O3K

Jeg siterer meg selv fra tidligere i denne tråden: Ja vi så jo hvordan det gikk med kornavtalen i slutten av Juli.

Og følgelig blir det feil å konkludere med at det er garantert rasisme. Såklart er et navn som brukes 320,000 mennesker langt mer kjent/vanlig/typisk enn et navn som brukes av 7,700, uavhengig om navnet er «hvitt» eller «svart». Det blir nok feil å tro at den gjennomsnittlige arbeidsgiver i USA er som faren din. Men jeg skjønner ikke poenget ditt. Hvis noen er så uinteressert i å ansette asiatere, så hjelper det ikke om denne personen så skiftet navn til John Smith. For i det sekundet en slik arbeidsgiver får øye på asiateren, så kommer det ikke til å bli en ansettelse uansett. Snakker du om et spesifikt tilfelle nå eller? Siden Lamar en gang i tiden var vanligere blant hvite enn afro-amerikanere så kan du jo ikke kalle det rasisme om noen en gang i tiden tok feil. Jeg siterer bare studien du linket til.

Jeg tror nok «sjeldnere» istedet for «rarere» er et bedre ordvalg her. Men ja, kanskje populære navn er fordelaktig fremfor sjeldne navn, og at etnisitet har lite eller ingenting med saken å gjøre? Navnediskriminering? Kanskje. Rasediskriminering? Nei. Jeg er usikker på hva du refererer til her. Lamar er jo et navn som benyttes av både hvite amerikanere såvel som afro-amerikanere. Dette har jeg allerede kommentert tidligere: Ifølge studien du linket til tidligere så er disse bekymret for at arbeidsgivere skal tro at de er radikale, og interessert i rase-politikk. Ikke at de simpelthen ikke er hvite. Hadde jeg som hvit skrevet at jeg medlem av «hvite interesse-grupper» og opptatt av rase-politikk og «white causes» («hvite saker»?) så hadde jeg sikkert ikke blitt kalt inn på jobbintervju jeg heller.

Så nå heter det plutselig «typiske hvite navn»? Uansett, når jeg spurte etter en definisjon så siktet jeg til noe mer spesifikt og detaljert. Så din definisjon på «typiske hvite navn» ville være «Navn hvor majoriteten av brukerene ved det aktuelle tidspunktet er av europeisk herkomst»? Forskerne brukte uansett navn med helt ulik grad av bruk og utspredelse. Sammenligningen er dårlig, og ingen god konklusjon kan dras.

Er vel bare et spørsmål om tid før Folkerepublikken gjør krav på dem òg.

Det er ikke hvite heller.

Som jeg nevnte tidligere: Ja det er fullt mulig at Lamar er mer vanlig blandt afro-amerikanere, enn hva for eksempel John er blandt hvite amerikanere. Men navn som John er uansett LANGT mer vanlig blant befolkningen forøvrig. Det er kun 0.007% av USAs totale befolkning som heter Lamar. I sammenligning er det 1.579% som heter John. Så du innrømmer at Lamar er et europeisk navn? Jeg ønsker svar på kun ett enkelt spørsmål fra deg. Og det er: Hvordan vil du definere begrepet «hvite navn»? Jeg synes begrepet i seg selv fremstår som særdeles uvitenskapelig, da navn er et produkt av språk, og ikke biologi, samt at det finnes ulike språk som benyttes av samme etnisitet. Og ikke alle språk er kun knyttet til en enkelt etnisitet heller. Men om jeg absolutt må, så måtte det bli noe som: For det er jo tross alt lyshudede mennesker av europeisk herkomst vi refererer til med begrepet «hvite mennesker». Og da må jo følgelig disses språk være «hvite språk». Men du derimot, @jjkoggan har i mine øyne et merkelig syn på dette begrepet «hvite navn». For hva som definerer om et navn er «hvitt» eller «svart» har ifølge din logikk ingenting med språk eller geografi å gjøre. Det er tilsynelatende kun påvirket av etnisiteten til brukerene, og uansett om det er flere etnisiteter som deler samme navn, så er det etnisiteten som er den største brukeren som definerer navnets etniske tilhørighet. Det er noe flytende som kan gå fra å være «hvitt», til senere å bli «svart». Så hvis et «svart navn» blir upopulært blandt mørkhudede, og plutselig kjempepopulært blandt lyshudede, så blir navnet plutselig et «hvitt navn». Eller hvis mange afro-amerikanske arbeidssøkere endrer fornavn til et «hvitt navn» i håp om å få fordeler, så vil de fordelene forsvinne hvis for mange afro-amerikanere bruker det samme «hvite navnet» da det blir et «svart navn» når det er flere afro-amerikanere enn hvite med det navnet. Kanskje du kan definere dette fenomet? For det er sannelig noe av det snodigste jeg har hørt på lenge.

Var sikkert et sånt amerikansk bio-laboratorium i kjelleren også.

Nå skal jeg fortelle deg noe morsomt. 1) Navnet Lamar er av europeisk opprinnelse, og følgelig et «hvitt navn». 2) Det finnes mange hvite som hette/heter Lamar: Lamar Hunt, Lamar McHan, Lamar Smith, V. Lamar Gudger, J. Lamar Worzel, Barbara La Marr, Bill Lamar, Burney Lamar, Charles Augustus Lafayette Lamar, Gazaway Bugg Lamar, Hedy Lamarr, J. Robert Lamar, Joseph Rucker Lamar, Lucius Quintus Cincinnatus Lamar I, Lucius Quintus Cincinnatus Lamar II, Mirabeau B. Lamar, Tillie Lamar, William Bailey Lamar, Lamar Fisher, Lamar Fontaine, LaMarr Hoyt, LaMar Baker og Lamar Alexander for å nevne noen kjente hvite amerikanere med det navnet. Flere av disse levde før slaveriet i USA ble opphevet. Forøvrig kan det også nevnes at Charles Augustus Lafayette Lamar, drev med slavehandel. Så det er et navn som også er brukt av hvite siden slavetiden, minst. Men uansett om det skulle være kun afro-amerikanere som heter Lamar (noe som ikke er tilfellet) så er det uansett kun 23,718 (nålevende) som heter Lamar totalt (i USA), og følgelig et mindre vanlig navn på nasjonalt basis. Men på hvilket grunnlag kan du påstå at Lamar er et «svart navn»? Høres ut som du baserer denne påstanden på en rasistisk stereotyp. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å skille mellom kultur og biologi.

Jeg vet ikke om partiavisen til NKP er et egnet sted for å finne upartiske anmeldelser.

At navnet Lakisha skulle være mer vanlig blant afro-amerikanere enn hva navnet Emily er blant hvite amerikanere er fullt mulig. Men navnet Emily er fortsatt betydelig mer vanlig blant amerikanere totalt. Den andre studien du nenver ødelegger absolutt ikke argumentet mitt. Denne studien fokuserer på jøbbsøkere med minoritetsbakgrunn, og hvordan de forandrer jobbsøknadene sine. Denne studien benytter seg av begrepet «whitening», men hva legger de i dette begrepet? De prøver ikke å fremstå som hvite, men heller rase-nøytrale. Dette passer med studiens videre konklusjon; Ikke at disse ønsker å fremstå som hvite, men som assimilerte, og en del av majoritetsbefolkningen: Så her er det tydelig at det er snakk om å fremstå som kulturelt like, ikke etniskt like. Og siden rase-aktiviteter og medlemskap i rase-organisasjoner er ikke-eksisterende blant den hvite majoritetsbefolkningen, så ønsker minoriteter sikkert ikke å skille seg ut ved å dra frem egne medlemskap i rase-orienterte organisasjoner. For hva har denne studien har å si om slike rase-orienterte studentorganisasjoner på CV-er? Så ifølge denne studien er disse mer redd for at arbeidsgivere skal tro at de er radikale, og interessert i rase-politikk. Ikke at de simpelthen er ikke-hvite. Men hva vil det å si å fremstå som «mer hvit» egentlig? Hva har denne studien å si om bruken av «hvite navn»? Her er det snakk om spesifikt engelske navn, ikke «hvite navn»generelt. Men hvorfor ikke benytte seg av ikke-engelske «hvite navn» som: Parascovia, Snježana, Grishilde, Vsnderveer, Luugus eller Morwenna? Fordi i Kanada (hvor studien er basert) så er engelsk (og fransk) et offisielt språk, og følgelig er det spesifikt engelske navn som oppfattes som vanlig, ikke «hvite navn» generelt. Poenget denne studien drar frem er at navneendring forekommer for å assimilere seg med majoritetsbefolkningen i en spesifikk nasjon, ikke «den hvite rase». Som hvit person med et ikke-engelsk «hvitt navn» vil man lett bli oppfattet som utlending eller minoritet, til tross for at du tilhører «den hvite rase». Fordi språk er et kulturfenomen, ikke et biologisk trekk. Mitt skandinaviske «hvite navn» ville ikke skjule min status som utlending eller fremmedkulturell, da norske «hvite navn» ikke er vanlig i et engelsktalende land. Men er «hvite navn» så hjelpsomme egentlig?: Så denne studien insinuerer at «hvite navn» faktisk ikke er den avgjørende faktoren, men heller såkalt «whitened», eller rase-nøytrale erfaringer på sin CV. Så kan det være at kultur, og ikke rase, er avgjørende? Det siste sitatet illustrerer poenget mitt perfekt. Hun ønser å fremstå som amerikansk (kulturelt), ikke som hvit (rasemessig). Så mener denne studien at diskriminering på grunnlag av rase er et problem? Dessuten er det enda vanskeligere å ærlig dra en konklusjon at hvite (eller simpelthen folk med hvite navn) skulle ha en fordel, da de ikke har noe data fra hvite jobbsøkere å sammenligne med: Studien kommer også med denne perlen: Så selskaper som er «pro-diversity» diskriminerer like mye, om ikke mer? Go figures.

Det er vel heller det som kalles for «happy ending».

Er ateist selv, men det går an å være ateist og samtidig synes det er upassende å dra frem holocaust sånn uten videre. @cuberen har ikke sagt en dritt om kirken (ihvertfall ikke i denne tråden). Og siden du liker å forholde deg til fakta så kan jeg minne deg på at religionen i seg selv eksisterte før kirken og dens udåder. Ca. 300 år om man regner det første konsilet i Nikea som kirkens fødsel. Dessuten finnes det kristne som tar avstand fra kirkens udåder oppgjennom tidene, men det blir bare dritteit å forvente at de skal ta avstand konstant, spesielt i tilfeller hvor det ikke er et tema engang.

Men de ba vel neppe gjennom hans sønn Jesus Kristus. Fra spøk til alvor: Er ganske sikker på at @cuberen mener det godt, og da trenger ikke du @Numitor å være et rasshøl ved å dra frem holocaust.

Nå siterer jeg artikkelen din igjen: I USA er det følgende antall personer som har de navnene som fornavn: Emily: 320 104; Greg: 327 538; Lakisha: 7 694; Jamal: 12 713 De «hvite navnene» over er langt mer vanlige enn de «svarte navnene», kan det ha en innvirkning? Er dette faktumet tatt i betraktning? Igjen, kan du gi meg et spesifikt sideantall i dokumentet du linket til? Noe som helst som peker til noe konkret fremfor vage indisiebevis? I svaret ditt som jeg nå besvarer skrev du følgende: Hvorfor heller ikke skrive «Typiske amerikanske navn har ufortjente fordeler»? Hvorfor dra inn rase? Hvis en amerikansk arbeidsgiver blir trukket mot et navn som høres mer typisk amerikansk ut, så er ikke det rasisme. Jeg har et «hvitt fornavn», som også skarve 385 amerikanere har. Tidligere postet jeg en rekke «hvite navn» fra ulike «hvite land» som sikkert heller ikke er mer populært i USA enn mitt eget. Hvis det kun er noen «hvite navn» som gir fordeler i USA, mens andre «hvite navn» IKKE gir samme fordel, så har kanskje rase ikke noe med saken å gjøre? Kan du virkelig kalle det for rasediskriminering hvis hvite også er blant de som blir diskriminert?

Skal ærlig innrømme at jeg bare skumleste det dokumentet du linkte til, da det fremstår som spesifikt rettet mot forhold i USA, samt da jeg ikke gidder å lese 40 sider sånn uten videre uten at du poengterer hva i dokumentet som underbygger påstanden din. Men for å komme med en kjapp kommentar, så vil jeg ta for meg overskriften. Dette er ikke «hvite navn», så mye som de er engelske navn. Selv om USA teoretisk sett ikke har et offisielt språk, så har de i praksis engelsk som offisielt språk. Om navn knyttet til den rådende språkkulturen i et geografisk område er fordelaktig er fullt mulig. Men dette har igjen ingenting med rase å gjøre. Om noe som helst er det kulturdiskriminering som foregår, ikke rasisme. Og jeg ser heller ingen grunn til at dette er eksklusivt for «hvite land», og følgelig ikke et «hvitt» fenomen. I min forrige post listet jeg opp flere «hvite navn». Tror du disse ikke-engelske «hvite navnene» gjør det like bra i USA som Emily og Greg? Ville «hvite» nederlandske, Vsnderveer gjøre det like bra som Emily og Greg? Jeg har et stereotypisk norsk navn, og den gjengse amerikaner ville sikkert ha gjettet på at jeg er skandinavier. Ville mitt ikke-engelske men «hvite» navn gjøre det like bra som Emily og Greg? Ville jeg gjøre det bedre i stater med en stor andel norsk-amerikanere, enn andre stater? Artikkelen du linker til konkluderer med at det foregår rasediskriminering, men for meg fremstår konklusjonen som pseudovitenskapelig. Selve begrepet «hvite navn» fremstår som et mildt sagt uvitenskapelig begrep, forfattet av noen som tror at «hvitt» er synonymt med engelsk. At «hvite» er en ekstrem homogen gruppe med lite variasjon innen språk og kultur. Hvis det er noe i artikkelen du linket til som redegjør for faktisk rasisme så må du gjerne gi meg de spesifikke sidene, men jeg gidder ikke å lese 40 sider i leting etter fakta som støtter DITT argument. At engelske navn er en fordel i engelskspråklige kulturer, skandinaviske i Skandinavia og japanske i Japan er fullt mulig. Men slik jeg ser det er det ingen grunn til å konkludere med at det er rasediskriminering som foregår, eller at «hvite navn» skulle ha en slags universell fordel.

Frykten for at tredje verdenskrig kan starte og at det blir en atomkrig er noe folk tenkte på MENS Sovjetunionen eksisterte. Denne frykten forsvant også i stor grad med Sovjetunionens kollaps. Så du må ikke tro at Sovjetunionens gjennopplivelse gjør saken noe bedre.

Det der har jo ingenting med hudfarge å gjøre. Det er ikke noe som heter «hvite navn». (Jeg går utifra at du med «hvite navn» egentlig mener Europeiske navn?) Hvis det var hudfargen som gjorde at de ble diskriminert så skulle jo et «hvitt navn» utgjøre ingen forskjell, da søkeren har samme hudfarge som før. I beste fall så kan du argumentere for at det foregår en slags kulturell diskriminering, om så enn utelukkende på grunnlag av forestillinger om språkferdigheter hos utlendinger, men det er isåfall ingenting som er eksklusivt for «hvite samfunn». Har hørt historier om utlendinger som blir diskriminert i Japan, inkludert hvite. «Hvite navn» hjelper kanskje i «hvite samfunn», akkurat som japanske navn hjelper i Japan. Dessuten er ikke «hvite samfunn» et enket kollektiv. Det er sikkert mange land i Europa, hvor de har snåle/usedvanlige navn (i mine skandinaviske øyne) som godt kan være til like stort hinder som «ikke-hvite navn». Som f.eks: Yelysaveta (Ukraina), Veaceslav, Parascovia, Nadezhda (Moldova), Lourenço, Carminho (Portugal), Željko, Snježana (Kroatia), Aesculapius, Bellerophon (Hellas), Grishilde, Schuyler, Vsnderveer (Nederland), Edenema, Luugus, Koit, Kaapo (Estland), Gruffudd, Gwyladyss, Dwynwen, Gaynor, Morwenna (Wales). Skal vi tro denne «teorien» om at «hvite navn» er en fordel så skulle jo personer med disse «hvite navnene» ha like stor sjanse på arbeidsmarkedet i Norge som personer som heter Knut, Ingrid, Lars eller Siri.

Ved midnatt på nyttårsaften.

Og hva slags ufortjente fordeler er det som kommer med hvit hud? Den eneste fordelen med lys hud såvidt meg bekjent er at man er bedre rustet til å lagre vitamin-D til mørketiden. Så klart det er jo en fordel som er avhengig av hvor man befinner seg. Lyshudede som bor i f.eks. Australia har langt større sjanse for å få hudkreft enn mørkhudede.

Neida, er ingen tilhenger av ekstremisme åkkesom. Mitt usagn var heller en reaksjon på frasen «De støtter de svake uansett hvor religiøse de er.» Som om den motsatte siden av spekteret skulle være så mye bedre; Noe den ikke er. Apropos det å støtte religiøse så er vel hverken Sovjet eller Folkerepublikken Kina gode eksempler på det isåfall.

Så kommunister er høyreekstreme? Eller skal vi påstå at regimene til Stalin og Mao IKKE var undertrykkende?

Leste netopp følgende artikkel: Russland tvangsinnlemmer okkuperte områder i Ukraina Og jeg blir irritert av følgende sitat: Er det rom for flere sanksjoner? Hvorfor kan vi ikke bare fyre løs med alle sanskjoner som er fysisk mulig? Er det virkelig noen vits i å ha sanksjoner på luringa?

Da får det bli Jan Mayen.

Britene er på saken.