Tabris

Jeg har ikke sett Milan på lenge og vet han har moderert seg litt. Men veldig mye av det han gjorde var særdeles kritikkverdig. Ikke minst sette hunder i situasjoner de ikke kan takle og så kvele/sparke/tsh-hundene med dramatisk musikk for å gjøre dem "calm submissive". Hovedsaklig er Milan et underholdningsprogram, og det er dermed lagt opp og klippet for å følge en mal. Det er derfor helt ubrukelig som hjelp til å trene egen hund (det gjelder forøvrig de fleste realityshows uansett hva det handler om). Ellers viser din formulering"det skal stappes godbiter i kjeften på hundene til de nærmest svimer av" at du ikke har forstått prinsippene bak trening på problematferd med godbiter. Jeg har gjort dette mye med egen hund med veldig gode resultater. Men så kommer det også an på hvilke resultateter man er ute etter. Hvis man bare vil fjerne symptomet (f.eks utagering) så kan man selvsagt straffe bort atferden. Hunden vil (i noen tilfeller) slutte å utagere fordi den ikke tør, men årsaken til at den utagerte (f.eks usikkerhet) ligger fortsatt der. Ved å jobbe med gradvis tilvenning og systematisk bruk av godbiter så jobber man bort årsaken som ligger bak (usikkerheten). Dermed forsvinner eller reduseres også utageringen. Jeg personlig foretrekker å jobbe med årsaken fremfor å straffe bort symptomatferden.

Jeg forstår ikke helt kritikken dette spillet jeg har fått. Nå har jeg spilt 21 timer og storkoser meg! Supergøy kamp, hvor man har stor frihet til å skifte stil om man vil. Jeg startet som mage (magi er skikkelig kult i dette spillet, synes jeg), men ved lvl 8 respecca jeg til Ranger. Henter litt fra Warrior og Wizard også, og synes det er veldig morsomt. Det er alltid verdt å utforske verden, for man finner som regel alltid noe. Jo vanskeligere å komme til, jo større er belønningen. En ekstra bonus at "Garrus" har stemmen til ene følgeren. Ang woke så skjønner jeg ikke den kritikken heller. Jeg ser de har fokus på mangfold når det kommer til NPCene, men det er milevis fra DA: Veilguard som dyttet moraliserende woke-propaganda ned i halsen på spilleren.

Å, dette likte jeg. Dette er min type musikk. Hvis jeg skal kritisere noe, så syntes jeg sangeren hadde en litt svakere stemme enn hva jeg er vant med å høre fra den type musikk. Men ellers er dette right up my alley. 8,5/10.

Jeg er nok litt feil person til å bedømme en sang som dette, for jeg har aldri forstått den type vokal. Jeg liker metal, og det er kul gitar og kule trommer her. Mye kult i midtpartiet av sangen og pen sang som kommer inn. Men for meg ødelegges mye av vokalen. 3/10

Nei, det tror jeg ikke, fordi jeg får ingen goder. Bedriften betaler ikke min mobil eller mitt abonnement.

Jeg har en laptop-veske og tar laptop og mobil med meg hjem hver dag. (Jeg kan også legge det fra meg på kontoret, men liker å ta det med meg hjem slik at jeg kan ta hjemmekontor på kort varsel skulle det dukke opp noe). Når jeg kommer hjem, lar jeg jobbmobilen ligge i veska. Jeg tar den bare ut hvis jeg skal jobbe hjemmefra. Vi har ikke fasttelefon, bare mobil. Ingen samtaler tas opp. Men generelt sett bruker jeg jobbmobilen veldig sjelden, fordi de fleste telefonsamtaler tas via Teams. Joda, det er bittelitt styr med to mobiler. Men jeg vil heller det og ha fri tilgang til egen mobil og ikke måtte tenke på at jobben skal overvåke eller begrense min mobilbruk.

Slik har jeg også løst det. Jeg har min egen private mobil hvor jeg selv betaler abonnementet. Så har jeg en jobbmobil hvor jobben har betalt for mobilen og betaler abonnementet. Dermed styrer jeg min private helt selv og bruker jobbtelefonen kun i jobbsammenheng.

Jeg har havnet i en kinkig situasjon. Jeg byttet mobiltelefon for noen måneder siden og har etter det ikke lenger fått tilgang til ene instagramkontoen min. Jeg har tre kontoer og har tilgang til to av dem, men mangler den tredje. (Hvis noen skulle lure på hvorfor jeg har tre - en for hundetrening, en for min egen trening og en for katten). Her er problemet: Jeg har tydeligvis aktivert totrinnsverifikasjon for den instakontoren jeg ikke lenger får tilgang til. Men når jeg byttet telefon så tenkte jeg ikke på at jeg også burde overføre autoriseringskoder. Så selv om jeg har Google Authenticator på den nye mobilen, så er den ikke lenket til den instakontoen. Når jeg velger at jeg ikke kan logge inn så får jeg mulighet for å skrive inn min mailadresse slik at instagram kan kontakte meg og be meg sende inn en selve-video (slik at de kan verifisere at det er jeg som har kontoen). Jeg skriver inn mailadressen og får beskjed om å taste inn den sekssifrede koden som jeg vil motta. Problemet er at jeg mottar aldri en mail med kode. Jeg får andre mail, også fra instagram, men ikke den. Jeg har forsøkt to ulike emailerkontoer og sjekket spamfolder. Jeg får ingen slik mail. Dermed er jeg stuck. Jeg kommer ikke inn pga totrinnsverifikasjon som jeg ikke lenger har. Jeg har heller ikke de reservekodene. Instagram har jo ingen mail eller telefon hvor man kan kommunisere med et menneske for å få løst dette, så jeg er ganske stuck. Det er synd om jeg ikke får tilgang til instakontoen, for det er min hovedkonto og jeg har masse innhold der fra flere år tilbake. Noen som har noen innspill på hva jeg kan gjøre?

Anbefaler Red Dead Redemption 1 og 2 for fantastisk historie, interessante karakterer, godt manus og fantastiske voice actors.

Komfortabel musikk. Det føles godt på øret, men gir meg ikke så mye utover det. 6/10 Litt klassisk norsk:

Dette var nydelig! Jeg liker tyngden i det. Vakkert! 8/10 Det gjør at det faller meg naturlig å poste denne:

Jeg liker musikken godt, bare synd at vokalen nesten forsvant der i begynnelsen. Men dette er den type musikk jeg liker. 8/10. Er noen klare for 90-talls trance? (denne ble i sin tid kalt for "orgasme-sangen" av meg og mine venninner, pga oppbyggingen. Nå er dette en kortversjon av originalen).

Dette gir meg litt Bel Canto-vibber, noe jeg liker. Det blir litt repetetitivt, men jeg liker soundet. 6,5/10

Denne LPen spilte min mor hver jul og jeg har mange gode minner til blant annet denne sangen.

Denne versjonen/videoen oppdaget jeg selv for bare noen måneder siden og har blitt en av mine favoritter på YouTube. Jeg har alltid visst hvem John Farnham var, har jo vokst opp med "You're the voice" på radioen. Men hadde ingen anelse om at han kunne synge som dette. 10/10

Jeg kjenner ikke sangen, men den var veldig behagelig å høre på og det var fine harmonier. 6/10

Jeg likte denne. Litt lett og kjekk gladfølelse-musikk, med en video som viser to som virkelig kan det de viser. Det trekker opp. 8/10. Da er det på tide å trekke mooden litt nedover/innover igjen...

(Det er ikke Bon Jovi, den var fra soloalbumet til Jon Bon Jovi). Denne ble litt for nøytral til å treffe meg helt, samtidig var den behagelig på øret og det var noe med stemmen til vokalisten jeg likte. 6,5/10.

Jeg synes det er litt store kontraster her, som ikke fikk utbytte av konstrastene på en god måte. En del bra potensiale her, men føler det drukner litt i unødvendig støy. Denne trodde jeg at jeg nylig postet, men siden jeg ikke fant den igjen med en gang så deler jeg den igjen.

Hvor gammelt må det være før det kan kalles retro? Jeg har mimret litt i det siste og spilt litt FF-X og TES IV:Oblivion, to av mine favorittspill gjennom tidene. Å gå tilbake til dem var som å komme hjem.

For å vekke denne tråden igjen så skal jeg "jukse" litt og anmelde en film jeg har sett utrolig mange ganger. The Last Dragon (1985) Jeg sier at jeg jukser fordi dette er en film jeg har sett fra jeg var liten, det var en del av min barndom. Dette vil derfor ikke være en objektiv anmeldelse. The Last Dragon er en Blaxplotation film av Motowns Berry Gordy. Filmen er derfor verdt å se alene for den fantastiske 80-talls musikken som er inkludert. Kort fortalt handler det om Leeroy som er en ung svart mann som trener kinesisk kampsport og lever mer i en (stereotypisk) versjon av kinesisk kultur enn den svarte kulturen hvor han faktisk bor og lever i. Dette blir utfordret når Sho Nuff utfordrer han, en mann som erklærer seg selv som "Shogun of Harlem" og er på jakt etter Leeroy for å nedkjempe ham og få ham til å innrømme at Sho Nuff er "the master". Inni alt dette har vi Vanity (Prince's protegee) og noen morsomme men teite villains (de eneste hvite i hele filmen), det hele omkranset av kvalitetsmusikk fra 80-tallet. Filmen er en åpenbar hyllest til Bruce Lee, samtidig som den gjør narr av alle Bruce Lee wannabes som kom etter hans død (inkludert tittelkarakteren). Leeroy spilles av Taimak. Han har ingen skuespillererfaring før denne filmen. Det vises for han er litt ustødig og stiv noen ganger, men gjør opp for det med å være en skikkelig dyktig martial artist. Veldig mye kul koreografi med bra kampscener fra Taimak i denne filmen, noe vi setter pris på alle oss som verdsetter god kampsport. En morsom ting med denne filmen er at Taimak spilles av en dyktig martial artist som ikke har noe skuespillererfaring. Hans nemesis, Sho Nuff, spilles av Julius Carry som er en erfaren skuespiller, men ingen martial artist. Men det funker. Filmen har også en morsom scene med tre asiatiske skuespillere som oppfører seg som stereotypisk svarte, mens tittelkarakteren Leeroy er svart og oppfører seg som en stereotypisk asiat. Jeg liker at de allerede i 1985 hadde en bevissthet omkring slike ting som gjorde at de kunne leke med disse tingene slik de gjør i denne filmen. Jeg vil på det sterkeste anbefale denne filmen til alle som omfavner 80-tallets cheesiness slik jeg gjør, evt alle som elsker kampsport. Dette er en av de bedre filmene i den kategorien, fordi den tar ikke seg selv så veldig seriøst. Og, igjen, soundtracket alene er verdt å se denne filmen for. Det var faktisk en periode snakk om at filmen skulle ha en nyinnspilling, med Samuel Jackon som Sno'Nuff. Han hadde vært perfekt i den rollen, men samtidig er jeg glad det aldri ble noe av. Denne filmen er så dypt plantet i 80-talls kulturen at den aldri vil fungere i noen annen setting. Rating (utfra hva filmen er og forsøker å være): 10/10

Hvis jeg kjøper "ordentlig" øl, dvs poløl, så heller jeg over i glass. Men øl kjøpt i butikk drikker jeg rett fra boksen.

Veldig behagelig sang. Må innrømme at den ikke ga meg så veldig mye. Antagelig fordi jeg ikke fant så mye mer utenom at den var behagelig å høre på. Men absolutt ok å høre på. 6/10 Hva med litt 90-talls gothic pop? Fantastisk vokal, med en musikkvideoen gjør hele denne sangen.

Siden det skjer når han er alene så er det god sannsynlighet for at han ikke er komfortabel med å være hjemme alene og at dere derfor må starte alene hjemme-treningen på ny igjen. Det er dessverre ingen quick fix. Bur vil bare være symptombehandling. Det er praktisk for eier, men hunden vil sannsynligvis føle seg like ukomfortabel med å være hjemme alene. For at hjemme alene-trening skal fungere så kan ikke hunden være alene i huset lenger enn den er klar for. Dere må derfor ha alternativer når dere er på jobb. Din samboer kan ha hunden med seg i bilen, dere kan få privat hundepass eller se om det er noe Doggy Day Care der dere bor som hunden kan være i på dagtid.

Dette er sånn sett chill og comfy, men ikke helt min stil. Det blir litt for produsert for min smak. 3/10 Over til noe helt annet. RIP Torstein Bieler som våget være direkte på 80-tallet, og som dessverre fortsatt er relevant.