Penny

Strengt tatt ikke AWACS dette, men betydelig mindre SIGINT-fly fra det svenske flyvåpenet. Hvis russerne ikke klarer å bli oppmerksom på missiler på vei uten å få et hint i form av tilstedeværelsen av bestemte fly på finsk side av grensen står det enda verre til med russisk luftovervåkning enn jeg trodde. Samtidig vil ikke fly på finsk side av grensen bety noe som helst for russernes evne til å beskyte missilene.

Akkurat jamming tror jeg NATO unngår, både fordi det er litt drøyt å drive slike aktive tiltak (og moralsk undergraver vår rett til å klage når russerne jammer oss) og fordi det røper våre jammingkapasiteter. Men, kan godt tenke meg at de observerer både hvordan våpnene oppfører seg og fanger opp hvordan russerne forsvarer seg mot dem. Russerne havner i en lei skvis når de har et innkommende angrep samtidig som de kan se NATOs signaletterretningsfly rett over grensen. Skal man benytte luftvernsystemene sine 100 % og samtidig overfor NATO røpe funksjoner man hittil har holdt skjult, eller skal man kjøre luftvernsystemene i potetmodus for å skjule de fancy funksjonene, og samtidig øke risikoen for at selve angrepet slipper gjennom? NATO vil trolig dele mye, men ikke alt, med Ukraina. Man må anta at noe av informasjonen som deles med Ukraina vil lekke videre til Russland (ikke at dette er unikt for Ukraina, det kan like gjerne være at informasjon ikke blir delt med Norge fordi desto flere man deler med, desto større sannsynlighet for lekkasje), og dermed vil man fortelle Russland ikke bare hva man vet, men også hvilken kapasitet man har til å fange opp data. For å ta et eksempel: Den splitter nye ubåten Lilla November dykker til 900 meter, og dette blir fanget opp av en hemmelig sensor et NATO-land har på havbunnen et godt stykke unna, og en russisk spion oppdager at NATO fanget det opp, og hvordan. Da vet Russland ikke bare at NATO vet om Lilla Novembers ekstreme dykkeevne, men de vet også at NATO har noen ekstremt gode havbunnssensorer i den regionen, og at når den forbedrede varianten Rosa Desember blir sjøsatt neste år skal den definitivt ikke gjennomføre dykkeprøver i noe område hvor NATO kan tenkes å ha havbunnssensorer. Så å dele informasjon er ikke bare å risikere at informasjonen lekker, men kan også avsløre hvilken evne man har til å skaffe informasjon, og på sikt ødelegge for fremtidig innhenting. Så blir det en balansegang mellom å benytte informasjonen man allerede har til å vinne her og nå, eller godta tap her og nå for å kunne hente enda viktigere informasjon i fremtiden.

Kan det være så banalt som metrisk vs imperial på alt av festemidler, gjenger etc? Ikke en ny problemstilling, geværet FN FAL er kjent for å eksistere i to hovedfamilier, alt etter om den er metrisk (belgisk opprinnelse) eller imperial (britisk/commonwealth opprinnelse). Da er det enkelte moduler som kan byttes helt eller delvis (feks imperial magasiner virker kun i imperial rifler, men metriske magasiner virker i begge), og enkelte moduler som er helt ombyttbare, men har enkeltkomponenter inni seg som ikke er ombyttbare. Norsk NH90 skal ha vært en orgie i sære tilpasninger som ingen andre skulle ha. Nå var ikke det helikopteret et sunt prosjekt i utgangspunktet, mange andre land har slitt stort også med sine, men vi gjorde det ikke bedre for oss selv ved å kreve betydelige tilpasninger for Norge.

Fri flyt av "alt" ville være deling på et nivå som ikke engang partene i Five Eyes praktiserer, av gode grunner. Én ting er selve innholdet i akkurat den meldingen, noe helt annet er hvilken kapasitet man avslører at man har til innhenting og analyse, og ved HUMINT, å utsette kildene for risiko. Man må anta at russerne har en brukbar anelse om hvilken informasjon ukrainerne besitter, både på grunnlag av hva ukrainerne velger å gjøre, og ved at de rett og slett har spioner på plass som kan formidle hvilken informasjon Ukraina har mottatt og ennå ikke handlet på. Da britene og polakkene knakk Enigma måtte de legge sterke bånd på sin bruk av informasjonen, det var strategisk sett mye viktigere at tyskerne fortsatte å leve i troen på at Enigma var sikkert enn å få stoppet akkurat det ene bombeangrepet eller få senket akkurat det ene fartøyet som de hadde dekryptert en fersk melding om. Man ordnet seg i stor grad slik at man kun handlet på Enigmainformasjon dersom man kunne presentere en tilforlatelig alternativ forklaring på hvordan man fikk inn akkurat den informasjonen, eller at man rett og slett gav skjebnen en liten dytt i riktig retning, for eksempel ved at et rekognoseringsfly "tilfeldigvis" ble sendt avgårde i en viss retning på et visst tidspunkt for at det skulle ramle over akkurat den ubåten man pga Enigma allerede visste at befant seg akkurat der. Slik sikret man seg "alibi" for å vite at den var der og man kunne deretter jage den med god samvittighet. Jeg kan ikke klandre USA og andre for å beskytte sine kilder og metoder for å sikre at de forblir anvendelige i en evt egen konflikt med Russland eller Kina.

Etter at man oppfant "boosted fission" og variabel yield har et par grunnleggende fysiske konsept ikke forandret seg: - Man trenger tritium, og tritium har en halveringstid på drøyt 12 år, og ingen teknologi kan forandre halveringstiden. - Når tritium henfaller blir det ikke borte vekk, det omdannes til helium-3, og helium-3 har den egenskapen at det aktivt hindrer/reduserer fisjon ved å absorbere nøytronene som ellers skulle truffet plutonium og fått den til å dele seg. Så om man først har laget et stridshode basert på "boosted fission" (som alle gjør nå til dags, kanskje med unntak av Nord-Korea) er man avhengig av å ha nokså fersk tritium uten nevneverdig innhold av helium-3. Er gassen for gammel vil innholdet av helium-3 være så høyt at fisjonen ikke fungerer skikkelig, og man får en kjip liten skitten bombe som drysser ufisjonert plutonium utover åkeren istedenfor en soppsky og en enorm eksplosjon. I den grad man har fusjon som del av planen, kan det gjøres med litiumdeuterid med evig holdbarhet istedenfor tritium, men fusjon vil foregå i "secondary", som antennes av "primary", så hvis primary svikter pga gammel tritium med mye helium-3 vil secondary ikke smelle i det hele tatt. Så er det for all del også ting som har blitt bedre, som at man har gått fra flytende brensel i rakettene til fast, og at treffsikkerheten er forbedret kraftig, men fysikken i stridshodets primary har ikke forandret seg nevneverdig på et halvt århundre.

På hvilken måte gjør dette en forskjell? Enten man lager nye eller man renoverer gamle trenger man å fylle på fersk, svindyr tritium. Hvis pengene satt av til tritium har gått til horer, kokain og megayachter spiller det ingen rolle om det er et nytt eller et "renovert" stridshode som mangler tritium. Nå er tritium bare et eksempel siden det er det som er "berømt" for å råtne raskt og gjøre stridshoder ubrukelige etter noen år, men det kan like gjerne være pengene ment for andre vitale deler som i realiteten har gått opp i nesen på kveldens innleide venninner.

Fullstendig vanvittig å la et skip med 20,000 tonn AN legge seg i sentrum av en by. Omregnet til TNT snakker vi veldig grovt regnet 5000-8000 tonn, eller det dobbelte av eksplosjonen som utslettet det sentrale Halifax i 1917, en by betydelig større enn Tromsø. Ja, sannsynligheten for eksplosjon er svært lav, men med slike mengder er "svært lav" ikke godt nok, slike mengder skal kort og greit aldri under noen omstendighet befinne seg i en by. Sannsynligheten for å vinne førstepremien i Lotto er også svært lav, men stadig vekk skjer det. Er det ingen voksne hjemme hos Kystverket?

Tror mer på det siste enn på det første. Tviler på at de er så sofistikerte at de kommer opp med skremsel basert på at det finnes nummerskiltnerder der ute som forstår hvem kjøretøyene tilhører. Vi snakker om den samme gjengen som arrangerte false flag-angrep mot sivile kjøretøy underveis på landeveien for å vise hvor fæle ukrainere var, sånn bortsett fra at kjøretøyene åpenbart ikke hadde vært i bevegelse da de ble angrepet, og ofrene viste seg å ha vært døde lenge før de ble lastet inn i bilene (av alle idiotiske måter å skaffe lik til å spille ofre valgte de å hente noen som allerede var obdusert, med kraniet presist saget opp med medisinsk "vinkelsliper"). Eller at de skal hente våpnene hjem ja.

Et aktivt forsøk på å spare den yngre generasjonen. Man tar helst mennene som har fått barnene de skal ha, ikke dem som ennå har barn til gode. Alternativet ville gitt en forferdelig demografisk kollaps om noen tiår. Man kan også litt kynisk mistenke at statens økonomiske hensyn ligger bak. Best å ofre dem som skal bli pensjonister og en netto belastning for samfunnet om bare 10-20 år, fremfor dem som ennå har 30-40 år som skattytere.

Vi vet hvor intenst Kreml hater avhoppere, så det er ikke overraskende om de har sendt en av sine spesialister på våte jobber.

Man må anta at enhver teknologi i de franske flyene som selges til Serbia vil bli utlevert til Russland. Samtidig har Frankrike lange tradisjoner for å selge militært materiell til stater som er bortenfor "suspekte" og over i "må regne med å bli bombet av vesten", så de har vel relativt gode ordninger for eksport av "Monkey models" som ikke i like stor grad truer vesten når de lekker til Russland og Kina.

Det tror jeg du har helt rett i. Mennesker er ubegripelig kompliserte og irrasjonelle skapninger, med høyst ulik tilgang på informasjon og evne til å tolke den. Som en legevenninne sa, med referanse til den velkjente greien om at menneskekroppen inneholder x % vann: "Mennesker må slutte å ha så høye tanker om seg selv, for vi er bare agurker med angst."

Så kan man begynne å lure på hva som innebærer lavest risiko for kollaps i samfunnet: 1. Ukraina gir russiske styrker inni og nær Ukraina voldsom bank på kort tid, og det er åpenbar for noen og enhver at ytterligere russiske styrker som nærmer seg vil få samme behandling, men det russiske samfunnet for øvrig er ikke kjørt helt på felgen. Mange strukturer og relasjoner utenfor det politiske systemet er fortsatt i god behold og kan fungere tilnærmet uavbrutt mens Kreml ominnredes. 2. Krigen drar ut i tid, russiske styrker kvernes opp så sakte og så lite "overbevisende" at Kreml beholder troen på at krigen kan vinnes, så de fortsetter å sende alskens reservister og tappe samfunnet sitt for alt og alle som kan oppdrives. Innen det endelig stopper opp er samfunnet fullstendig utkjørt. Strukturer og relasjoner er knust og når Kreml rakner vil også resten rakne. Som en bekjent i politiet forklarte ungdommer i en ungdomsklubb hvor jeg var frivillig: Når politiet velger å bruke så mange som fire tjenestemenn på å få kontroll på en "galning" er det av hensyn til galningen selv. En politimann kan vinne over galningen alene, kun med batong og støvler (de hadde ikke taser på den tiden), men da må man være veldig brutal, og kampen kan pågå lenger. Desto mer overveldende makt man har tilgjengelig, desto mindre brutalitet er nødvendig (med fire politifolk til disposisjon kan man jo i teorien bare holde fast i ankler og håndledd til galningen utmatter seg selv), og desto mindre mørbanket er galningen neste morgen. Jeg hadde forstått det hvis man var redd for at overdreven støtte til Ukraina skulle inspirere dem til å rulle panserdivisjoner hele veien inn til Kreml og lykkes der onkel Adolf feilet, men jeg antar at Ukraina ikke har det minste lyst på å overta noen som helst bit av det gjennomkorrupte og dysfunksjonelle territoriet kjent som Russland. Får meg til å tenke på Finland, som har mistet land til Russland såpass nylig at det fortsatt er noen i live som husker det. Finnene vil i dag ikke ha tilbake det de mistet, for drøyt 80 års russisk styring har gjort det til en giftig ruin som vil koste altfor mye å sette i stand.

Widerøe har operert med en annen teknologi som er bakkebasert, men mer moderne enn det "alle andre" brukte. Denne er imidlertid for lengst ute av produksjon og reservedelstilgangen håpløs. Selvfølgelig, vi kunne jo gått for å kjøre ut eLoran fra våre gamle Loran-C anlegg, slik UK gjorde, så hadde vi hatt et robust system med tilstrekkelig presisjon på både posisjon og tid, men neida, her skulle alle master rives og vi skulle virkelig vise EU at vi var lojale og fullt og helt la alle egg i Galileo-kurven.

For meg ser minerydderen ut som den sovjetiske UR-77, som stadig er i bruk hos både Russland og Ukraina. Bruker en rakett til å dra en pølse fylt med plastisk sprengstoff inn over minefeltet, slik at man rydder en lang, smal vei. Noen miner blir ødelagt av selve pølsens eksplosjon, andre detonerer på normal måte fordi minens egen utløsermekanisme opplever trykkbølgen fra pølsens eksplosjon (eller å bli slengt bortover marken) som "gyldig" input mot utløseren. Så har man dem som er beskyttet mot å utløses av trykkbølge. Dette kan feks være ved at man har et væskefylt kammer med en veldig liten åpning, og utløsning kan kun skje når kammeret er tømt. En støvel eller et hjul som presser ned på minen så lenge som et tidels sekund er tilstrekkelig til å skvise kammeret tomt, men en trykkbølge som passerer mye kjappere rekker ikke tømme kammeret selv om den kommer med mye høyere trykk (det er nettopp derfor man bruker inkompressibel væske istedenfor en gass, siden en gass enkelt kan speedes opp gjennom hullet bare ved å øke trykket). Bonuspoeng hvis pølsens eksplosjon slenger en slik herdet mine langt avsted, utenfor det området som opprinnelig var minelagt. Doble bonuspoeng hvis eksplosjonen og landingen dessuten skader minen såpass at den ikke lenger krever normal påkjenning for å detonere, men blir hypersensitiv.

Akkurat samme tankene gjorde jeg meg i går. Man burde kanskje ha en kjapp og grei digital løsning som dekker >90 % av hendelsene, hvor feks avtroppende og påtroppende styreleder begge signerer med BankID, og en manuell løsning for den lille minoriteten av tilfeller hvor den kjappe løsningen ikke kan brukes. Avtroppende leder kan være død, eller vrang, eller for utenlandsk til å overhodet ha BankID. Den manuelle løsningen kan da bevisst gjøres for treg (feks at den formelt ikke trer i kraft før x dager har gått uten at avtroppende leder kommer med innsigelser) eller krevende til at svindlere enkelt napper et selskap på dagen.

Slutt å svare på henvendelsene hans. Hvis du føler at du absolutt må svare noe, så er det kun å oppgi at denne samtalen ikke fører noen vei, at han evt kan velge å forfølge saken videre i forliksrådet, og ditt verneting er X (oppgi hvilket forliksråd du sokner til), og at du ikke kommer til å besvare ytterligere henvendelser. Deretter holder du helt kjeft frem til evt brev fra forliksrådet kommer, uansett hva han skriver eller hvilke kanaler han kontakter deg gjennom. Men hovedanbefalingen er at du ikke svarer noe som helst, og i hvert fall ikke betaler noen sum, symbolsk eller ei. Får du noe fra forliksrådet tar du den henvendelsen seriøst. Får du noe fra inkasso informerer du dem om at kravet er omtvistet. Får du noe mer fra denne klovnen, ikke svar.

Så vidt jeg husker har kineserne både kjøpt opp konkurrenter for så å stenge produksjonen (men beholde eierskapet til gruven, slik at ingen andre kan produsere der), og dumpet prisene for å drive konkurrenter til konkurs/avvikling av akkurat den satsingen.

Produktivitetsmåling og belønning er et minefelt. Styrer man etter målinger blir ofte målingene selve målet. Jeg var borti et helt fantastisk dårlig opplegg på en britisk industriarbeidsplass med særskilt høy risiko. Evakueringsøvelse hver eneste uke, og seksjonsledere fikk bonus delvis basert på hvor stor andel av øvelsene som ble fullført "uten merknader", dvs uten at deltakere meldte inn å ha støtt på noe som ble eller kunne blitt et hinder for rask evakuering. Tanken var kanskje å belønne sjefer som holdt sin seksjon ryddig og i orden, men... Alle på gulvet var klar over at sjefen mistet bonus om de meldte inn noe, og ingen hadde spesielt lyst til å kjenne på sjefens vrede. Så man fortsatte å snuble over de samme litt for høye dørstokkene i områder sjefen sjelden gikk i, og slite med den samme skjeve vanntette luken som bare de sterkeste overhodet klarte å åpne (og sjefen aldri klatret gjennom selv), uke etter uke, snarere enn å melde inn slike reelle sikkerhetsproblemer og koste sjefen bonusen. Samtidig er det ingen løsning å helt kutte helt ut målinger og la ting skli.

Brukernavnet ditt er litt artig i denne sammenhengen, i hvert fall for meg som har hatt en rekke raske Audier og damer med bagasje. Tenk deg at denne damen er en Audi S4 like gammel som denne damen er (evt en Ur-Quattro om hun er født før 1991), og du vet like godt som meg at folk som kjøper S4 ikke gjør det fordi de er så glade i å kjøre sakte og mykt til kirken hver søndag, så når en S4 er kommet opp i denne alderen vil det være noen feil og slitasje du er fullt klar over, og noen feil og slitasje du ikke helt vet om, men du må ta for gitt at de finnes og venter på å slå til når det passer dårligst. Kan man ha fine opplevelser med en S4 som har levd et langt og hardt liv? Utvilsomt. Vil det å holde en voksen S4 kreve mye, mye mer av deg enn om du hadde gått for en Corolla isteden? Selvsagt. Kan det gå uopprettelig til helvete uansett hvor mye tid og penger du investerer? Helt klart. Vil opplevelsen en S4 gir deg være verdt den ekstra innsatsen over en Corolla? Det kan bare du avgjøre.

"Siste relativt sikre informasjon tilsier 6 aktive fly, men det er sikkert Ukraina ikke spiller med helt åpne kort her..." There, I fixed it 🙂

Kommunikasjon til missil generelt, og retargeting spesielt, har historisk vært kontroversielt. En viktig grunn til at man vil velge bort muligheten for å kommunisere til missilet er frykten for at motparten skal kunne hacke missilet og gi kommandoer. Det trenger ikke engang være kommandoer som sådan, hvis missilet bruker feks GPS for navigasjon kan jamming eller spoofing gjøre at det bommer verre enn et missil som er fullstendig blottet for GPS og har et navigasjonssystem som i utgangspunktet er mindre presist, men til gjengjeld immunt mot ytre påvirkning. En annen grunn har vært av mer filosofisk karakter, hvor man har vært bekymret for hvilke konsekvenser det vil ha for beslutningen om å avfyre våpen dersom den som trykker på knappen har en forventning om at våpenet kan tilbakekalles/omdirigeres ved behov. Spesielt dersom funksjonens pålitelighet er vesentlig under 100 % er den forventningen skummel. At disse funksjonene nå implementeres på stadig flere våpen tyder på ikke bare stadig større tillit til sikker kommunikasjon, men også en annen holdning til kontroll vs "commitment".

Følger opp denne med dagens utvikling: I kveld kom nyheten om at enda en turbin har havarert på Rostovverket, dvs de kjører nå på 2 av 4 siden de også mistet en turbin i juli. Krysser fingrene for at det har røket noe svindyrt og vitalt de bare kan erstatte gjennom import fra vesten. Blir spennende å se om de klarer å opprettholde frekvens og spenning i regionen fremover. Rostovverket er for øvrig fascinerende mtp byggetid. Det har, som så mange andre russiske verk, reaktorer av VVER-typen. Mange av disse reaktorene har tatt 4-7 år fra byggestart til de kobles på nettet for kommersiell drift, men Rostov 1 og 2 hadde byggestart utpå 80-tallet, da hele Sovjet år for år lignet mer og mer på en togavsporing i sakte film, så reaktor 1 tok 20 år fra byggestart til drift, reaktor 2 tok hele 27 (!) år. Det er vanskelig å fatte hvor grundig dette samfunnet gikk i dass, og hvor sakte det gikk å bygge det opp igjen. Massiv korrupsjon på alle nivå må nok ta en stor del av skylden.

Du fikk med deg de to nederste avsnittene, om at våpen designet for å ha tritium (som trolig er opp mot 100 % av russiske våpen i 2024) fungerer dårlig eller ikke i det hele tatt om tritium mangler eller enda verre, har fått omdannes til He-3 uten å fjernes? Når det gjelder selve fusjonsdelen ved siden av fisjonskjernen er denne ofte laget av litiumdeuterid, som ikke henfaller slik tritium gjør. Men ja, om så bare 1 % av russiske atomvåpen fungerer sånn passe er det fortsatt nok til å forandre verden.

Men ta ikke alt i beskrivelsene der for god fisk. Tom Clancy skrev selv i bokens etterord at han bevisst hadde endret tekniske detaljer for å slippe samvittighetskvaler, uten at han egentlig hadde særlig tro på at hans endringer ville gjøre noen forskjell for noen som virkelig var dedikert til å få dette til. Jeg har selv gått på smellen, heldigvis ikke innen kjernefysikk, da jeg gav et par ekstra dedikerte studenter kunnskap utenfor pensum (de kunne allerede alt de skulle, men vi disponerte laben, så hvorfor ikke...), og en av disse kort tid senere anvendte denne kunnskapen kriminelt til å lage et lite helvete for uskyldige tredjeparter, hvorpå jeg etter hvert ble kalt inn på teppet som opphavet til hele elendigheten (men ikke ansvarlig, strafferettslig sett). Informasjonen i seg selv er åpent tilgjengelig, men jeg burde ikke demonstrert prosessen med de eksakte stegene. Det blir litt som forskjellen på å lære noen programmering vs å gi dem en ferdig trojaner klar til angrep.