Minkowski

Den første kampen med Ødegaard ute var ikke akkurat noen opptur; 1 - 5 mot Østerrike. De to siste kampene har gått veldig bra for Norge, men ikke glem at kvaliteten på motstanderne i disse kampene har vært så som så. Slovenia er nummer 52 på FIFA-rankingen. Kasakhstan er nummer 107. Den store oppturen her består i at Østerrike (nummer 23 på FIFA-rankingen) snublet hjemme mot Slovenia slik at Norge vant gruppen og det har ikke så mye med Ødegaard å gjøre.

Har det vært vanlig før? Å kopiere lengre avsnitt eller til og med nesten hele kapitler fra andre og utgi det som sitt eget arbeid? Jeg kan ikke tenke meg at det på noen måte har vært slik at kopiering av denne typen og i denne utstrekningen har vært verken vanlig eller akseptert før. Jeg vil for øvrig minne om Kjerkols egen reaksjon like etter at denne saken kom opp. Hun påstod da at hun ikke hadde kopiert tekst, bare brukt samme metode som i andre oppgaver. Dette har vist seg å være ren løgn, men det avslører jo at hun allerede da var inneforstått med at kopiering ikke var greit, ettersom hun tok seg bryet med å benekte at hun hadde kopiert. I ettertid har hun på beleilig vis "glemt" at kopiering ikke er greit og stiller seg uforstående til vedtakene om å annullere masteren hennes.

Mulig jeg misforstår deg, men problemet her var ikke for mye sitering, men fremstilling av andres tekst som sin egen. Nå har Kjerkol, etter at hun måtte gå av, greid å dra denne juksesaken gjennom mediene enda en gang og som de aller fleste hadde forutsett, kom Felles klagenemd til samme konklusjon som nemda ved Nord universitet, nemlig at Kjerkol har jukset og dermed får masteren sin annullert. Men hun har ennå ikke fått nok. Hun ønsker å gå enda flere runder selv om hun er dømt til å tape. Loven er altså slik at når man jukser og jukset blir avslørt, så blir masteren annullert. Og dette synes Kjerkol er vanskelig å forstå. Man kan jo spørre seg om hvor oppegående advokaten hennes er, som ikke greier å forklare sin klient et så enkelt prinsipp. Men problemet er kanskje at advokaten ikke tør/vil forklare Kjerkol at det hun har gjort faktisk er juks, men bare snakker henne etter munnen. Vedtakene hun har fått er imidlertid godt begrunnet, så det begynner å bli oppsiktsvekkende hvor lite Kjerkol forstår. Det er i seg selv vanskelig å se for seg at et så lite oppegående menneske, mentalt sett, kan tildeles en akademisk grad. Så er det jo slik at det finnes en mulighet for å slippe unna med juks hvis jukset ikke oppdages. Slikt kan jo være svært forvirrende for de stakkars juksemakerne.

Det skal mye til at det ikke skjer. Men man kan like gjerne skylde på kollapsen borte mot Østerrike. Med ettmålstap i Østerrike ville Norge og Østerrike stått likt på innbyrdes oppgjør og med lik total målforskjell før siste kamp. Da hadde det vært tilstrekkelig for Norge å slå Kasakhstan med flere mål enn Østerrike slår Slovenia med i siste kamp. Det ville gitt dem en realistisk sjanse for å vinne gruppen. Men nå er Norge avhengige av at Østerrike avgir poeng hjemme mot et vesentlig dårligere lag og selv om ingen ting er sikkert, er det ikke realistisk at Østerrike skal avgi poeng i den kampen.

Før du kan snakke med troverdighet om at det ikke er likhet for loven, må du først ta innover deg og reflektere over følgende: Nye lover og skjerpede straffer har generelt ikke tilbakevirkende kraft og det er derfor ikke slik at Kjerkols juksing i 2021 skal straffes med utgangspunkt i strafferammer som er vedtatt i ettertid. Det ble påpekt her at Kjerkol har vært med på å vedta en strengere lov og det betyr i så fall at studenter skal behandles strengere nå. I enkeltsaker kan det eksistere formildende omstendigheter og/eller forhold som tilsier at man avviker fra standard straff. Det er spesifikt nevnt ting som lang saksbehandlingstid og lang tid mellom opprinnelig sensur og omgjøring i ettertid. Før du kan vise til konkrete tilfeller av at studenter i samme situasjon som Kjerkol har blitt utestengt, kan du ikke hevde at det ikke er likhet for loven. Samme situasjon betyr i dette tilfellet at eksamen/oppgave ble avlagt mens de samme reglene gjaldt som da Kjerkol leverte sin masteroppgave, og at det har gått tilsvarende lang tid fra oppgaven ble godkjent frem til vedtaket ble omgjort. Hvis du ikke har noen slike eksempler, kan du ikke hevde at det ikke er likhet for loven i dette tilfellet. Hvis du er bekymret/oppgitt over at det ikke er likhet for loven, burde du fokusere på de tilfellene hvor du vet at dette faktisk er et problem, istedenfor å dikte opp nye.

Dette er en påstand som ikke har noe med denne tråden å gjøre. Kjerkols master ble annullert og Felles klagenemnd opprettholdt dette vedtaket. At hun ikke ble utestengt i tillegg er begrunnet i vedtaket fra Nord universitet og det finnes ingen holdepunkter for å påstå at det ikke er likhet for loven i så måte.

Det ble jo redegjort greit for i det opprinnelige vedtaket: Det er vel ingen grunn til å tro at man ikke ville gjort samme vurdering med en hvilken som helst annen kandidat i samme situasjon.

Det var som forventet. Dette er en høyst misvisende fremstilling av saken. Et krampaktig forsøk på å skape et inntrykk av at det er noen tvil rundt fuskingen i denne saken. Sensorene som godkjente og sensurerte masteroppgaven i 2021 var åpenbart ikke klar over at en stor del av tekstlikheten ikke var redegjort for i form av sitater med korrekte henvisninger/referanser. Så vidt jeg har forstått hadde de kjørt en automatisk sjekk som bare gav dem andelen tekstlikhet (som i seg selv ikke sier så mye) og så gjorde de en stikkprøve som angivelig ikke avslørte noe av den alvorlige formen for fusk som man oppdaget senere. Kanskje de til og med slumpet borti et sitat som var gjengitt etter reglene med korrekte henvisninger i denne stikkprøven. Nemda ved Nord universitet, derimot, baserte sitt vedtak på en grundig undersøkelse av samtlige tekstlikheter og det har formodentlig Felles klagenemnd gjort også.

Jeg er enig i at det ikke alltid er likhet for loven (og det kan faktisk gå begge veier), jeg synes bare at NAV-skandalen er et dårlig eksempel fordi disse "stakkars" menneskene som ble straffet faktisk hadde begått de regelbruddene de ble beskyldt for før det ble oppdaget at reglene var i strid med EØS-avtalen. Den beste sammenligningen jeg kan komme på i farten er den såkalte miljøfartsgrensen i Oslo som lagmannsretten for en del år siden fastslo at ikke var hjemlet i veitrafikkloven. Man hadde altså en veistrekning hvor fartsgrensen opprinnelig var 80 km/t, men om vinteren skiltet man ned til 60 km/t av hensyn til luftkvaliteten. Man brukte de offisielle skiltene for fartsgrenser, dvs. forbudsskilt (runde skilt med rød kant) med tallet 60 i midten. Alle med førerkort vet hva dette skiltet betyr og det er ikke meningen at hver enkelt fører av motorvogn skal gjøre sin egen vurdering av om slike skilt er lovlig satt opp og ev. overprøve dem. I 2008 ble en 35 år gammel mann dømt til fengselsstraff i tingretten for å ha kjørt i 100 km/t på en slik veistrekning. Men i 2011 ble denne dommen omgjort i lagmannsretten og mannen fikk en langt mildere dom fordi man la til grunn at fartsgrensen han brøt var 80 km/t og ikke 60 km/t, hvilket betyr at overtredelsen ble ansett som mindre alvorlig. Men dette har jo egentlig ingen ting med mannens lovbrudd å gjøre. Hans holdning, vurdering og handling er nøyaktig like uredelig og forbrytersk, uavhengig av hva lagmannsretten måtte mene om lovligheten av miljøfartsgrenser. Og det samme vil jeg si om "ofrene" i NAV-skandalen.

Jeg synes dette er et dårlig eksempel, ettersom NAV-skandalen dreide seg om at regelverket til NAV, som en del navere ble tatt for å bryte, var ulovlig, dvs. ikke i henhold til EØS-avtalen. NAV stilte som krav at de som mottok støtte måtte oppholde seg i Norge og de det gjaldt hadde ikke fulgt dette kravet, men reist til utlandet og likevel tatt imot støtte. De kunne vanskelig påberope seg å ha handlet i god tro, for de hadde brutt de reglene som alle frem til da trodde var gjeldende. De hadde gjort nøyaktig det de ble beskyldt for å ha gjort (tatt imot støtte i utlandet) og det er således ikke snakk om justismord på den måten man normalt bruker begrepet.

Enig i det, men begrunnelsen er vel ganske sikkert lik den begrunnelsen som allerede foreligger i det opprinnelige vedtaket, nemlig at tekstlikhetene er for mange og for omfattende til at de kan ha oppstått ved tilfeldigheter, altså at det er snakk om utstrakt bruk av copy/paste. Gjengivelsene av tekstlikhetene i media inkluderer en del slurv med faktiske sitater, hvor kilden ikke er oppgitt på riktig sted eller ikke er fullstendig, men hvor teksten tross alt er angitt som sitat. Kjerkol har også tatt en del snarveier når hun siterer andre masteroppgaver som omtaler/siterer originalkilder. Men disse tekstlikhetene er som bagateller å regne sammenlignet med de lange passasjene av tekst som Kjerkol og hennes medforfatter fremstilte som egenprodusert, men som viser seg å være hentet fra andre masteroppgaver uten noen angivelse eller indikasjon på hvor det er hentet fra og heller ikke at det i det hele tatt er hentet annensteds fra. Det første (ufullstendig kildehenvisning osv.) kan man nok godta til en viss grad i en masteroppgave, selv om det selvsagt burde trekke veldig ned karaktermessig at kandidatene ikke har greid å sette seg inn i hvordan sitering skal gjøres. Det siste er direkte uredelig opptreden og vil nok alltid kvalifisere til stryk så lenge omfanget er stort nok til at man med sikkerhet kan fastslå at det er snakk om kopiering. Og det kan man her, både med tanke på det store omfanget og med tanke på flere tilfeller av små trykkfeil i originalteksten som også har kommet med i Kjerkols oppgave. Slikt skjer hvis man kopierer tekst uten å en gang lese den grundig. Den kanskje verste formen for tekstlikhet er den hvor man har kopiert andres tekst og utgitt den som sin egen og ikke en gang har satt seg ordentlig inn i hva denne teksten beskriver: Det går ikke an å tildele en mastergrad ut fra en slik prestasjon.

Kjerkols klage ble behandlet på onsdag: https://www.universitetsavisa.no/felles-klagenemnd-fusk-ingvild-kjerkol/klagenemnda-vil-ikke-offentliggjore-ingvild-kjerkol-vedtak/419759 Vedtaket er ikke offentliggjort, men det er vel ikke noen særlig tvil om hva utfallet ble.

Hva baserer du denne synsingen på? Hvilke konkrete holdepunkter har du for å beskylde politiet for å ha tatt på seg skylapper og sett bort fra beviser som peker i andre retninger? Det jeg vil holde imot politiet i denne saken er at de siktet Tom Hagen uten å ha beviser mot ham. De må riktig nok sikte ham for å kunne etterforske ham spesifikt, men da skal det foreligge en begrunnet mistanke. Jeg kan ikke se at det er gjort rede for noen begrunnet mistanke, bortsett fra at det ofte er ektefellen som står bak når noen blir drept, men det kan ikke alene være tilstrekkelig.

«De rikeste» er ikke noe entydig begrep og istedenfor å kritisere folks leseferdigheter når du føler deg misforstått, burde du heller rette et kritisk blikk mot dine egne skriveferdigheter, med tanke på at du uttrykker deg så upresist som du gjør. «De rikeste» kan være alt fra den rikeste halvdelen i befolkningen til den rikeste promillen eller de 10 rikeste personene. Det er umulig å vite hva du mener før du spesifiserer det selv, noe du så langt ikke har maktet å gjøre. Den eneste gangen du har vært spesifikk, som jeg kan se, var da du uttalte deg om de 10% rikeste (som eier 49% av rikdommen), men da jeg kommenterte dette, kom du med et intetsigende svar om at jeg skulle lese det mange ganger og «oppdage noe». Du er fortsatt velkommen til å forklare hva du mente, for det fremgår ennå ikke. Hvordan mener du at skattemodellen burde se ut? Har du noen konkrete forslag til hvor marginalskatten burde ligge ved inntekter på 0.5 mill, 1 mill, 1.5 mill, 2 mill, 10 mill. osv? Hva med formuesskatt? Hvor skal den slå inn? Hva skal satsen(e) være? Hva skal telles med i formuen (arbeidende kapital, fast eiendom osv)? Det er veldig lett å kritisere et system fordi det ikke er helt optimalt. Det er ofte vanskeligere å spesifisere et bedre system selv som ikke medfører nye vesentlige ulemper.

Til hva går opp for meg? Istedenfor å late som at jeg har skrevet noe som er åpenbart feil, kan du vel spandere å være spesifikk? Hva mener du egentlig? At ingen blant de 10% rikeste i landet eier små og mellomstore bedrifter? Hvem er det som eier dem da, om jeg tør spørre? Hvor tror du vi finner nedre grense for øverste desil i formuesstatistikken i Norge? Kan du komme med noen tall selv istedenfor å bare prøve å latterliggjøre det andre skriver?