette er ikke hele bildet fordi kraftprodusenten betaler grunnrenteskatt på overskudet. Den effektive marginalskatten blir da 67%. Det betyr at hvis strømprisen hadde vært 30 øre høyere, så ville det medført at overskuddet til strømprodusenten gikk opp med 30 øre og av dette ville staten tatt 20 øre direkte i form av skatt.

Du fortsetter å henge deg opp i hva det kalles, til tross for at du sier deg enig i at det ikke spiller noen rolle hva det kalles? Hvorfor ikke fokusere på det vesentlige? Pengestrømmen går fra strømkundene og til staten (og til andre eiere av kraftverkene, men disse betaler i sin tur penger videre til staten i form av mva og grunnrenteskatt). Og pengestrømmen har økt betydelig i forhold til det som var normalt frem til for rundt 3 år siden. Dette er det eneste som er relevant her og kan ikke rokkes ved av dine gjentatte forsøk på ordkløyveri og bortforklaringer.

Det spiller ingen rolle hva du kaller det. Faktum er at strømregningene har blitt mye høyere en de var for noen få år siden.

Der tar du feil. Politikerne bestemmer både innslagspunkt og satsen på strømstøtten.

Jeg har skrevet det samme hele tiden. Det er ikke min skyld at du ikke greier å lese innenat. Strømregningene har ikke blitt mindre, de har blitt større, mye større enn de var for noen år siden.

Pengene kommer fra strømkunden selv. Det gir derfor ikke mening å si at strømstøtten betaler for strømregningen. Det er strømkunden som betaler for strømregningen. Og kunden betaler mye mer enn for noen få år siden. Du forholder deg ikke til det jeg skriver. Skattesystemet har over mange år blitt fintunet for å oppnå ønsket omfordeling. Dette har vært så balansert at endringene i inntektsskatt fra år til år har vært noen hundrelapper for veldig mange nordmenn. Når strømregningen da plutselig gir utslag på flere tusen kroner i måneden, ødelegges den balansen man hadde siktet seg inn mot. Du står fritt til å påstå hva du vil om hvorvidt strømstøtte er omfordelende, men en fullgod strømstøtte ville eliminert den ubalansen som ble skapt av galopperende strømpriser. Ingen ting du sier kan forandre på det.