Penny

Minner meg om da jeg for mange år siden jobbet i Skottland, før "Roam like home" var en ting, og jeg trengte mobilt bredbånd utover hva som var økonomisk forsvarlig å kjøre som hot spot fra mobilen med norsk abonnement. Hos BT fikk jeg overhodet ikke kjøpe mobilt bredbånd uten å registrere mitt britiske fasttelefonnummer. Siden jeg ikke hadde britisk fasttelefon var det umulig for meg å bli kunde av BT på mobilt bredbånd. Ungdommene i butikken beklaget at deres arbeidsgiver sto fast i fortiden, og forklarte meg hvor jeg skulle gå for å finne O2, en konkurrent de visste var mindre dysfunksjonell.

Artige vilkår for fast IP. 2.1 Hensikten med Tjenesten er å tildele Kunde en dedikert IPv4-adresse som ikke deles med andre kunder. Leverandør vil tilstrebe at hver gang Leverandørens bredbåndstjeneste benyttes skjer dette med én fast IPv4-adresse. ... 3.1 Leverandør kan ikke garantere at tildelt IP-adresse ikke vil endres over tid. Leverandør er ikke ansvarlig for tap og ulemper relatert til at Kunde mister sin tildelte IP-adresse. 3.2 Leverandør er ikke ansvarlig for å varsle Kunde dersom tildelt IP-adresse skulle bli endret. Leverandøren vil likevel tilstrebe å varsle Kunde. Det jeg opplevde i praksis var at adressen ble endret flere ganger i løpet av et år, og hver gang uten at jeg fikk informasjon overhodet, så de tilstreber åpenbart ikke særlig hardt. Da jeg tok dette opp med dem var det ikke snakk om å kreditere gebyret for fast IP noen av månedene den hadde blitt byttet, så i praksis opplevde jeg "fast IP" hos Altibox som ikke bare penger ut vinduet (litt irriterende) men også som ikke til å stole på (svært irriterende). Endte opp med å heller betale noen andre for dynamisk DNS, som har fungert 100 % for mitt bruk. Registrerer også at IP-adressen nå ikke bytter oftere enn da jeg betalte for å ha den "fast".

Med en annen president kunne jeg trodd på en plan om å lokke Putin og Russland så grundig utpå glattisen gjennom en voldsom ressursbruk i Ukraina (hvor amerikansk støtte leveres i akkurat passe mengde til å opprettholde kjøttkvernen uten at Russland hverken seirer eller skjønner at de må trekke seg ut) at det hele slutter med en fullstendig samfunnskollaps i Russland og at Putins aller siste oppgave blir å demonstrere at tyngdekraften fungerer også fra Kremls vinduer. Da kan man trygt ignorere Putins behov for rakrygget exit fra situasjonen han har skapt. Men, for det første er det håpløst optimistisk å tro at man kan ha tilstrekkelig kontroll på følgene av en slik kollaps (atomvåpen på avveie? Kinesere overtar i praksis landet som et Tibet 2.0? En enda verre russer tar makten?), for det andre kan jeg ikke tenke meg at Trump er kapabel til noe som krever langsiktighet og diskresjon.

Spent på hvordan €700 milliarder skal omsettes i stridsevne, eller noen form for praktisk verdi for Ukraina. Litt sleivete kunne man kanskje tilbudt €1 milliard pluss komplett ny identitet til første og beste Putin-livvakt (og alle hans pårørende) som skyter sjefen i hodet. Mer realistisk, mange forsvarsleverandører produserer allerede alt de klarer, og utvidelse av kapasitet tar lang tid, uansett hvor mye penger man kaster på problemet. Man klarer ikke lage en baby på 1 måned hvis man setter 9 kvinner på saken, for å si det sånn. Et annet spørsmål er om man overhodet er villig til å kjøpe fra amerikanske produsenter nå som de har en president sprøere enn en pakke Wasa. Videre, dersom Europa er villig til å kjøpe fra dem, om de overhodet får lov av Trump til å levere til Ukraina hvis Trump har lovet Putin å servere ham Ukraina på et sølvfat. Vestlig våpenindustri, med Frankrike som et hederlig unntak, har gjort seg ekstremt avhengig av USA ved å lage produkter som inneholder vitale komponenter fra USA. Feks Saab Gripen har motor fra amerikanske General Electric, og dette til tross for at et potensielt kjempesalg av forgjengeren Saab Viggen til India ble blokkert av at USA nektet å gi svenskene eksportillatelse for motoren, som var en svensk videreutvikling av Pratt & Whitney JT8D. Selv uten at Trump faktisk sier nei til våpeneksport til støtte for Ukraina kan bare frykten for et mulig nei komme til å koste amerikansk industri mange milliarder.

Forsvarsansatte som er litt oppi årene har gjerne barn, og når man stasjoneres et sted hvor sivil (oftest offentlig) skole er langt unna eller ikke realistisk (feks fordi man er i et land med et annet språk) er det vanlig at forsvaret også driver skole for de ansattes barn. Da er det en "militærskole" selv om elevene er mindreårige sivile og læreplanen ikke inneholder noe militært.

Nuvel. Sitter med stor enebolig nær sjøen i en større by, to biler, båt osv. Har knapt løftet en finger for det, krevde bare to mastergrader, jobb ved siden av studiene, deretter noen år med masse overtid hvor det var bare å hoppe når arbeidgiver sier hopp, uansett hvor mye kalenderen påsto det var påske, jul eller andre høytider. Forresten, kristne høytider ble ikke nødvendigvis praktisert i de landene jobben sendte meg til, ei heller arbeidsmiljøloven (men jeg fikk hjelm da, og masse sol og varme, ikke alt var bare fælt). Livet mitt ser sikkert veldig komfortabelt ut for noen som er 20 år yngre, og ja, livet mitt nå er komfortabelt, men det er fordi jeg var villig til å være ukomfortabel da jeg var yngre.

Godt det finnes bedre ledere. Min leder bedriver i veldig liten grad "ledelse" overfor meg, det begrenser seg stort sett til å godkjenne reiseregningene og andre utlegg. Nå kan det ha en sammenheng med at grunnen til at han ble lederen min var at jeg blånektet å bli leder da de omorganiserte og mitt fag ble skilt ut som egen avdeling. Da måtte de forfremme den eneste andre som kunne ta jobben, min likemann gjennom mange år, og det bærer relasjonen vår preg av. Når det er sagt, rundt i organisasjonen ellers er det ingen mangel på "pointy-haired boss"-karakterer som tatt rett ut av Dilbert. Det var medvirkende til at jeg ikke ville bli leder og forholde meg direkte til dem, da har jeg det bedre med å ha en leder over meg som beskytter meg mot idiotien. Jeg er for direkte i tilbakemeldingene til at jeg bør delta i ledermøtene hvor idiotien får flyte fritt.

Generelt vil jeg anbefale folk å anta at Marianne Klausen tar feil frem til det motsatte er bevist. Når det er sagt, hele innlegget ser ut til å være veldig lite konkret. De bestrider ikke at loven (offentlighetsloven, ikke grunnloven) når det kommer til stykket overkjører evt klausuler en offentlig virksomhet (eller annen virksomhet omfattet av offentlighetsloven) måtte finne på å skrive inn i en sluttavtale. Det virker snarere som et forsøk på å si at taushetsklausuler kan gjøre ting mindre vondt for mange hvis partene frivillig velger å forholde seg til taushetsklausuler som altså ikke er bindende.

Hver til sitt bruk. Lastebilplattform ofrer panser og terrengmobilitet, men tilbyr langt høyere fart med lavere forbruk og mindre vedlikehold. Med 20 km rekkevidde på rakettene, langt mer enn hva TOS-1 kan skryte av, klarer de å dekke mye av et lands areal selv om de er nødt til å holde seg på fast underlag, og kan jobbe godt utenfor rekkevidden til fiendens stridsvogner/direkte ild, og bombekastere. Den svenske Archer er også hjulgående (dog basert på en skogsmaskin snarere enn en lastebil), og den har fungert utmerket i kamp i Ukraina.

Utøver av religion, alternativ behandling eller noe annet alternativt som feks astrologi. En som pusher forbrukslån eller pengespill. Nynorskforkjemper. Politiker på venstresiden. Dieselbilentusiast.

Minner meg om det svenske atomvåpenprogrammet i sin spede barndom. Det skulle være billig og enkelt, til atomvåpenprogram å være, og det mente man å kunne oppnå ved å ha en liten bunke relativt små raketter i det sørlige Sverige som alle hadde det samme målet, og ved passende anledning sørge for at informasjonen om dette ble lekket til Moskva: Hvis Sovjet invaderte Sverige ville St Petersburg forsvinne. Null fleksibilitet, null ambisjoner, bare kort og greit at prisen for å ta Sverige var å miste St Petersburg. Mengden raketter og lokasjoner skulle sikre at Sovjet ikke kunne hindre at minst én av dem overlevde lenge nok til å få gjort jobben. Senere ble det mer omfattende og mer "normalt", med flere leveringsmidler, flere mål, mer fleksibilitet osv, og vips var det nedlagt.

Lyve om at de hadde en muntlig avtale hvor hun måtte betale ytterligere penger kontant, helt usynlig for Skatteetaten?

Får meg til å tenke på Nazi-Tysklands V-2: Et "mirakelvåpen" som riktignok ikke kan avskjæres når det først er avfyrt, men det har ikke akkurat imponerende pålitelighet, og legger beslag på enorme mengder ressurser relativ til hvilken effekt det oppnår mot fienden. For min del må Russland gjerne satse enda hardere på disse tunge supermissilene istedenfor "kjedelige" ting som subsoniske små droner som faktisk utretter noe.

Vi hadde en forsvarsminister som satt for det daværende Bondepartiet uten å være medlem av partiet overhode, han kom inn på grunn av sin solide bakgrunn som forfatter, diplomat, Fridtjof Nansens høyre hånd og dessuten artillerioffiser med tidenes beste karaktersnitt fra Den militære høyskole. (Det gikk ikke så bra)

En offiser i luftforsvaret beskrev vår innsats i Libya som veldig fin for luftforsvarets budsjetter. Alt som ble avfyrt/sluppet/forbrukt/slitt ut over Libya gikk på en annen regnskapspost enn tilsvarende forbruk på hjemmebane, så det var en utmerket anledning til å bli kvitt gammelt. Mye var helt ukontroversielt, skal man slippe en bombe på libyere tar man den som er nærmest utløpsdato, men noe var litt mer i gråsonen: Diverse materiell har bare et visst antall ganger det kan bli med på flytur før det må kastes eller overhales, så da benyttet man anledningen til å lufte dette over Libya selv om det var irrelevant for det spesifikke oppdraget, og når det da nådde grensen for antall flyvninger kunne man skrive det opp som forbrukt i Libyaregnskapet istedenfor fredsregnskapet.