At dagens ledelse av både LO og AP er i en posisjon hvor de sliter med å forstå deres relevanse må vedlikeholdes, for å ha den makten som styringsparti og største og viktigste arbeidstagerorganisasjon.
Verdibasert ledelse er et "copium" fordi man mangler ledelse og visjoner, noe som spesielt er viktig i utfordrende tider. Fasces har utspilt sin rolle, men byggesteinen i som man bygger fascismen ut av, så blir den gjenbrukt i ny og ne.
Jeg tenker på f.eka denne saken https://www.nrk.no/norge/kilder-til-nrk_-store-ringte-og-ba-om-stotte-fra-lo-1.17153947
I stede for å ta seg sammen å føre lengre politiske linjer med klare visjoner, knekker man sammen på år 3 og tar en ringerunde til fagforeningen. Fagforeningen på sin side er så bortreist at de svarer noe annet enn et blankt nei.
Et annet eksempel er innleggene og kronikkene man finner i lokalavisen. Gjerne ovenfra og ned, og med mål om å få det til å se ut som grassrota strekker seg til partitoppen. Hvor man ofte må svelge noen uærlige floskler for åbygge en tinn ok artikkel for å gi sin støtte. F.eks https://www.nordnorskdebatt.no/sa-folk-er-dumme/o/5-124-338810
Og så får man sånne latterlige gullkorn. Og det er ikke unikt, man finner disse i flere lokalaviser, og gjerne et innlegg i måneden. "Moderne lederskap"